fredag 3. mai 2013

Bokomtale - 1001 boka "De skrekkelige barna" av Jean Cocteau

Dette var mitt første møte med den franske forfatteren Cocteau, og jeg må si jeg var ikke helt forberedt på denne temmelig forstyrrende og voldelig intime historien. Men først litt om denne noe spesielle forfatteren...

Jean Cocteau var en fransk multikunstner og han favnet over mye i løpet av sitt 74 år lange liv - novellist og poet, skuespillforfatter, maler, designer og filmskaper. Han var borti det meste og var også en periode boksemanager(!) Samtidig så heter det seg at han var en av de mest gåtefulle skikkelsene i den parisiske avant-garden i 20- og 30-årene. Med andre ord en fargeklatt av dimensjoner. Kanskje ikke rart at De skrekkelige barna ble så sær som den virkelig er...?

Historien starter uskyldig nok med en snøballkrig mellom noen skolegutter. Det går kraftig ut over stakkars Paul som åpenlyst beundrer den eldre Dargelos. Selv når Paul får seg et skikkelig slag i brystet av sin store helt (som han er hemmelig forelsket i) og som gjør ham langtids sengeliggende så angir han ikke Dargelos til skoleledelsen. Paul lider istedenfor i stillhet på rommet sitt, et rom han deler med søsteren Elizabeth. Paul og Elizabeth blir i tenårene foreldreløse og blir dermed tatt hånd om av en hushjelp, og mellom seg bygger søsknene en merkelig verden inne på rommet sitt som virkelig eskalerer når Paul blir sengeliggende. Mellom dem vokser en voldelig og intens intimitet, og etterhvert så blir jeg som leser innhyllet i denne fantasiverdenen hvor Paul og Elizabeth sakte isolerer seg selv fra den virkelige verden i sin egen versjon av galskap. Soverommet blir deres verden hvor alt leves ut. Etterhvert som de blir eldre så faller to av vennene deres som slaver for de sterke og magnetiske personlighetene til Paul og Elizabeth. Agatha og Gérard flytter mer eller mindre inn på Rommet hvert ledige øyeblikk de har, fascinerte som de er av søskenparet og deres bizarre verden.

Når Elizabeth finner ut at Paul er iferd med å forelske seg i Agatha (som utseendemessig likner veldig på Paul's kjære Dargelos fra skoledagene) så manipulerer hun Gérard (som er forelsket i henne selv) til å gifte seg med Agatha. Herfra går det kun én vei, og utfallet av historien er intet mindre enn tragisk. Rommet bestemmer nemlig at to av dem må dø...

Jean Cocteau
Bildekilde: wikipedia.org
Det første som slo meg er karakterene i denne historien. De er rett og slett merkelige. Jeg kan verken si at jeg liker eller misliker Paul og Elizabeth. Det er akkurat som om de er fullstendig hevet over hva andre mennesker og leseren måtte mene. De lever sitt eget liv i Rommet, i fantasiverdenen, der de orkestrerer hver sin del av denne absurde historien. Paul og Elizabeth er sterke på hvert sitt vis, og lar seg bare måtelig styre av den andre - når de selv vil. Selv om jeg ikke leser om sex i boka, så er hele historien incestuøst ladet. Det at søskenparet ble foreldreløse i tenårene har nok påvirket følelseslivet deres sterkt. Faren døde tidlig av rusmisbruk og en dag fant de moren død i sengen hvor hun hadde vært sengeliggende syk veldig lenge. Husholdersken steller huset, men lar søsknene mer eller mindre styre seg selv. Uten voksenstyring kan det ikke helt sunne søskenforholdet utvikle seg fritt, og når Elizabeth - som er eldst - begynner å kontrollere både Paul og de to nære - og eneste - vennene de har, så må det ende i tragedie. Elizabeth utvikler nemlig en sykelig sjalusi som vipper henne over grensen til galskap. Jeg dro etterhvert sterke paralleller til William Golding's Fluenes Herre hvor guttene på den øde øya i stadig sterkere grad brutaliseres og avsiviliseres etterhvert som tiden går.

Utgaven av boka som jeg har inneholder illustrasjoner gjort av Cocteau selv, og teksten og grafikken likner hverandre veldig. Samme stil, ekstremt nakent, ispedd spesifikke detaljer som understreker teksten og veldig surrealistisk. Jeg syns alle de enkle tegningene gav en ekstra dimensjon til historien og et enda dypere inntrykk av Paul og Elizabeth. Jeg anbefaler å lese denne versjonen av De skrekkelige barna. Her kommer virkelig Cocteau sine evner til syne.

Det er vanskelig å skulle anbefale denne boka videre for den er veldig så spesiell. Har du lest og likt Fluenes Herre så vil du nok gjenkjenne og like den absurde verdenen Cocteau tar oss inn i her. Jeg leste i et tidsskrift en kommentar om De skrekkelige barna som jeg syns var veldig beskrivende: "This is a strange book both in style and in content: a stone skipping across a lake of taboo." Bedre kan det ikke sies. Personlig likte jeg boka veldig godt selv om den sparsommelige og drømmeaktige stilen gjorde historien veldig flytende surrealistisk. Vil du lese noe definitivt annerledes så er dette boka å prøve :o)


Kilde: egen bok
Forlag: Tiden
Utgitt: 2005
Sideantall: 117
ISBN: 9788205340596
Språk: Norsk
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads



 

11 kommentarer:

  1. Fabelaktig omtale, Marianne!

    Jeg må innrømme at jeg ikke har hørt om denne boken før. Din omtale gjorde meg defintiivt nysgjerrig, med en obligatorisk vondt-i-magen-klump. Det er gjerne slike bøker som aldri helt slipper ut av hode, marg og bein.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker så mye, Ellikken:) Du har helt rett, denne boka har satt seg to stay for en stund. Den var rett og slett forstyrrende på et normalt sinn. Ikke grotesk, creepy, detaljert voldelig eller ekkel - "bare" rett og slett mentalt forstyrrende. Huff! Som betyr, at den faktisk var veldig god, hvis det gir noen mening..

      Slett
  2. Som Ellikken har ikke jeg heller hørt om boken, men fikk lyst til å lese denne sære historien. Sammen med Fluennes Herre havnet de på leselisten. Takk for tips og god omtale - og God Helg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble selv påminnet Fluenes Herre da jeg leste denne boka. Jeg var så ung da jeg leste Fluenes Herre at jeg tror jeg må ha mistet en del av poenget med boka, husker likevel den skrekkelige følelsen av at disse ungene ble mer og mer rå og usiviliserte, alene som de var på den øde øya. Tror nesten jeg må plukke den opp igjen engang. Den står nok ennå i bokhylla til papsen :o) God helg til deg også!

      Slett
    2. Merkelig at jeg ennå ikke har lest den historien om de barna på øyen, for jeg har hørt mye om boken. Men som du nevnte et sted; så mange bøker, så liten tid!

      Slett
  3. Men altså jeg ble jo litt nysgjerrig på hvorfor du leste denne boka? Hva fikk deg til å plukke ut akkurat denne? Sånt blir jeg ofte nysgjerrig på når bøkene er litt sånn på sida og sære. :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe.. ja du kan så si.. Det hadde seg slik at jeg var på konkurssalg hos en bokhandler i Stavanger. De siste dagene gikk alle bøkene til 80%. Jeg hadde hørt om denne boka tidligere og visste den var sær. Samtidig var jeg klar over at den stod på 1001-lista. Det betyr ikke automatisk at boka er god, men jeg har sjelden blitt negativt overrasket av ei 1001-bok. Så jeg kjøpte den, til 20,- og tenkte at om den ikke passer meg så var det ikke store investeringen. Nok engang må jeg imidlertid innrømme at det er en grunn til at bøker havner på 1001-/klassikerlister. Jeg likte den veldig godt :o)

      Slett
  4. Glimrende!
    Det er skummelt med slike bøker som kryper innpå deg, under deg og tar over på en slik måte at ting du som egentlig burde vært grotesk og frastøtende for sin egen innlysend klang. Mennesker som kan få deg til å gjøre hva som helst, å ville gjøre hva som helst. Omtalen din forteller meg at dette er akkurat ei slik bok jeg burde holde meg borte fra, samtidig som den frister meg til å holde utkikk i bib og loppishyller.
    (skal du ikke skrive racerapport snart?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja denne var spesiell, gitt. Med tanke på at den kom ut allerede første gang i 1929 så må den ha laget oppstyr... Det er kjekt med slike bøker innimellom annen "normal" litteratur - noe som virkelig setter de små grå i sving og sparker i den aksepterte moralen. Jeg må jo si jeg i ettertid har lurt svært på hvor Cocteau har fått inspirasjonen til denne boka si fra..?
      Racerapport ja - kortversjon: kuling fra nordvest med sprutregn og en samboer som la ned protest. Hvorfor reise timevis til et "kose"-sykkelløp i drittvær når man kan lese ei bok innomhus, tørr under dyna og fyre i peisen. Jeg var ikke vanskelig å be. Vestlandet er et interessant sted å bo, og det å legge sykkelløp langs kysten i vårmåneden mai er nødvendigvis ikke en suksess... Ja, jeg vet. Burde reist alene - MEN jeg var solidarisk. hehe...

      Slett
  5. En virkelig god omtale som i utgangspunktet ga meg lyst til å lese boken. Men jeg er samtidig litt usikker på om det er en bok for meg. Det hørtes ut som en krevende historie med krav til leseren om innlevelse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne boka krever ikke innlevelse - jeg tror du blir revet med automatisk. Den var underlig, men garantert ikke for alle. Jeg tror at man enten liker slike bøker, eller så forstår man ikke vitsen eller poenget med hele historien. Ei veldig kort lita bok. KOmmer du over den og er i surrealistisk humør, så kan den være en suksess. Den har stått et par måneder i hylla mi først :o)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...