Sebastian i draum - Georg Trakl gjendiktet av Jon Fosse

Jeg har tidligere lest at Jon Fosse har hatt et helt spesielt forhold til østerrikske Georg Trakl fra Fosse var ung. Sebastian i draum er hovedverket til Trakl og diktsamlingen ble opprinnelig utgitt våren 1915, noen måneder etter Trakl selv døde av en hjertesvikt etter en overdose kokain november 1914 bare 27 år gammel. 

Trakl er regnet som en av de viktigste tyskspråklige poetene og som den mest sentrale i den tyske ekspressionismen og for den unge Fosse var Trakl den store lyrikeren. Han likte sannhetene og stemningene Trakl uttrykket med diktene sine, og ikke minst billedspråket og det Fosse kaller den repetitive musikaliteten. 

Jeg forstår hva Fosse mener etter jeg har lest gjendiktningen, men uansett hvor hardt jeg prøver, hvor seint jeg leser og dypt jeg søker å forstå så når ikke Trakl Fosse engang til midt på leggen når det gjelder verken billedlig språk, ei heller repetitiv musikalitet.

Når det er sagt så liker jeg likevel flere av diktene i samlingen, oversatt til nynorsk som de er. Alle er ikke like enkle å forstå, men jeg liker likevel lagene med dulge hentydninger. 

Flere dikt er stilet direkte til personer jeg ikke har noen bakgrunn for å kjenne - en modernistisk arkitekt, arkitektens kone, en forlegger, en forfatter og journalist osv. Det er mulig diktene gir dem mer mening enn meg? Best er Fosses gjendikning av de åpnere diktene til Trakl:

SOLA

Dagleg kjem den gule sola over haugen.
Vakker er skogen, det mørke dyret,
mennesket, jeger eller gjetar.

Raudleg stig fisken i den grøne tjørna.
Under den runde himmelen
fer fiskaren stilt i den blåe båten.

Langsamt mognar drua og kornet.
Når dagen lutar seg stilt
er godt og vondt klare.

Når det vert natt
lyfter vandraren stilt på tunge augnelok,
sola bryt fram frå mørkt gjel.

HOHENBURG

Det er ingen i huset. Haust i romma,
månelys sonate
og oppvakninga ved kanten av den mørknande skogen.

Alltid tenkjer du på det kvite andletet til menneska
fjernt frå ståket i tida,
over drøymande lutar seg grøne greiner,

kross og kveld,
den tonande omfamnar med purpurraude armar si stjerne
som stig opp til fråflytte vindaugo.

Difor skjelv den framande i mørkret
då han stilt lyfter augneloka opp over det menneskelege
langt borte, vindens sølvrøyst i gangen.

Georg Trakl
Bildekilde: derstandard.at

 
For meg blir flere av diktene litt lite tilgjengelige, for vanskelige å forstå seg på. Da faller jeg fort av lasset. Andre er enklere og gir meg fine øyeblikk av gjenkjennelse. Språket er gjennomgående nydelig, men - det blir ødelagt av noe som ikke har irritert meg i en eneste diktsamling så langt i livet - en hang til å bruke ordet purpurrødt og sammensetninger av ordet sølv... - igjen, og igjen og igjen og... 

Ja - irriterende. Det er neppe dette Fosse kaller den repeterende musikaliteten hos Trakl. Og det er dette, utrolig nok, som trekker ned diktsamlingen for min del. For i den siste tredjedelen av tekstene søkte jeg mer etter ordet enn meningen bak tekstene...

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2019 - Forlag: Samlaget - Sider: 70 - Sjanger: Dikt, Diktsamling, Lyrikk

Det er vinter,
Norge er nedstengt.
Stille faller snøen
over høyreiste graner
 om natten, Marianne i draum
Whistler

Klokken og sengen av Eline Lund Fjæren

Etter jeg leste boka Ung jente, voksen mann fra Lund Fjæren i desember måtte jeg prøve meg på nok ei bok fra forfatteren. Jeg endte på denne - et godt valg!

Klokken og sengen handler om ei nitten år gammel jente som flytter fra østlandet til Bergen for å studere. Her skal hun bo alene i en ettroms-leilighet og forsørge seg selv med deltidsjobb ved siden av. I utgangspunktet en interessant bok for meg å lese akkurat nå, siden jeg har en studine i Sogndal. Etter endt bok er jeg noe usikker. Ikke på egen datter, men om boka er smart å lese om man sender en datter til nytt studiested alene :-)

Boka til Fjæren er som den forrige jeg leste både direkte, ærlig og ikke så rent lite forstyrrende. Historien er skrevet i jeg-form, noe som gjør at jeg som leser kommer helt inn på hovedpersonen. Hun er noe for seg selv. Det viser seg nemlig raskt at hun ikke har noen planer om å studere, og søker på jobber som hun verken ønsker å komme på intervju til, ei heller vil ha.

Forlaget sier om boka

"Hun er nitten år og har nettopp flyttet til Bergen, der hun skal bo i en ettromsleilighet. Hun søker på jobber hun håper hun ikke får, og møter ikke til forelesningene på universitetet. Hun har en venn i den nye byen, Julie. Det er alltid Julie som ringer, aldri omvendt. Og mannen hun pleide å treffe før, vil komme på besøk.

Iblant er stedet hun kommer fra så tydelig for henne: den døde ormen hun syklet forbi hver dag en hel sommer, den glødende elgkroppen som hang fra taket etter jakten hun var med på, moren som mistet et barn. Men nå har hun valgt et voksenliv i byen på den andre siden av fjellet. Aller mest ønsker hun å være alene, selv om det betyr å være blakk, ensom, langsom."

Jenta "rømmer" egentlig fra en tidligere elsker, som det etterhvert viser seg hun har litt kontakt med ennå, og istedenfor å studere og jobbe murer hun seg inne i den lille leiligheten. Det eneste livet hun har utenfor de fire tomme veggene er utallige turer dritings på byen med derpå følgende sex og en "venninne" som sliter med sine egne utfordringer. Skrivestilen er definitivt show, not tell når det kommer til følelser og tanker. Vi aner konturene av ensomhet og depresjon, spisevegring og fortrengelse samt en sterk grad av sosial utilpasshet og ganske så fraværende fremtidsplaner.

Og så plutselig - der - slutter boka. Ingen forløsning, bare vage konturer av en slags fortsettelse av livet. Ute på en benk, i en park, i Bergen.

Du all verden så bra, så visuellt sterk og nydelig fortelling av Lund Fjæren. Jeg er fremdeles like hektet på forfatterskapet hennes. Anbefales!

 

Kilde: Biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2015 - Sider: 141 - Sjanger: Roman

 

Idag kom Svanhild på besøk :-)

.

Leseplan Januar

Det er lenge siden jeg har hatt såpass konkrete leseplaner som jeg har for januar. Det er ene og alene fordi jeg nå går regelmessig på bibiloteket. Det er ikke garantert at jeg kommer til å lese alle disse bøkene i løpet av måneden, men dette er utgangspunktet mitt. Klarer jeg 80% av lista i tillegg til Harry Potter som jeg har på øret og The Cement Garden av Ian McEwan som jeg har på Kindle så skal jeg se meg strålende fornøyd.

Omtaler kommer etterhvert :-)

• Klokken og sengen av Eline Lund Fjæren
• Karusellmusikk av Jo Nesbø
• Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen
• Folk med angst av Fredrik Backman
• Artificial condition av Martha Wells
• Etter teorien av Terry Eagleton
• Om høsten av Karl Ove Knausgård
• Veke 53 av Agnes Ravatn
• Dagen før halv tre av Per Schreiner

.

Hvordan får jeg lest 100 bøker i året (?)

For noen er 100 leste bøker i året mye. Blant mine aller mest fokuserte bokvenner kan antallet passere 250 uten at det går ut over nattesøvnen, familien eller jobben. Hvordan er det mulig? Og hvorfor får andre ikke plass til mer enn "bare" 30, 20, 10 bøker i året? Se det var et spørsmål jeg fikk her om dagen, og det fikk meg til å tenke. 

Hva er det jeg/vi som leser mye gjør for å få plass til såpass mange bøker i den tross alt begrensede tiden vi alle har?

De som ikke kjenner meg så godt kan si - ja men du jobber jo ikke. Du kan jo lese hele tiden. Det er forsåvidt riktig. Men det forklarer ikke at jeg leste flere bøker det siste året jeg jobbet (2015) sammenliknet med første året som "før-førtidspensjonist" (2016) - 117  mot 108 bøker. At man faktisk er i jobb betyr selvfølgelig noe med tanke på tiden man har tilgjengelig, men for meg har det utelukkende med tre faktorer å gjøre

• Prioritering av tiden jeg har til rådighet
• Introduksjon av lydbøker
  
• Lesemålsetninger

Det første punktet virker som det enkleste, men er også det vanskeligste. Jeg prioriterer i all hovedsak lesing fremfor både TV-titting og surfing på nettet. Har du kontrollen på hvor mye tid du bruker på TV og internett selv? Ta tiden en ukes tid, og bli sjokkert... :-) Siden jeg ikke jobber setter jeg ofte av lesetid direkte etter frokost og lunch. Kanskje ikke mer enn 10 minutter, men alle monner drar.

Rent tidsmessig har jeg også et ess i ermet - jeg lytter aktivt til lydbøker når jeg egentlig gjør noe annet. Til husarbeid, hagearbeid, pendling i bil, ute på matauk - jeg har ofte lydbok på øret. Det er ufattelig hvor mye man får lest uten å sette seg ned for å lese. Jeg  driver også sjelden på med et par av mine andre hobbyer - strikking og drivhus - uten å ha en lydbok på øret. Effektivt :-)

Jeg setter meg også konkrete lesemål for året. Ikke ned på nivået av at jeg nødvendigvis planlegger hver eneste bok på forhånd, men HER er f.eks. lesemålet mitt for 2021. Normalt inneholder lesemållisten noe i retning av..

• totalt antall bøker jeg ønsker å lese det kommende året
  
• hvilke lesesirkler jeg ønsker å delta i
• hvilke internasjonale boklister jeg eventuelt ønsker å grave meg ned i - som Booker-prisen og den internasjonale Booker-prisen, The Guardian sine bokanbefalinger og anbefalinger fra bokbloggere/bookstagrammere jeg følger 
• hvilken forfatter/forfattere jeg ønsker å fokusere på inneværende år - har jeg noen favoritter som kommer ut med ny bok så leser jeg nokså garantert dem
• hvilke norske forfattere jeg ikke har lest noe fra som jeg har hørt mye godt om som er på tide å utforske
  
• de bøkene jeg fremdeles har uleste i hyllene mine og lese eksempelvis 10 stk av disse ila året

Så hvordan når du lesemålene dine?

1. Du må like å lese
2. Du må fokusere på målene dine - hva du ønsker å oppnå med lesingen, det vet kun du
3. Du må prioritere lesetid fremfor TV- og nettsurfing.

Det er egentlig ikke verre (eller enklere) enn det :-) 

.

På fisketur sommeren 2020 :-)

Lesemål 2021

På årets første dag er det dags å kikke nærmere på lesemålene mine for 2021. Jeg har hatt temmelig romslige og fleksible målsetninger de siste par årene, men for kommende år skal jeg igjen prøve meg på litt mer systematisk lesing - uten at det blir tvang, that is. Jeg er ikke verre enn at jeg justerer målene underveis dersom det skjærer seg fullstendig,

Lesesirkel: Elidas 1001

Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
The Cement Garden, Ian McEwan - 1978

Februar: Forfattar frå Afrika.
Nervous Conditions, Tsitsi Dangarembga - Zimbabwe

Mars: Kvinneleg forfattar.
Det jeg elsket, Siri Hustvedt

April: Forfattar frå Amerika.
Charlotte Perkins Gilman, The Yellow Wallpaper

Mai: Bok utgitt mellom listas begynnelse og 1799.
Jonathan Swift, A Modest Proposal - 1729

Juni: Forfattar frå Europa.
Where Angels Fear to Tread, E. M. Forster - Britisk

Juli: Bok på minst 500 sider eller meir.
Portrett av en Dame (The Portrait of a Lady), Henry James - 768s

August: Forfattar frå Asia.
Trekkoppfuglen (The Wind-Up Bird Chronicle), Haruki Murakami - Japan

September: Mannleg forfattar.
Julian Barnes, The Sense of an Ending(Fornemmelse for slutten)

Oktober: Victober (1837-1901)
The Island of Dr. Moreau (Dr. Moreaus Øy), H.G. Wells - 1896

November: Bok utgitt i ditt fødselsår.
Everything that rises must converge (Dommens dag), Flannery O'Connor - 1965

Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.
The Call of the Wild (Når Villdyret Våkner), Jack London - 1903

 

Lesesirkel - Artemisias diktsirkel

Diktsamlingene blir listet når kategoriene for 2021 blir klare.

 

Totalt antall bøker 2021

Målsetningen er å lese i gjennomsnitt to bøker i uka = totalt 104 bøker. Følges opp på GoodReads.

Booker prisen / Den internasjonale Booker prisen

Målsetningen her er litt vagere. Jeg skal lese bøker fra begge lang-/kortlistene, men vil ikke binde meg opp til antall og hvilke bøker. De blir uansett ikke tilgjengeliggjort 

OTS

Målsetningen er å lese 12 bøker fra egne hyller - bøker ankommet før 2021 starter :-)

Nye norske forfattere

Som alle andre år forut - 10 nye (for meg)

 

 

Bokkjøp og Biblioteket

Logge alle bokkjøp med pris - kanskje første året med kontroll?
Logge alle bibliotekbøker - målsetningen er at innkjøp går ned og lån går opp

Excel regnearket

Agnes Ravatn: Stoisk uro og andre filosofiske smular

Bok nr 100 og den siste jeg leser i 2020 både overrasket og overrumplet . Overrasket fordi jeg likte den såpass godt at den fikk en av årets veldig få 5'ere på GoodReads. Overrumplet fordi jeg ja, visste at jeg likte Agnes Ravatn som forfatter, men at jeg skulle like å lese filosofi og bli svært nysgjerrig på Søren Kierkegaard var jeg ikke forberedt på. Den godeste Kierkegaard står nå på biblioteklista til 4.1.21. DET var ikke en selvfølge..

Fra bakpå Stoisk Uro (for det er vanskelig å dra et fornuftig sammendrag her før etterpå)

"Er filosofi høgtsvevande og teoretisk visvas, eller kan det óg ha praktisk nytte? I denne underhaldande boka testar Agnes Ravatn ut korleis dei ulike filosofiske skulane fungerer i kvardagen, i eit halvhjarta forsøk på å bli eit betre menneske. På vegen går ho på ski med Kant, arrangerer symposium i Platons ånd og trulovar seg etter råd frå Kierkegaard."

Ravatn skrev basisen til denne boka helt tilbake i 2010-11 da hun begynte å skrive artikkelserien Filosofi i praksis i Dag og Tid. Hun hadde da påbegynt boka som etterhvert skulle bli til den svært så gode romanen Fugletribunalet - der hovedpersonen har et intenst Kierkegaard-inspirert ønske om å bli et helt, autentisk menneske med plikter og ansvar. Ravatn ville med artikkelserien også ta et oppgjør med det hun selv kaller sin manglende evne til å gjøre ting skikkelig (endte opp som boka Operasjon sjølvdisiplin). 

Agnes Ravatn
Bildekilde: Store norske leksikon

I retrospekt ser hun at hun har fått nesten alt det hun søkte i Kierkegaard-serien for fem år siden. Noen hun også skriver om i forordet til boka. Boka tar ikke bare for seg Kierkegaard, men begynner helt tilbake med en av de aller eldste filosofene - Zenons (ca 490-425 f.Kr). Videre tar hun oss med gjennom tiden til Seneca, Epiktet, Marcus Aurelius, Platon, Kant & Co. Det vi får er bare noen filosofiske smuler, men du all verden for en måte å presentere dette (tørre) stoffet på!

Ravatn setter sine egne erfaringer og opplevelser som eksempler på filosofenes teorier og det blir så bra, så skamløst dyktig gjort at jeg tar meg selv i å le høyt. Ja. Av ei filosofibok. Helt fantastisk. 

Det er en grunn til at jeg gav denne boka en av mine svært svært få femmere i år, og hadde jeg trillet terning ville den fått en helt klar sekser. Disse små, filosofiske smulene fra Ravatn gjorde noe med meg. Så i 2021 vil jeg gå i fotsporene til Ravatn og Hjorth, som også har gravd dypt i de Kierkegaardske teorier. Kan ikke si annet enn at jeg gleder meg.

Anbefales? Definitivt!

Kilde: Biblioteket - Forlag: Samlaget - Utgitt: 2018 - Sider: 118 - Sjanger: Sakprosa, Populærfilosofi

Annerledesåret 2020 fikk helsort stjerne
Elsker den :-)

.

Henrettelse med elefant av Per Schreiner

Bare tittelen i seg selv overbeviste meg, og da jeg så at boka var skrevet av Per Schreiner var jeg ikke i tvil. Hvorfor? De som følger meg vet at jeg liker det litt sære, av og til absurde, men det må være gjennomtenkt, velskrevet og aller helst ha gitt meg noe i andre enden av boka. 

Henrettelse med Elefant er rett og slett en kjærlighetsroman mellom mennesker det nesten er umulig å elske fordi de er så sære på hver sine spesielle vis. Boka handler om kjærlighet i flere variasjoner, mellom par i 60-årene, unge voksne i  25-30 års alderen, mellom hund og menneske og mellom en ung kvinne og en maler som får et stort og tungt garderobeskap over seg. 

Ja - det er like spesielt som det høres ut, og tittelen på boka har faktisk med innholdet å gjøre. Alle karakterens liv griper inn i hverandre, perifert eller nært, også hundens. Likevel oppleves de forskjellige kapitlene adskilt fra hverandre. Som liv som leves paralellt, men ikke helt klarer å gripe inn i hverandre. 

Dulgt og ikke helt til å forstå? Ja definitivt, men boka har en klar, rød tråd. Og like før man kanskje tror at det kommer en forløsning. Så slutter boka. Akkurat der. 

Per Schreiner
Bildekilde: Dagens Næringsliv

Hva boka gav meg? Et temmelig klart - men skrått - blikk mot eget liv, samfunnet vi lever i og at mennesker ikke nødvendigvis lever samme livet inni sitt eget hode som vi opplever utenfra. Masker og forestillelse, skjulte drømmer og behov som ikke uttrykkes.

Sært? Ja. Velskrevet og god bok? Definitivt! Per Schreiner vokser på meg og nærmer seg den lille og snevre kategorien norsk favorittforfatter.  

Interessert i mer fra forfatteren? Jeg har skrevet noen få ord om boka Beistet av Per Schreiner HER.

Per Schreiner er forfatter og dramatiker. Han har ifølge wiki skrevet manus for kortfilmer, hørespill og spillefilm. Schreiner samarbeidet ofte med regissør Jens Lien. Tre av deres samarbeidsprosjekt har vært tatt ut til ulike programmer under filmfestivalen i Cannes, deriblant spillefilmen Den brysomme mannen. 

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2016 - Forlag: Tiden - Sider: 123 - Sjanger: Roman

Mine egne elefanter :-)
Ihaha - Botswana

Fra Shakespeare til Knausgård av Janne S Drangsholt

Like før jul traff jeg Elida fra bloggen My first, my last, my everything på kafé på Kulturhuset i Stavanger. Skravla gikk som vanlig og vi fikk løst alt fra verdensproblemer, via de siste oppdateringene på kongefamiliefronten til - selvfølgelig - hva som har skjedd i bøkenes verden siden sist. Koselig! Treffet vårt resulterte også i bokinnkjøp. Ikke akkurat en bombe... selv om jeg ikke var helt klar over hvilken bok jeg kom til å ta med meg hjem, og i hvor mange eksemplarer. 

Det viste seg nemlig at Elida skulle til Ark i Prostebakken for å treffe Janne Stigen Drangsholt (Ingrid Winter-forfatteren, for dem som ikke kjenner henne) for å få signert hennes nye bok Fra Shakespeare til Knausgård. Selvfølgelig ble jeg med. Janne var nemlig foreleseren min på UiS i 2015 da jeg studerte engelsk litteratur - min aller beste foreleser ever.

Vi var - ikke uforventet - først i køen og fikk en lang prat med både forfatteren og illustratør Therese Eide. Trivelig.  Og jeg kom hjem med ikke mindre enn tre signerte bøker, hvorav to av dem ble julegaver til venninner. Aldri for seint å utvide litterære horisonter :-)

Janne S. Drangsholt
Bildekilde: solvberget.no

Nå har jeg fått lest boka og er helt enig med Dagbladets bokanmelder. Dette er en svært kreativ tilnærming til et utvalg av klassikerne og en fin snarvei til dannelse :-)  Med humor, vidd og fornøyelig skråblikk drar Janne S Drangsholt oss gjennom 66  klassikere du burde ha lest. Alle bøkene får et kort avsnitt om Hvorfor dette er en klassiker, Hvem du kan imponere når du har lest det korte sammendraget og ikke minst Hvordan du kan imponere. Et utvalgt sitat følger hver bok og samtlige av de 66 er illustrert med morsomme/treffende illustrasjoner i Therese Eide sin strek.

Genial bok som gave, utrolig kjekk å eie selv, velskrevet og gjennomarbeidet og man kommer ut i andre enden som svært mye mer opplyst på klassikere enn hva man skulle tro var mulig etter å ha lest denne boka. Ja, anbefales så definitivt.

For de av dere som ikke har hørt podcasten til Janne - sjekk ut Kjente bøker på 4 minutter. Her finner du haugevis av klassikere presentert på nokså samme måte, men i muntlig form. Der akkompagnert av to makkere som gjør sitt beste for å "hjelpe" litteraturviter Drangsholt. Anbefales også :-)

Kilde: egen bok - Utgitt: 2020 - Forlag: Tiden - Sider: 240 -
Sjanger: Sakprosa, Litteraturvitenskap, Humor

Ha en fortsatt fin romjulstid

Elidas 1001-lesesirkel: I planleggingen

Jula er snart over i dette annerledesåret. Håper dere alle kom gjennom og ut i andre enden friske og raske og klare for 2021. Det kan jo ikke bli så mye verre, så optmisten meg har nettopp rundet bunnen og er på vei oppover. Ingen skam å være føre var, så derfor har jeg startet på 2021 allerede :-)

Jeg deltok nemlig i flere år i Lines 1001-lesesirkel hvor vi leste klassikere fra lista 1001 books you must read before you die. Så ble det et langt opphold for min del. Elida har nå startet opp igjen lesesirkelen, og for første året på lenge skal jeg nå delta. Gleder meg, for jeg er egentlig svært glad i klassikere. Jeg må bare ha et spark bak for å ta tak i dem :-)

Som sagt så gjort.

Her er lista over kategorier for hver mnd i 2021 med egne bokvalg. Jeg påstår ikke at det er slik lista kommer til å se ut når 2021 er over, men foreløpig er det disse bøkene jeg har plukket ut i kategoriene. Kjekt med såpass åpne kategorier, så her var det bare å meske seg i tilgjengelige titler. Gleder meg!!

Jeg kommer i all hovedsak til å lese bøkene på engelsk, men har notert ned den norske oversettelsen der jeg har funnet en.

Komplett liste over 1001-bøkene finner du på Elidas blogg HER.

1. Januar: Bok utgitt mellom 1961 og listas ende.
   
   • The Cement Garden, Ian McEwan - 1978
     
     
2. Februar: Forfattar frå Afrika.
   
   • Nervous Conditions, Tsitsi Dangarembga - Zimbabwe
     
     
3. Mars: Kvinneleg forfattar.
   
   • Det jeg elsket, Siri Hustvedt
     
     
4. April: Forfattar frå Amerika.
   
   • Charlotte Perkins Gilman, The Yellow Wallpaper
     
     
5. Mai: Bok utgitt mellom listas begynnelse og 1799.
   
   • Jonathan Swift, A Modest Proposal - 1729
     
     
6. Juni: Forfattar frå Europa.
   
   • Where Angels Fear to Tread, E. M. Forster - Britisk
   
   
7. Juli: Bok på minst 500 sider eller meir.
   
   • Portrett av en Dame (The Portrait of a Lady), Henry James - 768s
     
     
8. August: Forfattar frå Asia.
   
   • Trekkoppfuglen (The Wind-Up Bird Chronicle), Haruki Murakami - Japan
     
     
9. September: Mannleg forfattar.
   Julian Barnes, The Sense of an Ending (Fornemmelse for slutten)
   
   
10. Oktober: Victober (1837-1901)
    The Island of Dr. Moreau (Dr. Moreaus Øy), H.G. Wells - 1896
    
    
11. November: Bok utgitt i ditt fødselsår.
    
    • Everything that rises must converge (Dommens dag), Flannery O'Connor - 1965
    
    
12. Desember: Bok utgitt mellom 1901 og 1960.
    The Call of the Wild (Når Villdyret Våkner), Jack London - 1903

Give it to me!

"Hav" og "Prosa frå ein oppvekst" av Jon Fosse

Jeg har gjenoppdaget biblioteket! Det er er forsåvidt litt sånn der haha, for det er vel nokså nøyaktig 50 år siden jeg fikk mitt første bibliotekkort og flyttet inn i første etasje i Stavangers gamle, ærverdige, men den gang i 1970 svært så moderne bibliotekbygg i Kleivå. Til store protester fra bibliotekarene fikk jeg lov å låne med meg 20+ bøker hver gang, helt til de forstod at jeg faktisk leste samtlige og leverte dem tilbake mange dager før 30-dagers fristen gikk ut uansett (og tok med meg 20+ nye). 

Nok sagt om biblioteket, men jeg var avholds i ca 30 år før jeg nå det siste året definitivt har trykket biblioteket og Sølvberget tilbake til mitt bryst igjen. Og der fant jeg altså disse to bøkene fra Jon Fosse som jeg også mener representerer det største sjangerspriket i Fosses forfatterskap jeg har kommet over så langt.

Hav er et skuespill som Fosse gav ut / hadde urpremiere på under festspillene i Bergen i 2014. Det spesielle med Hav er at dette sannsynligvis er det siste skuespillet som vil komme fra Fosses penn. Med tanke på at han har skrevet nesten 40 skuespill og scenetekster og de er blitt satt opp på over tusen forskjellige scener i verden så er dette i seg selv en nyhet. Jeg fikk oppleve Nokon kjem til å kome på Oslo nye teater i fjor. Det var en svært så spesiell og tankevekkende opplevelse. Helt annerledes. Veldig Fosse'sk. Sært, men vakkert.

Hav i bokformat not so much. Jeg skal ikke påstå at jeg alltid forstår Fosse sine tekster, men dette skuespillet tippet over toppen for meg. Jeg så ikke poenget. Det kom ingen forløsning mot slutten av stykket. Jeg forventet mer, mye mer. Egentlig satt jeg igjen med følelsen av at dette kun var første akt, men så var det ferdig? Nei, dette fant jeg ikke ut av. Ikke i det hele tatt. Jeg satt skuffet tilbake. Jeg? Skuffet av Fosse? Hmm... Og jeg som sitter med nok ei Fosse-bok fra bibioteket...

Men hvor Hav var klaustrofobisk, uforståelig og ufattelig diffus inneholder Prosa frå ein oppvekst sannsynligvis de mest konkrete tekstene jeg til nå har lest fra forfatteren. De var rett og slett befriende tilgjengelige! Tekstene gir hva tittelen lover, et innblikk i en ung gutts oppvekst på landet. Om været og hverdager via bestemor, løk og poteter til musikk, jenter og litteratur. 43 tekster fordelt på 52 sider. De korteste på to og tre setninger.

"Eg blir av dei som røykjer

Kjøpe seg ein pakke tobakk, rulle seg ein klumpete sigarett. Logen frå fyrstikka. Ein kjenner korleis det kriblar i kroppen og korleis noko godt óg skjer med sjela."

Hvor visuell er ikke Fosse her? Bildene han skaper. I hver eneste tekst. Konkret, såre enkelt og tydelig. Det er nesten som om man ikke skulle tro det var Fosse selv som har skrevet. Prosa frå ein oppvekst ble utgitt i 1994. Jeg har tidligere utelukkende lest nyere tekster fra bibliografien hans. Det skal det definitivt bli endring på nå! Jeg får ta med meg en solid ryggsekk til biblioteket imorgen. Eg må på leit :-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2014/1994 - Forlag: 2xSamlaget - Sider: 94/52 - Sjanger: Skuespill, Prosa

 

Lysefjorden i solnedgang
en desember ettermiddag

.