1001-lydboktrippel og én gedigen tabbe

Man lærer så lenge man har elever, sa en en kursdeltaker til meg engang. Jeg er fremdeles i full læringsmodus har jeg innsett... Tabben først - fritt etter minneboka:

Tro ikke alt hva du leser, (på Storytel)
si ikke alt hva du tror. (..så skråsikkert til alle andre uten å sjekke fakta opp mot eksempelvis en annen kilde!)
Vær skeptisk til lydboklengde, (...og ikke vær så forbasket påståelig når du diskuterer lydboklengder med andre som faktisk har peiling...)
så går det deg vel her i nord! (...= så slipper du å sitte med ditt eget skjegg behørig plantet i postkassa...på ein måde...)

Jeg er vel kanskje blitt noe over gjennomsnittet hektet på lydbøker i det siste. Skulle tro det var nytt av året, men skrur jeg på hukommelsen så husker jeg en barndom i nitten-pil&bue med både lydbøker og radioteater. Det jeg ikke har lært meg før nå er imidlertid at alt ikke nødvendigvis er som det bør på Storytel (heller). At det er helt normalt, ei heller feil og juks og fullstendig akseptert, ooog at hjernen må være skrudd på i valg-av-lydbok-øyeblikket har jeg nå lært. Jeg nevner: abridged og unabridged lydbokversjoner. Say no more! Takk spesielt til Elida og Ingalill, som i flere år har dryppet denne kunnskapen til meg gjennom gjentatte blogginnlegg og -kommentarer, og hvis fakta jeg har klart å fortrenge frem til nå. Jaja.. jeg får skylde på alderen, korttidshukommelsen osv... Jeg har lyttet til tre 1001-lydbøker på rappen. Forøvrig en særdeles hyggelig opplevelse. Jeg har imidlertid klart å "ødelegge" Alias Grace av Atwood. Dessverre. Lykkelig var jeg da jeg fant boka på Storytel. 3t 5min - piece of cake en kveldsstund. Korrekt lengde? 15t 56min... Her har jeg gått glipp av MYE bra! 

Kanskje jeg er den siste lydbokelsker som har oppdaget forskjellen på abridged og unabridged versjoner? Hvis ikke - you are hereby warned!

Alias Grace av Margaret Atwood. Hovedpersonen i boka er Grace Marks, og historien er basert på den virkelige Grace Marks' liv. Hun var en kanadisk hushjelp på kun 16 år som i 1843 ble dømt til døden for drap på sin egen arbeidsgiver Thomas Kinnear, og mistenkt for mordet på sin husholderske, Nancy Montgomery. Men var Grace virkelig involvert i drapet, eller var hun kun et uvitende tilbehør som ble benyttet av andre? Noen mente Grace var uskyldig, andre mente hun var enten direkte ond eller sinnssyk. I starten av (min versjon av) historien er Grace i ferd med å sone en livstidsdom for drapene. I en rekke dialoger med Dr. Simon Jordan, en up-and-coming ekspert på det stadig voksende feltet av psykiske lidelser, så forteller Grace historien slik hun husker den. Dr Jordan er engasjert av en gruppe reformatorer og spiritualister som søker benådning for Grace, og mens doktoren lytter til historien hennes bringer han henne nærmere og nærmere den dagen hun har fortrengt fra minnet - den dagen hennes arbeidsgiver og Nancy ble drept. Hva vil Dr. Jordan finne gjemt i minnene til Grace. Er hun en kvinnelig djevel, en femme fatale? Eller er hun rett og slett et offer for omstendighetene?

Dette var nok ei nydelig og særdeles velskrevet bok fra Atwood. Intet mindre. (Også i min avkortede versjon - gudene vet hva som mangler. Jeg har som sagt ikke fått med meg hele historien - og mistenker at hele midtdelen av boka er utelatt...) Blandingen av retrospektiv fortellerteknikk og glimtene fra Grace's nåværende liv gir et fantastisk bilde av et levd liv som tjenestepike, og når historien blir pakket inn i stemningsskapende poetiske vendinger krydret med enkelte sære beskrivelser av både personer og situasjoner, så blir det bare så veldig bra. Atwood har, som Jane Austen, klart å skape sitt eget poetiske univers i romanform, og det er rett og slett en nytelse å befinne seg der. Ja jeg er fremdeles irritert over at jeg ikke lyttet til den komplette boka, men innleseren av min kjappversjon - Diana Quick (ja, ironi - Quick...) - gjorde en så fantastisk god jobb at jeg nesten kan tilgi meg selv tabben. Nesten. Alias Grace anbefales uten forbehold! Birthe på bloggen Melusinesplace har skrevet har skrevet en veldig god omtale av hele boka på bloggen sin her.

De to neste bøkene i 1001-trippelen er noen gamle travere. Jeg har lest deler eller barnebokversjoner av dem tidligere såvidt jeg kan erindre, men ikke lest de komplette bøkene. Klok av erfaring (haha..noe har jeg da lært) valgte jeg de engelske versjonene fra Storytel. Engelskmennene tuller ikke med egne klassikere (sa en vis dame til meg for ikke så lenge siden.). Og det er jeg helt enig i. Om jeg har lært noe så er det at britiske innlesere tar sin rolle særdeles seriøst.

Alice in Wonderland av Lewis Carroll - en fortelling elsket av barn og voksne. Vi følger Alice når hun faller ned i kaninhullet og ut i en fantasiverden hvor hun møter The Mad Hatter, The Ugly Duchess, The Mock Turtle, Queen of Hearts og Cheshire katten. Hver karakter mer eksentrisk enn den forrige. Her opplever Alice de merkeligste ting, i en verden der hun både vokser og krymper alt etter hva hun spiser og drikker. Vil hun noen gang komme tilbake til vår normale verden, tro? 

Dette er en herlig og temmelig absurd bok, hvor jeg ikke kan forstå annet enn at veldig mange av poengene vil falle bort om man oversetter boka til noe annet språk. Hele historien baserer seg på ordspill, uttrykk, misforståelsen av disse ordspillene og uttrykkene som i sin tur igjen skaper atter nye ordspill og uttrykk. Oversettere må ha spekulert på seg mer enn noen få grå hår for å få denne festlige farsen begripelig. Alice in Wonderland er rett og slett ordonanering på høyt nivå. Ja, det var akkurat det ordet jeg mente å bruke! For meg ble boka derfor en festlig opplevelse, til tross for at dette er ei barnebok. Innleseren var hakket så barnslig i stemmen til at hun klarte å portrettere Alice som veldig ung pike, men samtidig innenfor det akseptable for et voksent øre.  Lewis Carroll skapte med denne boka en av de mest berømte og fantastiske romanene gjennom tidene. Han leker med logikk på en måte som har gitt historien varig popularitet og ikke minst utvidet fantasi-begrapet.  Charles Dodgeson fortalte første gang historien til Alice Liddell, en pike på 10 år og hennes to søstre på en pikniktur i 1862. Alice ba Dodgeson om å skrive den ned for henne, og selv om det tok ham to og et halvt år så fikk hun den ferdige historien. Dette var i 1864. Dodgson publiserte så boken ett år senere, i 1865 - nøyaktig hundre år før jeg så dagens lys, under pseudonymet Lewis Carroll. Det var piknik'en sin, tenker jeg. Anbefales å leses på engelsk, for her er det mange ord og uttrykk å gripe fatt i :o)

Dr. Jekyll and Mr. Hyde av Robert Louis Stevenson. Boka ble første gang utgitt i 1886. Historien går som følger: London-advokaten Utterson blir bedt om å undersøke Edward Hyde, som mot formodning skal være protesjé av Uttersons gode venn Dr. Henry Jekyll. Hyde mistenkes nemlig for at dette vennskapsforholdet skal være grunnlagt på utpressing av selvsamme Dr. Jekyll. Sannheten er verre enn Utterson kunne ha forestilt seg. Dr. Jekyll gjør fullt rede for saken i det siste kapittelet av boka, der det viser seg at det er han selv som er ansvarlig for uhyrlighetene han blir utsatt for. Dr. Jekyll har nemlig i det skjulte  utforsket ideen om dobbel personlighet. Denne besettelsen førte til at han gjorde en rekke uhyrlige eksperimenter på seg selv - med fatale resultater. Hvem var så egentlig Mr. Hyde? Hva var det som Dr. Jekyll var så besatt av? Hvordan ender egentlig dette? Se det vet jeg. 

Ei festlig bok, eller - historien ble egentlig utgitt som novelle. Det er en kort, fokusert thriller som blir fortalt fra flere synsvinkler, ikke bare fra Utterson og Dr. Jekyll's, men også via flerfoldige brev som Dr. Jekyll skriver underveis. Her får vi et innblikk i "the dark side" av den menneskelige natur. Når det er sagt så syns jeg å huske at Sigmund Freud engang sa at det var tre tre komponenter som utgjorde den menneskelige psyke: id'et, ego'et og superego'et. Stevenson og Freud var samtidige, så det jeg lurer nå på er - ble Freud inspirert av Stevenson, eller var det motsatt? Det får jeg rett og slett sette meg ned å google! Anbefales som en must-read. Ikke fordi den er så særdeles nyskapende i 2015, men fordi det er en klassiker du bør få med deg.

Kilde: Samtlige lydbøker finnes på storytel.no
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads

Vårfornemmelser, men enda for tidlig for sommerblomster på terrassen...

.