Lest i mursteinsmåneden mars

Jeg pleier å være nøye med å la det gå litt tid mellom mursteinene. Ikke fordi jeg ikke liker tykke bøker, men øverste etasje trenger litt lettere tilgjengelig stoff innimellom maratonløpene som disse konsentrasjonsøktene er. Merkelig nok klarte jeg likevel å putte tre stk av dem inn samme måneden. Vel, en gang er den første for alt. Så hva leste jeg som oppkjøring til påske? Du finner kun én krim :-)

I godt voksen alder fant jeg ut jeg ikke kunne gå gjennom livet uten å lese Harry Potter-bøkene til J.K. Rowling. Jeg har selvfølgelig sett filmene utallige ganger med ungene, men bøkene på engelsk hadde jeg ikke lest.

Denne boka er den femte i serien, og lite ante jeg at den skulle være på spenstige 874 sider. Hvorfor jeg ikke SÅ dette? Fordi jeg lyttet til den som lydbok fra Storytel. Der ligger nemlig hele serien innlest med fantastisk dyktige Stephen Fry som innleser. Bøkene er verd å lytte til for innleseren alene. Han er rett og slett en fryd på øret. Nå sier jeg det om flere innlesere, men Fry er sin egen opphøyde Fryd-kategori alene. 

Nå er det noe tid siden jeg så filmen basert på boka, men vil påstå at første delen av boka ikke er filmatisert? Det ringer ingen bjelle når det gjelder quidditch-kampen i starten. Vel, nok om det. Bøkene anbefales om du ikke har lest dem. Det BØR du ha gjort før du sykler over åsen (sitat Tor Åge Bringsværd, forklaring følger).


Godt i gang med Harry Potter og J.K. Rowling innså jeg plutselig at forfatteren har kommet ut med en ny bok i Cormorant Strike-serien under psevdonymet Robert Galbraith. De første bøkene i serien (ihvertfall de tre første) er filmatisert og ligger på HBO. Det fine med denne bokserien er at den ikke bare er svært velskrevet, men TV-serien holder også et skyhøyt nivå. Britisk krim er virkelig noe jeg kan like! Serien spekulerer ikke i bestialske drap, gugge og vold. Språket er svært bra og plottet denne gang solid og gjennomarbeidet så det holder.

Denne boka har imidlertid blitt mer kjent for kjønnsdiskusjonen den har skapt i media enn selve krimplottet i seg selv. Jeg vil ikke gå inn på diskusjonen (Rowling får hele min støtte i så henseende at det faktisk er veldig enkelt å skille mellom boka Troubled Blood og forfatterens personlige mening om en sak - i dette tilfellet kjønn). Når det er sagt, her er en link:

Don't judge a book by a single review!

Sett så kjønnsdiskusjonen til side.

Troubled Blood er nemlig ei svært god bok! I denne blir Strike og co-pilot Robin Ellacott hyret til å løse en cold case, en forsvinning som fant sted for 40 år siden. Politiets hovedmistenkte den gang var en nå fengslet og beryktet seriemorder ved navn Dennis Creed som lurte sine kvinnelige ofre inn i varebilen sin ved å gå med parykk og kvinnekåpe for å fremstå mindre truende. (Og dette startet kjønnsdiskusjonen på nett...) Var det Dennis Creed som tok livet av kvinnene, eller har vi med en annen seriemorder å gjøre? Mer vil jeg ikke røpe.

Historien er solid, plottet svært sammenskrudd og personkarakteristikkene og stedsbeskrivelsene så dyktig fremskrevet at det er som å kjøre full HD-film i hodet. Med sine 944 sider sier det seg selv at her er det plass for mange detaljer, twists & turns, utvikling av parallellhistorier og møysommelig etterforskning. Likevel oppleves boka verken kjedelig eller langtekkelig. Det er "noe" med disse to hovedpersonene til Rowling som treffer meg. De er rett og slett troverdige i all sin enkelhet. Og så liker jeg britisk krim da, det skal jeg ikke stikke under en stol. Plottet er også i denne boka lagt til London, og jeg formelig ser gatene for meg, landsbygda med sine sære karakterer, de brune pubene, dialektene, været. Du verden for ei bok og for en serie! Har du ikke vært borti disse ennå? Du er heldig: Les! :-)

Tredje og siste mursteinen jeg jafset over i mars var Christopher Paolonis To Sleep in a Sea of Stars. Paolini er kanskje mest kjent for å ha skrevet YA-bøkene om dragen Eragon (som også er blitt filmet). Denne boka er Paolinis første "voksenbok". Og for en braksuksess!! Boka kom ut i fjor og ble kåret til den beste sci-fi boka i 2020 av leserne på GoodReads. Om jeg likte den? Full pott og sekser på terningen (som er 5 stjerner på GoodReads). Dette var en svært svært bra space opera. Det beste? Dette er nok den første boka i en forhåpentligvis lang serie.

Bokas hovedperson er xenobiologen Kira Naváres, en kvinne som ved starten av historien er nyforlovet med kollegaen og geologen Alan. De planlegger å gifte seg og legge det krevende arbeidslivet bak seg for å nyte mer tid sammen på månen Adrasteia. Skjebnen vil det annerledes. På det siste oppdraget deres finner Kira en uvanlig bergformasjon med en unik kjemisk sammensetning. Når hun begynner å utforske denne starter en hel rekke skremmende og uforklarlige hendelser som etterlater Kira biologisk knyttet sammen med denne fremmede substansen. Er det en gjenstand? En maskin? Et våpen? Noe helt annet? Fra den dagen blir Kira jaktet vilt, og med egen fremtid lagt i grus må hun flykte fra både ukjente skapninger og militær- og etterretningsgrenene til League of Allied Worlds. Med skjult identitet får hun plass som passasjer på det sivile stjerneskipet Wallfish, og herfra og ut så springer historien i alle retninger. Whoaa!! Dette er en space opera jeg virkelig kan like! Men hvorfor?

Fordi verdensbyggingen er intet mindre enn fabelaktig! Robust, svært kreativ og utrolig fascinerende. Karakterutviklingen er også svært god, med enda mer å gå på. Perfekt til kommende bøker. Hovedhjernen i stjerneskipet Wallfish - Gregorovich - ble fort den personlige favoritten. Jeg kan ikke forklare. Må oppleves. Jeg håper inderlig å høre mer fra ham fremover i serien. Tempoet i romanen varierer veldig. Fra sakte utvikling til dramatiske høydepunkt hvor etterhvert tempoet senker seg igjen før neste topp er i emning. Det dukker selvfølgelig opp aliens. Etterhvert mange. Og det er her Paolini treffer meg igjen. Han er nemlig svært dyktig i å fange enkelheten i menneskets og romvesenenes oppfatning av liv, frihet, selvet, plikter og meningen med tilværelsen og hvordan disse tingene kan være til hinder når man prøver å forstå en fremmed kultur som er bygget på en helt annen filosofi og biologi. Baaaahhhh... Dette er bra! 878 sider sci-fi er ikke for den lettskremte, men du verden for en belønning etter lest bok! For dem som ikke liker fysiske mursteiner ligger boka nyyydelig innlest av Jennifer Hale på Storytel.

Oh yes! Mursteinsmåneden mars leverte! 


Og påsken? Den ble i all hovedsak tilbragt coronavennlig i heimen, med unntak av en 3-dagers bobiltur til Fjøløy Fort ute i havgapet. Ikke akkurat det man gjør når det blåser fra nord-vest med kuling i kastene. Men hei, litt morro må man ha. Vi grillet også. Ute. No comments :-)

For å samle meg sånn helt i slutten av måneden så leste jeg den fine Mens jeg har dere her av Tor Åge Bringsværd. Slik innleder han selv boka:

De fleste er alt for positive når de snakker og skriver om det å bli gammel. Alderdommen skildres ofte så lyst og poetisk, at du nesten får inntrykk av at det er vår aller beste tid her i livet. Men selvfølgelig er det noe dritt å bli gammel. Det er en vandring fra den ene ydmykelsen til den andre. Jeg mener: Det er langt fra lyst og poetisk når du plutselig må innse at riktignok steg du opp i badekaret helt på egen hånd, men hvordan i helvete skal du greie å komme deg ut av det igjen?

I boka reflekterer Bringsværd over det å eldes og bruker seg selv og egen vandring gjennom alderdommens prøvelser som eksempler. Av og litt litt vel nære, av og til detaljer man kanskje ikke ville tro noen ville dele, men likevel med en nå 80 år gammel manns ærlighet og uslukkelige nysgjerrighet.

Hvorfor jeg leser Bringsværd? Fordi han var den første norske sci-fi forfatteren jeg leste tilbake til den gang på åtti-tallet hvor sci-fi var en for meg fullstendig ukjent sjanger. Han ble min frelser ;-) Bringsværd er gull og humoren upåklagelig. Jeg avslutter med et sitat:

"Det var aldri lett å hoppe etter Wirkola, men det er enda vanskeligere å dø etter Per Fugelli."




HEI APRIL!


Kommentarer

  1. Tre mursteiner er jaggu bra i løpet av en måned altså, kindle eller papir. Ikke lest HP og usikker på om jeg skal. Har sett en film og ble egentlig godt fornøyd med det.
    Husker litt av diskusjonen på nett i fjor ang den boken og jeg ble kjent med uttrykket cancel culture. Britisk krim liker jeg jo så kanskje jeg skal ta en titt på den serien, så takk for tips.
    Hehe....ler godt av boken om det å bli gammel, den må jeg lese 🙂

    Ingen spøk å være snømann i april.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har du ikke lest Cormoran Strike-serien så har du noe bra foran deg. Gidder du ikke lese, så er filmatiseringen fantastisk bra! HBO.
      Bringsværd er fin. Han har en selvironi og ærlighet uten sidestykke i den boka der. Les den som kosebok en fredagskveld. Egner seg godt til sjokolade og rødvin ;-)

      Slett
  2. Sterkt Marianne, tre mursteiner på en måned står det respekt av. Jeg har heller ikke lest Harry Potter, men nå tvinges jeg vel utpå den galeien, av Drangsholt og hennes klassikere :)
    Bringsværds bok frister, selv om det nå finnes mange bøker om hvor strevsomt det er å bli gammel, så har tematikken blitt skremmende aktuell. Jeg har Inntrenger liggende klar, en tegneserie basert på en av Bringsværds bøker, spent på den.
    Hold deg fast våren er på vei :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha, alt det Drangsholt lurer deg uti! Jeg lytter til Podcasten Aftenbla-bla som avisen publiserer en gang i uka. Der er Drangsholt vettu, med mer eller mindre fornuftige kommentarer om dette og hint. Fin podcast. Den siste er om påsken, Jesus Kristiansen og hvorfor hytta ikke lenger er overklassesnobbete. Vel verd et øre ;)
      Tre mursteiner er ikke hverdagskost, men når de er så bra som de har vært så er det verd innsatsen. Jeg var svært svært heldig med innleserne. Jeg vekslet mellom lyd og papir på sci-fi boka. Den ble "litt" tung å holde i papirformat på senga, hehe.
      Kjenner ikke Inntrenger av Bringsværd. Jeg må google.
      Har vår i drivhuset nå, det blomstrer og spirer. Men utenfor, sørgelig høstlig med vintertilskudd. Jeg vet værgudene bare ypper seg litt før de må gi tapt. I år er de vel seige..

      Slett
  3. Sier som de andre , tre mursteiner Wow!
    Potter leste jeg for ungene da de bar små, dvs den første. De ville ikke ha mer og de ble dritt lei Harry Potter fordi de også måtte lese den på skolen , samt all hypen rundt og alle filmene. Jeg fikk også nok, men har sett flere av filmene .
    Galbrairt har jeg hatt på leseliste lenge, har kjøpt en av de tidlige i serien. Det blir det blir...
    Samme med Bringsværds bok om å bli gammel . Har hørt/ lest ham snakke en del om den.. Befriende ærlig !
    Godt du er tilbake for en stund:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Mine to gadd ikke HP i bokformatet, selv da jeg leste. Filmene derimot. Toppers. Jeg har jo sett dem, men kjente at jeg måtte. Noe "må" man bare :)
      Galbraith ligger på norsk på Storytel, ihvertfall de fire første. Det er noe med den serien der. Karakterene er veldig likandes, og så har de castet perfekte skuespillere til filmatiseringen. Sjeldent bra!
      Jeg er tilbake. Ihvertfall for en stund. Er godt i planleggingen av norgesturneen vår, der vi skal se alt som er å se av natur og unngå alt av mennesker... Satser på gjenåpning av samfunnet, ihvertfall til steg 2(3) så får man se..

      Slett
  4. Velkommen tilbake. Bli en stund denne gangen da.. :)
    Paolini boka må jeg lese. Husker datteren min og meg leste Eragonbøkene sammen.

    Aldri vært Rowlingfan - og bøkene med Strike synes jeg var kjedelige :)

    Bringsværd er flott. Tenk hva han - og Bing har bidratt til sci fi litteraturen i Norge. Og Gobi serien som jeg elsker. der har du en fin murstein :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :) Jeg popper ofte ut og inn. I mai nå har jeg blogget i 10 år. Det begynner å bli noen ord, og et par bøker. Jeg skal lage en skikkelig sammenstilling på jubileet, og så reiser jeg bort for 2,5 mnd på bobiltur i Norge. Skal ha med masse bøker, lyd og fortrinnsvis Kindle, så får jeg se hvor mye jeg får blogget. Jeg poster litt på insta innimellom, så helt borte er jeg ikke. Jeg bare sniker meg til litt lettvinte løsninger iblant ;)
      Paolini var solid! Men du må like sci-fi. Denne serien har ikke noe av Eragon i seg. Han har gjort en utrolig bra research til boka og ifølge sambo, som er sci-fi nerd på sin hals (leser kun sci-fi...KUN) så kan dette sammenliknes med de aller beste innenfor sjangeren idag. Det sier litt. Innleser Jennifer Hale gjør en formidabel jobb. Jeg vekslet mellom papir og lyd. Litt schwær sak å dra rundt på.
      Bing og Bringsværd, mine aller første sci-fi helter. Jeg tror jeg leste dem for første gang helt tilbake på begynnelsen av åttitallet (81/82). De er skyldige i fascinasjonen jeg har for sci-fi.

      Slett
    2. B&B fortjener en revival. Spent på Inntrengeren i tegnseserieformat.
      Klar for Paolini !!! Digger jo sci fi

      Jeg holder meg unna Insta så jeg koser meg med innleggene dine her på bloggen. Spennende å feriere med bobil. Mitt forsøk var koselig, jeg opplevde masse, men det ble trangt. Trengte noen dager alene etterpå :)

      Slett
  5. Hei! Jeg har ikke kommentert her inne før, men som bokglad person har jeg vært innom nå og da. Harry Potter-bøkene er lest og likt, og tror faktisk at bok nr.5 er min favoritt i serien. Har også lest noen av de første krimbøkene hennes, men etter hvert ble det slik som med annen krim for min del - sliter litt med å henge med (men bøkene er kjempebra skrevet slik jeg leser dem). Mursteiner er sikker bra å spre litt utover ja. Har nettopp fullført 1Q84 av Murakami, og den har jeg lest siden november (!). Jeg holdt på å gi opp på side 700, da fortellingen tok litt av uten at jeg helt klarte å holde følge. Men så var det sånn med meg og gi opp ei bok da...og nå er den ferdiglest - glad for det. Men venter litt med ny murstein! Fortsatt god april!

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan og velkommen inn. Kjekt å se deg :)
      Ja mursteiner er det godt å spre. Jeg er ennå mer overbevist nå, hehe. Det ble litt tungt utover i måneden, men så var bøkene gode også da. Når det er sagt så er jeg veldig glad i Murakami, men jeg har ikke gått løs på 1Q84. Ennå. Den står faktisk på listen over bøker å lese i 2021, så jeg får kvinne meg opp til høsten. Sommeren betyr for meg litt lettere litteratur. Nødvendigvis ikke krim, men definitivt tynnere bøker. Eller så detter min konsentrasjon ut også til tross for at den er normalt er god.
      Tynnere bøker står på planen for april. Litt krim. Litt lettere sci-fi. Må få lest noe fra ulest-hyllene mine ser jeg. Ellers blir det ikke plass til mer nytt ;-)
      Fortsatt god april til deg også!

      Slett
  6. Eg har lese to av dei. Og elskar begge to. Galbraith og Bringsværd. Eg er forelska i både Ellacott og Strike og har kindlen opplada og klar den dagen det kjem ny bok om dei. Og at HBO sender bøkene som kortseriar er ikkje meg i mot. Så var det Bringsværd. Herleg. Latter og alvor. Eg står framleis og tar på meg strømpebuksa, men veit dagen kjem.... både til stolen og borrelås på skoa. Det er jo så praktisk. Og badekaret har eg alt fjerna...

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha - jeg har heller ikke badekar, men det kom heller av at huset vi kjøpte ikke hadde.. Bringsværd er fin. Boka er nå satt i omløp blant besteforeldrene her. Livet er en sirkel. Når man først har lært å gå er borrelås på skoa gull. Ungene kan kle seg selv. Seint i livet er borrelås på skoa et must. Ellers kan man ikke gå. Leve borrelåsen :-)

      Slett

Legg inn en kommentar