fredag 8. mars 2013

Bokomtaler - "Kvinnen i Buret" og "Fasandreperne" av Jussi Adler-Olsen

Hvor i all verden har jeg vært som ikke har oppdaget Carl Valdemar Jussi Henry Adler-Olsen tidligere? Kan det være det royale navnet? Eller at han er dansk? Eller har jeg rett og slett ikke fulgt med i timen? Tror dessverre sistnevnte ja... Her var det nemlig krim for mor! Så til de grader rett i min gate, og med en humor jeg har brølt høyt av! Kanskje ikke det første man kopler med krimbøker, men her er dialogene så utrolig treffende og persongalleriet så knallbra at det faktisk mangler sidestykke. Men, før jeg går inn på karakterene, lat oss nu se litt på de to første bøkene. (Jeg klarte nemlig ikke å dy meg og burleste 2 bøker etter hverandre på 3 dager. Når skjedde det sist? Jeg bare spør.. - og jeg har de neste 2 også "lainet" opp, for dette er styggbra! :o)

Første boka i serien om kriminalinspektør Carl Mørch er Kvinnen i buret. Carl er nettopp kommet tilbake til politietaten etter et kort rekonvalesensopphold forårsaket av hans forrige oppdrag der en av hans nærmeste kollegaer ble skutt og drept, og en annen ble lammet fra nakken og ned. For å hjelpe Carl over den psykologiske kneiken det er å begynne å jobbe igjen så flytter Politiet ham fra hans gamle avdeling og gir ham istedenfor ansvar for den nyopprettede Avdeling Q i København-politiet, en avdeling for uløste saker av særlig grov karakter. Carl er imidlertid alene i avdelingen, og flyttes ned i et tidligere lagerrom i kjelleren. Og her starter morroa! Carl forlanger nemlig en assistent, for sakene som legges ned på hans "kontor" er jammen ikke få. Etter mye om og men blir han presentert for Hafez el-Assad og får beskjed om at han er vaskehjelpen. Det viser seg imidlertid etterhvert at Assad kan så veldig mye mer enn å vaske gulv...

Den første saken Carl med Assad på slep mer eller mindre planlagt starter på er en forsvinningssak. Den unge fremadstormende folketingspolitikeren Merete Lynggaard er nemlig sporløst forsvunnet og hun har vært borte i noen år. Politiet satte igang en storstilt etterforskning, men uten noen resultat. Merete er fremdeles som sunket i jorden. Carl og Assad gjør imidlertid et gjennombrudd i saken og kommer på sporet av en så til de grader hensynsløs og utspekulert forbryter som, drevet av hat, har lagt en fryktelig plan for hevn.

Andre boka i serien om Avdeling Q er Fasandreperne. Etter den store suksessen med Kvinnen i buret var jeg noe i tvil om Adler-Olsen klarte å følge opp med den alltid så vanskelige andre-boka i en serie. Ingen grunn til panikk, for Fasandreperne er intet mindre enn en imponerende oppfølger! I denne boka blir vi introdusert til det tredje medlemmet av Avdeling Q, nemlig sekretæren Rose, en kvinne som Carl selvfølgelig er veldig negativ til - som han i utgangspunktet er til absolutt det meste. Saken som tas opp i denne boka er et dobbeltdrap på et søskenpar henimot slutten av 80-tallet. De blir funnet drept i et sommerhus. Politiets arbeid peker etterhvert i retning av en gruppe kostskoleelever som kommer fra Danmarks definitivt veldig så representative familier, men pga. mangel på bevis så henlegges saken. Ni år senere melder imidlertid gjerningsmannen seg, og Carl Mørch kan derfor ikke forstå hvorfor denne saken ligger på pulten hans blant uoppklarte saker?

Assad og Carl begynner å grave litt i saken, og etterhvert finner de ut at alt definitivt ikke er opp og avklart. Tre av Danmarks så desidert mektigste menn leter nemlig etter Kimmie, en posedame med et heller frynsete ry. Hvorfor? Hva er det hun vet som kan knuse dem? Til tross for midlene som de råder over er det Kimmie som sitter på planene om hvem som skal jakte på hvem, hvilke detaljer som skal lekkes til almennheten og hvordan det hele skal ende.

Sakene i seg selv er spennende nok, men her er det noe annet som løfter bøkene over i en helt annen sfære enn de fleste kriminalromaner. Nemlig karakterene! Duverden hvilke karakterer Adler-Olsen har klart å skape her! La oss nå starte med kriminalinspektør Carl Mørch, som jeg mer enn antyder må være angrepet av Asperger syndrom... Hans mangel på sosiale antenner, evnen til teamarbeid og kollegialt samvær mangler sidestykke. I tillegg er han full av traumer fra opplevelsen på sitt siste oppdrag før Avdeling Q, nemlig der hans to kolleger ble drept og lemlestet for livet. Egoismen lyser av hele mannen, og tiltroen til Assad - en av våre nye landsmenn - og Rose, den rimelig svartmalt sminkede nye sekretæren - får ikke akkurat ståkarakter. Likevel lærer vi å elske Carl med alle sine feil og mangler. En Carl som tar seg av ekskona's sønn selv om hun har flyttet fra ham og lever kunstnerlivet i sus og dus med unge elskere, en Carl som er full av omsorg for Hardy - kollegaen som ble lammet fra nakken og ned, og en håpløs Carl når det gjelder å nærme seg kvinnen han tror blir den neste i hans liv - psykologen i politietaten.

Jussi Adler-Olsen
Bildekilde: wikipedia.org
I tillegg har vi Assad. En hel historie i seg selv. Den glimrende, fantastiske vaskehjelpen Assad, som jammen kan mer enn å vaske gulv og sortere papirer. De morsomme kommentarene som drypper ut av ham som vann i en utett kran, den påtagende naive holdningen han får til mangt og mye når språket ikke strekker til og han må gjette seg til sammenhenger og forståelse, og humøret som alltid er så sprudlende på topp at Carl av og til ser rødt i ren forbannet fortvilelse. Han er jo bare SÅ herlig! Dette er en genial kopling av politietterforsker og assistent som jeg overhode ikke har kommet over i litteraturen tidligere. Det nærmeste jeg kommer er den første Sherlock Holmes innspillingen fra 2009, med Robert Downey Jr. og Jude Law i hovedrollene. Der lo jeg også så høyt og så lenge at jeg grein av samspillet mellom de to :o)

Det er tydelig at Adler-Olsen i bok 1 og videre i bok 2 bygger opp et persongalleri som han kommer til å ta med seg videre i serien, en serie jeg forstår det er planlagt ihvertfall 10 bøker i. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg STORT til fortsettelsen! De to neste bøkene,  Flaskepost fra P og Journal 64, venter på meg i hhv papir- og ebok format. Jeg sitter og spinner her for å starte på dem, men tvinger meg til å ta en liten pause. Disse karakterene vil jeg ikke lese meg lei på! Det er sjelden man kommer over et radarpar som Carl og Assad, og dem skal jeg nyte så lenge jeg kan!


Kvinnen i Buret
Kilde: Egen bok
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2011
Sideantall: 400
ISBN: 9788203215513
Utfordring: GoodReads

Fasandreperne
Kilde: Egen ebok
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2011
Sideantall papirbok: 416
ISBN:  9788203216695
Utfordring: GoodReads





.






33 kommentarer:

  1. Herregud da menneske!
    Da jeg nevnte Jussi i ireneomtalen var det fordi du nevnte han i det foregående, og ikke før har jeg trykket publish, før det kommer omtale av ikke en med TO Jussibøker.
    (sa jeg at jeg elsker Assad?)
    (og Jussi?)

    Jeg er over meg av lykke over at ei ny bok endelig er klar og heldige du som ennå har 3 igjen. Fasanboka er forresten den jeg likte minst av de jeg har lest.
    Strålende omtale som virkelig gjør at denne herlige forfatteren, helten og assistenten kommer til sin fulle humoristsike rett!

    (nå skal jeg farge håret)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe.. nå flirer jeg her. Jeg trodde du hadde lest denne omtalen FØR Jussi-kommentaren på Irene-boka! Det går unna her ser du! Jeg har drøyd og drøyd første Jussi-boka. Vet ikke hvorfor. Den har nå stått i hylla her lenge... Men SÅ, da jeg fikk startet, djiizes - det er jo det morsomste radarparet på det jeg kan huske. Kjøpte Fasandreperne i fart seint på kveld fra Digitalbok og gjøv direkte løs på den etter Kvinnen i buret. Jeg er helt enig med deg at Kvinnen i buret var mye bedre, men Fasandreperne var også veldig god. Dersom sistnevnte er den dårligste av 5 - ja da har jeg jammen noe å se frem til! Det er himmelsk å dette over forfattere som dette! Yeyyhh!!!

      Farge håret? Og resultatet ble....*trommehvirvel*... Intelligent brunt? Sjarmerende blondt? Heftig rødt? Frisøren min hadde forøvrig en særdeles hyggelig kommentar da jeg sist jeg "justerte hårfargen" spurte om hun fant mange hvite hår? Neida, var svaret, bare et par tre stykker. Resten er grått..." Joda, jeg foretrekker ærlige mennesker.. men ikke frisører..

      Slett
    2. For en god nyhet på morgenkvisten - kanskje noen, utenfor familien, som er gråere enn meg. Den frisøren bør være best i test, og etterlate deg så lekker på håret at alle hannkjønn OG HUNKJØNN, for kvinner er finest på håret, vansmekter av lengtelse etter klippedamas hender, når du sprader forbi. Det ble feil, for man vil jo nødvendigvis ikke se nyklippet ut.
      Vansmekter etter å ruske deg i håret, som bare er sånn
      , maybe she's born with it, osv osv ??

      Fasandreperne var god, og ville vært best i alle andre serier. Jussi er derimot i en klasse for seg. Jeg hørte nr.1 og 3 på lydbok og den kan være derfor toern faller litt gjennom. Oppleseren (winther-larsen) greide å gi et fantastisk underfundig og gebrokkent liv til Assad, som kanskje jeg selv ikke fikk helt til, når jeg leste om fasanene.
      Nå sitter jeg i det evige dilemma, femmern, på lyd eller papir?

      Håret er forresten brunt, og den beste effekten jeg kan håpe på
      at den dekker litt av deg grå - en liten stund, men vi kan jo late som det er intellektuelt og mystisk ovnsbakt, som forøvrig er min nye variant av ravensvart. God Helg!

      Slett
    3. Her er jeg ganske enig. Jeg var heller ikke stor fan av Fasandreperne sammenlignet med Jussis andre bøker. Jeg synes den ble for platt og for vulgær, og jeg savnet dybde hos karakterene samt litt mer forklaring rundt motivasjonen til hvorfor de handler som de gjør. Jeg skrev om den her:
      http://bokelskerinne.blogspot.no/2011/01/bokanmeldelse-fasandreperne-av-jussi.html

      Slett
    4. Interessant å lese innlegget ditt om Fasandreperne. Jeg syns også førsteboka var mye bedre, men som Ingalill skrev - den er veldig god sammenliknet med mye annet som gis ut som bestselgerkrim. For min del likte jeg denne gang at vi visste hvem som hadde gjort hva, og fikk en helt annen synsvinkel på problematikken enn i Kvinnen i buret. "Oppskriften" ble endret, og det i seg selv sier at Adler-Olsen ihvertfall ikke kjører same procedure som den første suksessboka. For det skal han ha kred. At Fasandreperne ikke ble like god, er jeg enig i, men han skal ha for å prøve. Jeg har kommet et stykke ut i Flaskepost fra P nå, og må si at jeg denne gang reagerer litt på at Adler-Olsen kanskje "overspiller" litt når det gjelder forholdet mellom Carl og Assad. Jeg har riktignok ikke lest så altfor mange sidene, men det skal bli interessant å se på utviklingen nå når jeg følger både plot og karakterer med argusøyne :o)

      Slett
  2. Velkommen i "Vi elsker Jussi"-klubben ;) Bøkene hans er helt fantastiske, og jeg har lest alle i serien om Carl Mørch og hans herlige kumpaner!! Du har virkelig noe å glede deg til!!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det forstår jeg! Superfornøyd med at jeg ennå har 3 - TRE - tilgode før også jeg må vente på neste :o) !!!

      Slett
    2. Jeg vil også være med i den klubben!!!

      Slett
    3. Medlemsskap akseptert ;o)

      Slett
  3. Eg har lenge vore nysgjerrig på Adler-Olsen, men har ikkje kome lenger enn nysgjerrighetsfasen. Mor har ei av bøkene i hylla, og nå må eg visst gå lenger enn fase 1:-O Håper eg ikkje blir skuffa!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvilken har hun i hylla? De var utroooolig bra, Elida! Jeg håper det er Kvinnen i buret hun har? For deg som er kronologihektet så syns faktisk til og med jeg at du skulle begynne med den. Her bygges det virkelig karakterer, ser du :-)

      Slett
    2. Det er heldigvis den første ho har i hylla, i lydbokform. Det passer meg heilt utmerka:-) Kronologisk rekkefølge pleier å vera greit i krimverda, kanskje med unntak av Agatha Christie:-)

      Slett
  4. Så gøy at du liker Avdeling Q! Kvinnen i buret husker jeg at jeg fikk lese-eksemplar på, når den kom ut. Desverre trodde jeg ikke den var noe for meg så jeg lot den ligge i nesten et år, før jeg av kjedsomhet bare begynte å bla i den. Den var jo kjempebra! Har siden vært helfrelst. Vel er det noen bøker jeg liker bedre enn andre, men som du sier...alle karakterene i Avdeling Q er en historie i seg selv.
    Spesielt godt likte jeg den 3.boken. Den hørte jeg også på lydbok. Er veldig spent på hva du vil synes om den, og ikke minst utviklingen av karakterene til Adler-Olsen.

    Selv venter jeg ganske utålmodig på den 6.boken. For ikke å snakke om film-utgaven av Kvinnen i buret.

    Ønsker deg enn god lesehelg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var et veldig godt første-møte mellom Carl, Assad og meg ja :o) Tror faktisk også jeg fikk Kvinnen i buret som leseeksemplar! Den har stått en hel evighet i hylla. Sånn er det med overfylte bokhyller, dessverre. MEN, den som venter på noe godt osv. slo veldig godt til denne gang!! Kjekt å høre om tredje-boka! Jeg er helt på nippet til å starte, men jeg har ei bok jeg har lovet å lese og omtale først. Ser fram til filmen, men håper at de klarer å portrettere Assad riktig. Ellers blir alt feil...

      Slett
  5. Kjempebra omtale! Eg elskar Avdeling Q og Jussi, så velkommen etter! No les eg Marco-effekten (rettare sagt: lyttar til lydboka). Må ta litt pausar iblant, men helst ville eg ha lytta til heile boka i eitt strekk. Så langt er boka veldig bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det, Berit :-) Kjekt å høre at til og med den sålangt siste boka holder kvaliteten! Kanskje jeg skal sniklese litt i bok 3 imorgen? :D

      Slett
  6. He-he ... Du skriver skikkelig morsomt og treffende. En fryd å lese omtalen din av disse to bøkene. Du vet at jeg er nyfrelst som deg, og jeg må si at det morer meg at du har de to mest spennende av dem i vente ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heisan Geir, hyggelig du liker omtalen min :) Ja disse to typene her kommer garantert til å bli mine favoritter fremover! Det er herlig å være nyfrelst på en forfatter og hans karakterer. Det er sjelden jeg faller så fullstendig pladask, nemlig. Kjenner på meg at jeg grave fram den første Sherlock Holmes filmen til kvelden, en film jeg har sett ihvertfall 5 ganger siden den kom ut. Måtte bare samspillet mellom Carl og Assad bli like gnistrende godt på film som Sherlock og Watson er her! :o)

      Slett
  7. Det tok noen år før jeg også tok fatt på Kvinnen i buret. Leste den først i fjor. Grunnen er den at når "alle" snakker om den samme boka/bøkene over en lengre tid får jeg litt avsky og tenker lett at boka/bøkene er oppskrytt og heller venter litt til populariteten daler. Det er først da jeg leser bøker som får mye pr. Overraskende nok likte jeg den mye bedre enn forventet og godt er det. Fasandrapene er bestilt. Det er på tide med litt dansk krim igjen. God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg får også litt fnatt dersom altfor mange leser samme boka til hysteriske ovasjoner. Massesuggesjon, tenker jeg da, og legger boka fra meg. Forskjellen på Adler-Olsen og Knausgård for min del er imidlertid at jeg alltid har visst at jeg kommer til å starte på Avdeling Q bøkene. Jeg måtte bare gi det litt tid. Og her sitter jeg - med fremdeles TRE bøker å se fram til! Det er jo det beste når man drøyer en serie bøker, å slippe å vente på neste bok! Vi har rett og slett bare vært smarte, Rufsetufsa ;o)

      Slett
  8. Hipp, hipp! Jussi fortjener virkelig en stor fanskare, det er min personlige mening ;)

    Jeg mangler å lese Marco-effekten før jeg er ajour med serien, men jeg liker bøkene om Avdeling Q virkelig godt. Det som tiltaler meg aller mest ved serien er det herlige persongalleriet og den glimrende humoren.

    Når det er sagt så lot meg skuffe litt(selv om det fortsatt er/var veldig bra!) av Journal 64. Jeg føler det som om Jussi bør ta skrittet ut av skiløypa et lite øyeblikk, ikke følge den samme linjen med mysteriene hele veien, slik jeg føler at han gjorde med de siste par bøkene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Omsider en ihvertfall litt kritisk røst! Det var da betryggende! Man vil jo ikke henledes til å tro at forfatteren med de mange navn er .. perfekt? Jeg skal ha i bakhodet det du sier om å kjøre samme linje og "oppskrift" med mysteriene når jeg leser videre. Må ærlig innrømme at krimgåtene som Carl og Assad har vært involvert i sålangt ikke har opptatt meg like mye som selve persongalleriet, og det er jo noe spesielt når det nettopp er krimgåten som faktisk er det viktigste i en krimroman... Må innrømme at det å drøye bok nr. 3 har vært en fiasko sålangt. Begynte på Flaskepost fra P idag da jeg satt på flyplassen og ventet på sambo'en hjem fra USA. Dersom han så fram til et romantikk-hysterisk-gjensyn med kvitrende kjæreste i desperat lengsel så ble han nok særdeles skuffet. Jeg enset ham ikke engang der jeg satt med nesa i boka :o) Når det gjelder humoren i Avdeling Q bøkene så mangler den sidestykke! Nå sover sambo'en av seg jetlag, så kanskje jeg kan "titte litt" i boka imens? ;o)

      Slett
  9. Aha---jeg var i Køben i gåt pg kjøpte to Jussibøker- påvriket av bloggerne som jeg er.;) Ekspeditøren a det var best å starte fra starten pga karakterutviklingen....Så da kjøpe jeg den første og den siste på dansk, så får jeg kjøpe de andre elelr låne dem på norsk. Gleder meg.....:)))

    SvarSlett
    Svar
    1. Haha... Så herlig, Anita! Jeg er imponert (og aldri så lite misunnelig) over at du har bøkene på dansk! Det har aldri slått meg å gjøre den vrien, men så har jeg heller aldri vært i Danmark når jeg har blitt overbevist om å lese en dansk forfatter :o) Gleder meg til å høre hva du synes! Det er nok helt riktig som ekspeditøren sa - i disse bøkene er det særdeles viktig å få med seg førsteboka først, for karakterene står for mer enn halve boka, spør du meg. Så kjekt da at vi er flere treige Adler-Olsen lesere!!! Kos deg med bøkene, og så håper jeg du hadde en fortreffelig tur til København. HERLIG BY! Sist jeg var der (med en venninne) så leide vi sykler hele langhelga og syklet både på shopping, restaurant- og nattklubbsbesøk på kvelden og sightseeing på dagen. Er man i Danmark så er man i Danmark ;o)

      Slett
  10. Jeg har bare kommet "en bok" lengre enn deg i serien, men du kan glede deg til nummer tre når det gjelder karakterene:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Og så var jeg for alvor igang med Flaskepost fra P. Jeg kan jo ikke sitte der med boka foran meg og for alvor tro at jeg skal lese EN ANNEN BOK FØRST? Det er Jussi som gjelder denne helgen Karin, sånn ble det bare. Jeg kan jo bare utsette de to neste..? ;o)

      Slett
    2. Det blir som med den der store livsløgnen som at man bare skal lese et kapittel til før man skal rydde/lage middag osv:-)

      Slett
  11. Jeg har Journal 64 og Marco effekten igjen og sparer dem til påske. Kvinnen i buret er nok en av de beste krimromanene jeg har lest når det kommer til pageturner - effekten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig enig når det gjelder Kvinnen i buret - sjelden god! Jeg bare MÅ klare å spare meg for de siste to en stykke tid til. Jeg vil ikke gå lei :)

      Slett
  12. Så kjekt at du likte Jussi bøkene:-) Jeg skal begynne på journal 64 og den siste er heldigvis på vei hjem as we speak. De andre leste jeg litt på rappen før jul så nå er det vel på tide å ta opp igjen Jussi-tråden.

    SvarSlett
  13. Her sitter jeg og skal skrive om Kvinnen i buret, men dumme meg leser din anmeldelse først! Du har jo skrevet alt jeg ville jo, så hva er igjen å skrive?!? Ja ja, jeg får tenke på det til i ettermiddag da ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe.. du gjør akkurat det samme som meg - leser bokomtaler av bøker du selv skal skrive :o) Det syns jeg også er vanskelig, for da er jeg allerede påvirket av det jeg har lest. Det går fort over, og så venter jeg spent på din!!

      Slett
  14. Jeg synes det er spennende bøker. Har foreløpig kun lest de to første, og gleder meg til å lese fortsettelsen. Assad er en utrolig morsom karakter, og jeg humrer ofte av hans kommentarer!! I Fasandreperne er det en del grotesk vold, men boka er spennende!

    SvarSlett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)