Kapittelfestivalen i Stavanger - et maratoninnlegg

 

Kapittelfestivalen i Stavanger er nå over, midt i åpningen av landet etter korona-restriksjonene ble opphevet. Jeg kan beskrive festivalen med to ord - fantastisk god! Det kan selvfølgelig være at det var pga mine lave forventninger at opplevelsen ble så sterk, men jeg tror mer det var en kopling av to årsaker - at dette var det første store arrangementet jeg har vært på på to år og at opplegget/forfatterne/håndteringen av arrangementet gikk på stødige skinner og hadde høy kvalitet fra start til mål. Foredrag, bokbad, lunsjlesinger og lykkelige forfattere som følte de var sluppet fri igjen koplet med arrangementsuttørkede lesere i festivalrus skapte en fantastisk stemning på Sølvberget. Jeg deltok tre av dagene, og her er et lite knippe av det jeg fikk med meg. 

Onsdag

Onsdagen snappet jeg for Snaplioteket, så det ble en svært travel start fra kl. 10:00. Dagens første post gikk under fanen Global Morgen med temaet Ytringskultur under sterkt press - i verdens frieste land. Foredraget ble holdt av direktøren i Fritt Ord, Knut Olav Almås. Det ble et spennende og flott foredrag rundt ytringsfriheten og hvordan den i særklasse er sterk i Norge - et land som både er og har et rasjonelt og åpent samfunn.

Åmås advarte likevel mot at sosiale medier også her i landet går i feil retning og hvor hersketeknikker, personangrep, usynlig- og latterliggjøring, hatprat og grov netthets blir mer og mer vanlig. Likevel går det ikke an å luke samfunnet rent. Vi må rett og slett bli mer bevisste brukere av sosiale medier for at debatt fortsatt skal være mulig. SoMe er en verdifull plattform for større og mindre grupperinger. Se bare hva SoMe har hatt å bety for #metoo og #blacklivesmatter bevegelsene.

Åmås gav en rekke interessante og tankevekkende innspill. Han ble ikke helt ferdig med foredraget, som også skulle ta opp utviklingen i varslingskulturen i Norge. Jeg håper han kommer tilbake ved en senere anledning og tar opp også dette temaet. Veldig bra!

Her sitter jeg så kjekt på rad to og koser meg :-)
(foto:Kapittel)

 *****

Kl 13:00 ble det lunsjlesing i Salongen hvor Birger Emanuelsen, Audun Mortensen og Kjersti Rorgemoen leste fra sine nye bøker.

Overraskelsene her var Emanuelsen og Rorgemoen. Emanuelsen har jeg ikke lest noe fra tidligere, men jeg kommer definitivt til å låne med meg boka hans Statsråden Kommer når den blir tilgjengelig på biblioteket. Det var noe godt og solid over boka til Emanuelsen. Og det skadet heller ikke at han var svært behagelig å lytte til da han leste fra boka si.

Kjersti Rorgemoens bok - Eit Praktisk Menneske - leste jeg nettopp selv. Omtale av boka ligger HER. Jeg fikk pratet litt med forfatteren etter lunchlesingen og fikk sansen for dama. Såpass at jeg har fått lånt med meg hennes to tidligere utgaver hjem. Tittelen på disse to er Håpet og Festen og Purkene Snudde Seg.



Birger Emanuelsen si bok er denne - Statsråden Kommer. Forlaget sier om boka.

"I den øverste etasjen i departementet sitter de fremste og de beste, klare til å utøve den politikk som landets øverste myndighet til enhver tid måtte ønske seg. Ingrid er en av dem. Hun er taleskriver for statsråden, som bare sitter noen kontorer nedenfor.

Ingrids arbeid består i å fortelle historier om et stadig sterkere fellesskap, en stadig lysere fremtid. Men hva skjer når språket smuldrer opp, og hennes egen tillit forsvinner? Hvilke svar har politikken på ønsket om en høyere himmel? Og hvorfor er det slik at jo nærmere makten hun kommer, jo mer maktesløs føler hun seg?

Statsråden kommer er en roman fra innsiden av det gode selskap, sett gjennom øynene til en som bare ønsker seg ut. Det er en fortelling om subsidierte kantiner og skidager, om statsråder som melker geiter foran kamera, og den radikale troen på at en annen verden tross alt er mulig. "


Audun Mortensen sin nye bok Assistenten er jeg litt mer ambivalent til. Jeg tror ikke jeg helt er i målgruppa. Bør likevel sjekkes ut av foreldre med barn i småskolealder, tenker jeg. Forlaget sier dette om boka.

"Øyvind (30) sier opp som journalist i protest mot klikknyhetene. Utstyrt med mobilnakke og allværsjakke får han jobb som ufaglært assistent på Åslia Aktivitetsskole, i utkanten av Oslo. Øyvind skal jobbe på basen for fjerdetrinn, som har sitt siste år med skolefritidsordning.

Assistenten er en roman om fellesskolen, fotball, Fortnite og Forskjells-Norge."

*****

 

Det ble en trivelig lunchlesing i Salongen. Pga pandemien er det mange færre deltakere som har mulighet for å surre i korridorene her, så det er faktisk ganske så levelig. Nesten tilbake til før i verden, og jeg klager ikke :-)

 

Det ble en liten pause mellom lunchen og neste innlegg som var det egentlige åpningsforedraget til Kapittel21. Det følger alltid en viss spenning med dette åpningsforedraget. Det har nemlig aldri skuffet meg innholdsmessig og kvaliteten har så langt jeg kan huske tilbake vært skyhøy. Så også idag.

Årets Kaja Schjerven Mollerin (litteraturviter og kritiker i Klassekampen) baserte foredraget på sitt eget essay "Syng meg hjem" som ble publisert i Klassekampen tidligere i år. Her deler hun tankene sine om "hjem" som drivkraft og litterært motiv. Nettopp Hjem er temaet for Kapittelfestivalen nå i år.

Jeg har så langt ikke lest noe av forfatteren, men hun overbeviste så definitivt med både slagkraft og flott formidlingsevne. Det er sjelden jeg blir berørt som jeg gjorde idag. Kommer du over essayet "Syng meg hjem", så les! 
 
Jeg innså forresten akkurat nå at det er hun som har skrevet boka Vigdis, del for del - ei bok basert på intervju av Vigdis Hjorth. Og den boka har jeg hjemme i hylla. Jeg tror jammen den rykket kraftig opp i lesekøen min, gitt. Ny favoritt intervjuer eksisterende storfavoritt må jo bare bli en slager :-)
 
*****

 
På jobb for Snaplioteket ;-)
(foto:Kapittel)
 

Neste foredrag på lista mi var Helga Flatland som skal samtale om sin siste roman Et liv forbi med psykolog og forfatter Peter F. Strassegger. Jeg har lest både Vingebelasning (omtale HER) og En Moderne Familie tidligere - og elsket dem! Har også trilogien Bli Hvis Du Kan som hun brakdebuterte med i hylla så her er det mye godt å ta tak i framover.

Intervjuet ble ufattelig bra, og litt kult. For Strassegger brukte et familetre som utgangspunkt for samtalen om boka. Hva den handlet om? Forlaget skriver.

Sigrid er lege og bor i Oslo med barn og mann nummer to. Hun har reist fra bygda der hun vokste opp og har et anstrengt forhold til foreldrene sine, og til en oppvekst i skyggen av sin syke far. Anne, Sigrids mor, har investert mye av seg selv for å pleie sin syke mann. Da også hun blir alvorlig syk, må Sigrid ta stilling til roller som skifter, og til spørsmål om tilknytning, forpliktelse og forsømmelse. Hvem har ansvar for hvem i en omskiftelig verden? Med sin sjette roman befester Helga Flatland sin posisjon som en av de skarpeste observatørene i vår samtid. I Et liv forbi maler hun presise og troverdige menneskelige portretter, med stor psykologisk innsikt. Utgangspunktet er én familie, men romanen gir et konsentrert uttrykk for hva tilværelsen innebærer av historier, liv og død. «Det blir rett og slett noe vakkert med vanskelige og vonde familieforhold når Helga Flatland gir seg i kast med dem.» Maria Årolilja Rø, Adresseavisen

Siden dette intervjuet også blir strømmet fra Kapittel legger jeg inn link til bokbadet her. Det enkle er ofte det beste. KLIKK HER. (og linselusa meg sitter foran til høyre i salen der i starten :-)

*****


Siste post på programmet onsdagen var litt kul, nemlig en live podcast-innspilling av Patriarkatet Faller med Marta Breen og Anette Garpestad. Med seg i "studio" - som altså var Salongen i 4 etg - var forfatter Nancy Herz (Skal du ikke gifte deg snart) og lege Nina D. Brochmann (Gleden med Skjeden). Med humor, masse latter og gode poeng kikket de på hjemmet fra et feministisk perspektiv og med stadige referanser til den nyutgitte boka med samme navn. Forøvrig et bok jeg vil anbefale til alle kvinner, spesielt dem som i tillegg har døtre. Morsom, på kornet, seriøs og lærerik. Forlager skriver


"Gjennom historien har feminister blitt spottet og trakassert over hele verden. På 1700-tallet ble kjente feminister halshugget i giljotinen, mens 1800-tallets suffragetter ble kastet i fengsel. I dag sitter kvinneaktivister i fengsel i land som Iran og Saudi- Arabia. Feminister er blitt stemplet som humørløse, sinte og lite attraktive. Likevel vokser det stadig opp nye generasjoner med kvinner som tør å kalle seg feminist med stolthet. Forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordahl har markert som dyktige formidlere av kvinnehistorie gjennom en rekke bokutgivelser. I denne boka tar de med seg leseren på en heisatur gjennom patriarkatets kulturhistorie. Men en god porsjon humor forteller de om hvordan menn fra Aristoteles til Woody Allen har beskrevet verden gjennom sitt mannlige blikk. De viser hvordan historiens kvinner har kjempet imot undertrykkelsen - og kårer tidenes verste sexist. Bli med på å knuse patriarkatet en gang for alle!"

Vi kunne vel ikke helt konkludere med at vi knuste patriarkatet, men å få troll opp i lyset er viktig. De kan nemlig sprekke. 

Det ble en flott første dag på kapittel.

 

Torsdag

Torsdag startet med å bli rørt til tårer. Ikke bare jeg, men hele Sal 1 ble grepet av den åpne og sjelsutbrettende bokpraten mellom den 23 år gamle forfatteren, samfunnsdebattanten og redaktøren Sumaya Jirde Ali og jurist, journalist og forfatter Olav Østrem. Sumaya er aktuell med sin siste diktsamling Når jeg ser havet, slokner lyset.. Jirde Ali havnet i medias søkelys da kraftig netthets av henne på Facebook havnet helt i Høyesterett, der hetseren ble dømt som den første i Norge.

Sumaya leste fra sin siste samling (for en stemme!) og satte den i sammenheng med eget forfatterskap og rollen sin som ung, muslimsk minoritetskvinne med innvandrerbakgrunn i Norge. Reflektert, intellektuell, gripende og god bokprat hvor Østrem gjorde en svært god jobb. Denne bokpraten kommer sannsynligvis til å følge meg resten av livet. Så stort inntrykk gjorde den. Kjenner du ikke forfatteren fra tidligere, sjekk ut Sumaya Jirde Ali. Hun er garantert en stemme vi kommer til å høre mye mer fra.

*****

 

Det skulle noe til å hoppe etter Sumaya... så da var det godt å bare sette seg ned og nyte tre forskjellige skandinaviske forfattere på lunsjlesing i Salongen. Finlandsksvenske Kjell Westø leste fra Tritonus, svenske Elisabeth Åsbrink leste fra sin romandebut Forlattheten og norske Lars Amund Vaage leste fra sin Nordisk råd-nominerte Det Uferdige Huset. 

Jeg var nokså tømt etter bokpraten med Jirde Ali, men noterte meg at Åsbrink sin romandebut pirret nysgjerrigheten. Boka hennes er en skjønnlitterær roman, men hun sier selv at den er en historie om nødvendigheten av å skjule sitt eget jødiske opphav. I boka ettergår hun traumene som har gått i arv hos kvinnene i generasjoner før hennes. Det handler om fornektelse og skam. Det handler om å være jøde. Jeg måtte rett og slett bestille boka på biblioteket. 

*****

Det ble tid for en liten pause etter lunsjlesingen. Den tilbrakte bokblogger Elida (My First My Last My Everything) og jeg på Renaa-kaféen. Mat må til. Og samtale om alle inntrykkene som samler seg opp etterhvert. Det er noe av det mest utmattende med bokfestivaler, det å ikke få bearbeide inntrykkene og de gode samtalene og opplesningene man blir vitne til før man løper til neste post på programmet.

Klokken 16 gikk turen ned i Kjelleren der poet og tidligere fribyforfatter Selma M. Yonus fra Irak (aktuell med diktsamlingen Vuggesang for liten kriger) møter overlege, nødhjelpsarbeider og politiker Mads Gilbert til en samtale om okkupasjon, sorg og skriving. Samtalen blir loset flott i land av moderator og leder for Kiellandsenteret Stine Honoré. Yonus forteller om sin bakgrunn og flukt fra et gjentatt okkupert Irak og hvordan hun havnet i Stavanger, mens Gilbert forteller om hendelsen som gjorde at han fikk hele verdens øyne rettet mot seg da han som en av de svært få i det okkuperte Gaza klarte å sende følgende melding ut av området:

De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadde, 20 drept, alt kom hit til Shifa-sykehuset. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre. Alt! GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historieboken nå, alle! Mads G, 3.1.09 13:50, Gaza, Palestina»

Samtalen ble avsluttet med at Yonus leste fra diktsamlingen sin på arabisk mens Honoré leste oversettelsen til norsk i samme bok. Sterkt!

*****




Så til en litt lettere tematikk, kanskje? Nemlig pandemien... I arrangementet Litteratur fra en pandemi møtte vi nemlig forfatterne Gunnhild Øyehaug, Karoline Brændejord og Kjersti Rorgemoen som er tre av bidragsyterne i antologien Logg 12. mars - 1. mai 2020. De diskuterer med Guttorm Andreasen om
hva som kjennetegner litteratur fra en pandemi. Er det i det hele tatt noe som kjennetegner litteratur fra denne perioden?

Forfatterne ble spurt om de husker hva de gjorde 12. mars da Norge ble stengt ned og hvordan dette påvirket dem. Morsomt og lettbeint, men med en alvorlig undertone. Helt til forfatterne skulle lese fra egne bidrag. Vi lo så høyt og lenge til Karoline Brændjords dikt at hun falt helt utav det og lo med. Jeg må rett og slett lydlinke til diktet her HER  hvor Brændjord leser det selv, riktignok litt mer i kontroll enn vi opplevde henne ;-)

Jeg skaffet meg antologien, for den kommer sannsynligvis til å bli som et tidsvindu tilbake til mye glemt når det kommer til hvordan vi som nordmenn opplevde denne faktisk så historiske perioden. Hva var vi opptatt av? Hvordan var egentlig hverdagen? Og hvor mye kommer det vi opplevde til å påvirke oss fremover? Egentlig spennende oppi all tragedien.

*****

Det siste arrangementet jeg hadde anledning å delta på idag var Politisk Poesi: Fra Dylan til Gorman hvor poet og musiker Pedro Carmona-Alvarez og Samaya Jirde Ali - som stepper inn for oversetter Marjam Idriss (som har oversatt diktet til Gorman) - diskuterer Gormans The Hill We Climb. Diktet som Gorman skrev og leste opp under innsettelsen av Joe Biden som president i USA. Her diskuteres poesiens politiske kraft med poet Henning Bergsvåg.

Både Jirde Ali og Carmona-Alvarez snakker rett fra levra når de slakter diktet til Gorman. Ingen av dem likte det, og syns det falt rett gjennom da de leste det i papirformat. Begge var likevel enige i at diktet passet som hånd i hanske for situasjonen det ble lest i, men at det overhode ikke tålte å bli tatt ut av sammenhengen - folkehavet, situasjonen og ikke minst fjernet fra avsenderen, Gorman selv. Utrolig interessant diskusjon. Og Dylan, ja han ble nevnt han også. Og hyllet som en stor poet for den korte tiden han virkelig skrev, og ikke rotet rundt i rus.

*****

Fredag


Idag startet programmet mitt med lunsjlesing kl 13. Etter å ha kommet hjem fra venninnekveld 01:00 kvelden før var det deilig å kunne sove litt frempå. Og starten var vel verd å vente på. Monica Isakstuen (med bøkene Vær snill mot dyrene og Rase som mine favoritter) og Simon Stranger skulle begge lese fra sine nyeste bøker. Stranger si bok var så rykfersk at den ennå ikke er kommet til butikkene. Strangers tidligere bøker har ikke fristet meg å lese, men denne skal definitivt i hus - fra biblioteket, that is. Begge bøkene trenger noen ord. (Har allerede lest Mine Venner av Isakstuen. Den er verd sin egen omtale :-) Forlagene sier...

Mine Venner - Monica Isakstuen

"En dypt urovekkende og burlesk roman om vennskapets skyggesider . Mine venner er en roman med like mange stemmer som det finnes venner. Hovedpersonen har fått en uvenn - eller hva kaller man det egentlig når to venner ikke er venner mer? Mer enn noe annet frykter hun uvennens fortelling om henne, uvennens versjon.

På den store, skrekkelige overraskelsesfesten samles alle venner hun har opplevd å ha, eller som hun kanskje selv har vært, og talene som etter hvert holdes er absurd ærlige. Mine venner handler om invaderende vennskap, gode gamle vennskap, konfliktfylte vennskap, situasjonsbetingede vennskap og ferske vennskap som likner besettende forelskelser. Hvem makter man å være i møte med alle man noensinne har kjent?"

Isakstuen leser fra tre-fire steder i boka. Jeg flirer og humrer. Dette er bare SÅ i min gate :-)

304 Dager - Simon Stranger


"I mars 2015 står Afghanistanveteranen Nicholas alene i skogen bak huset, klar til å ta sitt eget liv, da han innser at han er nødt til å varsle sine nærmeste. Han lover moren sin å holde seg i live til jul, som er 304 dager unna.

Gjennom 304 fragmenter fortelles to fortellinger: Nicholas går til krig fordi han vil være med på å gjøre verden til et bedre sted, men ender med å få livet sitt revet i småbiter. Arman er tre år gammel da Sovjet invaderer Afghanistan. Som voksen skal han slutte seg til Taliban for å beskytte landet sitt - blant annet mot norske soldater.

304 dager er en roman om krig og vennskap, kjærlighet og familie. Den handler om måten livene våre er vevet sammen på, til en fortelling som strekker seg tusenvis av år bakover i tid. Mest av alt handler den om kampen for å komme seg gjennom et krigstraume, og forsøke å overleve freden."


Boka er basert på en sann historie om en krigsveteran som kom til forfatteren og lurte på om han var interessert i å skrive historien hans. Fra å være lettere tilbakelent ble Stranger fullstendig fascinert. Noen personer i boka er fiktive, hovedpersonen er ikke. Det ble ganske så spesielt å høre Stranger fortelle om møtene deres, og møtene med moren som hadde en avtale hver dag med sin sønn: Ringer han ikke kl 12 hver dag har hun lov å sende psykologen hjem til ham for å sjekke. Tre ganger har dette skjedd. Stranger forteller om fjerde gangen... Anbefales! Selv om jeg ikke har lest den :-)

*****



Fra Isakstuen og Stranger bærer det rett ned i Kjelleren hvor vi skal høre om karikaturens kraft. Journalist Erle Marie Sørheim er aktuell med boka Karikaturenes Historie og har en uhyre interessant samtale om karikaturens kraft med journalist Olav Østrem.

Vi blir tatt med gjennom historien i tillegg til at Sørheim forteller om trusler hun har måttet ta på alvor når det gjaldt hva som kunne trykkes i boka. Selv om hun er for full ytringsfrihet er det et par historiske saker hun har utelatt - som hun sa - siden navnet hennes står utenpå boka, og hun har barn... Alt vi andre ikke tenker på!

Olav Østrem gjør igjen en veldig god jobb med bokbadet. Jeg begynner riktig å få sansen for mannen. Et bokbad som jeg i utgangspunktet ikke var fullt så interessert i ble både levende og svært så interresant. Bra!

*****


Det siste arrangementet jeg får med meg i år viser det seg (jeg blir syk lørdag :-( er Kiellandforedraget som i år skal holdes av Sumaya Jirde Ali. Nå visste jeg hva jeg gikk til og gledet meg stort sammen med Elida. Jepp. Vi sitter på rad 1 :-)

Kiellandforedraget skal i år som tidligere år ta utgangspunktet i Alexander Kiellands ideal om nyttepoesi og med det utgangspunktet snakker Jirde Ali om litteraturens betydning for henne. Gripende og fantastisk fremført som en blanding av egen historie, andre forfatteres betydning for Jirde Ali og hvordan litteraturen selv har ført henne dit hun er idag. Hva kan jeg si? Utrolig bra! Jeg forstår nå hvorfor Kapittel har flagget forfatteren som arrangementets ansikt utad på plakater over hele Stavanger på forhånd.

Lørdag blir koronabegrensningene opphevet i Stavanger. Det resulterer i festmarkering på Kapittel, mange flere billetter legges ut fra kl 16.00 og Stavanger står senere på hodet i festrus og fyrverkeri. Fantastisk - og takk for meg.





.




Kommentarer

  1. Oj, dette må jeg lese skikkelig etterpå. Venter på et digitalt arrangement som skulle startet 20.00. Fikk med meg Stranger, Nilsen og Linderborg idag btw:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal ta for meg streaming imorgen. Ble sjuk og gikk glipp av lørdagen, men det gjorde ikke så mye egentlig. Det mest interessante for meg var onsdag tom fredag. Du verden for et maraton.. Kjekt du får med deg streaming-arrangementene. De tar jeg i morgen, tenker jeg. Nå ligger jeg på lading. TV-serie next, hehe.

      Slett
    2. Dette var moro å lese. Det er noe eget med litteraturfestivaler. Kanskje Kapittel er grunn for meg å en dag dra til Stavanger :)
      Skjønner at du ligger til lading. Jeg er utslitt selv - og jeg har kun sett streaming fra Gøteborg:) Men det blir så mange inntrykk og inspirasjon og ideer og ...

      Slett
    3. Ja, fint å kunne se streaming.:) Har lest innlegget ditt nå, veldig bra! Takk skal du ha:) Ble litt misunnelig, skjønt jeg skal ikke klage, var jo på Lillehammer i mai. Men sagmuggen lukter vettu... ;) Noe med å surre rundt på festival, kjenne stemningen, se det live, snake med folk...
      Åsbrink sin bok lånte jeg tidligere i år, men rakk ikke å lese, men har nå bestilt den på nytt. Så streamingen med henne og Bart van Es i går. Samt noe om Oppgjøret av 22.juli- i tillegg til det jeg så i år. Har også sett andre litterære arrangement i helga, samt scrollet Gøteborg-programmet. Blir fort mye, må ta det pø om pø..

      Slett
    4. Augusta: Ja! Ta turen til Stavanger neste år. Kapittel foregår i september og pleier å ha svært høy kvalitet, og de aller fleste arrangement i ett og samme kulturhus. (Normalt) internasjonalt og intimt, noe Stavanger som by er svært flink på :)

      Anita: Hvor finner jeg streaming fra Gøteborg?
      Og Stavanger er du alltid velkommen til :)

      Slett
    5. Takk for det Marianne:)
      Hørte nettopp Vigdis Hjorth og Cecilie Evertsen (forsker) i en interessant faglig og litterær samtale fra Forskingsdagene- i samarbeid med Kapittel. :
      " Familiefred for enhver pris?
      Hva skjer med oss når vi bryter bånd med de menneskene som i utgangspunktet skal være vårt individuelle sikkerhetsnett i møte med omverden? En samtale om menneskets essensielle behov for psykologisk trygghet, brutte bånd og mestringsstrategier. Forfatter Vigdis Hjorth er kjent for sine skarpe skildringer av familierelasjoner, og samtaler om relasjoners betydning med Cecilie Evertsen, forsker ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning."
      -
      Gøteborg- der betaler man for et digitalt pass som varer ut året, usikker på om det gjelder fortsatt siden det ble avsluttet i går, men sjekk her:

      https://bokmassan.se/

      Slett
  2. Nydelig innlegg, Marianne! Eg skal skriva mitt og, men må bare lande litt først ;-) Takk for laget, gler meg til neste gong me sjåas (om ikkje så altfor lenge).

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir ikke lenge til :) Og takk for laget igjen, det var jillt ;)

      Slett
  3. Det rykker i festivalfoten, eller hånda eller kanskje jeg bare fikk lyst til å bli bokblogger igjen, eller ihvertfall lese bøker. Det føles så fremmed og fjernt. Hadde ikke engang fått med meg at festivalen skulle gå, eller at det var nå. Så fjernt men samtidig akkurat likedan. Samme forfattere,intervjuobjekt.

    Savner dere bloggfolks, men kjenner at jeg fremdeles ikke har lyst til å lese Stranger og/eller Vigdisbøker. Breen var der sist jeg var der også. Soo torn. So far away. Vondt i foten har jeg også. Hadde det sist også, og sikkert gangen før der. Ganske sikkert på at Stranger var der da også, pluss Vigdis, på Lillehammer også, men fremdeles forelsket i Stavanger. Imponert over innlegget. Har kommet dit at jeg ikke skjønner hvordan noen får til å skrive noe. Derfor glad for at noen (du) skriver bra!!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Åååå - der var duuu :-)) Jeg håpet jo at innlegget skulle få det til å rykke, både her og både her. Du leser ikke? Og sliter med skrivinga? Join the club. Jeg har presset meg gjennom siste året - snakker meg om tvangsskriving i perioder(!) og lite lesing. Fikk sparket meg selv solid bak her i forrige måned. Jeg er i seget, og en litteraturfestival hjalp definitivt på - både lesing og skriving.
      Same same, but different. Enig. Mange av de samme forfatterne. Flere nye. Kun Elida og jeg av "gamlisene fra bloggverden". Men du all verden så gøy vi hadde det - både variert og kvalitetsmessig solid.
      Haha - ja både Stranger og Vigdis i Stavanger. OOOG Isakstuen som jeg digger. Fått sansen for flere (for meg) nye, og leselysten fikk en solid boost. Det fikk den forsåvidt før Kapittel, men det var nok fordi jeg søkte Kapittel-bøker fra biblioteket siden vi kom hjem fra utflukten vår i sommer.
      Jeg vet du kan skrive. Veldig godt til og med. Det gjelder bare å finne frem rette skuffen inni der. Og få noen andre til å sparke deg bak. Den der foten din burde kasseres. Sier jeg, med fullprotese i kne. HAHA - du och jag, litteraturens Metallica!
      Og takk. Bra? Tja. Jeg skriver. Det er en start. Savner deg svært i kommentarfelta OG på blogg. Du ligger ennå i scrollen min, nokså nederst. Innlegg fra i år har du - 12.januar. 12.oktober er det et svangerskap siden sist. Det hadde vært kjekt å se deg føde!
      Kjekt å ha deg tilbake. Ha deg tilbake mer! Klem (som du ikke liker ;)

      Slett
    2. Såå urutinert at jeg glemte at man måtte krysse av den boksen for kommentarvarsling. Like glemsk som ved barnefødsler (det må bety noe). Skryt: Har lest absolutt alle Harry Hole bøker i år. Pluss. Har gitt blaffen i å registrer lesing etter Mai og aner ikke hvem som er nominert og/eller vant og%eller om det i det hele tatt av Bookerpris i år? Ifjor? Minus. Kanskje jeg bare skal bli en kommentarhopper? Hvis jeg begynner å lese igjen skal jeg si ifra. Til alle!!

      Slett
    3. Hah. Du røpet deg. Du HAR begynt å lese. Harry Hole - check! Remeber? ;) Det er bare å begynne å kommentarhoppe, Inga. Begynne i det små. Så en liten status. Deretter status MED eget kommentarfelt. Og vips, så melder behovet for å snakke fram/sable ned bøker igjen. Trenger jo ikke være så mye. Og så ofte. Less i more, sies det visst nok. Kjekt å se deg her :)

      Slett
  4. Takk snille Marianne der fikk jeg godfølelsen fra Kapittel tilbake. Er så glad for at Amalie Skramprisvinneren gjorde inntrykk på deg, og takk for at du minnet meg på 304, den må jeg jo få lest :)
    Ha en super dag Marianne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Sumaya tok hele Kapittel med storm. For en fantastisk representant for den yngre litteraturgenerasjonen! Hun hadde fire arrangement, og nailet dem alle. Imponerende!

      Og velbekomme :) Det betyr kanskje at jeg har fristet flere til å komme neste år? Håper det. The more, the merrier. Jeg har følt meg temmelig hyper på litteraturfronten den siste måneden. Har lest 18 bøker i oktober. Når har det skjedd, liksom.. Håper energien varer. Jeg kjenner jo det gjør underverker for sjela. Nå surrer jeg rundt med krim på øret igjen. Herlig! Fin dag til deg også Tine :)

      Slett

Legg inn en kommentar