fredag 3. august 2018

Diktsirkelen - The Sun and Her Flowers av Rupi Kaur

Har du sett, jeg som faktisk forrige måned klarte å delta i diktsirkelen til Anita har glemt å skrive innlegget til boka! Temaet for juli var Utenlandske Lyrikere, og jeg valgte meg Rupi Kaur født i Punjab, India - nå kanadisk statsborger og forfatter.  Det litt spesielle med Kaur er at hun kun er 26 år, men har klart det kunststykket å selge over 3 millioner kopier av sin første diktsamling Milk and Honey.  Denne ble selvpublisert i 2014 da forfatteren kun var 22 år gammel og er nå oversatt til mer enn 35 språk. Med #1 på New York Times bestselgerliste, hvor den har tilbragt mer enn 100 påfølgende uker, kan dette sies å være litt av en brakdebut! Sirkelgeneral Anita leste forøvrig Milk and Honey som diktsamling nå i juli, og hennes omtale kan du lese HER.

The Sun and Her Flowers er Rupi Kaurs andre diktsamling, og temaene er igjen livets oppturer og nedturer. Boka er inndelt i fem kapitler og enkelt illustrert av Kaur selv. Blomstertemaet til samlingen kom til fordi hennes mor mente at blomstene er som en oppskrift på livet - de visner, faller, slår rot, stiger og blomstrer igjen. På samme måte går mennesket gjennom livet. Derfor er også kapitlene kalt Wilting, Falling, Rooting, Rising og Blooming. Jeg syns det var en veldig fin allegori. The Sun and Her Flowers kom ut i 2017 og ble straks en #1 bestselger. Samlingen solgte over en million kopier bare de første tre månedene og ble omfavnet av lesere over hele verden.

Så kan man spørre seg selv - hvorfor ble nå disse diktsamlingene så godt mottatt? Svaret er nok så enkelt som at temaene er svært forståelige - kjærlighet, avvisning, sex, rase, misbruk, skjønnhetsidealer, sorg, savn og glede. Språket er svært svært enkelt. Disse diktene inneholder verken fordekte poeng, intrikate setninger eller svevende og ofte mangetydige mulige tolkninger. Et eksempel på

kjærlighetssorgens tankespill:
it isn't what we left behind
that breaks me
it's what we could've built
had we stayed
Rupi Kaur
Bildekilde: bok365.no
feil fokus:
i hear a thousand kind words about me
and it makes no difference
yet i hear one insult
and all confidence shatters
-focusing on the negative
ensomhet:
the irony of loneliness
is we all feel it
at the same time
-together
kroppsidealer:
it is a trillion-dollar industry that would collapse
if we believed we were beautiful enough already

Så hva synes jeg? Vel, svaret er todelt. Jeg ser hva "alle" ser, en blomstrende insta-poet som treffer samtiden og mainstream perfekt. Samlingen er lett å relatere til. De fleste av oss har opplevd kjærlighet, sorg, savn, følelsen av ikke alltid å passe inn. Noen av oss har opplevd misbruk og kravet til skjønnhetsidealet på kroppen.  Vi skjønner Rupi Kaur, og vi føler med henne, nettopp fordi hun benytter enkelt, direkte språk akkompagnert av enkle og kanskje litt banale, men likevel treffende tegninger. Hun treffer roten i mennesket, og det er jo fint. Men, for meg blir det for enkelt i lengden. Tekstene blir litt for likt det man leser "overalt" på nettet. For meg balanserer hun helt på kanten mellom overforenkling av poengene sine og tilgjengeliggjøring av teksten til størst mulig målgruppe.

Jeg likte likevel samlingen, fordi den ble komplett og hadde et konkret tema. The Sun and Her Flowers står i diametral motsetning til lyrikksamlingen jeg valgte for mars - les gjerne omtalen av Noo gode Gnu, der tekstene var mer eller mindre uforståelige også ved tredje gangs gjennomlesning. Vil du ha det enkelt, lett tilgjengelig og lese lyrikken "alle" leser for tiden er både Milk and Honey og The Sun and Her Flowers THE thing to read, for å si det sånn :-)


Kilde: egen ebok - Utgitt: 2017 - Forlag: Simon&Schuster - Sider: 248 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Diktsirkelen


The Sun and My Flowers :-)





17 kommentarer:

  1. Er veldig enig med deg i din konklusjon. Enkelt, banalt, for enkelt for meg.. Men at jeg forstår populariteten på internett, at hun skriver om velkjente ting, ting som kan berøre, tilgjengelighet for lesere flest.
    Hvis du har lest Melk og honning, synes du det er noen utvikling fra den til denne?

    SvarSlett
    Svar
    1. PS. Måtte le da jeg leste det du skrev om sammeligningen med Gode Gnu.. hehe.. De to bøkene er nok veeeeldig forskjellige, i to ytterkanter kan man si.. Men heldigvis finnes det mye i mellom de to. Og Kaur er ikke dårlig, men heller ikke akkurat så veldig avansert lyrikk ..

      Slett
    2. Jeg har ikke lest Milk and Honey så den kan jeg ikke relatere til dessverre. Men ut fra omtalene jeg har lest sålangt så ser det ut som denne samlingen er bygget over samme lesten. Kaur har fått plagiatbeskyldninger etter begge utgivelsene. Noe jeg forsåvidt kan forstå. Det er mye her som jeg føler jeg har lest tidligere, men ikke ordrett. Det må være vanskelig å være original når man skriver såpass enkelt. Men hun har definitivt truffet en nerve. Jeg mener, man får ikke suksess uten. Tenker også at lette tekster er helt i tiden med tanke på sosiale medier. Det er vel bare vi bokbloggere som skriver lengre tekster OM litteratur på nett for tiden, og selv vi blir kommentert på at vi skriver for langt...

      Slett
    3. Og haha ja, Gnu-diktsamlingen var definitivt en annen skål :-) Men ok, jeg lærer ihvertfall hva jeg liker og hva jeg bør skygge unna.

      Slett
    4. Ok, men enig med deg at de virker å være laget over samme lest.
      Ja, det er mange slike typer dikt på insta- og sosiale medier har nok "skylden" for populariteten, på godt og vondt. Har fått med meg at Kaurs popularitet er omdiskutert jfr vurdering av lyrisk kvalitet. Men som vi vet, popularitet /bestselgere er ikke alltid synonymt med kvalitet, selv om det har en nerve som treffer. Forsåvidt ok det, men å kalle det kvalitetslyrikk ville jeg nok ikke ha gjort. Brukslyrikk/poesi er nok mer dekkende. (man kan alltids vurdere det som godt eller dårlig også)

      Det er jo setninger og bilder der som kan brukes i mange sammenhenger. Som hjelper andre til å sette ord på ting som handler om følelser. Skjønner at det slår an særlig hos et ungt publikum.

      Jeg skrev masse slike dikt ala dette i mine ungdomsår, og jeg tviler på om de hadde blitt antatt, den gang, for å si det sånn. (prøvde aldri heller å sette sammen til en hel samling, men sendte inn et par til Fridikt som ble tatt inn i bladet)
      Hadde det vært nå i insta-tider, kunne ting sett annerledes ut, hvem vet..

      Slett
    5. Jeg har lest begge utgivelsene hennes Anita, og det slo meg at bok nummer to gikk i den samme tralten som den første boken. Noe mer "educated" kan jeg ikke si om den saken :)

      Slett
    6. Ser ut som Kaur har funnet en nisje, men lurer svært på om hun hadde klart å omstille seg til å skrive i en annen stil. Jeg tror hun ville hatt en god stemme om hun hadde klart å omsette ideene til romanformen, men med et mye mer 'avansert' språk, om jeg kan kalle det det...

      Slett
    7. Tine: Ja, da vet vi det.

      Hun har vel skrevet for insta- og samlet det i en bokform? Ikke skrevet for å skrive en samling, hvis det i det hele tatt gjør en forskjell, hva vet jeg..

      Slett
    8. Så hun startet som insta-poet ja! Det kan jeg forstå sånn i ettertid, men jeg syns likevel at diktene i denne boka hang godt sammen som.. samling. Men akkurat det kan vel kanskje være en godt gjennomtenkt idé, det å samle tema sammen til ett kapittel..
      Hadde vært morsomt å lese diktene dine fra dengang, Anita. Jeg er sikker på at de ville fått en helt annen mottakelse nå. Du får lete i gamle skuffer ;-) Jeg skrev også dikt da jeg var ung. Mange dikt. Men turde aldri vise dem til noen. Redd for at de var altfor banale. Skal se at jeg hadde sklidd rett inn med Kaur... HAHA... ironi :D

      Slett
    9. Ja, har forstått det slik ja. Begynte i 2014 ifølge wiki: https://en.wikipedia.org/wiki/Rupi_Kaur
      Ja, organiseringen av samlingen i bokform er nok gjennomtenkt nok.

      Mine dikt: Hehe, morsomt hadde det kanskje vært, hvem vet.. mye rart, synes nå jeg da. Men hadde vi hatt den publiseringsmuligheten som unge i dag har, kunne vi fått en annen respons og utviklet skrivebordsskriveriene , kanskje, kanskje..
      Har dem i en eske i kjelleren. Har aldri hatt hjerte til å kaste gamle skriverier..
      Vi var nok mange som skrev dikt i unge år..
      Du og eg og Kaur.;)

      Slett
    10. Se her ja, sjekket wiki og Kaur.

      Det var de der kanskje kanskje'ne. Jeg har alltid likt å skrive, men vært altfor redd å vise til noen. Det er først nå med bloggen jeg har lagt noe ut 'på trykk', og i forlengelsen av bloggen har jeg også utgitt et innlegg i Dagens Næringsliv. DET VAR SKUMMELT, men det gikk bra. Har alltid tenkt at det jeg skriver er for meg selv, og derfor syns jeg det var svært kjekt å studere i voksen alder. Å skrive litterære tekster på Nordisk studiet passet meg som hånd i hanske. Kun litt.professor som så tekstene og gav tilbakemelding, og jeg (og de i kollokviegruppa). Alltid vært redd for å ikke skrive godt nok, så jeg tror ikke at sosiale medium hadde hjulpet meg dengang. Nå derimot, så bryr jeg meg ikke stort. Jeg blogger jo! :)

      Slett
    11. Det har vært litt sånn med meg også, dvs det som har vært mest personlig, men andre ting har jeg ikke vært så redd for å vise frem, tror jeg. Jeg sendte inn noen småting til aviser og blader i yngre dager. Og så gikk jeg medialinje på folkehøgskole da jeg var 18/19 og det hjalp jo på.. Har med årene tatt en del skrivekurs og da må man vise frem tingene- det er utfordrende, men det hjelper jo..

      Slett
  2. Huff, den gode gnu ja....det det DEN diktsamlingen det ja! Det er godt det finnes en mellomting mellom denne og den gode gnu... Jeg liker Kaur sine samlinger men jeg er helt enig med deg at det er lett det hun skriver, gjenkjennbart ja, men enkelt. Det er jeg enig med deg i. Visste ikke om beskyldningene mot henne, og det er vel sikkert en grunn for det.

    Det er ikke kjekt å lese diktsamlinger som man ikke forstår bæret av men LITT motstand må det nesten være for å få i gang de små grå- og det får man ikke gjennom hennes diktsamlinger.
    Kanskje de passer best når man trenger litt lett underholdning,noe ala chick-litt for en dag på stranden?

    SvarSlett
    Svar
    1. Litt mer motstand, og jeg hadde likt den bedre. Men, likte samlingen i den formen den har fått også. Er kanskje likevel glad for at jeg ikke hadde lest Melk og Honning først, for mye av det samme, som Tine nevner?

      Slett
    2. Beathe: Det var på stranda jeg leste mesteparten av boka, og det funka helt greit.. Vanligvis bør jeg lese dikt når jeg er klar i hodet og opplagt, som en helgemorgen med fri- ikke på stranda i 30 grader og etter jobb..
      hehe..(det sier litt om mangel på motstand)

      Slett
  3. Her fikk de små grå hvile, men jeg nøt det motstandsløse i denne diktsamlingen, selv om jeg følte at det gikk litt på repeat fra den forrige boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er bøkene noenlunde like så kan jeg forstå repeat-tanken din. Men ja, motstandsløst kan være deilig iblant, og det var jo ikke som om diktene var tanketomme. Der var det mye bra som ble tatt opp, og varierte tema. Spesielt likte jeg som nevnt tanken bak kapitteloverskriftene. Det var bare språket som ble for lett for meg, sånn i leeeengden :)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...