torsdag 2. februar 2017

"Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" av Ingvild Lothe

Ingvild Lothe er lyrikkdebutant, og dikt er noe jeg leser sjeldent, men oftere nå enn før. Jeg har funnet flere interessante norske lyrikere de siste årene, og det jeg har erfart er at jeg liker best den fortellende formen. Der diktene i samlingen totalt forteller én historie, eller i bestefall få historier totalt. Gode eksempler er Ruth Lillegraven som fikk Brageprisen for nydelig skjøre og velskrevne Urd og Frøydis Sollid Simonsen, som overbeviste meg om at kortprosasjangeren også er noe for meg med Hver morgen kryper jeg opp av havet

Lothe's diktsamling er både humoristisk, mørk og alvorlig, men hvor også ungdomslettheten kommer til uttrykk. Samlingens "jeg" er en kvinne som forteller om hvordan det er å være ung og vokse opp, å lete etter kjærligheten i et liv som virker å være mer preget av sex enn følelser og det å være sårbar med et ellers nokså tøft ytre.

Etter nettopp å ha lest Beckomberga av Stridsberg så ble starten nokså tung, for her er det også et mørke over teksten fra start til mål, men jeg ble likevel overbevist. Anbefales dog å leses en dag i solskinn :-)

Flere av anmelderne av denne lyrikksamlingen har beskrevet språket som å få livet servert brutalt midt i fleisen, og jeg kan ikke være mer enig. Jeg sier bare, sjekk coveret - det starter der. Diktene er preget av en rå og ofte svært så direkte ærlighet, som i første møtet med forfatteren og første diktet "fy faen" som starter slik:
"jeg savner å være åtte år og ikke ha ødelagt livet
mitt
her snakker vi om ekstreme tilstander jeg verken
kan eller vil snakke om
som f eks   det å være åtte år og ikke ha ødelagt
livet sitt
når bølgene slår
er det med en ømhet
som ikke finnes i andre slag
som f eks   når pappa slår mamma" 

Eller som fra "Det seksuelle helvete og meg"
"Det finnes ingen reell forskjell
mellom vaginalt samleie og abort
Ha meg unnskyldt,
men uansett hvordan en ser på det
er det bare en eller annen idiot
som pirker deg i skjeden
med et ubehagelig redskap"

Vi følger "jeg" mot en forløsning. Jeg kan ikke si mer om samlingen, den må rett og slett leses og oppleves. Ubehagelig, ærlig, in your face og med et flott språk. Ingvild Lothe skal det leses mer av, og jeg burde ha stemt på henne til Bokbloggerprisen 2016. For seint.

Lothes debut var veldig bra, og anbefales!


Kilde: Egen ebok - Forlag: Kolon - Utgitt: 2016 - Sider: 72 - Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere



Sol og snø - for å kompensere for mørket :-)


.

9 kommentarer:

  1. Kandidat til BBP 2016? 2017?
    Jeg synes omslaget er ekkelt, og det er vel derfor jeg ikke har brydd meg om å gå boka nærmere i sømmene enda, selv om jeg har skummet flere anmeldelser.

    Kanskje, revurdere?

    SvarSlett
    Svar
    1. Æææ.. feil år. Takk for opplysningen, gitt. Da er jeg for seint ute. Trodde den var utgitt nå i år. Så feil kan man ta i farta :(
      Omslaget er ekkelt, og innholdet in your face. Men den er verd en gjennomlesing. 72 sider. Rå og direkte. For å si det sånn, Øystein Wiik's "Rekviem" var mye eklere! Revurdere!

      Slett
    2. Ja, årene går fort.
      Rekviem likte jeg veldig godt- en krim kan godt være _litt_ ekkel.;)

      Slett
  2. He, he... jeg har også lest noen bøker i januar som kom ut i fjor, og revet meg i håret over at jeg bommet på året. Vel, vel fjorårets beste romaner får allikevel sin heder på bokblogger i ettertid, selv om de gikk glipp av muligheten til Bokbloggpris.
    Det er gøy når ikke-lyrikklesere leser lyrikk, og greier å sette ord på opplevelsen, skal sannelig "prøve meg på" Lothe jeg også :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har bestemt meg for å ikke stresse meg opp over bøker jeg burde burde ha lest tidligere. Ikke alltid enkelt, som med denne. Noen sjeldne ganger treffer lyrikk meg. Dette var en av dem. Men, det er vanskelig å sette ord på leseopplevelsen. Selv om jeg måtte grave meg ned i lyrikken på nordisk-studiet mitt, så er det som om akkurat det vokabularet har prellet av meg. Det man interesserte seg for dengang sitter, det som var mer ullent fordamper enkelt ut ørene... Prøv deg på Lothe. Du får den midt i panna. 72 spesielle sider!

      Slett
  3. Høres ut til å være en tøff diktsamling, men også bra. Må vurdere å lese denne. Kanskje jeg finner den på eBokBib? Klarer ikke å tenke bokbloggerpris så tidlig i året. Nå leser jeg blott til lyst og glede.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er fæl til å lese blott til lyst og glede. Ikke flink med det jeg føler som tvang. Derfor får jeg med meg litt for få norske nyutgivelser hvert år, men det får jeg bare innse.
      Sjkk ebokbib ja. Det kan jo være de har den der. Har ikke erfaring med ebokbib, for jeg foretrekker å lese på Kindle og der er det foreløpig ingen mulighet dessverre. Tøff diktsamling på flere måter. En annerledes stemme på Lothe. Det likte jeg.

      Slett
  4. Et av målene mine for i år er jo nettopp å lese diktsamlinger. Jeg tror jeg er litt som deg - at det passer meg best å lese de som har en fortellende form. Da virker det jo som at denne diktsamlingen kan være noe å sjekke ut!

    Hver morgen kryper jeg opp av havet er forresten fantastisk! Har lyst til å gjenlese den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Prøv deg på Lothe. Likte du Hver morgen... så har denne også sin egen, spesielle stemme. Veldig forskjellig fra Sollid Simonsen, men likevel. Jeg nærmer meg forsiktig lyrikksjangeren igjen, og da er den fortellende formen enklest syns jeg. Har lest mye sært, rart og eksperimentell lyrikk "før i verden", men gikk lei. Jeg forstod så lite, og så glemte jeg å gå tilbake til fortellende lyrikk, som jeg kaller det selv. Jeg har også diktmål for i år. Og novellesamlinger. Må bevege meg litt ut av komfortsonen. Finner ofte mye spennende da :)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...