Hvor mye tåler en vinge før den brekker? Før den ikke klarer å holde flykroppen oppe? Det kommer helt an på styrken i vingen. Hvordan den er konstruert, montert og ikke minst hvor tungt den blir belastet. En genial boktittel på en særdeles viktig og god bok fra Helga Flatland!
Jeg fortsetter derfor med en kraftig metafor fra
Side3 - en metafor som jeg synes passer perfekt til denne aldeles så glimrende samtidsromanen.
"Som flypassasjer vil man fra tid til annen oppleve det som på godt norsk kalles turbulens.
Turbulens oppleves som alt fra mild til kraftig risting i flyet, og kan vare i alt
fra et lite sekund til mer eller mindre hele flyturen. Årsaken til turbulens er mange, men fellestrekkene er at det av en eller annen grunn
skapes «urolige luftmasser» som påvirker flyet. Det kan være alt fra vindkast nærme
bakken, til luftmasser i bevegelse grunnet oppvarming fra solen.Turbulens kan definitivt være ubehagelig, men kan det bli så ille at flyet få problemer?
- Alle passasjerfly er sertifisert for G-belastninger langt over det som oppleves
under normal flyging, og flyene tåler turbulens meget godt. Det kan selvfølgelig oppleves
meget ubehagelig, men risikoen er først og fremst knyttet til besetningsmedlemmer,
passasjerer, traller og så videre som ikke er spent fast og sikret.
- Det har vært tilfeller hvor uventet turbulens har endt med skader på besetning og/eller
passasjerer som ikke har vært fastspent. Det anbefales derfor at man alltid har setebeltet
festet når man sitter i setet. Systemet for varsling av turbulens er meget godt, men
det forekommer til tider turbulens som ikke er varslet eller rapportert. Unntaket er såkalte Microburst, som er et ekstremt værfenomen som har sendt flere fly i bakken. Dette har derimot
ikke noe med vanlig turbulens å gjøre, og kræsjene som er dokumentert handler om pilotfeil,
ikke at flyene ikke tåler belastningen."
(Les boka - les så metaforen en gang til!)
Andreas er flyvingen, han styrer flyet, bygger flyet. Samfunnet er turbulensen - de urolige luftmassene, unntakene og kravene. Men samfunnet er også godene, putene under armene, tilretteleggelsen og muligheten for ansvarsfraskrivelse. Andre kan ordne opp og systemer kan utnyttes, benyttes og misbrukes. Andreas har og har hatt en tilsynelatende normal oppvekst og et enkelt liv - han har nå et hjem, en utdannelse, fått seg jobb og samboer. Han er 30 år og er utad en god representant for dagens vellykkede ungdom. Han er likevel ikke tilfreds, selv om alt er lagt til rette for ham. Han føler seg ikke lykkelig, han finner ikke sin egen plass i samfunnet og ser på det meste som et mas for å oppnå bedre resultater, stige i gradene i jobben, få seg større hus, reise, få barn og leve det såkalte "gode" liv. Lykkelig syns han aldri han har vært. Så blir han utsatt for en ulykke, ikke alvorlig, men nok til å havne på sykehus. Der møter Andreas det norske helsevesenet for første gang. Den fysiske skavanken blir fikset, men det blir stilt spørsmål ved psyken og reaksjonsmønstrene til Andreas. Han virker ikke helt stabil? Andreas har alltid hatt sin egen måte å takle utfordringer på, tvangshandlinger som har drevet ham, men ikke verre enn at det har vært ganske så håndterlig, både i familien og vennekretsen. Han har taklet både turbulensen og mye mer enn det som regnes som normal G-belastning på strak arm og på egenhånd. Andreas blir likevel sendt til psykolog etter sykehusoppholdet. Resultatet? Overdiagnostisering og en fremtid i NAV sine hender. Og selvfølgelig er det deilig å slippe kravene fra samfunnet. Skylde på diagnosen om forholdet til Hanna, venner og resten av familien begynner å gå skeis. Han er jo syk! Han får støtte fra helsevesenet. Så hvorfor må han ut i jobben igjen? Hvorfor skal han bidra? Han har jo sykdommen å grave seg ned i...
|
Helga Flatland Bildekilde: aschehoug.no |
Helga Flatland setter i denne boka diagnose- og vellykketsamfunnet vårt så aldeles på utstilling, med alle dets feil og mangler. Som leser har jeg ingen problemer med å synes synd i Andreas, for jeg forstår virkelig hvordan i utgangspunktet håndterlige utfordringer krisemaksimeres med derpå følgende følelse av annlerledeshet og mislykkethet fra Andreas' side. Selvfølgelig har han hatt dårlige foreldre.. De er skyld i det meste. Selvfølgelig var seksualdebuten som 15-åring med en pike på 19 et overgrep... og ikke enhver hormonell 15-årings wet dream.. Psykologen og NAV gir Andreas akkurat det han ønsker å høre for å slippe å ta ansvar selv. Med
Vingebelastning viser Flatland dessertgenerasjonen på godt og vondt. Hvordan velferden og kravene påvirker dagens ungdom og former dem slik de er blitt. Noen takler livet på strak arm og klarer å styre seg gjennom utfordringene, andre som Andreas ender opp med en følelse av mislykkethet, blir utakknemlige og kravstore selv om de har de aller fleste godene innenfor rekkevidde. Historien er realistisk så det holder og Flatland klarer å formidle dette med et klart og tydelig språk. Ei bok som virkelig fikk meg til å tenke, to ungdommer på 20 og 22 som jeg selv har.
Vingebelastning burde vært en del av pensum på VGS og blitt grundig analysert. Det tror jeg dagens ungdom virkelig hadde hatt godt av.
Skal du lese kun én norsk utgivelse fra 2015 - les denne!
Kilde: Egen ebok - Forlag: Aschehoug - Sider: 267 - Utfordring: GoodReads, Norske forfattere
|
Og her flyr jeg - mellom Canada's snødekte fjell - på snowboard Særdeles lav vingebelastning :-) |
En fantastisk fin bokomtale!
SvarSlettHyggelig kommentar. Kjekt å høre du likte den, Bjørn. Det var ei særdeles god norsk bok!
SlettHei. Jeg skal på en bokprat med Helga Flatland i midten av februar i Vennesla. Gleder meg til det.
SlettHørtes spennende ut! Du får hilse og si at hun har en stor fan på Vestlandet ;)
SlettFin omtale - nå må jeg se å få prioritert denne forfatteren. Ikke lest noe av henne, men har tre lydbøker liggende klare.
SvarSlettTakk for det Randi! Nå er det bare å hive seg rundt, siden boka havnet på Bokbloggerprisens kortliste :) Lettlest, velskrevet og tar deler av samfunnet vårt på kornet. Kos deg med boka!
SlettStrålende anmeldt, Marianne!
SvarSlettSa nettopp til Solgunn at jeg etterlyser mer sureminer i anmeldelsene, men jeg blir jammen like glad over å lese veltalende entusiasme som eloquent slakt -). Tror du likte bok litt bedre enn meg. Men når det er sagt lå den høyt oppe på nominasjonslista mi til BBP15. Nå håper jeg bare den kommer med på kortlista om en halvtime.
Sureminer skal du få, Inga. Jeg har ikke skrevet om Moby Dick ennå... Og...takk for boka -) Siden den nå er på kortlista så var det et godt valg. Har faktisk allerede fått med meg 4 av 6 på lista. Så får vi se hvem jokeren blir. Jeg syns Vingebelastning var særdeles bra. Hadde jeg lest den tidligere ville jeg også hatt den på nominasjonslista. Heldigvis berget den seg aldeles uten min hjelp. Vingebelastning er nå innkjøpt i 2 eksemplarer og skal gis til to personer jeg mener har godt av å lese den..
SlettSå må jeg bare få bestemt meg for hvilken sportsbio jeg skal lese i den første 2016-runden. Ikke fotball, det er det eneste jeg har bestemt meg for...
Enormt bra omtale, Marianne! Bedre enn boka :D Jeg kjenner, etterhvert som jeg leser om, og tenker videre på denne boka, at jeg blir litt etter litt mer skeptisk ... Hva vil hun egentlig med boka? Sverte de syke? Kristisere diagnosesamfunnet? Naverne? Men, enig med deg: Boka gir enormt bra grunnlag for samtale rundt velykkethetssamfunnet.
SvarSlettJeg tror rett og slett at Helga Flatland vil skape diskusjon og sette de små grå i tankespinn med denne boka. Jeg tror verken hun vil sverte eller kritisere, men oppfordre til debatt. Hun bretter ut flere sider ved samfunnet vårt idag, og setter dem opp mot hverandre. Får leseren til å tenke. Kanskje velge side? Eller, ei? Det er nok ikke det viktigste. Å tenke er. Kjekt du likte omtalen Pia. Jeg likte veldig godt boka. Spesielt kjekt å diskutere med min sosionom bachelor-in-spe datter på 20 :)
SlettOg det har hun fått til, point taken :)
SlettJa!!! Kjempeflott omtale, du treffer virkelig spikeren på hodet.
SvarSlett