Historien starter i Chicago, hvor en kvinne - Sabrina - er kattepasser for sine foreldre mens de er på tur. Søsteren Sandra kommer innom og de samtaler seg imellom som gode søstre gjør, mimrer litt, diskuterer farene i livet og løser kryssord. Det skal etterhvert vise seg at dette er siste gang søstrene ser hverandre. Forfatteren bringer oss fra Chicago, direkte til Colorado hvor vi blir kjent med Calvin som jobber i luftforsvaret. Han får en bekjent på besøk, Teddy, som han ikke har sett på årevis. Teddy får bo hos Calvin en stund, for det viser seg at han nettopp har mistet kjæresten sin. Denne kjæresten er tidligere nevnte Sabrina. Teddy får Calvins barnerom og en madrass. Og herfra utvikler historien seg. Mer vil jeg ikke fortelle om selve handlingen, en handling som utenfra og kort fortalt ser ut som en krimhistorie. Men det er det langt ifra, selv om et videobevis kommer til å spille en stor rolle videre i utvikling av det store spørsmålet - hvor er Sabrina? Og hva skjedde - egentlig - helt i slutten der?
 |
| Nick Drnaso Bildekilde: theguardian.com |
Jeg fikk en skikkelig ut-av-meg-sjæl-opplevelse da jeg satt og leste denne boka, en følelse av tomhet og tafatthet som flere av karakterene ble preget av etterhvert. Og jeg forstår egentlig ikke hvordan Nick Drnaso fikk dette til? Tegningene er nemlig ganske så naive, historien var ikke bygget opp med spenningstopper underveis, ei heller føltes boka konstruert eller overdreven på noe vis. Det som skjedde underveis er akkurat slik som man føler livet er, før det plutselig kommer snikende opp bak deg og biter deg i nakken. Aldeles spesielt! Og overraskende veldig veldig bra! Jeg har null erfaring med å omtale tegneseriebøker, og kanskje det er en haug av dem der ute som kunne passet for meg. Hva vet jeg. Men en ting er ihvertfall sikkert, Sabrina er - som Zadie Smith også påpeket - "a masterpiece". Så enkelt.
Anbefales uten forbehold.
Kilde: egen bok - Utgitt: 218 - Forlag: Granta - Sider: 203 - Språk: Engelsk
Utfordring: GoodReads, Man Booker Longlist 2018
Utfordring: GoodReads, Man Booker Longlist 2018
.
Jeg kunne ønske jeg hadde samme reaksjonen på denne som deg, jeg vet ikke en gang helt hvorfor jeg ikke hadde det. Tegningene var enkle, vi får glimt fra dagligliv som er ganske rolig og kjedelig, alt er hverdagslig helt til det skjer en spesiell hendelse som det kommer voldsomme reaksjoner på. Alt virker realistisk, noe som burde gjøre at historien blir ekstra forstyrrende og sterk. Men jeg følte ikke det likevel. Konseptet er bra, men det treffer ikke meg. Noe av dialogen er pinlig dårlig (prøv å lese enkelte av sidene høyt), mye er kjedelig å lese om (som nok er poenget, men av en eller annen grunn hjelper det ikke), tegningene føles uinspirerte og den har ingen slutt. Selv om jeg ønsket så klarte jeg ikke å like denne. Jeg kom aldri nok innpå karakterene, de føltes ikke virkelige. Kanskje fordi jeg er vant til å komme mye mer innpå dem i romaner, men jeg har likt andre tegneserieromaner, så jeg vet ikke om det er det.
SvarSlett