søndag 6. mai 2012

Bokomtale - "Forsoningen" av Fred Uhlman

Dette var en interessant, liten bok som plutselig dukket opp da jeg lette etter ideer til bokryggpoesi fredag. Jeg husket den ikke fra 80-tallet og Bokklubben, så nå fikk den sin første gjennomlesing :-)


Litt om boka

Boka handler om de to guttene Hans Strauss' og Konradin von Lohenburgs' sterke vennskap i 1930-årenes Stuttgart. Hans tilhører en jødisk familie som ikke støtter sionismen. De føler seg mer som tyskere enn jøder, og Hans' far er en velrenommert lege. Konradin tilhører på den annen side en gammel, tysk adelsfamilie som kan spores mange hundre år tilbake. Konradin's mor hater jødene og aksepterer ikke vennskapet mellom guttene. Konradin holder derfor Hans på en armlengdes avstand fra foreldrene som skiller sterkt mellom den ariske rasen og jødene. Vennskapet mellom guttene varer et par år før Hans blir sendt til USA av sine foreldre "for sikkerhets skyld".

Familiene til guttene går hver sin vei når nazistene kommer til makten. De to vennene har selv ikke tatt noen konkret stilling til den voksende politiske konflikten i Tyskland. Og hvorfor skulle de det i tenårenes spede barndom? Etter mange års adskillelse opplever Hans Strauss vennskapets virkelige avslutning når han finner ut at vennen er død. Henrettet i et mordforsøk på Hitler...


Min evaluering

Forfatteren Arthur Koestler (en jøde fra Ungarn med røtter i tysk kultur) betegnet romanen i 1976 som "et mesterverk i miniatyr". Jeg vet ikke akkurat om jeg vil dra den så langt, men det er virkelig en god, liten bok om et spesielt vennskap, skjebner og forsoning. En historie om to gutter som kom på hver sin side i den politiske maktkampen og jødeutryddelsene under den andre verdenskrig.

Selv om jeg syns boka er god, så griper den meg likevel ikke så mye som jeg i utgangspunktet trodde den skulle. Den er godt, men enkelt skrevet. Jeg har opp gjennom årene lest utrolig mye litteratur rundt 2. verdenskrig og jødeutryddelsene og har vel vært en del over gjennomsnittet interessert i litteratur fra denne historiske perioden. Jeg har også vært både i Polen og Tyskland på besøk i flere konsentrasjonsleirer ifm. en arrangert skoletur og er trolig noe mettet på emnet, så det er mulig jeg ikke yter boka den rettferdigheten den fortjener. Det er imidlertid en godt skrevet bok om et spesielt vennskap, og av den grunn kan den svært gjerne anbefales.



Noen andre bloggere som har skrevet om boka

Med bok og palett
Lesestua mi
Jeg leser
Rose-Maries litteratur- og filmblogg






.

7 kommentarer:

  1. Jeg ble nok mye mer grepet enn deg, dette er en av de beste bøkene jeg har lest. Jeg synes skildringene av dette vennskapet var det beste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er enig i at vennskapsskildringen er veldig god. Hvordan Hans nærmer seg Konradin og hvordan de blir uadskillelige venner til tross for stor forskjell i bakgrunn og familie. Jeg forventet likevel noe..mer? Eller, noe annet? Jeg tror jeg ventet på en annen forsoning, som ikke kom.

      Slett
  2. Så fint u har lest boka! Selv om jeg nok likte boken mye bedre enn deg :) For meg er det som du sier, mer en bok om vennskap enn holocaust. Jeg likte også velig godt språket i boken, og alle de tingene som ikke blir sagt. Jo mer jeg leser jo oftere synes jeg at det er et større kunststykke å skrive en bra kort bok enn en lang :)Men fin anmeldelse!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var ikke det at jeg mislikte boka, forstå meg rett. Boka var god nok. Jeg tror likevel jeg ville hatt den lenger. Den ble noe knapp, som et kort tilbakeblikk på noe jeg selv kunne tenke meg å gå mer i dybden av. Jeg skulle ønsket at boka var tre ganger så tjukk, for Uhlman skriver godt! Der er jeg veldig enig. Nei her må jeg nok bare innse at jeg ikke er helt enig med massene :-)

      Slett
    2. He-he, jeg skjønte at du ikke syntes det var en dårlig bok da :)

      Slett
    3. Hehe.. jeg følte meg plutselig så utrolig negativ her at jeg måtte presisere hva jeg mente ;-) Synd dette ble den eneste boka Uhlman gav ut!

      Slett
    4. Helt enig! Dumt det bare ble den ene. :) Oppfatter deg ikke som negativ, det er heller jeg som kanskje uttaler meg litt feil. Synes ofte jeg skriver litt krasst uten at det nødvenigvis er ment sånn :)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)