Fosse's særegne skrivestil er like gjenkjennelig her i poesien som i Trilogien. Hans langsomme og repeterende fortellermåte syns jeg fungerer vel så godt til dikt, og gir virkelig en rytmisk og suggererende stemning som ligger som et mykt teppe over tekstene. Om jeg skulle sette pekefingeren på noe så måtte det være at jeg til tider finner innlesningen litt vel rytmist poengtert, men så er også Fosse kjent for sin repetitive aksentuerende metrikk. Akkompagnementet av Karl Seglem er også nydelig. Jeg er i utgangspunktet veldig glad i saksofon, og den nykomponerte musikken passet utrolig godt sammen med forfatterens stemme og innleserrytme. De to sammen skaper sitt eget lille univers hvor levende toner møter levende ord. Både Fosse og Seglem er noen helt unike stemingsskapere, og sammen har de her fått til noe helt sjeldent og særpreget. Jeg har ihvertfall aldri hørt noe slikt tidligere. Anbefales!
Kilde: Storytel - Forlag: Phonofil Norcd - Utgitt: 2015 - Tid: 37min - Utfordring: GoodReads, Dikt
Fløyelsstemning i Muskat, Oman |
Fosse har jeg til gode å lese, men ble fristet nå. Hadde ikke leselisten vært så lang! Uansett, jeg kjenner meg igjen i det å smake på setningene selv for å forstå tekstene. Særlig når det gjelder poesi.
SvarSlettJeg er svært overrasket over at jeg selv liker Fosse så godt. Jeg trodde ikke at han var noe for meg i utgangspunktet, men så har han truffet meg midt i leselykken! "Trilogien" var fantastisk bra. Den anbefaler jeg så absolutt!
Slett