søndag 12. mai 2013

Bokomtale - "Pygmalion" av George Bernard Shaw

Pygmalion er opprinnelig en legende fra Kypros - en legende som handler om en gullsmed som ble forelsket i en statue han selv laget av elfenben. Statuen kom til liv ved hjelp av Venus, en romersk gudinne, og gullsmeden ble deretter gift med henne. Slik går det imidlertid ikke i det kjente skuespillet Pygmalion av Shaw, sannsynligvis bedre kjent som My Fair Lady, hvor en kvinnefiendtlig og snobbete fonetikk professor samtykker i et veddemål om at han kan ta en blomsterpike fra den engelske slummen og gjøre henne fullstendig presentabel for sosieteten. (PS! My Fair Lady og Pygmalion har samme basishistorie, men er f.eks. forskjellige mht avslutning, sjanger og litt på karaktersiden.)

Jeg har sett skuespillet i flere forskjellige oppsetninger, men dette er faktisk første gangen jeg leser boka. Jeg husker jeg i utgangspunktet trodde skuespillet var bygget rundt temaet "rik mann møter fattig pike og blir forelsket". Hvor feil kunne jeg ta. Dette er nemlig en historie både om karakterstyrke, individualitet, feminisme og evigvarende vennskap. Det er samtidig en effektiv skildring av de firkantede sosiale barrierene og klasseskillene i det britiske samfunnet og ikke minst hvor stor betydning språket har i et slikt segregert miljø.

Karakterene i dette skuespillet er virkelig noe for seg. Eliza - blomsterpiken - har et fryktelig gutturalt språk som tyder på lite og ingen skolering, hun er kledd i filler og befinner seg på bunnen av rangstigen. Likevel har hun en indre styrke og integritet de fleste sosietetsdamene kan skyte en hvit pil etter. Fonetikk professoren Higgins er en arrogant og kynisk mann som ser på Eliza kun som et eksperiment. Han er full av nådeløse meninger på de aller fleste områder og klarer å bagatellisere alle dem han finner uverdige for hans intellektuelle oppmerksomhet. Han ser på verden som sitt eget private laboratorium, og mennesker under hans rang har ikke mer verdi for ham enn som prøvekaniner. Dette gjør ham til en særdeles interessant og morsom karakter - spesielt når han i eksperimentet sitt prøver å tøyle den forbausende sterke personligheten til Eliza . Den respektable og anstendige oberst Pickering - som er villig til å bære kostnadene med å undervise Eliza - brukes på en genial måte som motvekt til den ufølsomme Higgins og gjør dette trekløveret til en herlig mix av et persongalleri. I tillegg kommer Eliza's far, husholdersken til Higgins og Eliza's kjæreste som også spiller mindre roller.

Det å lese skuespill er ikke det jeg syns er det enkleste, eller mest interessante, men Pygmalion er virkelig noe for seg. Den må imidlertid leses på engelsk for å få med detaljene i språk og språkutviklingen til Eliza. Dette er en must read dersom du liker klassikere!


KLIKK PÅ BILDET...
...og du får link til hele filmen på youtube :o)


Kilde: Egen bok
Forlag: Penguin
Utgitt: 2004
Språk: Engelsk
ISBN: 9780141439501
Sideantall: 122
Utfordring: GoodReads



.

10 kommentarer:

  1. Ja, My fair lady har vi vel alle hørt om. Sprekt av deg å lese skuespillet på engelsk.:) Fin omtale.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Anita. Det var kjekt å lese noe helt annerledes enn psykologiske thrillere etter dosen jeg nettopp har hatt :) Pygmalion var lettlest, noe som virkelig hjalp med tanke på at det var et over 100 år gammelt engelsk skuespill (1912).

      Slett
  2. Fin-fin omtale! 1001-lista byr virkelig på både det ene og det andre! Dette hørtes herlig lettlest ut! Selv om historiene avviker er det sikkert greit å ha teateroppsetningen i bakhodet når man leser. Ønsker deg en god lese-uke :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Anne. Og likeså. Ja denne var herlig lettlest, og med musicalen i hodet så gjorde den seg godt som bok også.

      Slett
  3. Kor fant du ut at stykket står på 1001-lista? Eg finner det ikkje på mi, og ikkje i appen heller:-/ Eg er absolutt tilbøyelig til å tru at lista mi er ikkje perfekt, men må bare spør.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ups.. Da bør jeg sjekke denne. Kan godt være at jeg også har blingset på Pygmalion. Den stod nemlig blant 1001-bøkene mine i bokhylla, men jeg kontrollsjekket den ikke mot lista før jeg leste den...

      Slett
    2. Og du har helt rett! Boka var satt feil i hylla! Godt noen som følger med. Takk Elida :D

      Slett
    3. Bare hyggelig, Marianne! Etterkvart har eg blitt ganske god på den 1001-lista, og årsaken til at eg stussa var at eg er stadig på jakt etter korte 1001 bøker;-)

      Slett
  4. Du leser virkelig variert for tiden.
    Pygmalion er forresten enda et stykke jeg leste på 'skolen', Engelsk denne gangen, med en komplett analysesyk lærer som var overbevist om at det ikke satt en eneste person med litterære ambisjoner i hele auditoriet, ergo heller ingen med evner til å tenke selv, derfor leste han likså godt hver setning 3 ganger slik at alle fikk muligheten til å notere ordrett.
    - ble veldig fine notater utav det da, bare synd man i ungdommens folly ikke tar vare på slikt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg hadde også en slik lærer. I norsk, dessverre. Som tok hele lesegnisten min med måten hun fikk oss til å grave oss ned i materien. Det er pga henne at jeg leste fryktelig lite norsk det første tiåret og to etter videregående... Ja det blir mye forskjellig nå. Jeg har gått løs på bøkene jeg kjøpte på boksalget i februar/mars. Der var det mye kjekt. Og kort. Og lettlest ;)

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)