Av og til når jeg er på biblioteket så kan det komme over meg å raske bøker med meg hjem "bare fordi". Det kan enten være et kult cover, en tittel som fenger eller en forfatter jeg ikke har hørt om som blir stilt ut innenfor et gitt tema. Av og til skyter jeg gullfuglen, andre ganger not at all. Denne gang havnet to av bøkene sånn midt på treet. Langt fra dårlige, men de traff meg ikke helt. Begge bøkene stod utstilt på Kapittel-hylla, som for uinnvidde betyr at forfatterne er invitert til litteraturfestivalen Kapittel som går av stabelen i Stavanger nå i september.
Forventninger til ny teknologi av Audun Mortensen trigget alle de tre nevnte punktene over, og tittelen på boka leverte den. Det skal den ha. Men kanskje ikke helt hva jeg forventet? Istedenfor en slags drøfting av hva man kan forvente av teknologien i årene fremover så listes 351 mer eller mindre morsomme punkt hvor alle starter med setningen "Ny teknologi..." Noen eksempler:
... gjør at telefonen kan brukes som luftavfukter
... gjør at toppledere kan utføre arbeidsoppgavene sine via telepati
... holder øynene dine oppe når du nyser
... lar deg fritt justere temperamentet til barnet ditt
Joda, skal innrømme at noen av dem er morsomme, enkelte er faktisk riktig så gode. Flamme forlag sier at Mortensens bok er en samling forventninger til teknologiske løsninger på menneskelige problemer. Noe den jo i og for seg er. Leseverdig? Ja kanskje?
Kapittelfestivalens tema for 2021 er Hjem, og i så måte treffer boka til Rorgemoen midt i blinken. Historien handler nemlig om musealterapeuten Liv som jobber på et historisk museum i Avdalen. I et anfall av å ville bo i et museum istedenfor bare å jobbe i et så kjøper hun et nedfalls småbruk lengst oppe i dalen. Et småbruk som knapt henger sammen og uten å ha bilvei helt fram. Liv vil tilbake til gamle tider uten alskens hjelpemidler og leve enkelt.
Kjæresten hennes med lettstelt leilighet nede i bygda er ikke helt på nett med ideen, men hva kan han si? Parallelt med kjøpet av småbruket må Liv ta imot noen amerikanere som skal besøke museumet og bli kjent med sine gamle røtter. Det oppstår selvfølgelig komplikasjoner på flere nivå, og slutten - den er brå, men er for meg det beste ved hele boka.
Jeg liker utgangspunktet og premisset. Utfordringen til Rorgemoen er at jeg har lest Agnes Ravatn si bok Verda er ein skandale med undertittelen Ei lita bok om livet på landet. Hadde jeg ikke det, ville kanskje Rorgemoens bok gjort større inntrykk. Problemet er at jeg elsker Ravatn og skrivestilen hennes. Den er tørrvittig morsom, poengtert og "lett". Derfor falt denne boka litt gjennom for min del. Jeg kan se den er god, men jeg ble utålmodig da jeg leste. Materien ble litt for tung, innsikten og poengene er gode, men boka nådde dessverre ikke helt hjem hos meg. Bortsett fra slutten da :-)
Begge bøkene er lånt på biblioteket.
Heldige deg som holder på å forberede deg til årets Kapittel :) Selv ville jeg blitt skuffet av den første boken, det virker som de selger noe seriøst også er det mest humor. Skjønner deg når det gjelder Rorgemoen og Ravatn, det skal litt til å toppe sistnevnte :)
SvarSlettJa innholdet i førsteboka overrasket meg noe veldig. Av og til kan det være bra, denne gang ble det litt vel sært. Nuvel. Ingen skade skjedd. Boka er allerede returnert biblioteket ;)
SlettGleder meg til Kapittel ja. Ikke helt et program som tenner den største gnisten, men bare at det er bokfestival er jo en høydare i seg selv. Rorgemoen og Ravatn ble litt for likt, ja. Jeg mislikte ikke boka, den falt bare gjennom. Ravatn er noe for seg selv, og når tematikken blir forsåvidt lik - selv om Ravatn-boka er en essaysamling - så klarte jeg ikke å la være å sammenlikne. Noe urettferdig for Rorgemoen, men hvem sa at livet skulle bli bare rettferdig..
Rorgemoen virker kjent på meg, og det stemmer. Jeg leste den boken i fjor, ser jeg ga den en 3 er på terningen så den har jeg ikke blitt helt venn med og husker fint lite av den, ei heller husker jeg den bråe slutten. Jeg koblet den heller ikke opp mot nevnte bok av Ravatn, men er enig-det skal litt til å overgå Ravatn.
SvarSlettDen andre boken hadde jeg nok blitt skuffet over også,selv om den sikkert har sine gullkorn. Men vi kan ikke like alt og innimellom blir det rett og slett ikke klaff. Syntes det er fint at du skriver om midt på treet bøker, selv har jeg kun skrevet om bøker som har begeistret meg.
Ja da er vi temmelig så like i oppfatningen av boka. Som jeg sa til Tine, den er jo ikke dårlig. Den var bare ikke så god.
SlettJeg skal prøve å skrive noen ord om de bøkene som ikke helt nådde opp hos meg også. Det blir færre av dem, for jeg vet jo å velge mine foretrukne forfattere og tema etterhvert, men av og til så drypper det inn bøker fra siden. Slakte bøker - som Line var så ufattelig dyktig til i hine hårde dager - får jeg ikke til på en faglig måte, men synsing er lov. Disse bøkene treffer jo andre, bare ikke meg.
Har boka til Rorgermoen hjemme, men har ikke lest den. Tenker den får vente en stund til. Nå er det jo høstbøker og annet fra hylla som frister mer.
SvarSlettNå når jeg er (litt) igang med skrivingen igjen så kjenner jeg at jeg savner høstbøkene som kom sigende til postkassen. Prøver å venne meg til å låne/reservere på biblioteket, men det er ofte jeg ikke husker. Og når jeg kommer så langt så er køen ikke direkte kort.. Men jeg skal prøve å la være å dra leseeks i hus. Vi har ikke plass, vi har ikke plass. Om jeg sier det nok ganger så kan det være at det siger inn :)
SlettRorgemoen er jo ikke dårlig. Den var bare litt for irriterende lik essaysamlingen til Ravatn. Hadde vært morro om du leste den, siden du også har lest Ravatn, ja? Rorgemoen er under 100 sider, så den tar du på strak arm en kveld.