1001-boka Nervous Conditions av Tsitsi Dangarembga

For februar skulle vi i 1001-sirkelen lese ei bok fra en afrikansk forfatter. Jeg valgte meg Tsitsi Dangarembga fra Zimbabwe. Boka ble første gang utgitt på engelsk i 1988 og ble i 2018 kåret av BBC som en av de 100 beste bøkene som har formet verden. Nervous Conditions var også den første boka som ble utgitt på engelsk av en svart kvinne fra Zimbabwe.

Historien som fortelles er halvt selvbiografisk og finner sted en gang på 60-70 tallet i det koloniserte Zimbabwe, den gang kalt Rhodesia. Tambu er en ung jente fra en veldig fattig familie på landsbygda. Hun blir tvunget til å leve i skyggen av sin favoriserte eldre bror i et samfunn hvor gutter løftes fram mens jentene holdes tilbake. Tambu ber sin sexistiske far om å få lov å gå på skolen som sin eldre bror, men faren mener hun bør bli hjemme for å lære og lage mat. Hun gir seg ikke og jobber som besatt for å tjene nok til å betale skolepengene fra egen lomme. Tambu er intelligent, drevet og svært ambisiøs og syns det er forkastelig at broren, som hele livet har hånet henne og gnidd sine egne privilegier i ansiktet hennes, blir tilbudt alle muligheter. Når broren plutselig dør åpner det seg en mulighet for Tambu, og sånn åpner boka: 

"I was not sorry when my brother died. Nor am I apologising for my callousness, as you may define it, my lack of feeling."

Tambu får nemlig nå gå på misjonsskolen istedenfor broren. Der blir hun bestevenn med søskenbarnet Nyasha. Far til Nyasha er leder for misjonsskolen og er den mest velutdannede i landsbyen. I tillegg er han en ekte tyrann. Familien til Nyasha har nettopp kommet tilbake fra England hvor faren fullførte mastergraden sin, og derfor blir Nyasha sett på som en snobb av lokalbefolkningen fordi hun har "glemt" Shona-språket og kler seg som en brite.

Tambu er veldig klar over hvor privilegert hun er som onkelens "veldedighetssak", og selv om hun er både drevet og ambisiøs så forsvinner opprørstrangen når hun blir vitne til søskenbarnets aggresive holdning både overfor egne foreldre og kvinnesynet som råder i Rhodesia. I motsetning til Nyasha blir Tambu veldig forsiktig med å uttrykke egne meninger og forholder seg mer stille og rolig enn hun egentlig ville ønsket. Hun er smertelig klar over at hennes egen posisjon på misjonsskolen er veldig usikker. Hun tar tross alt plassen fra en annen gutt. Overraskelsen blir også brutal når hun innser at eliteutdannelsen hun etterhvert får skiller henne kraftig fra sine egne venner og det vanlige livet ute på landsbygda. Ikke føler hun seg som sine landsbygdinger lenger, ei heller som en brite. Tambu erkjenner også at en god utdannelse verken er en kur mot sexisme, ei heller rasisme. 

Tsitsi Dangarembga
Bildekilde: wiki

Du verden for ei debutbok! Istedenfor å gå flatt ut og fortelle "nok en historie" om hvor dårlig stilt kvinner levde  under og etter kolonitiden så undersøker Dangarembga spørsmålene om kolonisering, sexisme, rasisme, hykleri og fordeler og ulemper med utdannelse på en subtil og dyktig måte gjennom øynene til to tenåringer istedenfor. På denne måten klarer forfatteren til en viss grad å distansere seg selv fra historien, selv om det ligger underforstått at veldig mye av dette er selvopplevd. Nervous Conditions virker i utgangspunktet å ligge trygt plassert i nisjen for oppvekstromaner, men boka er så utrolig mye mer. 

Jeg likte godt at Dangarembga ikke prøver å tilby enkle løsninger på dilemmaene til karakterene. Som leser trodde jeg at jeg enkelte ganger så åpenbare veier ut, men innså fort at jeg overhode ikke hadde oversikten over alle hensyn som måtte tas. Alle kvinnene i historien er på hvert sitt vis fanget i en tradisjonelt bundet eksistens, og selv om enkelte av dem hadde glimt av alternative veier ut av tradisjonen så stod så godt som alltid enten patriarkatet eller andre hensyn i veien.

Boka er lettlest, engasjerende og oppsiktsvekkende lærerik. Den er også første boka i en trilogi. De andre to bøkene er The Book of Not (2006) og This Mournable Body (2020)

 Anbefales!

Kilde: egen bok - Utgitt: 1988 - Forlag: Ayebia - Sider: 212 - Språk: Engelsk
Sjanger: Klassisk, Crossover selvbiografisk



Fantastiske leoparden
Chobe Nasjonalpark, Botswana


Kommentarer

  1. Hmm...Jeg leste tredjeboken i fjor i forbindelse med at den var på langlisten til bookerprisen og ser at jeg gav den en treer. Kan ikke si at jeg husker så mye av handlingen men syntes å erindre at jeg følte noe manglet og nå fikk jeg jo forklaringen. Omtalen din får meg til å vurdere om jeg skal lese den på nytt men få med meg denne og bok nr 2 i samme slengen. At bøkene hennes er på to ulike litterære lister tilsier at hun har noe å fare med så dette må jeg sjekke ut. Takk for omtale :-)




    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg leste ikke booker-boka i fjor, men var heller ikke klar over den var bok tre i en serie. Denne boka står fjellstøtt alene, men nå fristet det faktisk å lese de andre to også. I rett rekkefølge. Dangarembga har definitivt noe å fare med her, og at hun ble nominert til Booker i fjor med tredjeboka sier jo litt om kvaliteten. Nå er jeg nesten glad for jeg ikke leste The mournable body. Jeg kan forstår at du følte noe manglet dersom tredjeboka bygger på de to foregående.

      Slett
  2. Interessant. Det er spennende når man leser fiksjon og lærer noe samtidig som man blir underholdt. Jeg hadde kun hørt om The Mournable Body og nå er jeg glad jeg ikke leste den. Ofte best å starte med bok 1. Forfatteren virker fascinerende. Jeg må lese mer om henne. Takk for inspirasjonen, Marianne :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig :) Boka tok meg litt på sengen. Jeg plukket egentlig litt i blinde fra de afrikanske forfatterne på 1001-lista. Merkelig nok har jeg hatt stor suksess med akkurat den fremgangsmåten tidligere. Det er tydelig at når jeg ikke har noen forventninger til ei bok så har jeg en litt annen inngang til lesingen. Jeg føler jeg er ... litt friere i utgangspunktet? Ihverfall ikke farget på samme måte. Veldig spennende forfatter. Denne gang full pott. Tilfredsstillende. Nå skal jeg i gang med både mars og april-boka i lesesirkelen. Sånn etterhvert. Heldigvis er ingen av dem mursteiner ;)

      Slett
  3. Flott omtale Marianne, jeg noterer meg forfatteren :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk. Ja hun var fin. Det blir ikke den siste jeg leser fra henne. Ikke akkurat nå, men senere.

      Slett
  4. Helt ukjent for meg. Er hun oversatt til norsk?

    SvarSlett
    Svar
    1. Har sjekket litt rundt, men hun er dessverre ikke oversatt til norsk. Jeg fant ut at den er oversatt til svensk, om det hjelper på? Der heter den Rotlös.

      Slett
    2. Ok, takk. Nei, svensk orker jeg ikke lese, hvis det ikke er en bok jeg har kjempelyst på å lese. Dansk er mye bedre, ikke noe problem å lese dansk.

      Slett

Legg inn en kommentar