Bokomtaler - "Hysj" og "Hva er det med mor" av Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth fikk kritikerprisen i kategorien beste skjønnlitterære voksenbok i 2012 med Leve Posthornet, hun drikker hver dag, hun har sittet inne for fyllekjøring, hun har fått ei av de første barnebøkene sine, Jørgen + Anne = sant fra 1984 filmatisert og hun skriver om sex, horer og alkoholiserte mødre med en overbevisning andre kun kan misunne. Hvordan jeg har klart å unngå Vigdis Hjorth alle disse årene er meg en stor gåte! Men nå, nå har også jeg funnet Vigdis Hjorth, og kan igjen konstatere - at den som sparer, den har... - mange veldig bra bøker tilgode :o)

Den første boka jeg leste av Hjorth var den lille romanen Hysj som ble utgitt i 1996. Ei nydelig lita bok om ei hore. Ja, nettopp! Nydelig. Henny er alene og bor for seg selv i en liten leilighet i Oslo. Hun har en 12 år gammel sønn som bor sammen med sin far og som hun skriver brev til hver 4-6 uke, ellers består livet av jobben og ensomme, lange dager uten noen særlig form for det man kan kalle normal voksenkontakt.

"Hun betrakter det ikke som noen tilfeldighet at hun var prostituert, i den grad hun tenkte på seg selv som det. Hun mente heller ikke det var noe avgjørende eller særlig i livet hennes. Det var arbeidstiden, at hun sov om dagen, i likhet med de nattarbeidende på sykehus, drosjesjåfører, resepsjoner. At gatene lå tomme når hun kom hjem gjennom byen, at hun visste hvordan lyset faller om natten og skifter gjennom året."

Henny holder avstand til kundene sine, og prater aldri med dem. Helt til en spesiell mann tar større og større del av tankene hennes, og det går så langt at hun ønker å kommunisere med ham. Hun ønsker å prate, være der for ham, ønsker å si at hun bryr seg, at hun føler, at hun er et menneske på samme måte som ham selv. Hun forblir imidlertid stille, sier aldri noen ord. Istedenfor begynner hun å spionere på Rolf Meltvedt., og gjennom hennes øyne får jeg som leser følge trekantdramaet som utspiller seg i familien hans. Det er en sår roman med en trasig sluttt. Det er en roman som i all hovedsak handler om forholdet mellom mann og kvinne, de samfunnsmessige vilkårene for kommunikasjon og om lengsel, savn og tilhørighet. Det er en nydelig bok om ensomhet. Den er som et poetisk landskapsmaleri.

"Mørket flyter. Fjellenes skygger er blå. Hengealmen kaster et blått lys over plassen og gir henne følelsen av å gå hjem under vann, i havet. Dyrene beveger seg langsomt og uten lyd. Snart kommer lyset, rommet hvelver seg over byen, og hun kjenner en fred bare den som lever alene utvikler evnen til å motta."

Min andre roman fra Hjorth - Hva er det med mor - er igjen en bok om kvinner. Denne gang to kvinner. Den ene en alkoholisert mor, den andre er datteren hennes Mari. En datter som i tenårene forsøker å finne ut hva slags mor hun egentlig har, hvordan moren påvirker henne med alkoholforbruket sitt og hva Mari egentlig føler rundt det å ha ei mor som som ikke akkurat er som alle andre mødre.

"En gang, da jeg var mindre, sa jeg til henne at hun var nesten perfekt, at det bare var én ting. At hun ville vært perfekt hvis det ikke var for dét.
Det er ikke ditt, sier hun. Driter jeg meg ut, har det ingenting med deg å gjøre. Du behøver ikke like meg. Ikke forsvare meg. Du kan ta avstand fra meg. Du kan si: Mora mi er teit. Jeg forakter henne. Du kan si: Moren min drikker. Til venner, lærere, alle, hvem som helst, det er din rett, meg gjør det ingenting."

Ut fra historien føler jeg som leser at Mari virkelig syns moren er perfekt, bortsett fra faktumet med altfor høyt alkoholforbruk. Som leser blir jeg presentert for morens alkoholforbruk i dagliglivet. Moren drikker til langt på natt, veldig ofte helt alene mens hun skriver, maler eller bare funderer over livet. Hun drikker også i sosiale lag og skjuler ikke at hun har et altfor høyt alkoholinntak. Moren er ærlig overfor seg selv og alle andre og hun snakker ofte om sin egen avhengighet, friheten hun føler over livet hun lever og at andre står fritt til å dømme henne som de vil. Hun har gjort sine valg og står for dem. Mari tenker ofte over hva moren sier og blir sjelden og aldri skremt av misbruket, selv om hun kan føle seg beklemt iblant. Spesielt når hun har med seg venninner hjem som ikke kjenner morens avhengighet. Mari forsøker å tenke egne tanker og ha egne meninger, men merker ofte at hun tenker og mener det samme som moren. Bortsett fra at hun ikke vil ende opp som alkoholmisbruker. Mari ønsker å være normal..

Vigdis Hjorth
Bildekilde: volapuk.no

"Hun sitter oppe om nettene og drikker. Før hendte det jeg våknet av at hun satte på musikk og danset; gikk jeg inn i stua, var hun full og ikke til å snakke til, så jeg sluttet å gå inn, jeg var mye mindre da. Var musikken så høy atjeg ikke fikk sove, gikk jeg inn og tok kontakten ut av stereoanlegget uten å si noe og la meg igjen. Jeg forstår meg ikke på henne, men det behøver jeg kanskje ikke, det er det jeg spør meg selv om...."

 Hva er det med mor er ei litt tung bok. Jeg vet imidlertid ikke om jeg syns den er trist. Til det er ærligheten og åpenheten for stor. Jeg kan imidlertid ikke fri meg helt fra å tenke om boka tar opp forfatterens eget syn på alkohol og det å drikke hver dag, som jo Vigdis Hjorth selv har gått ut og sagt at hun gjør. Ifølge Hjorth selv så trenger hun å bli full for å slappe av, men at hun aldri skriver i fylla. I boka skriver Mari's mor i fylla, men kaster alltid det hun har skrevet i fylla i søpla dagen derpå. Aner jeg en parallell? I et intervju med universitas.no lærer jeg følgende om Vigdis Hjorth:

"En sen sommerdag i 2009. Vigdis har vært på sin daglige joggetur rundt Nesøya. Hun har masse champagne fra 50-årsdagen stående og har sin egen lille private fest i hagen. Hun er glad og full. Utpå kvelden får hun så innmari lyst på røyk. Så lyst at hun bare må ta taxi til butikken. Men hun finner ikke mobilen. Hun bruker nemlig å gjemme mobilen når hun drikker. Det er for å unngå å skrive teite meldinger i fylla. Det ligger et ukjent antall mobiltelefoner gjemt rundt omkring i huset. Så hun kjører til butikken. Det går helt fint til hun sneier speilet på en annen bil.
Rettsaken kommer og straffen blir en bot på 50 000 kroner, inndratt sertifikat og en dom på 30 dager i Sandefjord fengsel. Det svir å kjøre til butikken for å kjøpe røyk med 2,2 i promille."

Et ikke helt vanlig syn på alkohol og bilkjøring... Og kanskje en traumatisk nok opplevelse? Ihvertfall resulterer hendelsen i at Vigdis Hjorth skriver nok ei bok - Tredve dager i Sandefjord - om oppholdet i fengselet. Hun vet å hente inspirasjonen hjemme... Hva er det med mor ble imidlertid skrevet i 2000, som er 9 år før fengelsesoppholdet for promillekjøringen. Det aner meg at livet til Vigdis Hjorth har vært en lang fest som langt fra er over :o) Jeg har flere bøker av Hjorth i hylla. Denne dama begynner jeg virkelig å like!


Hysj 
Kilde: Egen bok 
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 1997
Sideantall: 105
ISBN: 9788202167288
Utfordring: GoodReads, Norske forfattere

Hva er det med mor
Kilde: Egen bok
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2001
Sideantall: 127
ISBN: 9788202201746
Utfordring: GoodReads, Norske forfattere

Flashback til Antigua...