1001-boka "Siddhartha" av Hermann Hesse

I denne nydelige, lille boka tar tyske Hermann Hesse oss med på en reise med Siddhartha, en reise inn i den spirituelle verdenen til hinduismen og buddhismen. Og for en reise!

Siddhartha er sønn av en Brahmin (en hinduistisk lærd prest som er ansvarlig for religiøse ritualer i tempelet), og er en begavet og talentfull gutt som går i sin fars fotspor. På grunn av sin posisjon i samfunnet og familiebakgrunn så stilles det store forventninger til ham. Siddhartha er imidlertid ikke fornøyd med livet sitt. Han bestemmer seg derfor sammen med sin beste venn Govinda for å bryte med farens strikte lære. De ønsker istedenfor å leve som søkende asketer og slår seg sammen med gruppen av Samanas som vandrer i skogene for å finne åndelig innsikt og forståelse. Siddhartha og Govinda blir værende hos Samanas i tre år, men Siddhartha finner heller ikke der det han søker etter. Det eneste han lærer er å tenke, vente og faste. En dag hører de om en åndelig leder, en opphøyet Buddha, og de forlater Samanas sammen for å lytte til Buddhas lære. Govinda velger å vandre videre sammen med Buddha, men Siddhartha blir ikke overbevist om at det er veien å gå. Han velger istedenfor å leve livet som en vanlig mann, sammen med vanlige, ikke strikt troende mennesker. I sitt nye liv utforsker han gleder og sorger, han søker lærdom der han kan, også hos Kamala, en berømt kurtisane. Siddhartha blir en velrennommert handelsmann, en gambler og levemann. Han får også en sønn, men finner likevel til slutt det han søker etter - sin åndelige innsikt og forståelse i symbiose med alt på jorden - som fergemann på en elv.

"The only important thing is being able to love the world, not to condemn it, not to hate it and myself, but to be able to view it and myself and all beings with love and admiration and awe." -Siddhartha

Hermann Hesse
Bildekilde: wikipedia.org

Her har Hesse virkelig presentert oss for en livsreise full av visdom, lidenskap og klokskap. Denne litt mystiske, asiatiske historien er i utgangspunktet ganske fremmed for oss i vesten, både når det gjelder religionen og idéen om å nå nirvana eller å bli et opphøyet vesen. Definitivt annerledes sett med vår norske kristne bakgrunn. Likevel klarer forfatteren å gjøre denne svært så filosofiske historien begripelig ved å legge sine vestlige oppfatninger inn i en veldig fjern asiatisk kultur og makter å kombinere vestlig materialisme med Østens mystikk på en særdeles elegant måte. Hesse utforsker meningen med livet i denne boka. Selv har jeg i flere tiår hatt som livsmotto: Man får til det man virkelig vil. Litt interessant er det derfor at jeg kan trekke tre konkrete læresetninger ut fra boka (fritt oversatt) 1) Utholdenhet gir prestasjoner - 2) Å legge fortiden bak seg kan føre til et større intellekt - 3) For å nå egne mål er motivasjon nødvendig.

Siddhartha er ei fysisk lita bok på kun 142 sider. Den leses kjapt, men den har et dypt budskap. Komplekse tema, meningen med livet, hva er ekte glede, spiritualitet, hva er det gode og det onde, hva er virkelig den rette måten å leve livet på. Østens måte gjennom å lære fra de eldre som har levd et langt liv eller å finne åndelig innsikt og forståelse ved å gå ut i verden for å søke og lære på egenhånd? Skapelse, gjenskapelse, liv og død. Alt dette blir utforsket og gjennomgått i denne i utgangspunktet så enkle historien. Hesse gjør også et nydelig forsøk på å prøve å forklare kjærlighetens mysterium og hvordan livet kan bli når vi lar være å måle vårt eget liv opp mot idealer. Jeg likte også veldig godt Hesse's innsikt i sannheten om at ingen egentlig kan lære oss å finne drivkraften og gnisten, det må vi på egenhånd finne i oss selv. Det var en vakker bok, og anbefales varmt.

Kilde: Egen bok - Forlag: Fall River Press - Utgitt først: 1922 - Språk: Engelsk 

Utfordring: GoodReads, 1001, Utenlandske forfattere 

En av mange Buddha-figurer vi så i Bagan, Burma