fredag 10. august 2018

Black Boy av Richard Wright

I frustrasjon over å ikke komme inn på det rene nettstudiet Engelsk Språk og Litteratur på Universitetet i Sørøst-Norge (karakterkrav endte på 5,5 - jeg var temmelig sikker jeg kom inn med 5,3) så måtte jeg jo finne på noe. Google er en fin ting, YouTube likeså, for der fant jeg Yale University og deres gratis nettbaserte litteraturstudium American Literature, Modernism. Hvorfor ikke? Poenget mitt er å lære noe nytt, nødvendigvis ikke å få en lengre studie CV med karakterer. Jeg er igang, og første boka ut var Black Boy av Richard Wright. Forelesning 1 var Introduction, med en intro av boka, forfatteren og hans plass i amerikansk litteraturhistorie. Humm.. dette var faktisk riktig så interessant! (Link til hele opplegget HER).

Richard Wright var en afroamerikansk forfatter som skrev både romaner, noveller og politisk sakprosa, og veldig mye av det han skrev omhandlet rasisme og etiske problemer. Flere av bøkene hans var kontroversielle, så også denne boka. Black Boy er forfatterens egen selvbiografi, og det spesielle med denne er at Wright ble bedt om å fjerne del 2 av boka, der han reiser til Chicago og New York for å ende opp i Paris. Hvorfor? Fordi USA ble med i 2.verdenskrig i 1944, og det ville tatt seg svært dårlig ut om Wright kunne fortelle at rasediskriminering ikke bare foregikk blant (noen få...) fattige negre i sørstatene, men også nord i USA under krigen. Dette hang dårlig sammen med det ansiktet USA ville vise utad, the land of the free med like rettigheter for alle som skal hjelpe Europa mot fascismen og nazismen. Utrolig...! Vi har også lest del 2 av boka, som senere ble utgitt, samt sett brev-dialogen mellom Wright og editoren når sistnevnte prøvde å få Wright til å kutte i sitt eget livsverk - et dramatisk eksempel å tvinge en forfatter til å endre på en lesers opplevelser. Så til boka.

Richard Wright
Bildekilde: wikipedia.or
g
Richard Wright var bare fire går gammel da han satte fyr på hjemmet sitt pga lek med fyrstikker som han lurte på ville antenne stuegardinene. Jepp, det virket...  Da Richard var fem år forlot faren familien. 6 år, og Richard var for en kort periode alkoholiker. Pga pengemangel flyttet den lille familien uten far fra hjem til hjem, noen ganger hos slektninger, andre ganger klarte de å leie en krok på egenhånd. I en alder av 12 hadde derfor Richard bare ett års formell utdanning. Han var desto fullere av livserfaring, for den fikk han fra salonger (les:barer), jernbanestasjoner og i gata blant andre svarte, fattige gutter i sørstatene. Her lærte han livets harde fakta som fattig neger undertrykket av de hvite, - et liv preget av frykt og hat og ikke minst sult. Som 15 åring i 1923 hadde Richard tatt igjen en del skolegang, og dette var også da han fikk sin første tekst på trykk, i en lokal, svart avis - Southern Register, og her slutter egentlig boka Black Boy. 

I del to, boka som senere ble kalt American Hunger, forstår vi at Richard flytter nordover til Chicago i 1927 hvor han har sikret seg jobb som kontormedhjelper i posten, i 1931 mister han jobben og havner på sosialen - igjen. I denne perioden leser han en rekke forfattere. Han blir medlem av John Reed Club, en marxistisk klubb for forfattere og intellektuelle. Livet hans er fremdeles underlagt de hvites ideer, og han begynner å omgås kommunistpartiet. Livet som svart, kommunistisk nasjonalist var imidlertid ikke enkelt, og til slutt ble han tvunget til å flytte på seg - til New York. Her tar han igjen kontakt med kommunistpartiet og gjennom flere år skriver han og får utgitt både romaner og novellesamlinger. Wright ender opp i Paris der han blir venner med både forfatterne Sartre og Camus. Han blir fransk statsborger i 1947, og gjennom hele sitt liv nekter han å stille opp i noe som helst som er pro-Amerika. Alle detaljene kan jeg ikke komme inn på her, men del 2 vitner om en svært intellektuell og skrivefør mann som var tro mot sine prinsipper hele livet og som levde for å bekjempe rasedisktrimineringen med penn. Ingen skulle kunne komme å si i ettertid at han ikke gjorde hva han kunne for å presentere hvordan Amerika oppførte seg mot afro-amerikanerne. 

Et spennende liv og en spennende mann som etterlot seg 2 døtre med sin andre kone, Ellen Poplar, datteren av innvandrere av polsk-jødisk avstamning og medlem av kommunistpartiet i Brooklyn. Et bevis på at en ikke-skolert, svært fattig og traumatisert negergutt fra sørstatene overhode ikke var forskjellig fra den såkalte høyerestående, hvite mann. For et liv! For et pågangsmot og vilje! Og for en forfatter!

Black Boy er lettlest, velskrevet og velfundert. Så kan det være, at alt Wright skriver i selvbiografien sin ikke er selvopplevd. Kanskje noe faktisk er kreativ skriving. Men en ting er sikkert, noe Wright også bekrefter selv i ettertid, alt som står i boka er sannheter, selv om noe kan være andres sannheter enn hans egen - eller skrevet noe om. Dette er Richards egen oppfatning av eget liv i ettertid, både på godt og vondt. Boka er ifølge forfatteren selv ihvertfall en ærlig representasjon av livet til en Black Boy...

Anbefales.


Kilde: egen ebok - Utgitt: 1945 - Språk: Engelsk - Sider: 274 - Forlag ebok: Vintage Digital
Utfordring: GoodReads, Studier



Kanskje våre siste amerikanske turister av året?

9 kommentarer:

  1. Å, så ambisiøst spennende med et slikt nettstudie! Ja, hvorfor ikke, men kjedelig at du ikke kom inn der du ville med så gode karakterer! Interessant bok du har lest her :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, kjipt jeg ikke kom inn, men ok. Gir meg ikke. Får prøve neste år igjen og håpe på at snittet går noe ned...
      Black Boy var en interessant bok, og jeg tror det blir et interessant lite studie. Må bruke topplokket litt, for jeg er "pensjonist" og trenger å engasjere den lille grå. Så får vi se hvordan dette utvikler seg. Ganske spennende å følge et faktisk Yale studium fra egen stue :)

      Slett
  2. Så herlig at du snur deg rundt og får til det du vil :) Gleder meg til å høre mer om hvilke bøker dere skal lese på studiet, og om hvordan det er - ha en super tirsdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Får man ikke til det man vil, får man gjøre det man får til :) Oppstarten krasjer midt i Booker-lesinga, men jeg prøver å parallellkjøre. Booker på øret (fant ut at jeg har audible-credits, hurra) og studiebøker i ebok-formatet i tillegg til forelesning på YouTube. Mottoet mitt har i alle år vært: man får til det man virkelig vil - så da er det bare å kjøra på ;) Og takk likeså! Selv om tirsdagen er veldig på hell. Fikk nytt siste soldagen her på vestlandet til det fulle, så fra imorgen blir det mer schwung over studier, tenker jeg.

      Slett
  3. All ære for at du ikke lar deg stoppe av skyhøye karakterkrav!
    Fjorten utropstegn!!

    Denne har jeg faktisk lest. Burde fremdeles stå i hylla. Men sitter på hytta, der det pr.nu kun befinner seg bøker under bordet. Bokhyller er under planlegging, (etter jeg har ryddet i rekkene). Det jeg prøve å si er at jeg tror jeg kun har lest den første delen. Black Boy. Fordi jeg er et vagt minne, men er absolutt blank på Chigacobiten. Tror jeg kjøpte på loppis engang, så ikke studierelatert = alt det du skriver om ww2 er ukjent og veldig interessant. Long live the dobbelmoral.
    Gleder meg til du skal skrive om Wise Blood.

    SvarSlett
    Svar
    1. De der karakterkravene var heftige! Måtte fortrenge dem fort som fy, for de var rett og slett deprimerende. Fjorten prikker..

      Har du lest Black Boy? Jeg er overrasket! Trodde det bare var sære meg som har pløyd den boka, pga studiet. Ikke noe jeg ville kommet på å plukke opp på egenhånd, og det er jo det som er så kjekt med å studere - man kommer over (les:må lese) bøker som jeg glatt hadde passert, til og med på en god dag. Og, ja! Long live the dobbeltmoral, det skal jammen være visst. Og slik er det jo fremdeles, så intet nytt fra vestfronten der..
      Wise Blood har jeg ferdiglest, OG skal skrives om. Jeg må bare tygge litt. Lærte igrunnen masse om metodelesing der, og forfatteren kunne ha lurt meg trill rundt om jeg ikke hadde lært dette på forhånd. Sneaky smarte disse forfatterne!
      Og nå gleder jeg meg til Winterkrigen som blir/ble utgitt denne uka. Janne Stigen foredragsholder Drangsholt here I come! (øyestraks, skal bare bare lese "noen" bøker først...)

      Slett
  4. Så dumt du ikke kom inn på det studiet du ønsket deg, men som du sier; det går jo flere tog. Og imens har du funnet noe annet.
    Lykke til Marianne.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Anita! Jeg tenker som så, at det kommer nok en tid der jeg ikke er fullt så sulten (les:lettere manisk) på å lære noe nytt lenger, men den tiden vil jeg skyve foran meg så lenge jeg kan. Får jeg ikke førstevalget, er det jo bare å finne på noe annet - sånn imens ;)

      Slett
    2. Bare hyggelig.:) Hehe, det kan hende, men er du litt som meg så stopper aldri lysten til å studere, ta noen kurs, lære stadig mer.. men den kan selvsagt ta forskjellige former og bli litt roligere.. Til neste uke starter jeg på en to-årig videreutdannelse i familieterapi. Så da blir det det, og ikke litteratur denne gangen. Det er en utdannelse som vil kreve en del, så da blir det mindre tid til skjønnlitteratur og blogging, men sånn er det. Man må alltid prioritere.

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...