torsdag 15. desember 2016

Biografisirkelen - Mr. Ice and Snow himself

Siste biosirkel av året, og tema er is og snø. Det ble derfor veldig naturlig for meg (langs bassengkanten i Bangkok...) å ta for seg mr. Ice and Fire himself, nemlig George R. R. Martin som skrev (og fortsatt skriver på) A Song of Ice and Fire - eller Game of Thrones om du vil. Og forte seg og skrive bør han, for TV-serien har tatt igjen bøkene og raser forover i høyt tempo, mens den godeste GRRM himself har en tendens til å sige rundt og gjøre helt andre ting enn å skrive for tiden, - ihvertfall ifølge hans egen blogg som jeg har fulgt noen år... Kanskje suksessen har gått ham til hodet? MEN JEG VENTER PÅ SISTEBOKA - OG ER IKKE ALENE! Anyway, jeg har ihvertfall lest - A biography av Lily McNeil.

(Og liiikner litt på nissen igrunn... - ekstrapoeng for årstidsmatch?)

GRRM har faktisk skrevet sci-fi, fantasy og horror fiction siden 1960-tallet og vant sin første award - Alley Award - så tidlig som 1965. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før med nevnte Game of Thrones, og nå er det vel svært få som ikke kjenner til forfatteren. Et tegn i tiden, at det må film til for å sette dyktige forfattere på verdenskartet? Når det gjelder Martin selv så hadde han et helt annet ønske om yrke da han var ung, han ville nemlig bli astronaut. 
"At a certain level you actually think, I'm gonna fly to other planets, and then you think, well, maybe I'm not gonna fly to other planets. I think I should just write about other planets and other civilizations."
Og den største inspirasjonen til forfatteren var faktisk Marvel's Spider Man og Iron Man. Hvem skulle trodd det fra en mann som har mottatt flere Hugo og Nebula awards. Vi begynner et sted alle!

George Raymond Richard Martin ble født i 1948 i New Jersey. Som alle barn ønsket han mer penger enn han fikk hjemme. Men istedenfor å gå med avisa så skrev han "monster stories" som han solgte til de lokale ungene. Det han brukte pengene til var Milky Way sjokoladeplater. Tidlig krøkes, som god forfatter skal bli? På highschool fortsatte han å skrive og som 21 år gammel solgte han sin første offisielle historie - Hero - som ble publisert i Galaxy Magazine. Som bakgrunn har Martin en master i journalistikk, men istedenfor å jobbe som journalist under Vietnam-krigen - en krig han var så absolutt imot - så jobbet han istedenfor som frivillig med et nasjonalt støttet program med formål å bekjempe fattigdom. Forfatteren underviste også i skriving i flere år, noe som han elsket. Problemet var, at han likte det så altfor godt. Såpass godt at det gikk ut over egen skriving, en driv han ikke klarte å undertrykke. Han måtte rett og slett velge, og valget ble å fortsette og skrive sci-fi og fantasy.

På privaten og damefronten har det imidlertid vært svært lite action for forfatteren. Han giftet seg første gang i 1975 med Gale Burnick. Ekteskapet forble uten barn og varte kun i fire år. Det gikk deretter så langt som til 2011 før Martin giftet seg igjen med sin kjæreste gjennom et helt halvt liv, Parris McBride. (Ikke mange detaljer? Nei! Og jeg kommer tilbake til det...). Et fun fact: GRRM har deltatt på absolutt alle WorldCon's (World Science Fiction Conventions)siden 1971. Det sier litt om dedikasjon, gitt.

Jon Snow - død eller ikke død?
Bildekilde: Huffington Post
Det er blitt trukket flere paralleller mellom Game of Thrones og Lord of the Rings av Tolkien. Både i bok- og filmformat. Men der hvor LotR utmerker seg som en trilogi i filmformatet så ville ikke GoT kunne prestere like godt. Årsaken? LotR er basert på kun ei bok fra Tolkien, og ble til tre svært lange helfilmer. Med tanke på at GoT er på totalt 7 bøker, så ville tilsvarende blitt 20 filmer. En umulig og svært kostbar affære og hvor svært mye måttet ha blitt utelatt. Produsentene endte derfor opp med TV-serie formatet og komprimerte hver bok inn til en TV-sesong hver. Som alle vet, en stor suksess. Den største forskjellen mellom Tolkien og Martin? At sistnevne tar livet av karakterene sine underveis! Der hvor Tolkien bevarer mer eller mindre hele "fellowship of the ring" gruppa, så knerter Martin en av hovedrollefigurene allerede i sesong 1. En uhørt tankegang på papiret, men du verden som det fungerer! Time Magazine uttalte i 2011 at George R R Martin var "one of the most influential people in the world." Kanskje å ta litt hardt i, men likevel.

Om sin egen skriving sier Martin:
"I can tell you generally that when treating with magic in fantasy, you have to keep it magical. Many fantasy writers work out these detailed systems and rules, and I think that's a mistake. For magic to be effective in a literary sense, it has to be unknowable and strange and dangerous, with forces that can't be predicted or controlled. That makes it, I think, much more interesting and evocative. It functions as a symbol or metaphor of all the forces in the universe we don't understand and maybe never will."
Game of Thrones var inspirert av den historiske War of the Roses mellom Plantagenet husene i Lancaster og York såvel som Sir Walter Scott's 1820 roman Ivanhoe. Et annet lite fun fact - jeg har vært på Hadrians Wall, en 117 km lang mur som engang markerte den nordligste romerske grensen i det vi idag kaller Storbritania. Denne muren er inspirasjonen til muren mellom menneskene og the wildlings i GoT.

Hadrians Wall - også kalt den romerske mur, påbegynt 122 e.kr


Om biografien

Så hvorfor disse digresjonene, filminfo og bilder? Vel - forfatteren av denne biografien er som nevnt Lily McNeil. Og for å være helt ærlig - den er utrolig dårlig!!! (Boka rett og slett suger! Sa jeg det? Ja det sa jeg!) Det er ei tynn flysse av ei bok, og jeg lærte mer om forfatteren ved å google i 10 minutter enn hva hele boka klarte å prestere - ferdiglest på 20 min. Her er det knappe 30 sider med copy/paste fra intervjuer av forfatteren, kort wiki-info og størst fokus på GoT filmen. Sørgelig lite om Mr. Ice and Fire himself. Forarbeidet mitt har vært svært dårlig da jeg plukket boka, det skal innrømmes - men, til mitt forsvar så var det kun denne biografien jeg fant av mannen på Amazon. Så jeg trodde osv... Mitt tips: Stay away fra biografien! Google rules! Jeg så i ettertid en ærlig sjel på GoodReads hadde skrevet følgende om denne boka: "Looks like it was cut and paste from Wikipedia, can't believe I paid for this horseshit." Så vet dere det... Nei les istedenfor mursteinene A Song of Ice and Fire. FAN-TAS-TISK! :D

Kilde: egen ebok - Utgitt: dessverre - Forlag: Amazon - Sider: 40 - Utfordring: Biosirkelen, GoodReads


 
Min egen drage - langs bassenget her i Bangkok :-)

 
.

mandag 5. desember 2016

"Stillhet i støyens tid" av Erling Kagge

Jeg var først noe redd for at Kagges bok enten skulle være a) nok en hjelp til selvhjelp mindfulness bok eller b) nok en vandring alene i egne tanker mot Sydpolen. Den viste seg imidlertid å være litt av begge deler, men likevel mye mer. Som person er jeg, eller - har jeg ihvertfall alltid vært, utpreget ekstrovert. Det har alltid vært mye støy rundt meg, både i form av lyd og aktiviteter. Som ung kjente jeg sjelden på stillheten. Det gjaldt heller å få puttet så mye inn i 24-timers døgnet som mulig. Etterhvert ble stillheten imidlertid det Kagge beskriver så godt, nemlig en luksus verd å ta vare på. Nå i voksen alder nyyter jeg stillheten og avkoplingen, både fra fysisk støy, men også fra den elektroniske støyen fra iPad'er, smarttelefoner, laptop'er og PC'er. Dette er også Kagge's utgangspunkt.

I boka gjør nemlig forfatteren seg en rekke refleksjoner rundt stillhet, både i forbindelse med egne ekspedisjoner hvor han har besteget fjell, gått alene over isen mot Sydpolen, vært på seiltur i Stillehavet, vandret under jorda i New York's kloakksystem eller klatret opp på Williamsburg Bridge og sett soloppgangen bade New York i morgenlys. Under et foredrag om stillhet som Kagge holdt på St. Andrews universitetet i Skottland dukket det opp tre spørsmål fra studentene som han begynte å gruble videre på, og det er disse tre spørsmålene som er fundamentet til denne boka: Hva er stillhet? Hvor er den? Hvorfor er den viktigere enn noen gang? Stillhet i støyens tid har 33 forsøk på svar til disse spørsmålene. Så kan man tenke - et veldig enkelt utgangspunkt for ei lettvint bok med banale svar? Kanskje sånn på papiret, men i de 33 kapitlene finner jeg også mye mer. Kagge baserer seg nemlig ikke bare på egne erfaringer, han siterer også hyppig flere av mine favorittforfattere, bla. Jon Fosse her fra en e-mail utveksling de to hadde rundt stillheten som luksus:
"Det er kanskje fordi stilla har undringa med seg, men den har også eit slags velde i seg, ja som eit hav, eller som ei endelaus snøvidde. Og den som ikkje undrar seg over dette veldet , han vert redd for det. og det er truleg difor mange er redde for stilla (og difor er det musak overalt og over alt.)" 
Erling Kagge
Bildekilde: kagge.no
Her finnes bla. også deler av dikt fra den nå avdøde lyrikeren Rolf Jacobsen, referanser til kjedsomhetsteoretikeren Blaise Pascal, bilder av oljemalerier fra den amerikanske pop-art artisten Ed Ruscha og kopling mot filosofen Immanuel Kant. Litt av hvert, med andre ord, så boka ble både interessant og lærerik. Jeg må likevel innrømme, selv om jeg leste boka i ett fra start til mål, at den ble noe repeterende etterhvert. Filosofer, grundere og forfattere siteres på løpende bånd, og selvfølgelig rundt samme lest - riktignok med forskjellige innfallsvinkler. Det mest finurlige med boka var at den bygget stadig opp mot det trettitredje og siste kapittelet. Det var tomt............. Noe som virkelig fikk meg til å tenke!

Anbefales? Ja hvorfor ikke. Ingen har vondt av å sette seg ned et par timer og fordype seg i verdien av å finne et stille sted i seg selv. For stillheten er faktisk i dagens samfunn en luksus!

Kilde: Egen e-bok - Utgitt: 2016 - Forlag: Kagge - Sider: 140 - Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere 

Og så må jeg rett og slett ha med et dikt av Jon Fosse, siden Kagge har sitert og referert ham flere ganger i boka si:


EIN STILLE VIND

ein vind går igjennom livet
og andar stille rørsle

han seier det finst ei stille
open for deg og for meg

han seier det finst ei redsle
som ikkje gjer oss redde

han seier det finst ein lagnad
og lagnaden er stille

Fra samlingen: Stein til stein, 2013


Et stille sted på jord
Coco Beach, Barbuda



.

søndag 4. desember 2016

Da er vinneren kåret!

Med over 100 lodd i potten gikk jeg til valg-urnen nå i formiddag. Det var helt tydelig stor interesse for Adlibris Letto Frontlight lesebrettet jeg skullel gi bort gratis. Trekningen foregikk på følgende måte:
  • Excel regneark ble brukt for å liste opp alle lodd i nummerert rekkefølge. Hadde Kåre 3 lodd stod Kåre på linje 1,2 og 3 osv. 
  • Random.org tok seg av trekningen av nummer, og det var 112 lodd i potten
  • Loddet som vant var lodd nr 16
  • Og for informasjonens skyld: 1-tallene forteller meg hvor vedkommende har delt linken. I dette tilfellet var det deling på Facebook som stakk av med seieren.
Og hvem stod på linje 16 i regnearket?





På linje seksten ligger nemlig Tårn Hovda Døskeland som den heldige vinner :-)

GRATULERER!!!

Send meg adressen din på e-mail: ebokhyllami@gmail.com så skal jeg få sendt lesebrettet til deg snarest.

Til dere andre: Takk for at dere deltok. 

OG HUSK:

Adlibris har en kampanje gående på dette lesebrettet. Kr. 950,- inkl. 11 e-bøker.
Les gjerne mer om dette HER om du er interessert.




fredag 2. desember 2016

"Intimiteten" av Rune Christiansen

Å du verden så deilig ei bok! Jeg har lest nok en nytelse fra en av mine nyoppdagede, norske favoritter av året - Rune Christiansen. Denne gang en (slags) roman fra 2003. Forlaget Oktober forteller følgende om boka: 

"Intimiteten er en roman om verden speilet i en astronauts blikk, om kjærligheten mellom far og datter, om en reise til solen, om tap og oppstandelse, om det store begjæret og de små bagatellene som danner de dyrebare og trivielle omgivelsene våre, men først og fremst er Intimiteten et portrett av en mann som kjemper for å opprettholde sin struktur."


Det ligger noe underlig sårt og sart over alle de nå tre bøkene jeg har lest fra forfatteren. Denne boka er intet unntak. Christiansen var i utgangspunktet poet, men har etterhvert beveget seg fra lyrikken og over i romanformen. Til forskjell fra mine to første bøker av Christiansen, Ensomheten i Lydia Ernemans liv og Fraværet av musikk, så er Intimiteten mye mer eksperimentell i sjangeren. Boka starter som en roman, men etterhvert blir fortellerformen mer og mer fragmentert. Vi møter jeg-personen Sune i sykehussengen etter en bilulykke vekselvis med perioden før ulykken når han tilbringer tid med sin datter. Først i fortellende førstepersons romanform, dernest blir teksten oppramsende poetiske tekstbolker - fremdeles med tydelig handling, før den ender opp i sider med fragmenter og tanker uten synlig sammenheng. Som sporadiske tankeglimt. Slutten av boka samles imidlertid igjen i romanformen. Til tross for den fortellertekniske stilen så oppleves boka komplett og hel. Den er tett, den er inderlig og veldig intim der den utforsker relasjoner mellom fortelleren selv og de nærmeste rundt ham. 
Rune Christiansen
Bildekilde: litteraturhuset.no

Selv om Intimiteten var noe vanskeligere å få grep på så er Christiansens språk like vakkert. Det er noe med nerven i teksten som forankrer meg i boka, og ikke minst hvordan forfatteren med tilsynelatende enkle grep klarer å gjøre de mest ubetydelige hendelsene i et liv interessante. Etter å ha lest tre bøker fra Christiansen i år så ser jeg flere gjennomgående trekk. Tematisk så handler de nemlig alle i større eller mindre grad om foreldre/barn forholdet (i denne boka far/datter), barndommen, tiden og døden. Alle historiene er også mye mer preget av erindringer, refleksjoner og drømmer enn faktiske handlinger. Svevende, men konkret. Gir det mening? 

Klassekampen skriver om boka: "Noe av styrken i ikke-lineær, modernistisk prosa er at forfatteren avler noe nytt idet han forlater sin sti og hengir seg til tankens myke bevegelighet...«Intimiteten» er på sitt beste sjelden vare, rett og slett en spennende måte å fortelle på."

Anbefales sterkt!



Kilde: Egen bok - Forlag: Oktober - Utgitt: 2003 - Utfordring: GoodReads




Stjernehimmel over Tau
Bilde: tatt av sambo

tirsdag 29. november 2016

Gratis lesebrett før jul? Adlibris Letto Frontlight gis bort!

I helgen fikk jeg testet Adlibris sitt lesebrett Letto Frontlight, og jeg ble svært fornøyd med det jeg fant. Endelig et kvalitetsmessig godt og intuitivt lesebrett som er direkte knyttet til en nettbutikk med norske e-bøker!

Og, siden det er adventstid og julestria er i ferd med å overfalle oss alle, så tenkte jeg rett og slett å...

Gi bort Adlibris Letto Frontlight i adventsgave til en heldig leser av bloggen min!
  



I tillegg... *trommehvirvel*... får vinneren

 11 norske e-bøker med på kjøpet fra Adlibris!
(til en verdi av kr. 2.483,-  Se liste nederst i blogginnlegget)


For å være med i trekningen må du gjøre deg kvalifisert på følgende måte: Du får ett lodd pr. sosialt medium hvor du deler følgende link:

http://ebokhyllami.blogspot.no/2016/11/gratis-lesebrett-fr-jul-adlibris-letto.html

.Linken peker tilbake på dette innlegget.

Og, fremdeles: nei - jeg er ikke betalt av Adlibris for å skrive positiv omtale av Adlibris Letto Frontlight! Jeg liker deriomot å spre gode budskap :-)

Vil du være med i trekningen, gjør følgende:

  1. Post linken min på ett eller flere sosiale medium
  2. Skriv i kommentarfeltet på blogginnlegget under her (eller send meg en email på: ebokhyllami@gmail.com) hvor du forteller hvor du har postet linken (eks: Facebook, Twitter og egen blogg = 3 lodd til deg i potten. Eks. kun Facebook = 1 lodd)
Trekningen foretas søndag 4. desember vha random.org


For de av dere som ikke vinner dette brettet så har Adlibris kampanjepris på Letto Frontlight. Denne starter tirsdag 29. november og varer så lenge beholdningen rekker. For å lese mer om dette, klikk HER. For å lese omtalen min av brettet, klikk HER.

De elleve e-bøkene som følger med på lesebrettet er følgende:
  • Paris for en, Jojo Moyes
  • Alt i et øyeblikk, Erica James
  • Valentinas siste reise, Santa Montefiore
  • Offer uten ansikt, Stefan Ahnhem
  • Ildvitnet, Kepler
  • De syv søstre, Lucinda Riley
  • Den tredje stemmen, Børjlind
  • Fare for gjentakelse, Chris Tvedt
  • Rimelig tvil, Chris Tvedt
  • Skjellig grunn til mistanke, Chris Tvedt
  • Rottejegeren, Chris Tvedt

...og kanskje et par til? Hvem vet :-)


Lykke til - og god adventstid!




lørdag 26. november 2016

Test av lesebrettet Adlibris Letto Frontlight

Det var helt tydelig mange flere enn meg som ble nysgjerrige på lesebrettet Adlibris Letto Frontlight (ALF) og kvaliteten på dette her tidligere i høst, og etter flere mail og spørsmål spurte jeg like greit Adlibris om jeg kunne få et eksemplar for test til ebokhyllami. Adlibris syntes det var en svært så god idé, så her sitter jeg nå med et flott, nytt lesebrett i hendene. Jeg har vært veldig klar for et alternativ til Amazon sine lesebrett, for svært mange lesere har etterspurt et kvalitetsbrett tilknyttet en nettbutikk med norske e-bøker.

Så - stod Adlibris Letto Frontlight til forventningene?


HARDWARE

Jeg skal ikke gå inn på alle de tekniske spesifikasjonene til ALF. Det har Adlibris skrevet svært så utfyllende om HER.  Det jeg vil fokusere på er opplevelsen av lesebrettet i bruk. ALF blir levert med en USB ladekabel. Det er det hele, og det er også det du trenger. I tillegg er det selvfølgelig mulig å kjøpe cover til lesebrettet. Noe jeg anbefaler.

Det første som slår meg når jeg tar ALF ut av pakningen er at det er et solid brett. Det føles ikke plastikkaktig, det ligger godt i hånda og det er lett. 180 gram på kjøkkenvekta mi. Til sammenlikning veier pocketboka The Sisters Brothers på 324 sider dobbelt så mye, 364 gram. ALF kan inneholde 1000 slike, og det er før man eventuelt kjøper en ekstra minnebrikke. Det skulle si litt om det praktiske.

ALF har bla fram/tilbake knapper på hhv venstre (tilbake) og høyre (fram) side. De som kjenner meg vet at det er et solid salgsargument. Uansett hvor kjekt det er med touch-skjerm, som også ALF har, så er bla-knappene et must for meg. Herlig! Knappene kan også veldig enkelt omprogrammeres om man eksempelvis er venstrehendt, eller om man vil ligge i en annen stilling i senga å lese og skifte hånd. Praktisk!

Skjermen er også en gledelig overraskelse. Selv om jeg kanskje synes at coveret på bøkene ikke blir så crispe som jeg kunne tenkt meg på hovedskjermbildet, så er leseopplevelsen en desto større fryd. Kontrasten er veldig god, lysstyrken kan man justere opp og ned alt etter om man leser i mørket på senga eller ute i direkte sollys, og lysstyrken er (nesten) like god over hele lesebrettet. Det er et gradert mørkere parti aller nederst i skjermbildet mitt, men det begynner i "bunnteksten" under skillestreken mellom boka og teksten som forteller deg hvor mange sider du har lest og det er igjen av boka. Derfor sjenerer det heller ikke leseopplevelsen. Jeg har med vilje ikke lagt inn bilder for å understreke kvaliteten på ALF sitt skjermbilde, for det vil uansett ikke representeres korrekt sålenge det er gått gjennom et kamera. Tro meg når jeg sier at lesekvaliteten er veldig god :-)

Hastighet ja. Hvor mange ganger har jeg ikke irritert meg over lesebrett som tygger og tygger hver gang man blar en side og som tar "en liten evighet" for å laste neste. For ikke å snakke om dersom man drister seg til å søke etter spesielle fraser i ei bok, slår opp et ord, vil gå direkte til innholdsfortegnelsen midt i boka eller legge inn egne kommentarer. Rest assured - ALF er mer enn rask nok til ikke å irritere selv kravstore meg.

Alle tomler opp!


SOFTWARE

Som all hardware er også lesebrettet avhengig av en god programvare. Det hjelper lite om den fysiske kvaliteten står til gull om produktet er klønete i bruk. Og for å ta det mest innlysende først, ja - ALF kommer med en særdeles god og enkel brukermanual ferdig lastet til brettet. Og det beste? Nei, man trenger faktisk ikke lese denne fra perm til perm for å komme igang. ALF er nemlig svært så intuitiv i bruk. Hannkjønn av beste sorten ;-) Slik ser oppstartsskjembildet ut:


Skjermbildet er logisk delt i tre. Boka man holder på å lese i øyeblikket ligger lastet øverst. Her ser man med en gang hvor langt man er kommet i boka både i prosent og sideantall. Klikk på boka, og den åper seg der du var kommet sist. Vil du lese ei annen bok, sjekk det midtre feltet. Det inneholder nemlig biblioteket ditt. Nederste feltet tar deg direkte til Adlibris sin nettbokhandel. Første gang man klikker her så blir man bedt om å logge seg på eget nettverk. Det var aldeles uproblematisk. Nettet ble funnet, man logger seg på med passord og vips så er man inne.

I tillegg har ALF en knapp nederst på brettet, like under Letto-logoen. Dette er en hurtigtast som tar deg til følgende funksjoner:



Hjem-knappen bringer deg til oppstartsskjembildet vist tidligere over her.

Bibliotek-knappen tar deg til følgende side:


Her får du full oversikt over bøkene dine. Noen mapper er allerede laget, og under mine samlinger kan du lage din egne mapper. Enten sortert på sjanger, forfatter eller hva det måtte være. Dette skjermbildet holder også oversikten over eventuelle bokmerker og bilder du måtte ha lagt inn.

Butikk-knappen


Butikk-knappen starter automatisk wifi (så lenge du har satt den opp en gang) og tar deg rett inn i Adlibris sin nettbutikk. Førstesiden i nettbutikken er todelt. Først listes Nyheter, dernest Topplisten. Begge kategoriene kan man bla i. Nederst ligger et felt hvor du kan søke deg fram til ønsket bok. Man kan velge å legge inn kredittkortinformasjon på Adlibris sine sider, eller man kan velge å få faktura tilsendt. Begge deler er like enkelt å forholde seg til.

Frontlight-knappen gir deg direkte tilgang til å justere lysstyrken på på lesebrettet.

Den siste knappen er Meny-knappen, og den er litt spesiell. Meny-knappen endrer nemlig innhold alt etter hvor du befinner deg når du trykker denne. Står du i Hjem-skjermbildet får du bla. mulighet for innstilling av trådløst nettverk, oversikt over tilgjengelige ordbøker (ja, Cambridge American English dictionary er installert i tillegg til norsk), mulighet for å skifte mellom liggende og stående sider og avanserte funksjoner som bla. invertering av sideknappene sin funksjon, endre skjermsparer, oppsett av USB-tilkopling m.m. Står du imidlertid midt inni ei bok og velger Meny-knappen så får du tilgang til å endre layout som marger og linjeavstand, fonttype og størrelsen på denne, legge til kommentarer, søke etter tekst m.m.

For ikke å glemme. Hver gang man trykker på hurtigtasten under Letto-logoen, i tillegg til å få fram de forskjellige menyene så vises også a) om frontlight er skrudd på, b) om wifi er skrudd på og c) hvor mye som er igjen av batteritiden. Jeg anbefaler å ha wifi skrudd av til enhver tid, bortsett fra når man skal kjøpe bøker. Da spares mye batteri!

Såvidt jeg kan se så savner jeg ingenting av det jeg forventer å finne av funksjonalitet. Programvaren er uhyre lettvint, kjapp å bla rundt i og svært intuitiv.

Alle tomler opp!


ANNET

Et siste punkt jeg ønsket å teste/sørge for fungerer er hvordan ALF oppfører seg mot bøker kjøpt fra andre nettbutikker enn Adlibris sin egen. Jeg kjøper nemlig bøker fra både hist og her og everywhere. Da er det viktig å vite, at ALF leser alle bøker i e-pub formatet. Man kan ikke lese Amazon e-bøker direkte på dette lesebrettet. De e-bøkene kommer i et helt annet og ikke-kompatibelt format. Det er selvfølgelig mulig å lese engelske/andre språks bøker på Letto, men da i det nevnte e-pub formatet. (Letto leser også andre formater, som .pdf. En liste over disse ligger i brukermanualen.)

Jeg har gjennom årenes løp handlet en rekke e-bøker fra bla. ebok.no og bokkilden.no. Personlig liker jeg å sitte og surfe via PC etter bøker å kjøpe. Det er kjappere og mer praktisk enn å surfe fra lesebrettet. Jeg pleier også å kjøpe e-bøker direkte til PC. Da har jeg alltid en backup om noe uforutsett skulle skje.

Fordel Adlibris: Å kjøpe ebok direkte fra Adlibris sin nettbutikk til ALF er såre enkelt. Gå til nettbutikken, søk etter boka, last ned = Voila!


Handel fra andre nettbutikker enn Adlibris sin egen

Jeg koplet ALF til laptop'en min med den medfølgende USB-kabelen og svarte JA på ALF-skjermen om jeg ønsket at innholdet på ALF skulle vises på PC. Deretter fant jeg boka jeg hadde kjøpt og lagret på PC, høyreklikket på denne og valgte Kopi. Gikk deretter til disken til ALF, åpnet mappa som het Digital Editions og valgte Lim inn. Så koplet jeg ALF fra laptop'en og gikk til Hjem-skjermbildet. Der lå boka klar for lesing. Enkelt? Superenkelt!

Tommel opp!


KONKLUSJON

Har du lest deg gjennom denne testen og kommet hit så tror jeg du kjenner konklusjonen.

Jeg syns ALF er et særdeles godt valg av lesebrett! Det gir meg akkurat det jeg vil ha, der jeg ønsker det. Det virker fysisk solid, såre enkelt i bruk og er koplet direkte mot nettbutikk med norske bøker til konkurransedyktige priser samtidig som man står fritt til å kjøpe e-bøker fra hvilken som helst annen nettbutikk uten problemer.

Dersom du er i tvil: jeg er ikke betalt fra Adlibris for å skrive god omtale av dette brettet. Jeg er alltid subjektiv, og (dessverre) alltid ærlig :-)


KAMPANJETILBUD!!!

Adlibris har nå ALF på flott juletilbud fom. 29/11. Sjekk kampanjen ut HER. Første-mann-til-mølla prinsippet. Kampanjetilbudet vil også inkludere følgende 11 bøker gratis:

1.       Paris for en av Jojo Moyes
2.       Alt i et øyeblikk av Erica James
3.       Valentinas siste reise av Santa Montefiore
4.       Offer uten ansikt av Stefan Ahnhem
5.       Ildvitnet av Kepler
6.       De syv søstre av Lucinda Riley
7.       Den tredje stemmen av Börjlind
8.       Fare for gjentakelse av Chris Tvedt
9.       Rimelig tvil av Chris Tvedt
10.   Skjellig grunn til mistanke av Chris Tvedt
11.   Rottejegeren av Chris Tvedt

 Og det syns jeg var et godt tilbud før jul!



Favorittstilling :-)



onsdag 23. november 2016

Over the top testosteronbombe!

Av og til kan jeg ikke hjelpe for at jeg blir noe lei av å lese. Neste bok ut er nr. 100 av året, så det er kanskje ikke så rart. Nettopp derfor må jeg klaske til med noen testosteronbomber i ny og ne. Som den jeg hadde planlagt å lese igår og idag, men som ble ferdig i natt 03:30... Neida, jeg blir ikke bedre. Takk og lov at jeg har Kindle med innebygget diskret nattlys, for her tas ingen hensyn om boka er god!

Jeg har igjen lest australske Matthew Reilly, og denne gang bok nummer fire i serien om Jack West Jr. Helten over alle helter, eller - ihvertfall sidestilt med Scarecrow, Reilly's andre store helt i bokform. For å like disse bøkene må man imidlertid være klar over en ting: Dette er James Bond på hyperstereoider. Intet mindre. Man må også være åpen for at verdenshistorien tøyes og bøyes i alle retninger, og kanskje også utvides - både fremover og bakover.

Plottet: De er seksten deltakere, men bare én vil overleve. Jack West Jr er en av de seksten. Det siste han imidlertid husker er å ha møtt opp på en topphemmelig militærbase  med familien sin på slep. Når han våkner klarer han såvidt å unngå å bli drept. Av hvem? Nei det vil jeg ikke røpe. Jack har nemlig blitt valgt ut til å delta i disse lekene, en rekke dødelige utfordringer som er utformet for å oppfylle et gammelt rituale. Hvis han ikke velger å konkurrere, vil både han og hans datter bli drept. Ikke rare valget der. Med skjebnen til jorden på spill, selvfølgelig, så blir Jack nødt til å traversere diabolske labyrinter, bekjempe hensynsløse leiemordere og møte ufattelige grusomheter på sin vei  som vil teste ham til det ytterste. Underveis oppdager han en mytisk og mektig gruppe mennesker bak det hele, fire familier gamle som verden selv, og disse hersker over de fire legendariske rikene.

Matthew Reilly
Bildekilde: ccic.vic.gov.au

Jadda, her er det eventyr og action, men helt der i begynnelsen av boka igår kveld, så var jeg noe usikker på om selv mitt eget testosteronvillige, litterære bakhode taklet det hele. Starten var nemlig temmelig hårete - men, så tar Reilly seg sammen og legger grunnlaget og bakgrunnshistorien mer tilgjengelig, og da er det gjort. Han bygger igjen et stort verdensbilde, karakterene er varierte, vitser og humor er tilbake på plass og badass-mannfolk (og Mother) utfolder seg på testosteronvis. Jada, hårete som sagt, men det er også så fokusert, intenst og medrivende at det ikke er mulig å unngå å bare hengi seg totalt til galskapen. Kl. 03:30 av en grunn, folkens!

De tre foregående bøkene i serien har jeg skrevet om her:

Klar for badass high speed action? Da vet du hvor du finner den :-)
(Matthew Reilly på fantasticfiction.com HER)


Kilde: Egen e-bok - Forlag: Orion - Utgitt: 2016 - Sider: 468 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads



 Soon, very soon...



tirsdag 22. november 2016

"Pandora" av Tom Kristensen

Med åtte av ti bøker lest av Tom Kristensens voksenkrim-bøker, så har jeg et visst grep om forfatteren. Og han er dyktig. Svært dyktig! Kristensen er den absolutt beste i Norge når det gjelder økokrim-thrillere, så jeg var svært spent etter å ha ventet to år på denne utgivelsen.

Og plottet til Pandora skuffer så absolutt ikke. En kvinnelig terrorist skaper frykt på et cruiseskip og sprer miltbrann blant gjestene på vegne av IS. Samtidig holder amerikansk etterretning på å sirkle inn Oksen, den antatte hovedmannen bak den store tilstrømningen av penger til terrororganisasjonen. For å få has på Oksen lager NSA en honningfelle for Oksen's sønn Omar, som er muslim og skjult homofil - en ikke helt heldig kombinasjon for å si det pent. Her starter trøbbelet for Omar, og det setter ham etterhvert i særdeles vanskelige situasjoner før han omsider havner i Oslo, hos Stine Lindh, en dokumentarfilmprodusent som ønsker å fortelle Omar's historie. En historie som vil slå ned som en bombe i verdensnyhetene. Så langt, så godt. I tillegg har Kristensen igjen en svært så plausibel forklaring på hvordan IS finansierer sine operasjoner. I dette tilfellet shortsalg av aksjer i kombinasjon med den kvinnelige terroristen Samantha's miltbrannaksjoner.

Tom Kristensen
 Bildekilde: dn.no
Dette er igjen et kreativt og spennende utgangspunkt for en Kristensen-thriller. Men.. og uten å spoile plottet overhode.. så fisler historien mer og mer ut henimot slutten. Spenningsscenene blir bleikere, menneskejakten likeså. Og til slutt så sitter nå Stine Lindh der. The end. Og jeg som leser sitter igjen som et levende spørsmålstegn. Joda, historien sluttet. Den hang ikke der i løse luften, men den bærer sterkt preg av at det ikke er sisteboka om Omar og Stine. Men hadde den ennå sluttet med en gedigen cliffhanger! No such luck. Så sitter jeg her jeg også da, og må vente på ei bok til? Ok - jeg kommer garantert til å lese neste. Selvfølgelig. Men denne gangen synes jeg det ble litt for enkle løsninger på et ellers fantastisk spennende plott. Ble forfatteren lei henimot slutten? Eller så han for seint at dette måtte bli to bøker og avsluttet så og si midt i akten? Hvem vet. Men irriterende var det. Kristensen-krim skal ikke fisle ut i evigheten and beyond!

Vil jeg likevel anbefale boka? Ja selvfølgelig! Dette er et altfor spennende plott å hoppe over. Med en bakgrunn som finansrådgiver og tidligere jobber innenfor både bank, industri og finans så har Kristensen solid bakgrunn for å skrive økokrim-thrillere. Pandora er som de foregående bøkene hans både troverdige og solide. Selv om denne ble noe pinglete i slutten, til denne kravstore leserens lette forargelse :-)

Kilde: Egen e-bok - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2016 - Sider: 448 - Utfordring: GoodReads


Et forhåpenligvis ikke-miltbrannbefengt cruiseskip, Antigua


mandag 21. november 2016

"Portrett av ein varulv" av Carl Frode Tiller

Sjanger ingen hindring når det gjelder svært gode forfattere. Jeg har lest et skuespill (ja, ja - skodespel) av Tiller. Tenkte i utgangspunktet at dette så magert ut, med 91 fysisk veldig små sider fulle av luft og få ord. Nynorske ord. Men så var det valget av ord, da. Som igjen viser, at Tiller er en ener og mestrer mer enn "bare" en svært svært god Innsirkling-trilogi i romanform. Det eneste jeg tidligere har lest fra forfatteren.

Portrett av ein varulv handler om Kent, en black metal musiker som har droppet ut av videregående skole. Kent er en destruktiv faen full av ukvemsord både mot søsteren, moren og vennegjengen, og ser ut for å gjøre hva som helst for å skape støy og spetakkel. Vi følger Kent gjennom en kveld og en natt mot hans første dag i (nok en) ny jobb, denne gang på et dampvaskeri Og hva er mer naturlig - for Kent - enn å starte ny arbeidskarriere med å drikke seg stupe full på fest kvelden før. Ikke nok med at han drikker og driter seg fullstendig ut på festen, men han og bandkompisen Espen setter også fyr på kirka og forsøker å antenne det lokale asylmottaket. I tillegg oppfører Kent seg skikkelig ufordragent mot både eks-kjæresten som er glad i ham ennå, og en småtjukk og lite intelligent, men trofast venninne.

Carl Frode Tiller
 Bildekilde: aschehoug.no
Igjen skriver Tiller intenst om følelser og gjenkjennelige situasjoner satt helt på kanten av det akseptable, og spiller på usikkerheten og retningen disse kreftene og følelsene kan ta i tenårene. Dialogene er kraftig ladde gjennom hele det korte skuespillet. Noen ganger provoserende, som når Kent og kompisen stifter branner. Andre ganger direkte motbydelige, som når Kent prøver å få venninnen til å skade ham med glasskår fra ei flaske. Til tross for Kent's destruktive oppførsel får han medfølelse etterhvert, ihvertfall fra denne leseren, selv om avslutningen på skuespillet ble noe vag. Kanskje måtte den bli slik? Jeg ønsket meg imidlertid mye mer! Dette var nemlig glimrende så lenge det varte.

Skuespillet ble skrevet på oppdrag fra Det Norske Teater, og ifølge Tiller er det det første skuespillet han har skrevet for ungdom - et oppdrag han forøvrig fant svært utfordrende. Varulven en metafor på en skikkelse som går gjennom en forvandlingsprosess, noe Tiller valgte å overføre til tittelen. Som varulven gjør ungdom ofte ting de egentlig ikke verken vil eller forstår, som Kent. Joda, dette var bra. Veldig bra. (Så ser jeg litt bort fra avslutningen, som egentlig plaget meg en smule, for den ble - litt vel lettvint? :-)



Kilde: Egen bok - Utgitt i bokform: 2011 - Forlag: Aschehoug - Sider: 91 - Språk: Nynorsk - Utfordring: GoodReads


Julegaveønske 2016 :-)


fredag 18. november 2016

Nok en skilt, hysterisk kvinne?

"Vær snill mot dyrene" blir i disse dager lest i flere fora, og meningene er delte. Jeg trodde først boka handlet om dyr - så feil kan man ta. Dette er nemlig en historie om Karen, en kvinne midt i tredveårene som tar steget ut og skiller seg fra sin mann. Det er like opp under jul og Karen blir alenemor med alt det innebærer.

Forlaget Tiden skriver følgende om boka:

"En liten familie på tre er i oppløsning. De klarte det ikke. Karen klarte det ikke. Koret av stemmer melder seg, fra venninner til familieterapeuter, med ord som skal hjelpe: Delt bosted. Mekling. Fordeling. Tilknytning. Forutsigbar adferd. Transitt-fase. Barn er robuste skapninger. Karen lytter til dem, slik en moderne kvinne skal, samtidig som alt i henne gjør opprør. Nei, barnet er mitt. Det er jeg som er dets mor. Det finnes ingenting moderne ved meg. Likevel kommer spørsmålene: I hvilken grad er rollen som mamma knyttet til det å være familie? Er datteren fortsatt hennes når hun er hos faren? Hvis man er mor den ene uken, hva er man i den andre?"

Du verden så gjenkjennelig, var det første som slo meg da jeg leste vaskeseddelen til boka. Som Karen gjorde jeg det samme stuntet, så boka havnet raskt på leselista. Det er alltid interessant (les: 15 år i ettertid nå faktisk morsomt) å se hvordan andre takler/taklet(?) de samme utfordringene som man selv møtte. Er her noe å lære? Kan dette være ei bok til andre kvinner i samme situasjon? En anbefaling oppi en heller turbulent og lettere skremmende periode av livet? Dette var utgangspunktet for lesningen min.

La meg ta det positive først. Dette er ei kort bok. Det er også ei interessant bok, gitt det tunge tema i utgangspunktet. Isakstuen har også benyttet seg av en skrivestil jeg liker veldig godt og setter mer og mer pris på. Hun lager nemlig luft rundt utsagnene sine. Både visuelt, som å sette bare to setninger som et avsnitt, på egen side, og å hoppe i tid mellom dengang da hun var gift, direkte nåtid og indirekte nåtid. Det gjør at man som leser stopper opp, tenker og funderer. Hva mente Karen egentlig? For Karen tolker situasjoner, og konkluderer selvfølgelig med eget syn og erfaring fra ryggsekken. Og dyrene i boktittelen?
"På et lysegrønt venteværelse, med en febril og øreverkende Anna på fanget, kom jeg over en avisnotis om et kull med rotteunger som ble flyttet fram og tilbake mellom to pappesker over en fire ukers periode. Målet med forsøket var, sto det, å etterlikne en virkelighet tilsvarende den skilsmissebarn av i dag må forholde seg til. Jeg sjekket forsiden til bladet. 2014."
... 
Da vi kom hjem (...) googlet jeg "rats, Switzerland, experiment, boxes" og endte til sist opp på nettsidene til det sveitsiske universitetet. Der sto det å lese at da forsøket var over og de små pelskledde var vel gjenforent med opphavet, tok det ikke mange dagene før de gikk løs på moren, en snau uke etter hjemkomsten ble hun funnet halvt oppspist ved matskålen, la oss ikke trekke for enkle og raske slutninger, uttalte en av forskerne, det som ser ut som hevn, trenger ikke være hevn."
Monica Isakstuen
Bildekilde: isakstuen.no
Isakstuen tar småmakabre, men likevel aktuelle saker på kornet og setter dem inn Karens store sammenheng. Snedig og vellykket gjort av forfatteren som på denne måten portretterer en slags troverdig versjon av en nyskilt alenemor. Men, det er også her bremsene mine kommer på. Og uviljen. Mot Karen. Fordi hun var så utrolig ulik meg? Ja si det. Karen er redd for sin egen posisjon som mor. Forståelig. Hvordan forsvare at man er årsaken til et samlivsbrudd med et resultat som går ut over barnet, Anna, som må flytte mellom foreldrene annenhver uke? Umulig selvfølgelig. Men det er her man bretter opp ermene og gjør alt man kan for å gjøre det beste for barnet! Karens holdning?
"Jeg vet, jeg vet, jeg vet. Dette er ingen konkurranse. Men jeg vil vinne den."
Pang, der mistet hun all min sympati. Og dette korte, presise og avslørende avsnittet repeteres ikke mindre enn tre ganger utover i boka. I tillegg kommer sytingen. Og den litt nedlatende holdningen til moren som også er skilt. Karens far flyttet nemlig fra dem da Karen var liten, og det lar ikke moren Karen glemme. Jeg tar meg i å tenke: ta deg nå sammen kvinne! Se positivt på livet! Det er faktisk mulig! Alle øyeblikkene som nå verdsettes så mye høyere enn da livet gitt på skinner. Stopp i nuet, lev! Livet er ikke en dans på roser selv om man lever i ekteskapet! Gjør det beste utav det! Vær snill med din eks-mann som gjør så godt han kan, faktisk! Nei - dette er ikke en konkurranse!

Ja, det er mulig å like bøker der man ikke setter så stor pris på hovedpersonen. Unnskyld av Ida Hegazi Høyer er et godt eksempel på det. Vær snill mot dyrene ble likevel ikke noen høydare hos meg, en viss gjenkjennelseseffekt og skrivestilen til tross. Jeg fant lite nytt, det ble litt for lettvint kanskje? Og så har jeg på et vis hørt alt før - bortsett fra koplingen mot dyrehistoriene, som jeg også likte. Anbefales forsåvidt. Jeg fikk imidlertid sansen for skrivestilen til Monica Isakstuen, så henne kommer jeg til å lese mer av, selv om denne ikke helt traff.

Kilde: Egen ebok - Utgitt: 2016 - Forlag: Tiden - Sider: 208 - Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere



Mine fra dengang da :-)

torsdag 17. november 2016

"Fakta om Finland" av Erlend Loe

Loe er en forfatter jeg driver og porsjonerer ut. Jeg har ikke lyst å fråtse og lese forfatterskapet tomt på kort tid. Til det er jeg altfor glad i forfatteren. Doppler var mitt første møte med Loe's bokunivers, og med den ble jeg fullstendig solgt. Fakta om Finland ble utgitt i 2001, og hadde det ikke vært for at jeg visste det var Loe som hadde skrevet boka så ville jeg trodd at jeg leste en helt annen forfatter. Men la meg starte med innholdet først, og komme tilbake til overraskelsen etterpå.

Kort fortalt handler Fakta om Finland om en singel mann i 30-årene som bor midt i Oslo. En mann som nok har både en diagnose og tre, men som forsåvidt er en likandes kar til tross. For å takle livet har han lært at han må beskytte seg mot kaoset i samfunnet, og lever derfor så trygt og stasjonært som mulig. Jobben hans består i å lage brosjyrer hjemme på sin egen PC, og nå har han fått det ærefulle verv å skrive en brosjyre om Finland. Uten å kjenne mer til Finland enn nordmenn flest. Han vet kun at Finland har nesten 200.000 sjøer, og dette faktumet, for en mann som har en uforholdsmessig sterk angst for vann og alt som flyter, får uante følger i mannens liv. Midt oppi det hele blir også bilen hans tauet bort tredje året på rad i forbindelse med rengjøring av Oslo's gater før 17.mai. Da tipper det temmelig over for hovedpersonen, og han ender opp med å gjøre ting som han aldri ville trodd han kunne få seg til å gjøre.

Erlend Loe
Bildekilde: CappelenDamm.no
Jadda, dette er Loe-absurditet i utgangspunktet. Men det som topper boka for min del er at den  er skrevet som en slags hybrid stream-of-consciousness (bevissthetsstrøm)-/indre monolog-/jeg- fortelling. Bevissthetsstrøm er et litterært håndgrep som jeg tror man enten liker eller overhode ikke synes noe om i det hele tatt. I denne boka mener jeg det er et genialt valg, for leseren inntar virkelig hovedpersonens indre synsvikel på hendelsene som peker ham i uante retninger. Og det er inni denne mannens hode de morsomste, mest interessante og fullstendig absurde hendelsene utfolder seg. Stream-of-consciousness er en framstillingsform som kan være vanskelige for leseren å følge, for bevisstheten kan hoppe i flere retninger samtidig og ikke nødvendigvis verken ha en kronologisk eller fornuftig sammenheng. Det er det jeg finner så vellykket i denne boka. Loe har imidlertid spart seg for å utelate store bokstaver og punktum, som andre forfattere kan gjøre for ikke å verken forstyrre eller bryte illusjonen om bevissthetsstrøm (som Jon Fosse gjør så vakkert i Trilogien - anbefales!). Den indre monologen til hovedpersonen i denne boka kan for eksempel gi følgende utslag, som her - der han forsøker å forklare sin angst for alt som flyter, som ikke er stillestående og håndgripelig..
"Østerrikske blikk flakker og flyter. Men det er også det eneste som flyter der nede. Alt annet flyter ikke. Alt annet er fjell og kan ikke flyte, men synke. Og det synker. Østerrike synker. Og man kan spørre seg om det er bedre å synke enn å flyte. Jeg har lurt på å kjøpe pistol."
Som de andre bøkene av Loe tar også denne opp samfunnsaktuelle tema og mellommenneskelige- og kanskje ikke nødvendigvis A4-forhold med snert, vidd og fantasi. Jeg fant den morsom, underfundig, lettlest og særdeles velskrevet med den bevisste språkbruken som den absolutte høydaren. Dette er nok ei bok fra Loe jeg kan anbefale, men man må - som med alle andre Loe-bøker, være klar for en absurd reise :-)


Kilde: Egen bok - Utgitt: 2001 - Forlag: Cappelen - Sider: 222 - Utfordring: GoodReads


 Høsten er vakker - her: Tau


.

onsdag 16. november 2016

"Når det mørkner" av Jørn Lier Horst

Flere av favorittforfatterne mine utkommer med bok i år. Kjekt, men travelt! En jeg likevel alltid har tid til er Jørn Lier Horst. Han er rett og slett den mest behagelige krimforfatteren jeg leser. Troverdig og laid back Horst-krim, kaller jeg bøkene hans. De du kryper under pleddet i soffen med og leser en regnværsdag uten å være redd for å slite med nattesøvnen i etterkant. Ingen spekulasjon i vold, ingen psykothriller-/skrekktendenser og ingen cliffhangers for å skape kunstig tempo. Rett og slett krimbøker av go'sorten som du like gjerne kan gi bestemor som barnebarnet til jul uten å trå feil.

Jørn Lier Horst
Bildekilde: jlhorst.com
I Når det mørkner går Horst, med etterforsker William Wisting, trettitre år tilbake i tid. Det er førjulstid i Larvik og Wisting's første sak som etterforsker i Politiet. Vi treffer derfor en ung betjent, med tvillinger i barnevogn, hjemmeværende kone og med økonomi som barnefamilier flest. Krimgåten denne gang er todelt, pengeran og biltyverier samt en uløst sak som viser seg å gå helt tilbake til 1920-tallet og som involverer en gammel bil med kulehull som blir funnet på en låve.

For en gammel Horst-leser så er det festlig å lese om Wisting som ung og uerfaren etterforsker, for her antyder forfatteren karaktertrekk som vi vet har utviklet seg i en eldre utgave av etterforskeren. Dette er nostalgi, tilbakeblikk på hvordan verden var dengang da, og hvordan en ung og utålmodig Wisting ikke helt klarer å roe rumpa i det han ser på som Politiet's noe satte etterforskningsrutiner. Wisting vil, driver seg selv og jobber på fritiden for å løse saken han finner mest interessant, nemlig historien til den etterlatte bilen.

Dette er godt håndtverk. Dette er gjennomarbeidet. Dette er rett og slett nordic noir med Horst slik jeg liker ham. VG har gitt terning 4. Jeg trenger ikke alltid være enig med dem. Bankers julegave, sier nå jeg :-)

Kilde: Egen e-bok - Utgitt: 2016 - Forlag: Gyldendal - Sider: 224 - Utfordring: GoodReads


Resten av høsten...?

tirsdag 15. november 2016

"Rødsonen" Gert Nygårdshaug, "Skorpionen" Øystein Wiik og "Wienerbrorskapet" Ingar Johnsrud

Jeg kan være noe treig når det gjelder å teste ut nye (for meg) norske forfattere på krimfronten. Lesing av krim går nemlig i bølger, og dalene kan være dype... Jeg har imidlertid prestert å lese tre krim mer eller mindre på rad, og samtlige ble jeg særdeles imponert over. Ikke bare Tom Kristensen og Jørn Lier Horst som kan norskekrim, nei :-)


Nå er i og for seg ikke Fredric Drum bøkene til Nygårdshaug nye for meg da, men - dette er den aller første, norske krimforfatteren jeg har lest en hel serie til, og DET står det respekt av! Kronologisk leste jeg dem også, og har gjennom alle 10 bøkene blitt særdeles glad i den godeste Fredric. Nygårdshaug har her klart å holde på meg gjennom hele serien, og det er utelukkende hovedpersonene i bøkene sin skyld og/eller evt. fortjeneste. En karakterutvikling det virkelig står respekt av.

Rødsonen er sisteboka i serien, og krimgåten Drum kommer over denne gang utfolder seg i all hovedsak i Ny-Guinea. En nordmann tilknyttet Regnskogfondet blir funnet død, og en norsk etterforsker og kollega av Drum blir meldt savnet under etterforskningen av saken. Fredric og Skarphedin må derfor selv til Ny-Guinea, og på menyen står både korrupte politimenn, ukjente regnskogstammer, hogst og salg av vernede tresorter, lik uten hoder og en knytning til - Fredric Drum's egen bestefar? Sirkelen sluttes, faktisk, og Nygårdshaug har et etterord i denne boka, som viser at han har hatt et poeng med de litt underlige kronologiske krumspringene til Drum. En utfordring/gavepakke til alle som har lest seg gjennom hele serien. Har du ikke lest Fredric Drum bøkene tidligere, så har du jammen litt å se fram til. Hvem kan vel ikke annet enn å trykke den vinelskende og lettere distré gourmetkokken Fredric Drum til sitt bryst. For å toppe kransekaka: Dette er den ultimate lydbok serien. Finnes i sin helhet på Storytel, og leses inn av Helge Winther-Larsen. Favoritten! Husk bare å starte med bok nr 1 i serien, Honningkrukken :-)


Øystein Wiik. Forfatteren som for meg er ny av året, og jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke har lest forfatteren tidligere? Jeg trodde i utgangspunktet at Øystein Wiik hadde nok med å være både sanger, skuespiller og musikalforfatter, og tenkte at .. næh, kan han skrive da? Med alle de bøkene jeg har hatt på ønskelista, så var ikke Wiik i nærheten. Før jeg fikk det for meg. Takk og lov for det. Første romanen hans, Dødelig Applaus, ble nemlig nominert til Rivertonprisen. Siden 2010 har Wiik fortsatt å skrive. Skorpionen er hans sjette bok med Tom Hartmann i hovedrollen.

To fortellinger samles i boka. Den første handler om linebåten Skorpionen i Antarktis, ukjente våpen og ekstreme naturvernere. Den andre om en ung, kvinnelig eritreisk asylsøker som hopper fra Nybrua i Kongsberg, fast bestemt på å ta sitt eget liv. Hva kan disse historiene ha som felles knytningspunkt? Hartmann begynner å nøste i saken, og må i tillegg forholde seg til the darknet, den mørke siden av internettet og får mer enn bare øynene opp for farene ved den elektroniske avhengigheten i våre dager. Å ja - dette er bra! Dette er en plottdrevet action-thriller. Ikke for teknologisk, ikke voldsspekulativ, men med et veldig tempo, grundige forundersøkelser og en skrivestil som passet meg som hånd i hanske. Tom Hartmann, du kommer snart i flere eksemplarer til en Kindle nær meg. Takk Wiik! Anbefales!


Johnsrud, tidligere journalist i VG Helg - nå forfatter på heltid, imponerte! Så enkelt. Wienerbrorskapet er hans debut som forfatter, og boka er allerede solgt til 20 land. Neste bok i serien om Fredrik Beier, Kalypso, kom ut i august i år.  I Wienerbrorskapet er persongalleriet stort, tidssprangene flere, ukjente serum og laboratorier etterforskes og dødpunktene få. Vi veksler mellom å følge nazister i Norge under andre verdenskrig og angrepet mot en sær, religiøs sekt på østlandet i nåtid hvor medlemmene plutselig er som sunket i jorden. Beier kommer på saken, og den nøstes i stadig mer uforventede retninger. VG triller 6'er på terningen, og jeg siterer: "Et rikt og variert språk og troverdige replikker hører også med i denne formfullendte krimdebuten. Innenfor sin sjanger fremstår Johnsrud allerede som en fullbefaren veteran." Slettes ikke den verste attesten å få på sin debutroman! Boka er planlagt som den første i en trilogi, men står likevel fjellstøtt på egne bein. Anbefales også!


Når ovennevnte er sagt, så kom Jørn Lier Horst ut med Når det mørkner, og Tom Kristensen med Pandora, tidligere i år. Begge bøkene rykker stadig oppover på leselista mi. Jeg ser ikke bort fra at begge kan legges til ovennevnte liste over særdeles trygge julegavekjøp for 2016. Samtlige finnes også i ebok-formatet. Selvfølgelig ;-)


Jeg krampeholder på sola, for utenfor sprutregner det...
Himmelske North Beach Cottages, Barbuda

.

søndag 13. november 2016

Samlebokomtale - mange tette, uten badehette

Du verden. Jeg har visst vært på jobbreise og hatt ferie på mange måter, ser jeg. Med en særdeles oversett blogg på flere måneder! Ikke fjernt fra bøker selvfølgelig, men definitivt stort fravær fra sosiale medier og internett. Fantastisk! Men jobbreiser og ferien til vestindiske øyer var verd alle sine  øyeblikk, så etterslepet får man ta som en kvinne! Jeg har ikke planer om å skrive omfattende omtaler av alle bøkene jeg har klart å trykke i meg på tur, så revolvervarianten kommer istedenfor. Jeg har lest mye (til å være ferie), og jeg har diskutert bøker i timevis. Den utsatte sommerferien ble nemligt tilbragt med et par av våre danske venner, hvor begge er forfattere. Jepp, herlig nerdeconvention de luxe :-)


Feriens Vandring

Ei ufattelig interessant og spennende bok om ei jente midt i tjueårene som krysser Australias ørken alene sammen med 4 kameler og en hund. Jeg hørte forfatteren snakke om boka på Kapittel festivalen. Aldeles utrolig og uforståelig at denne lille sarte kvinnen (nå vel passert 50) klarte denne bragden. Funfact: hun måtte trene opp kamelene selv, de var ville... Anbefales!


Feriens Uforståelige

Lars Haga Raavand. Vannsikt. Poetisk vakker. Fragmenter av tekster. Vannet som et slags bærende motiv gjennom boka. Masse luft. Anskuelse av hendelser. Repetisjoner. Masse luft. "Som havet bærer havet. Og lar det synke. Om hverandre". Masse luft. Men jeg forstår den ikke? "Det er vårt arkimedespunkt. Det er vår jord. Det er der mi er. I havet: bevegelsen"......................


Feriens Lengste bokdiskusjon

Du verden for en selvfremstillende historie. De Vigan forteller om moren og hennes liv. Sitt eget, og resten av familien og dens ufattelige påvirkning av bestefar George. Selvmord, incest, galskap, særdeles masochistisk sex med døden til følge, downs syndron, fortrengelser, fortielser og sterke krav. At forfatteren måtte vente til etter morens død med å skrive boka er fullt forståelig, og Alt må vike for natten sparker igjen igang diskusjonen om hvor grensene går for selvfremstillende litteratur. Anbefales sterkt!


Feriens Stavanger-Dobbel

Åh ja! For tiden mine to store favorittforfattere fra Stavanger, og begge fikk være med på stranda :-)
Winter i verdens rikeste land. Drangsholt, min gamle foreleser ved Universitetet, har nok engang skrevet om Ingrind Winter. Situasjonskomisk, så absolutt gjennkjennelige karakterer, mindfulness-app for takling av stress i bil med barn i baksetet, menn som snakker seg opp som handymen, men som tydeligvis aldri har tatt i en hammer, stress på jobb, pill råttent hus, særdeles svett økonomi, en ektemann som vil på vinferie til Italia og forseintkomming til SFO for n'te gang. Jeg likte denne andreboka minst like godt som den første, og vil ha mer av samfunnsaktuelle og lett fornøyelig stressa Ingrid Winter. Anbefales!

Du er så lys. Renberg med ny vri har kommet ut med ei bok på nynorsk. Interessant! (..og bare så det er sagt, jeg var temmelig skeptisk, for jeg liker Tjensvollgjengen - innlest på (noe vel pent) stavangersk av forfatteren selv). Men, igjen - du verden - nyeboka var da virkelig bra! Kort fortalt - Jørgen og Vibeke får ny nabo. Tilsynelatende nesten uten innsats fra egen side tar nabo Steinar mer eller mindre over i livet til Jørgen og Vibeke. Steinar stråler, med magnetisk tiltrekningskraft på kvinner og menn. Men hva er galt? Er noe galt? Finurlig. Jeg likte boka svært godt, og er noe uenig i VGs anmelder. Anbefales så absolutt! Denne boka vokser på meg.


Feriens Mest korrekte cover!

Der illustrasjonen sier det som skal sies om boka. Nuff said...


Feriens Beste irritasjon!

Nei jeg ville IKKE like ei bok nr 4 i Stieg Larsson serien om Lisbeth Salander & Co. Stieg Larsson skal skrives av Stieg Larsson, og når han ikke kan skrive mer... osv... Stor var irritasjonen da denne boka var like god som de tre forrige. Dette var rett og slett en troverdig fortsettelse av historien, karakterene er uendret fra seriens tre første bøker. Og, jeg MÅ innrømme... at den forutinntattheten min må begrenses veldig... Anbefales! (hvem skulle trodd jeg skulle si det...)

Feriens Garanterte kandidat til Bokbloggerprisen, åpen klasse!!!

Totalt ukjent forfatter Arne Lygre, skuespill som jeg svært sjeldent leser og enda sjeldnere liker i bokform. Tok meg med storm. De ulike karakterene tar forskjellig form gjennom de flere historiene som skuespillet presenterer, og karakterene navngis som Menneske, Venn, Bekjent, Fremmed og Fiende. Selv om det er forskjellige historier, henger de likevel forunderlig sammen. Fantastisk flott! Anbefales!


Feriens Desiderte skuffelse

Etter å ha hørt Madame Nielsen i samtale med Tomas Espedal på Kapittel om denne boka så jeg virkelig fram til å lese. Jeg tok den faktisk med meg i papirformat på ferie, og DET er sjelden siden jeg benytter Kindle på tur. Samtalen med Espedal om boka dekket imidlertid alt. Og da mener jeg ALT. Jeg fant ingenting nytt. Historien er imidlertid fascinerende om man ikke var og hørte den berømmelige samtalen, som virkelig var noe for seg - to lettere distre og velformulerte menn i tett dialog. Jeg anbefaler boka for dere. For meg ble den en stor nedtur. Den ble altfor enkel i forhold til dialogen. Men likevel ganske kul, siden herr Madame Nielsen skriver om seg selv i tredjeperson selv om dette er en selvopplevd historie. Innhold? Madame Nielsen vandret med flyktningene opp gjennom Europa, krysset grensene sammen med dem helt til hun/han kom til Danmark. Fascinerende. Joda, må innrømme det.


Feriens Mest kjente forfatter - min venninne :-)

Denne boka er nemlig skrevet av danske Pouline som var med på ferieturen. Boka kom ut på engelsk i år og er en ærlig beretning om en periode av hennes liv der hun delte tiden sin mellom tre menn. En mann til intellektuelle samtaler, en seksualpartner for fysiske behov og en handyman til å hjelpe til i hus og hage. Dette er virkelig ei bok som setter et solid grunnlag for refleksjon rundt eget/potensielt parforhold. Hvem er vi? Hva vil vi? Hvilke behov betyr mest? Hvilke forsakelser er vi villige til å inngå, om noen i det hele tatt? One woman, three men er skrevet rett fra levra. Et drømme- eller skrekkscenario? Les boka. Den trigger definitivt diskusjoner. Vi brukte to uker, og er vel ikke ferdig diskutert ennå :-)


Feriens Sakprosa

I en pitteliten, men proppe full, bokhandel på Antigua fant jeg denne boka om Barbuda. Den tar for seg historien til øya gjennom slavetid, kolonitid og helt opp til nåtid. Særdeles interessant om man har planer om å reise hit. Dette er ikke ei typisk reisebok, heller en historisk fortelling om livet på øya, forholdet mellom master og slaver (veldig godt), hvorfor de innfødte faktisk arvet hele øya etter kolonistene forsvant, og livet idag. Velskrevet og god historiebok som evner å se både to og tre sider av samme historiske hendelse uten å pålegge leseren en holdning. Jepp, dette var faktisk veldig bra og gikk langt utenpå det jeg googlet meg fram til før vi reiste. Det er ikke ofte.



 Så var ferien over, men jeg trenger ikke se så langt etter den neste :-)


November er igang, og jeg har lest flere bøker. Hver av dem skal få seg en liten egenomtale. Kan ikke starte for brått på... Snart jul, Chris Rea på radio, de tre nøttene nærmer seg og med fyr på peisen kan jeg omsider starte på ... høsten :-)


.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...