Av og til når jeg er på biblioteket så kan det komme over meg å raske bøker med meg hjem "bare fordi". Det kan enten være et kult cover, en tittel som fenger eller en forfatter jeg ikke har hørt om som blir stilt ut innenfor et gitt tema. Av og til skyter jeg gullfuglen, andre ganger not at all. Denne gang havnet to av bøkene sånn midt på treet. Langt fra dårlige, men de traff meg ikke helt. Begge bøkene stod utstilt på Kapittel-hylla, som for uinnvidde betyr at forfatterne er invitert til litteraturfestivalen Kapittel som går av stabelen i Stavanger nå i september.
Forventninger til ny teknologi av Audun Mortensen trigget alle de tre nevnte punktene over, og tittelen på boka leverte den. Det skal den ha. Men kanskje ikke helt hva jeg forventet? Istedenfor en slags drøfting av hva man kan forvente av teknologien i årene fremover så listes 351 mer eller mindre morsomme punkt hvor alle starter med setningen "Ny teknologi..." Noen eksempler:
... gjør at telefonen kan brukes som luftavfukter
... gjør at toppledere kan utføre arbeidsoppgavene sine via telepati
... holder øynene dine oppe når du nyser
... lar deg fritt justere temperamentet til barnet ditt
Joda, skal innrømme at noen av dem er morsomme, enkelte er faktisk riktig så gode. Flamme forlag sier at Mortensens bok er en samling forventninger til teknologiske løsninger på menneskelige problemer. Noe den jo i og for seg er. Leseverdig? Ja kanskje?
Kapittelfestivalens tema for 2021 er Hjem, og i så måte treffer boka til Rorgemoen midt i blinken. Historien handler nemlig om musealterapeuten Liv som jobber på et historisk museum i Avdalen. I et anfall av å ville bo i et museum istedenfor bare å jobbe i et så kjøper hun et nedfalls småbruk lengst oppe i dalen. Et småbruk som knapt henger sammen og uten å ha bilvei helt fram. Liv vil tilbake til gamle tider uten alskens hjelpemidler og leve enkelt.
Kjæresten hennes med lettstelt leilighet nede i bygda er ikke helt på nett med ideen, men hva kan han si? Parallelt med kjøpet av småbruket må Liv ta imot noen amerikanere som skal besøke museumet og bli kjent med sine gamle røtter. Det oppstår selvfølgelig komplikasjoner på flere nivå, og slutten - den er brå, men er for meg det beste ved hele boka.
Jeg liker utgangspunktet og premisset. Utfordringen til Rorgemoen er at jeg har lest Agnes Ravatn si bok Verda er ein skandale med undertittelen Ei lita bok om livet på landet. Hadde jeg ikke det, ville kanskje Rorgemoens bok gjort større inntrykk. Problemet er at jeg elsker Ravatn og skrivestilen hennes. Den er tørrvittig morsom, poengtert og "lett". Derfor falt denne boka litt gjennom for min del. Jeg kan se den er god, men jeg ble utålmodig da jeg leste. Materien ble litt for tung, innsikten og poengene er gode, men boka nådde dessverre ikke helt hjem hos meg. Bortsett fra slutten da :-)
Begge bøkene er lånt på biblioteket.
