Diktsirkelen - Klassiker: En annen sol av Kolbein Falkeid

I diktsirkelen skulle vi for mars lese en klassiker fra inn- eller utland. Jeg valgte meg den helnorske og nesten-lokale lyrikeren Kolbein Falkeid. Jeg fikk virkelig øynene opp for Falkeid i 2012 da en av hans diktsamlinger ble valgt ut til prosjektet Hele Rogaland leser. Diktsamlingen til Falkeid ble gitt bort gratis til alle i Rogaland som ønsket en kopi. Et fantastisk leseprosjekt som fremdeles repeteres hvert år med forskjellige forfattere i varierende sjangere.

Kolbein Falkeid har rukket å bli 87 år og profileres ofte som Vestlandets dikter, født og knyttet til Haugesund som han er. Stilen er jordnær og det er svært lett å føle seg hjemme i diktene hans. Det er for meg noe godt, traust, trygt og veldig folkelig over tekstene hans. Diktene er avkledd alt uvesentlig og treffer meg ofte direkte i hjertet. Ingen klisjeer, ingen billige løsninger, ikke noe prat. Bare rene, nakne observasjoner av livet, naturen, sorger og gleder.

Forfatteren debuterte allerede i 1962, tre år før jeg ble født og har utgitt hele 23 diktsamlinger. I tillegg har han skrevet en rekke sangtekster for bandet Vamp, blant annet nydelige Tir na noir (1993)- om et mytisk land i irsk mytologi. En sang som forøvrig min datter sang med en så stor innlevelse på avslutningsfesten i 10.klasse at moren ikke klarte å filme fordi tårene trillet så. 

Den utvalgte diktsamlingen jeg leste for diktsirkelen heter En annen sol og ble utgitt i 1989. Samlingen ble skrevet året etter Falkeid mistet en datter og det er denne boka som har nådd lengst ut. Diktene er aldeles nydelige og gir uttrykk for forskjellige sider ved sorgen. Etter denne diktsamlingen gikk det hele seks år før Falkeid igjen utgav en diktsamling, men da kom det til gjengjeld flere. Det mest kjente diktet fra samlingen er dette

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.
et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter.

Kolbein Falkeid
Bildekilde: ark.no

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værslagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Hverken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.

Et litt spesielt trekk med diktsamlingen er også den synlige intertekstualiteten hvor Falkeid trekker inn tekster og elementer fra andre, både norske og utenlandske diktere. Disse tekstene dukker opp på ulike vis. En annen sol innledes f.eks med en runeinnskrift på en gravstein fra Opedal i Hardanger ca 300 e.Kr. "Birgingu boro swestar minu liubu meR Wagi. (Over Birging, min søster som var kjær for meg, har Wage, bror hennes (ristet disse runer))"

Andre steder dukker noen linjer eller eller et vers opp som innledningen på en ny del av diktsamlingen. Denne lille boka er virkelig en liten skattekiste, i tillegg til de nydelige, men ofte såre diktene.

Etter deg

Etter deg
drikker den tørste månen kjølvannet
når ingenting pløyer forbi for full maskin.

Etter deg
går trappene tungt oppover
selv når de går ned.

Etter deg
er stjernehimmelen et venstrehåndsarbeid,
smilet et spørsmål om å ta seg sammen
og diktet et påskudd.

 

Trøst

Iblant, ikke som en trussel
ser jeg hvor kort det er mellom oss:
Et barberblad, en blodpropp
(valg eller mening?)
og den ugjennomsiktige glassveggen
er borte.

Nei, trussel?

Jeg leser nå Kolbein Falkeids 748 siders Samlede dikt til frokost. Et par dikt hver dag i ett år. Det er en fantastisk start på dagen. Lyrikeren anbefales på det sterkeste! (..og for meg er han en klassiker ;-)

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 1989 - Forlag: Cappelen - Sider: 57 - Sjanger: Dikt, Lyrikk