tirsdag 14. september 2021

Vi puster fortsatt av Yohan Shanmugaratnam

Jeg har helt bevisst ikke lest noen bøker om 22. juli-terroren. Ikke fordi jeg fortrenger hendelsen. Ei heller fordi det ligger noe politisk bak fra min side. Det holdt bare med pressedekningen og det jeg mer eller mindre frivillig fikk med meg i tiden etterpå. Så hvorfor lese ei bok nå? Og helt tilfeldig, tro det eller ei, så leste jeg boka 11.september - datoen for terroren i USA. Kanskje det var en mening med det?

Boka fra norske Shanmugaratnam med far fra Sri Lanka og mor fra Japan ble med meg hjem fra biblioteket ene og alene pga baksideteksten og kommentaren til Tove Nilsen nederst bakpå boka.

Denne boka er en tidskapsel. Den handler om rasisme og røtter, om oppveksten jeg og Norge har delt, og om hvordan vi begge har forandret oss etter drapet på Benjamin Hermansen, 11. september, 22. juli og drapet på George Floyd.

Boka har også blitt en fortelling om forbudt kjærlighet, kameratskap og håp. Gjør hva dere vil med den, resten er opp til dere.

Boka er en stafettpinne jeg mottar og mer enn gjerne gir videre. Den er oppklarende om rasismen og optimistisk på vegne av antirasismen. -Tove Nilsen

Dette er den personlige historien til Shanmugaratnam. Historien om hvor han var og refleksjoner han gjorde seg både under og etter 22. juli. En historie han i bokform forteller til sine barn så de ikke skal glemme. Boka er en tidskapsel som både rommer tiden under og etter angrepet, men som også har referanser til andre ytterliggående hendelser og relevante pekere mot en rekke litteratur rundt temaet rasisme/antirasisme. 

Interessant, velskrevet, sterk og tankevekkende. 

George Floyds siste ord før han døde var I can't breathe. Vi puster fortsatt - av Yohan Shanmugaratnam. Les!

Bok: biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Manifest - Sider: 123 - Sjanger: Sakprosa




4 kommentarer:

  1. Høres ut som en interessant bok. Har ikke lest noen 11-september-bok, men har en i hylla fra tiden like etter. Er vel noe med at det blir så massivt fremstilt i media, man blir mettet på en måte. Men likevel er det noe annet med lengre fortellinger.
    Har lest en 22.juli-bok i år og synes den var bra. Aldri tilgi, aldri glemme , en AUF artikkelsamling. Spesielt interessant om høyreekstremismens fremmarsj og muliggjøringen av slike attentat.
    Ha en fin dag Marianne:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja denne var annerledes, selv om jeg ikke helt har belegg for å si akkurat det, siden dette er den eneste boka jeg har lest sålangt om emnet. Likte spesielt godt at forfatteren brakte inn annen litteratur som underbygget påstandene/kommentarene hans.
      Mediadekningen av slikte hendelser tar alltid fra meg lysten til å lese noe i ettertid. Det blir for mye. For massivt, som du sier, og da blir det nok.

      Slett
  2. Flott omtale, jeg har hatt det som deg, orket ikke mer av pressedekningen, og styrte unna bøker da de begynte å komme. Har lest noen romaner som ikke går inn i tematikken, og det har gått bra, så kanskje det er på tide å få hodet opp av kragehullet :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Eller rett og slett bare la være... Jeg leser Shanmugaratnam fordi han har tilknytning til Kapittel i år. Jeg er noe usikker på om jeg hadde plukket med meg boka om det ikke stod en stor, gul Kapittel-klister utenpå boka. Av og til er jeg lett å lede ;)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)