Høst i ebokhyllami

Sola kom til Ryfylke! Bortskjemt som vi ikke er med det fenomenet i oktober - her er igrunnen vått fra september til mars... - så ble både jobb og andre planer lagt på hylla. Ut på tur i TØRR natur, til en forandring. Turen ble en FARGEBOMBE :o)

Høsten kan være så utrolig vakker, og dagen idag er like flott! Håper det vil vare til over helga! Det er jo lov å ønske :o)



.

Bokomtale - "The Ring" av Koji Suzuki

Psykologisk Thriller

Oktober betyr grøss, og min første bok ut er den psykologiske thrilleren "The Ring". Boka er faktisk filmatisert to ganger. Originalversjonen kom ut i Japan i 1998 der den fikk navnet "Ringu". Dernest kom Hollywood på banen, selvfølgelig med sin egen versjon, i 2002. Jeg har ikke sett noen av filmene og gikk derfor lykkelig uvitende til verks. Glad er jeg for det, for boka har virkelig et annerledes, og ganske så spooky plott...


Litt om innholdet

En mystisk videotape advarer alle som har sett innholdet at de kommer til å dø i løpet av en uke dersom ikke en uspesifisert aktivitet blir utført. Fire ungdommer i Tokyo dør tilsynelatende helt uten årsak. Den medisinske konklusjonen er umiddelbar hjertesvikt. Den japanske journalisten Asakawa, som er onkel til ei av jentene som døde, ser imidlertid koplingen mellom videotapen og dødsfallene og bestemmer seg for å nøste opp i saken. Etterforskningen leder ham fra metropolen Tokyo via vulkanske øyer og en psykiatrisk klinikk til mer landlige områder, et feriested oppe i fjellene som helt klart viser seg å ha kopling til saken. I og med at Asakawa også har sett videotapen så har han en uke på seg til å finne koplingen og løse gåten før han selv - kanskje - stryker med. Uhyggen blir enda større når det viser seg at hans kone og lille datter helt uforvarende også har sett videotapens innhold. Hvem var egentlig kvinnen Sadako, og hvilke psykiske krefter er det hun besitter? Vil Asakawa finne ut hva som må gjøres for å bryte forbannelsen? Og ikke minst, hva vil konsekvensen bli om han ikke klarer det?


Hva synes jeg?

Koji Suzuki 
Bilde: Agony Column

Denne boka var uten tvil ekkel og plasserer seg med begge beina godt plantet i sjangeren psykologisk thriller. Oktober-grøss, uten tvil! Ingenting i historien er forutsigbart, og det ligger en creepy nerve i boka som følger den til siste slutt. Den er grufull i sin enkelhet, selv om omfanget av innholdet er grensesprengende på mange områder. Boka følger tradisjonell thriller-oppskrift, der helten - journalisten Asakawa - er tøff og ressursfull, men likevel en ordinær person. Han blir dratt inn i fare av hendelser utenfor hans egen kontroll og har kun den sære og någet spesielle kompisen Ryuji som medhjelper.

Personkarakteristikkene er ikke dype, noe som de normalt ikke er i denne sjangeren, men det trenger de heller ikke være. Her er det istedenfor action, hele tiden. Det er mye som står på spill, og livet til helten, og kanskje også menneskeheten(?) kan gå tapt. Plottet vrir og vrenger på seg i flere retninger, og det er en intens nerve her som virkelig holder deg på pinebenken helt til siste side. Likevel da er du ikke helt sikker på hvordan dette egentlig ender, for ironien i konklusjonen vil plage deg lenge etter boka er ferdig. Det er sjelden jeg ikke er fornøyd med å lese oversatt litteratur til engelsk, men denne gang kunne jeg likevel ha tenkt meg å kunne japansk. Jeg ser for meg at nerven i  boka kanskje er enda mer intens på originalspråket, delvis spekket som den er med japansk kultur og overtro.

Denne boka pirret nysgjerrigheten min. Den var bra! Når jeg ikke kan legge ei bok fra meg så betyr det at den har fanget meg, og da er jeg såre fornøyd med tiden jeg har dedikert forfatteren.  Den britiske dagsavisen The Independent skriver at Suzuki her mikser Murakami med Stephen King. Den litt magre erfaringen jeg foreløpig har med Murakami overbeviser meg ikke om så er helt riktig, men linken til Stephen King ser jeg imidlertid klokkeklart. Suzuki har skrevet to oppfølgere til denne boka, "Spiral" og "Loop". Jeg ser ikke bort fra at jeg må få tak i disse også!


Hvor på treet?

Boka får et pittelite trekk for en litt slow start og vel sparsomt oppbygget persongalleri, men jammen tok den seg kraftig fort opp! Derfor blir det en

+  av 5


Kilde: egen e-bok
Solgt av: Amazon Digital Services
Utgitt: 2004
Antall sider: 400
Språk: Engelsk
ISBN: 978-1932234411


Filmtrailer fra YouTube

Jeg ser at filmtraileren indikerer noe forskjell fra boka. I og med at jeg faktisk ikke har sett filmen så garanterer jeg ikke for likheten :o)

.

I disse Fifty-tider...

Ja - den er over gjennomsnittet tørr :o)

Fortsatt fin høstferie!

.

Nærmere 60 e-bøker til KUN 49,- og et knippe til kun 29,- !!!

Ark bokhandel har nå et supert salg på norske e-bøker, bla. ei røys med bøker fra Jo Nesbø! I deres nettbokhandel kan du få nærmere 60 titler til den veldig spiselige summen av kr. 49,- pr. e-bok og 12 titler til utrolige kr. 29,-!

Klikk HER for å sjekke utvalget til kr. 29,-
Klikk HER for å sjekke utvalget til kr. 49-,-

Nå kan høstværet bare øse på :o)

Dagens bilde:
Nær nok nå - Bøffel i Chobe Nasjonalpark, Botswana

.

Bokomtale - "Agnes i Senga" av Heidi Linde

Da har også jeg lest det som nå er blitt definert blant bokbloggerne som årets morsomste norske roman sålangt i 2012. Holdt den mål? Sannsynligvis :o)
I utgangspunktet trodde jeg denne ville bli en litt bleik utgave av Helen Fielding's "Bridget Jones's Diary", men det viste seg heldigvis å være en ubegrunnet antakelse!


Litt om innholdet

Agnes har passert det magiske 30-tallet, hun jobber som flyvertinne og ved bokas start finner vi henne i senga. Dumpet av kjæresten etter et 6 års langt forhold. Egentlig vil hun bare dø og har snurret flere filmversjoner i hodet av egen begravelse. Hvem vil komme? Hvilken sang skal følge henne til graven? Kommer William, hennes store kjærlighet, til å sitte hysterisk tilbake og tenke - "hva gjohoorde jeg nåhåå?" Variantene er mange og tårene likeså. Jo mer dramatisk begravelse Agnes ser for seg, desto mer hysterisk blir hun. Helt til en dag hun går tom for tårer og begynner å utforske eiendelene til den egentlige leieboeren i leiligheten hun midlertidig har fått lov å benytte. Det som begynner med en sniktitt i en sammensurret sort søppelsekk utvikler seg plutselig til lån av klær og ender opp med at hun overtar en mye større og mer betydelig del av leieboer Åsa's eiendeler. Går det bra til slutt? Kanskje?


Hva synes jeg?

Heidi Linde

Det er ingen tvil. Boka er morsom, og gjenkjennelseselementet er mer enn stort. Hvilken jente over 30 år har ikke gått gjennom hele eller deler av Agnes' følelsesspekter i kjærlighetssorgen over "tapet av den eneste ene"? Joda, her kjenner vi oss igjen. Jeg med. Og jeg ler med Agnes. Ikke minst ler jeg AV Agnes, og jeg flirer litt skamfull i skjegget. Var jeg noen gang slik? For Agnes er kjærlighetssorgen grav alvorlig, for meg som leser er det dette gravalvoret som bærer humoren. Det mest makabre øyeblikket i hele boka, og som fikk meg til å brøle høyest i latter, kan jeg ikke annet enn å referere. Det er seansen hvor Agnes sitter ved siden av en gravid kvinne på legekontoret for å prøve å snike til seg flere sykemeldingsdager pga. sin egenerklærte ustabile tilstand som følge av samlivsbruddet:

"Du også?" spør hun lavt.
"Hva?" sier Agnes.
"Er du også i lykkelige omstendigheter?" Hun smiler forsiktig og skotter nedover Agnes.
"Ikke akkurat", sier Agnes. "Jeg har nettopp fått fjernet livmoren"...

Å hvor jeg gjenkjenner den makabre galgenhumoren som får Agnes til å vrenge av seg denne ufattelig fryktelige kommentaren. Og så på kornet. Kommentaren made my day der jeg lå og leste boka med omgangssyke og det hele. Nå skal jeg ikke sammenlikne "Agnes i Senga" med Bridget Jones, men paralleller finnes jo. Ei heller skal jeg slå om meg med narrative teorier, det har Lines bibliotek gjort på en aldeles utmerket måte her (forøvrig en fornøyelig bokomtale etterfulgt av et hysterisk morsomt kommentarfelt i ren Agnes-stil). Jeg vil bare nøye meg med å si, at dersom du likte humoren hos Helen Fielding så vil du definitivt like denne boka fra Heidi Linde! :o)

Som med andre feelgood romaner har denne historien en forsåvidt lykkelig slutt. Jeg sier forsåvidt, for vi mer aner enn vet i hvilken retning livet til Agnes vil gå. Boka er lettlest og gjort på en kveld. Kan absolutt anbefales dersom du vil ha noen festlige, underholdende timer i sofakroken. Jo, det er nok den morsomste norske boka sålangt i år!


Hvor på treet?

Den når nesten helt opp hos meg

+  av 5

Kilde: Egen e-bok

Utgitt: 2012

Forlag:Gyldendal

Antall Sider: 264

ISBN: 9788252580785

 

 

Flere bokomtaler

 

Les mye

Lines bibliotek

Kasiopeiias bøker

Bokverket

Nydelige høstfarger 

.

Er det bare jeg som er liiittegranne skeptisk?

Det er nå kommet to stk. lesebrett på markedet med frontlys. Det er den etterhvert så "gamle" Nook Simple Touch with Glowlight og Kobo Glo. I utgangspunktet en etterlengtet feature, tenkte jeg, uten å tenke så veldig nøye gjennom nyheten.

Etter å ha lest og sett Good-E-Readers mørketest sitter jeg igjen med en aldri så liten mistanke.. Er nå frontlys så mye bedre for synet enn nettbrettene med bakgrunnsbelyst skjerm? Rett skal være rett, jeg har ikke testet frontlys med egne øyne, men virker ikke Nook Simple Touch with Glowlight någet dunkel og dus (ikke akkurat overbevisende "lys" og bright, spør du meg), mens Kobo Glo er like glorete som et hvilketsomhelst nettbrett?

Etter å ha brukt to forskjellige Kindle i halvannet års tid så må jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har hatt noe sterkt behov for frontlys-funksjonen. Jeg har rett og slett hatt leselys der jeg leser. Med en bokorm som samboer har jeg heller ikke problemet med å ha lyset på når jeg leser i senga. Han leser som regel lenger enn meg... Så sjelden som jeg har hatt virkelig nytte av en belyst skjerm så kunne jeg like enkelt ha benyttet et eksternt lite LED-leselys som jeg allerede har til Kindle'n min.

Good-E-Reader har gjort en frontlys-funksjonstest på de foreløpig to modellene som er tilgjengelige på markedet. Sjekk ut hva du selv synes! Er dette verd å bytte ut eksisterende lesebrett med?

Amazon sin Kindle Paperwhite er fremdeles ikke kommet ut på markedet, men nå er det like før. Det skal bli spennende å høre mottakelsen av denne!

God søndag :o)


.

Bokomtale - "Jakthundene" av Jørn Lier Horst

Krim

Da var den nyeste boka om William Wisting's eskapader som etterforskningssjef fortært, og den føyer seg pent inn i rekken av usedvanlig velskrevet feelgood-krim fra Horst. Er noe usikker på om feelgood-krim forefinnes som undersjanger til krim'en, men satser på frifinnelse dersom sådan viser seg å være helt på jordet. Jeg syns imidlertid uttrykket passer veldig godt på bøkene til Horst :o)


Litt om innholdet

William Wisting skifter i denne boka totalt rolle. Fra å være etterforskningsleder på jakt etter kriminelle er det nå Wisting selv som internetterforskes. Det påstås nemlig at Wisting var den som plantet bevis den gang for 17 år siden i en etterforskningssak der en ung pike ble bortført og siden drept. Den gamle saken kommer i medienes søkelys i forbindelse med at en ny, ung kvinne forsvinner i samme området og senere finnes drept. Wisting blir suspendert fra tjenesten mens internetterforskningen foregår. Samtidig forsvinner en tredje pike sporløst.

I skjul prøver Wisting å nøste opp i den 17 år gamle drapssaken for å frifinne seg selv. Samtidig blir han involvert i den siste forsvinningssaken når hans egen datter Line, som jobber som journalist i VG, blir overfalt i forbindelse med dekning av denne nyeste forsvinningsgåten. Det blir et kappløp med tiden, både for Wisting for å frifinne seg selv for anklagene og for Line og politiet dersom de skal finne denne siste piken i live. Og løsningen? Den er like uforventet som alltid når det gjelder Horst's krimromaner.


Hva mener jeg?

Jørn Lier Horst

Jakthundene - En bedre tittel på boka skal man jammen lete lenge etter! For her er det virkelig jakthunder, som både er på sporet etter de kriminelle og Wisting selv. Tittelen indikerer også et halsende tempo i boka, noe som tidligere har vært litt ulikt Horst, men som er usedvanlig dekkende for innholdet denne gang. Akkurat idet jeg har vent meg til den litt stillferdige krim'en så knaller Horst til med ny vri. Veldig veldig bra!

Datteren Line er mye mer involvert i denne historien enn tidligere bøker fra forfatteren. I kapittel etter kapittel driver hun saken stadig videre mens Wisting selv jobber parallelt med egen frifinnelse. Dette fjerner imidlertid ikke William Wisting som hovedaktør, men gir en bredere vinkling på sakene som denne gang rulles opp. Overfall og biljakter går hånd i hånd med nøysom og nitidig etterretning. Personkarakteristikkene er grundige og gode som alltid. Det gjelder både på etterretningssiden og de mistenkte i saken. Troverdigheten gjennomsyrer hele boka, detaljkunnskapene om det han skriver likeså. Og slutten, den er like overraskende som vanlig. I etterpåklokskapens lys kan man selvfølgelig se de små hintene som blir droppet, men like ofte tar sakene en uvant retning og man er like i stuss. Dette er så bra som det kan få bli.

Det er noe med Horst som gjør at jeg ikke blir lei. Det blir kanskje feil når man snakker om krimbøker, men om noe så syns jeg Horst er behagelig å lese. Behagelig betyr ikke kjedelig, ei heller forutsigbar. Det faller likevel en ro over meg når jeg har satt meg ned med en krimbok fra Horst. Jeg  bare vet at det ligger noen svært trivelige timer foran meg mellom bokpermene. Det er noe betryggende i det!


Hvor på treet?

Dette kan ikke bli noe annet enn en

 av 5


Kilde: Egen e-bok
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2012
Antall sider: 368
ISBN: 9788205429529

Dagens bilde:
En nydelig Kudu-hunn fra Makgadikgadi, Botswana

.

Bokomtale - "En norsk spion" av Aslak Nore

For å si det på godt stavangersk: "Dette va mad for mor!" Som mangeårig spionroman-elsker med hovedvekt på 80- og 90-tallets bøker om den kalde krigen, dobbeltspioner og trippelspioner i hopetall så var dette den aller første spionromanen siden dengang som har tatt meg tilbake til fordums absolutte leseglede. Dette er attpåtil skrevet av en nordmann! Hatten av for Nor(g)e!


Litt om boka

Peter Wessel jobber undercover. Han er noe så uvanlig som en norsk spion, eller mer korrekt - etterretningsoperatør. Etter en traumatisk opplevelse et års tid tilbake der hans beste venn og kollega, Høvdingen, ble drept under et oppdrag i Midtøsten, har Peter holdt seg borte fra aktiv tjeneste. Hendelsen forfølger ham fremdeles og gir seg utslag i mareritt om nettene. Å kjøre på en mine er ikke pent. Nå er Peter imidlertid på vei inn i samme konfliktområde igjen, hvor i første omgang Dubai er målet. Hensikten er å verve en informant fra den iranske revolusjonsgarden. Istedenfor å komme tilbake med informanten, et oppdrag som går fullstendig skeis, får Peter og teamet hans nyss i at et parti raketter er på vei til Afghanistan. Rakettenes endelige mål er ikke kjent, men sannsynligheten er stor for at de skal rettes mot norske interesser.

Peter og Fredsduene, etterretningsgruppa som Peter er en del av, blir sendt til Kabul under dekke av å være journalister. Hensikten er å finne ut hvem som er i besittelse av rakettene, hva målet for rakettene egentlig er og ikke minst avverge angrepet. Oppdraget i Kabul viser seg å bli komplisert, og Peter blir stilt overfor flere ubehagelige moralske problemstillinger når det gjelder motivene til den på papiret så idealistiske fredsnasjonen Norge. Hva foregår egentlig bak lukkede dører på toppnivå i Midtøstens etterretningsverden? Hvilke underliggende faktorer spiller inn når beslutninger tas?

Peter og Fredsduene's oppdrag starter i kunst- og kultursenteret Kabul, går videre til dopmisbrukere og smuglere i Kabuls's underverden via moskeene i Herat vest i Afghanistan til vi befinner oss på en fjellhylle midt i landet med utsikt over deler av smuglerrutene til Iran som går gjennom det ugjestmilde fjellandskapet som dekker over 3/4 av Afghanistan. Etterretningsoperatørene har ett mål for øyet, å avverge et angrep mot norske interesser, men vil de komme tidsnok? Kan de stole på informantene de baserer sin etterretning på? Og ikke minst, kan de stole på hverandre?


Hva mener jeg?

Aslak Nore

Dette var noe så tilfredsstillende som en utrolig dyktig skrevet spionthriller og den hadde alle elementene tilstede som skal til for å holde meg klistret til boksidene. En god spionroman skal være spennende, detaljrik og omfattende med mange sterke personligheter involvert og ikke minst ha et komplisert, likevel forståelig plot.

Spennende: Nok vage hint droppet gjennom historien til at man forstår at alt ikke er som det ser ut for å være. Hintene er imidlertid ikke klare nok til å avdekke hva som egentlig ligger og murrer i kulissene. Dette driver meg ubønnhørlig videre. Jeg er jo en garvet spionroman-leser! Jeg vil vite! Jeg nyyyter slike bøker!  

Detaljrik: Det er helt klart at Nore har bakgrunn fra miljøet. Han har selv vært soldat på Balkan, han vet i ryggraden hvordan det er å være innrullet i en militær enhet med de kodekser som gjelder. I tillegg har Nore også jobbet som journalist med nordmenn i Afghanistan og også med soldater fra USA i Irak. Han har førstehåndskjennskap til soldatlivet. Ikke rart at boka er utrolig troverdig og spekket med interessante detaljer! Jeg tror på Peter Wessel. På utfordringene han og Fredsduene blir utsatt for og at livet som soldat og etterretningsoperatør virkelig er slik som beskrevet. Selv om boka er veldig detaljrik så tar detaljene aldri overhånd. Jeg finner boka godt balansert, og den blir definitivt aldri kjedelig.

Omfattende: Historien handler om raketter på vei mot norske interesser og Fredsduenes oppdrag for å forhindre at dette skal skje. I tillegg finner vi flere historier i historien. Starten av boka hopper elegant mellom det pågående oppdraget og Peter's forrige oppdrag i Midtøsten for et år siden der han mistet sin kollega og beste venn Høvdingen. Gjennom hele boka får vi også inngående kunnskap, ikke bare om de kompliserte politiske forholdene i regionen, men også innenfor området kunst- og kulturhistorie - for ikke å snakke om religionene og deres innflytelse på de politiske konfliktene i Midtøsten. Dette gjør boka så levende! Så aktuell! Og troverdigheten rykker ennå et par hakk oppover. Det skader heller ikke at det er et kjærlighetsforhold involvert i historien også...

Sterke personligheter: Her er det mye testosteron! Det vil det nødvendigvis være i et miljø nesten utelukkende bestående av menn i styrende posisjoner. Men - det er også en kvinne med i Fredsduene. Heldigvis blir hun ikke brukt som verken sexobjekt, lokkedue eller til "å ta notater". Ivana har "balls" og det likte jeg! Hun gir litt balanse til det mannsdominerte miljøet, selv om jeg kanskje kunne tenkt meg å se enda litt mer av henne i aktiv tjeneste. Peter og Kåre stod for meg som troverdige etterretningsoperatører. Peter som den tenkende, beregnende og moralsk sterke med påtagelig stor samvittighetsfølelse av de to, Kåre som den litt uanstrengte, lettsindige og impulsive. En god mix i et team, hvor Digre - lederen - står fjellstøtt som en klippe bak dem. Nore har her gitt meg noe som bla. Le Carré har klart tidligere i samme sjanger, nemlig personligheter som er konsekvente og troverdige gjennom hele historien, men som likevel klarer å sjokkere! Nore er dyktig her. Jeg tror på miljøet hans. Disse personene fremstår som veldig ekte.

Komplisert plot? Her er jeg mer usikker, uten at det forringer boka det minste. Dersom jeg tar utgangspunkt i at jeg var Le Carré tilhenger og spionthriller-leser på 80-90 tallet så vil jeg ikke si at plot'et i En norsk spion var komplisert sammenliknet med de beste (verste?) bøkene hans. Plot'et her er mer oversiktelig, uten at det blir forutsigbart eller dårligere av den grunn! Det finner man ut i slutten av boka! Det skal innrømmes at jeg fikk mine mistanker til hvordan ting hang sammen litt over midtveis i historien, men likevel var jeg ikke helt sikker. Nå viste det seg at jeg hadde rett i mine antakelser, men det hadde ingen påvirkning på totalopplevelsen av boka. Det sier vel mer om meg og min paranoide holdning når jeg leser spionromaner. Et resultat av litt for mange døgn med Le Carré i hine hårde dager, kanskje? :o)


Hvor på treet?

Det er overhode ikke tvil - for meg hører Nore til blant de aller beste. En klokkeklar

av 5



Kilde: Leseeksemplar fra Aschehoug
Sideantall: 400
Språk: Bokmål
Utgitt: 2012
Pris: 349,-
ISBN: 9788203197802

Bagan, Burma - et fantastisk sted!

.

Septemberstatistikk .. på rett vei!

Jeg må si det har tatt litt tid å komme opp i lesemotivasjon og -fart igjen etter sommeren, men nå - nå er jeg godt igang! Siste boka i september- "En norsk spion" av Aslak Nore - gav meg virkelig leselysten tilbake. Omtale er påbegynt. DET var spionboka si det !!! Bøkene jeg ellers har fortært i september er som følger:

Sju bøker er ikke verst gitt, sett i lys av foregående måned :o)

• Det ble et par debutanter denne måneden også - Aslak Nore's debut som spionroman-forfatter (selv om det ikke er første boka han har gitt ut) samt Cathrine Evelid med "Mamma er en country-sang".
• Som betyr - at jeg kan føye hele fire for meg nye, norske forfattere på lista mi! Aslak Nore, Cathrine Evelid, Kolbein Falkeid og André Vaaler! Jammen ikke rusk en våt september måned!
• Ingen klassikere på meg denne måneden - heller...
• Fordelingen er jeg igrunnen mest fornøyd med - av 7 bøker er:
• Kun 2 på engelsk - resten på norsk!
• Kun én dame da... dessverre, og 6 menn...
• 4xNorge, 2xUSA og 1xEngland - har ikke akkurat utvidet horisonten mot nye, spennende land...
• Og kvaliteten på bøkene?
  Her var det jammen fordeling over hele spekteret. Det ble 1x1'er, 1x2'er, 1x3'er, 3x5'er og diktsamlingen til Falkeid som jeg ikke har gitt noen stjerne, men som føles som en 3-4'er.
• Jeg måtte imidlertid justere bokantall-målet for 2012. Jeg ser jeg kommer ikke i mål med 100 bøker. Sommeren ble noe mager på lesefronten, og lesing skal være gøy - ikke et press, selv om jeg fremdeles har mål om å lese et gitt antall bøker. 85 er det nye tallet. Så kan jeg jo se da, hvor mange det blir etterhvert. Den største målsetningen er uansett sprengt allerede - det å lese mer enn 5 "nye", norske forfattere! Jeg har nemlig vært lite flink å prøve ut våre egne talenter her på berget. Nuh har den trenden ihvertfall snudd for godt etter Nore's debut! :o) 

Jeg har blitt veldig positivt overrasket over barneboka Villaksen Salomon og En Norsk Spion. De to gav meg virkelig leseglede denne måneden, begge to på hver sitt vis. Redshirts var også meget bra, som forventet. Jeg er igang med en av mine norske favoritter igjen, Jørn Lier Horst og Jakthundene. Jeg tror rett og slett jeg skal finne Kindle, briller og senga og koooooose meg :o)

Gondoler fra hotellet The Venetian, Las Vegas

.

Ukestilbud på Agatha Christie - og en gratis serieroman!

For alle krim-elskere: Digitalbok har nå 40% på 22 e-bøker fra Agatha Christie! Dette er kun et ukestilbud - frem til 4. oktober, så - smi mens jernet er varmt HER :-)

Ellers så er det kommet nok en første-serieroman-gratis-ebok:
Torill Thorup's "Der vinden hvisker - 1, Gabriellas Flukt"







.