Bokomtale - "Hjerterått" av Chelsea Cain

Den andre intense psykologiske thrilleren jeg har lest sålangt i mai er fra Chelsea Cain. Nå har jeg hørt så mange praises om denne dama at jeg rett og slett bare måtte gi henne en sjanse. Jeg gikk noe skeptisk til verks etter nettopp å ha lest den fantastiske Sandmannen av Kepler. Og konklusjonen? Jepp - Chelsea Cain innfridde så til de grader!

Hjerterått er den tredje boka i serien om detektiv Archie Sheridan og seriemordersken Gretchen Lowell. Jeg har ikke lest de to foregående bøkene, og har nok derfor mistet en del historikk dem imellom, men det forringet ikke boka det minste når jeg først var kommet igang. I Hjerterått er Gretchen fremdeles på frifot, og begynner å bli mer en medie-celebritet enn å være kjent som den hjerteløse seriemordersken som hun er. Bildet av henne figurerer overalt både i aviser og på TV, og det har vært "pålitelige" observasjoner av henne over hele globen. Men mest sjokkerende av alt er at Portland Herald reporteren Susan Ward har oppdaget en bizarr Gretchen Lowell fan club som feirer antall dager seriemordersken har vært på frifot.

Detektiv Archie Sheridan har jaktet på seriemordersken i over 10 år. Etter hans siste stunt i jakten på henne der alt gikk fullstendig feil og han selv ble fanget av Gretchen, så har han blitt værende på psykiatrisk avdeling på sykehuset - altfor redd for hva som vil skje om han friskmelder seg selv. Sist han var i kontakt med seriemordersken inngikk de nemlig en merkelig avtale - Archie var enig i å ikke ta livet av seg selv dersom hun ikke drepte noen flere mennesker. Når et nytt lik dukker opp sammen med Gretchen's varemerke for mord - et hjerte - blir imidlertid alle tidligere avtaler brutt og Archie blir tvunget tilbake til jobben sin som etterforsker. Har Gretchen - også kjent som The Beauty Killer - returnert til sin grufulle hobby eller er det kulten rundt henne som har startet med djevelskap? Se det er for me to know and you to find out :o)

Chelsea Cain
Bildekilde: abebooks.com

Dersom Kepler er King of Creepy med Sandmannen så vil jeg nå si jeg har funnet matchen i The Queen of Creepy! Dette var ei rå bok! Her kryper rett og slett historien rett under huden på deg og gir seg ikke å krible før du har fått både svettet, sittet med hjertet i halsen, ristet febrilsk på hodet fullstendig innlevd i journalist Susan Ward sine uredde stunt for å få sitt scoop til avisen og Archie's famlende forsøk på å komme ut av seriemorderskens grep. Archie har nemlig følelsesmessig vært fullstendig fortapt i Gretchen og utro mot sin kone med selvsamme dame... Persongalleriet i Hjerterått er veldig variert og utrolig interessant. Gretchen som den forskrudde, men superintelligente seriemordersken, Archie - detektiven med alle sine feil og mangler, Henry - den pertentlige og ordentlige detektiven som alltid gjør ting etter boka samt Susan, den påfallende flotte, fargerike og morsomme reporteren. Det er ei velskrevet bok med høyt tempo og ingen dødpunkt. Cain har en egen evne til å trenge inn i psyken til karakterene sine, og som leser føler jeg at jeg kjenner disse menneskene personlig. Hjerterått er en blanding av krim og psykologisk creepyness på høyt nivå, samtidig som jeg tar meg i å flire av både Archie og Susan. Hvilken bombe av en mix! Denne boka anbefaler jeg på det sterkeste! Men - og det er uvanlig fra min side, allergisk som jeg er mot kronologi - jeg anbefaler å lese de to første bøkene i serien først: Ondskapens Hjerte og Hjerterdame. Fjerde boka i serien er også nettopp kommet ut - Døden to ganger. Gjett om jeg skal anskaffe meg den!

En fjorårsvår - i Finnmark :o)

.