torsdag 23. mai 2013

Bokomtale - "En mann ved navn Ove" av Fredrik Backman

Jeg har ennå ikke kommet så langt at jeg har lest "Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant", men hadde hørt at En mann ved navn Ove skulle være samme småhumoristiske feelgood-type roman. Da boka dumpet ned i postkassen fra forlaget rykket den fort til toppen av leselista. Fortjente den det? Boka er Fredrik Backman's debutroman, og i så måte så må jeg jo si at han har hatt en god start på forfatterskapet!

Boka handler om Ove, borettslagets 59-år gamle grinebiter. Han kjører Saab og er umåtelig opptatt av at alt skal være ordentlig og gå for seg i skikkelige former. Ove er en mann opphengt i tradisjoner og rutiner og kan ikke fordra rot i systemet. Til tross for at han for flere år siden ble kastet som borettslagets formann så tar han hver eneste morgen inspeksjonsrunden sin i nabolaget og sjekker at alt er som det skal være. Noen må jo gjøre denne viktige jobben slik at sykler ikke blir feilplassert og beboere kaster søppelet i feil kildesorteringsdunk utstraffet! Ordnung muss zein, og der er Ove nummer 1. Ihvertfall ifølge ham selv. Ove bærer imidlertid på en sorg, hans kone døde etter noen års sykdom og Ove ser ikke lenger meningen med livet. Var han sær og lite kommunikativ tidligere, så er han blitt direkte innesluttet og aggressiv nå. Han ønsker egentlig bare å ta livet av seg selv, men blir hele tiden avbrutt i gjerningsøyeblikket. Er det ikke en høygravid, nyinnflyttet innvandrerkone så er det naboer som ikke kan rygge med tilhenger eller jappemenn som drister seg til å kjøre! inne på borettslagsområdet hvor Ove har satt opp skilt med All Kjøring Forbudt. Det å ta livet av seg selv var ikke så lett som Ove hadde trodd - det var jo så mange mennesker overalt som la seg oppi livet hans!

Fredrik Backman
Bildekilde: bonnierrforlagen.se
Etterhvert som historien skrider fram begynner jeg å ane tegningen. Dette er historien om Ove's liv og hvorfor han har blitt som han har blitt. Og det er faktisk en rørende historie. Backman veksler mellom å fortelle om Ove i nåtid, og Ove i fortid. Hvordan han og faren hans levde sammen i huset deres, hvorfor Ove har blitt en mann med sterke meninger og prinsipper, hvordan han har blitt en allsidig og praktisk tenkende mann og ikke minst hvordan han mot alle odds klarte å møte og holde på den vakre kvinnen som ble hans kone. Ove er perfeksjonist, men har alltid hatt behov for sosial støtte i livet, noe kona har sørget for i alle år. Nå står han imidlertid helt alene, asosial, lite interessert i andre mennesker og med selvmordstanker. Dette til tross så har hele historien en humoristisk undertone, og Ove får selvfølgelig hjelp. Både sosialt og praktisk. Han tiner opp etterhvert og naboene ser at han faktisk både har hjertevarme og omtanke både for mennesker og dyr. Det er en besk undertone i humoren flere steder, og den gjør seg virkelig. Ove som grinebiteren i borettslaget er en veldig troverdig karakter, og jeg må innrømme at han minner meg mer enn bare litt om min gamle morfar da han levde. Humoren ligger i hvordan Ove reagerer på omgivelsene og naboene sine og det forståelige - men likevel stivbeinte reaksjonsmønsteret og kommentarene Ove klarer å lire av seg i de forskjellige sosiale situasjonene han utsettes for. Jeg føler jeg kjenner Ove. Jeg føler med Ove og jeg blir glad i ham.

Men, og her kommer innvendingen min mot boka. Den er for lang! Lettlest, ja bevares, men det brukes litt for mange trivielle og dagligdagse hendelser til å underbygge de samme personlighetstrekkene hos Ove. Man tror at en ny hendelse vil legge noe til historien, men den repeterer seg litt for ofte. Jeg tar meg i å sitte og vente på at noe skal skje med Ove - klarer han å begå selvmordet? Kjøper han til slutt en Volvo istedenfor Saab (gud forby..)? Dreper han katten? Drar han igang en fest for hele borettslaget? I hvilken retning går dette? Jeg tror kanskje at historien hadde vært enda bedre om boka hadde vært strammet inn litt. Backman har et flott oppbygget persongalleri med interessante karakterer og en veldig troverdig grinebriter av en mann i Ove, men historien tværes litt vel mye ut. Likevel likte jeg boka. Jeg har nemlig kjent en mann som Ove, nemlig min morfar :o)


Kilde: Leseeksemplar fra Cappelen Damm
Utgitt: 2013
Språk: Norsk
Sideantall: 322
ISBN: 9788202409517
Utfordring: Debutant, GoodReads



En flue fra ifjor gjør ingen sommer...

.

6 kommentarer:

  1. Jeg likte også boken veldig godt, og bet meg mer merke i de såre undertonene enn jeg ser mange andre gjør. Jeg synes det er fint at du også fant dem. Jeg kan være enig i at boken kanskje er litt lang, men samtidig så frydet jeg meg over møtet med Ove og gråt når jeg fikk vite om barnet. Men mest av alt lo jeg over alle de måtene Ove klarte å hisse seg opp over eller de mange tingene som kom i veien i livet hans :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, boken var igrunnen veldig fin - selv om den var noe lang. Småmorsom og underfundig, og Ove var en fin-fin fyr :o)

      Slett
  2. Hvis jeg skal lese noe lett- tar jeg denne fremfor Inferno av Dan Brown?

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette var ei humre-bok med god sjel og et hjerte. Klokkeklart valg dersom Inferno var det andre alternativet!

      Slett
    2. Ok, takk. Har mange alternativer- men føler liksom jeg bør lese Inferno eller Citadell nå. De krever kanskje mer av meg akurat nå enn jeg er sikker på at jeg har av konsentrasjon og lesero.. Kanskje Ove vile fenget meg mer slik, da den er lettlest.. Fordi jeg også har lyst å lese den nå, sånn ca.

      Slett
    3. Oops, skrev jeg ikke svar her før idag? Nuvel.. ALternativene er mange, men jeg føler jeg bør lese Inferno eller Citadell nå, men har lyst å lese Oveboka..

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)