3 forfattere jeg ønsker ville skrive enda en bok

Første gang jeg er med på Anettes boktema - et gammelt boktema fra januar i år. Et tema som trigget hukommelsen fra langt tilbake i tid. Morsomt :-)  Aldri for seint, osv... Jeg kunne ikke stå imot boktemaet. Så - følgende 3 forfattere ønsker jeg kunne skrive nok en bok:

Per Inge Torkelsen

Per Inge er en kjent Stavanger-politiker, er utdannet adjunkt med lærerskole og engelsk grunnfag, men er aller best kjent som humorist. Han har jobbet som postmann, skraphandler og illusjonist og han har vært norgesmester i tryllekunst. Han favner rimelig vidt, for å si det mildt. I tillegg er han forfatter!

Per Inge er den aller første - og eneste - forfatteren som har skrevet ei bok jeg lo så jeg strigrein av. Jeg lo så høyt og så lenge at jeg fikk gangsperr i magen, snørr og tårer rant og mine foreldre trodde et øyeblikk jeg hadde fått hysterisk anfall. Jeg skulle så gjerne ønske å le på samme måten en gang til av ei bok fra hans hode :-)  Boka det handler om er "Der e någe me alt" fra 1986. "Det e løye med det" fra 1984 er om mulig like god. Siste boka Per Inge gav ut kom i 2006.

Wilbur Smith

Smith er forfatteren som fikk meg til å lengte etter Afrika, nærmere bestemt de sørlige deler av Afrika. Han startet også spiren til det som nå er blitt 4 turer til dette fantastiske kontinentet. Flere steder beskrevet i bøkene hans har jeg besøkt, og naturen har jeg fått helt inn på livet med å dra på self-drive safari og bo flere uker i telt blant løver, elefanter, bøfler og leoparder.

Smith var en fantastisk ordsmed, og bøkene hans om Ballantynes- og Courtney familien er lest fra perm til perm både på norsk og engelsk. Wilbur Smith skriver fremdeles, men han er kun en skygge av seg selv. Jeg skulle ønske han kunne gi ut en siste, fantastisk afrikansk skildring før han gir seg. Sjansen er liten. Han er nå 80 år, men jeg har jo lov å ønske her :-)

Desmond Bagley

Bagley introduserte meg til thriller sjangeren. Jeg eide engang alt han hadde skrevet som var utgitt på norsk. Ingenting var så spennende som en Bagley-bok, og jeg satt som limt til sofaen hver gang en ny utgivelse kom i hus.

Sammen med Alistair MacLean gav han meg spenning i timesvis under dyna med en lommelykt, smuglesing på høyt nivå! Tror foreldrene mine var veldig klar over de nattlige leseaktivitetene mine, men innså vel at lesing igrunnen var en av de mindre problematiske tingene jeg rotet meg oppi som tenåring.

Gode minner! Takk, Anette! :-)

En av de mange flotte løvinnene i Botswana

.