Bokomtale - 1001 boka "De skrekkelige barna" av Jean Cocteau

Dette var mitt første møte med den franske forfatteren Cocteau, og jeg må si jeg var ikke helt forberedt på denne temmelig forstyrrende og voldelig intime historien. Men først litt om denne noe spesielle forfatteren...

Jean Cocteau var en fransk multikunstner og han favnet over mye i løpet av sitt 74 år lange liv - novellist og poet, skuespillforfatter, maler, designer og filmskaper. Han var borti det meste og var også en periode boksemanager(!) Samtidig så heter det seg at han var en av de mest gåtefulle skikkelsene i den parisiske avant-garden i 20- og 30-årene. Med andre ord en fargeklatt av dimensjoner. Kanskje ikke rart at De skrekkelige barna ble så sær som den virkelig er...?

Historien starter uskyldig nok med en snøballkrig mellom noen skolegutter. Det går kraftig ut over stakkars Paul som åpenlyst beundrer den eldre Dargelos. Selv når Paul får seg et skikkelig slag i brystet av sin store helt (som han er hemmelig forelsket i) og som gjør ham langtids sengeliggende så angir han ikke Dargelos til skoleledelsen. Paul lider istedenfor i stillhet på rommet sitt, et rom han deler med søsteren Elizabeth. Paul og Elizabeth blir i tenårene foreldreløse og blir dermed tatt hånd om av en hushjelp, og mellom seg bygger søsknene en merkelig verden inne på rommet sitt som virkelig eskalerer når Paul blir sengeliggende. Mellom dem vokser en voldelig og intens intimitet, og etterhvert så blir jeg som leser innhyllet i denne fantasiverdenen hvor Paul og Elizabeth sakte isolerer seg selv fra den virkelige verden i sin egen versjon av galskap. Soverommet blir deres verden hvor alt leves ut. Etterhvert som de blir eldre så faller to av vennene deres som slaver for de sterke og magnetiske personlighetene til Paul og Elizabeth. Agatha og Gérard flytter mer eller mindre inn på Rommet hvert ledige øyeblikk de har, fascinerte som de er av søskenparet og deres bizarre verden.

Når Elizabeth finner ut at Paul er iferd med å forelske seg i Agatha (som utseendemessig likner veldig på Paul's kjære Dargelos fra skoledagene) så manipulerer hun Gérard (som er forelsket i henne selv) til å gifte seg med Agatha. Herfra går det kun én vei, og utfallet av historien er intet mindre enn tragisk. Rommet bestemmer nemlig at to av dem må dø...

Jean Cocteau
Bildekilde: wikipedia.org

Det første som slo meg er karakterene i denne historien. De er rett og slett merkelige. Jeg kan verken si at jeg liker eller misliker Paul og Elizabeth. Det er akkurat som om de er fullstendig hevet over hva andre mennesker og leseren måtte mene. De lever sitt eget liv i Rommet, i fantasiverdenen, der de orkestrerer hver sin del av denne absurde historien. Paul og Elizabeth er sterke på hvert sitt vis, og lar seg bare måtelig styre av den andre - når de selv vil. Selv om jeg ikke leser om sex i boka, så er hele historien incestuøst ladet. Det at søskenparet ble foreldreløse i tenårene har nok påvirket følelseslivet deres sterkt. Faren døde tidlig av rusmisbruk og en dag fant de moren død i sengen hvor hun hadde vært sengeliggende syk veldig lenge. Husholdersken steller huset, men lar søsknene mer eller mindre styre seg selv. Uten voksenstyring kan det ikke helt sunne søskenforholdet utvikle seg fritt, og når Elizabeth - som er eldst - begynner å kontrollere både Paul og de to nære - og eneste - vennene de har, så må det ende i tragedie. Elizabeth utvikler nemlig en sykelig sjalusi som vipper henne over grensen til galskap. Jeg dro etterhvert sterke paralleller til William Golding's Fluenes Herre hvor guttene på den øde øya i stadig sterkere grad brutaliseres og avsiviliseres etterhvert som tiden går.

Utgaven av boka som jeg har inneholder illustrasjoner gjort av Cocteau selv, og teksten og grafikken likner hverandre veldig. Samme stil, ekstremt nakent, ispedd spesifikke detaljer som understreker teksten og veldig surrealistisk. Jeg syns alle de enkle tegningene gav en ekstra dimensjon til historien og et enda dypere inntrykk av Paul og Elizabeth. Jeg anbefaler å lese denne versjonen av De skrekkelige barna. Her kommer virkelig Cocteau sine evner til syne.

Det er vanskelig å skulle anbefale denne boka videre for den er veldig så spesiell. Har du lest og likt Fluenes Herre så vil du nok gjenkjenne og like den absurde verdenen Cocteau tar oss inn i her. Jeg leste i et tidsskrift en kommentar om De skrekkelige barna som jeg syns var veldig beskrivende: "This is a strange book both in style and in content: a stone skipping across a lake of taboo." Bedre kan det ikke sies. Personlig likte jeg boka veldig godt selv om den sparsommelige og drømmeaktige stilen gjorde historien veldig flytende surrealistisk. Vil du lese noe definitivt annerledes så er dette boka å prøve :o)


Kilde: egen bok
Forlag: Tiden
Utgitt: 2005
Sideantall: 117
ISBN: 9788205340596
Språk: Norsk
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads