onsdag 11. juli 2018

Murder in the dark av Margaret Atwood

Jeg klarte å bikke juli før jeg leste mi første Atwood-bok i 2018. Den som sparer har! For dette forfatterskapet skal nytes så lenge som mulig :-)

Murder in the Dark er en samling av kortnoveller og prosadikt som totalt spenner over kun 114 sider, men disse sidene gir meg til gjengjeld både elegant språk, magisk stemning og med den etterhvert så gjenkjennelige Atwood-ironien lurende i bakkant. Det er ofte en mørk tone i mange av Atwood's tekster, så også her, og det er denne kombinert med det ironiske islettet som tar meg hver eneste gang jeg åper ei Atwood-bok.

Samlingen inneholder 27 tekster, hver av dem med forskjellig tema og innhold. Del 1, som inneholder de første åtte, starter med Autobiography som handler om tiden "jeg" var ung, før 2. verdenskrig. Jeg-personen kan ikke være Atwood selv, for hun var født i 1939, men teksten føles veldig personlig erfart. Tilbakeblikk på minner, situasjoner og mennesker. Samtlige har en herlig skarp snert i siste avsnittet. Del 2 består av samlingens "lengste" kortnovelle, refleksjoner rundt et knippe date's som "jeg" har vært på. Del 3 starter med tittelteksten Murder in the Dark, noe som ikke peker på et mord per se, men på en selskapslek. Siste setningen i teksten? Priceless :) Denne delen innholder også favorittene mine, nemlig teksten Bread som reflekterer over brød i forskjellige settinger, og Womens Novels som går på innholdet i dameromaner - et smart skråblikk på kjønn i sjanger. Skarp penn, interessante refleksjoner, provoserende på kornet og svært tankevekkende på flere måter. Som The Page - hvordan en tekst blir til.

Margaret Atwood
Bildekilde: theparisreview.org
Del 4 har ingen fellesnevner som jeg kan se direkte, og hopper i alle retninger. Felles for de siste tekstene er at de er svært korte. Kort om det å være stum, hvordan friste menn, bondage, det å like jordbær, telepati eller telefon? Her er det pick and choose. Felles for dem alle er som nevnt språket, snerten, det intelligente blikket på tema som forteller oss mye om oss selv, og andre. Jeg er nødt for å nevne teksten Simmering, hvor menn overtar kjøkkenet og det blir malen for samfunnet. Eller Happy Endings som fabulerer over mulige retninger et forhold kan ta, en slags sliding doors tekst. Forskjellige scenarioer alt etter valgene som gjøres. Dette er så bra, så variert og så innsiktsfullt som bare Atwood kan skrive. Murder in the Dark anbefales så definitivt!

Kilde: egen bok - Utgitt: 1994 - Forlag: Virago - Språk: Engelsk - Sider: 114
Utfordring: GoodReads


For tiden føles Vestlandet som Barbuda... :-)

lørdag 7. juli 2018

Gavepakke til oss bibliofile :-)

Bokbloggere på litteraTUR er alltid kjekke å følge. Det drypper nemlig litt på oss andre lesere etter hver en slik tur. Denne gang er det Bokstavelig Talt som har vært på dypdykk hos bokhandlere i Hay-on-Wye, en liten by på grensen mellom Wales og England. Ei av bøkene derfra falt jeg fullstendig for og måtte bare ha. Sjelden har ei sakprosabok vært så treffende :-)

Boktittelen er Ex Libris, men har den besnærende undertittelen Confessions of a common reader, forfatteren er Anne Fadiman. Og la meg si det først som sist, flere av disse innrømmelsene kunne ha vært skrevet av meg. De ER meg, på godt og vondt. Boka er en essaysamling på 18 essays, og de aller fleste av dem ringte en veldig gjenkjennelig bjelle. Det forfatteren gjør er nemlig å avsløre de sære sidene av sitt eget bibliografiske liv og den delte lidenskapen for skriving og lesing som hun har, ikke bare med sin nærmeste familie, men også etterhvert sin ektemann og småbarn.


Kort om noen av dem.

Marrying libraries
Om hvordan Anne og hennes mann lot det gå 10 år før de slo sine to biblioteker sammen til ett. Utrolig morsomme refleksjoner rundt tiden før, under og ikke minst etter også bibliotekene deres "giftet seg". Fun facts - min samboer og jeg hadde ca 1000 bøker hver da vi traff hverandre for 18 år siden. Vi har ennå ikke slått bibliotekene våre sammen... (årsak: sorteringsinkompatibilitet, noe bibliofile vet alt om ;-)

Never do that to a book
Og her må jeg ta med et sitat: "During the next thirty years I came to realize that just as there is more than one way to love a person, so is there more than one way to love a book. The chambermaid we had, believed in courtly love. A books's physical self was sacrosanct to her, its form inseparable from its content; her duty as a lover was Platonic adoration, a noble but doomed attempt to conserve forever the state of perfect chastity in which it had left the bookseller. The Fadiman family believed in Carnal love. To us, a book's words were holy, but the paper, cloth, cardboard, glue, thread, and ink that contained them were a mere vessel, and it was no sacrilege to treat them as wantonly as desire and pragmatism dictated. Hard use was a sign not of disrespekt but of intimacy." Hvor jeg ligger på skalaen? Definitivt Carnal love. Med ører, notater, understrekinger og med kraftige bretter på innbinding inkludert. Jepp - heldigvis er sambo lik der... For: "Just think what courtly lovers miss by believing that the only thing they are permitted to do with books is read them! What do they use for shims, doorstops, glueing weights and rug-flatteners?" :-))
Anne Fadiman
Bildekilde: harvard.com

You are there
Refleksjoner rundt det å lese om stedet du faktisk befinner deg på. Som å lese Øya av Victoria Hislop når man befinner seg på Kreta.

Insert a carrot
Morsomste essayet for min del. Du verden så jeg flirte. Essayet om skrivefeil. HAHA. Familien Fadiman på restaurant, og det første de gjør er å lese menyen. For å finne skrivefeil. "They serve P-E-A-K-I-N-G duck". Yayhh - der er jeg :-)) Eller: "Our mother confided that for several years she had been filling a large envelope with mistakes she had clipped from her local paper, the Fort Myers News-Press, with the intention of mailing them to the editor when they achieved a critical mass." Jeg gjorde det samme med et innlegg i Rogalands Avis, en kort tre-kolonners, hvor jeg fant 15 skrivefeil. Jeg sendte dem til avisa...haha.. men hørte ingenting etterpå. Bombe...

Secondhand prose
Om gaven Anne's ektemann forærte henne på hennes 42-års geburtsdag. Jeg sier ikke hva, det må du lese selv. Men det er eternal love, det.

Essaysamlingen traff meg midt i mitt særeste bibliofile jeg. Jeg kan svært gjerne tro at andre som leser denne vil bare riste noe oppgitt på hodet. Faktum er likevel at jeg personlig finner disse essayene både vittige, særdeles velskrevne (selv om jeg fant en tydelig skrivefeil - hah) og med den tørre, britiske undertonen som jeg nesten ikke kunne tro en amerikansk forfatter kunne prestere. For å sitere London Observer: "One of the most delightful volumes to have come across my desk in a long while, a book of essays in celebration of bibliophilia that will appeal to anyone who's ever rootled about in a secondhand bookshop and who loves books."

Anbefales til alle bibliofile smånerder der ute ;-)

Kilde: Egen ebok - Språk: Engelsk - Sider: 178 - Utgiver: Amazon - Utfordring: GoodReads


En piiiitteliten del av mitt gamle bibliotek




torsdag 5. juli 2018

Avhengighetsskapende Hjorth & Rosenfeldt !!



Når man står opp om natta sånn ca 00:30 for å skaffe seg fjerdeboka om den sexmisbrukende og traumatiserte kriminalpsykologen og profileringseksperten Sebastian Bergman bare fordi man MÅ, ja da er det definitivt noe spesielt! Jeg fant Den stumme jenta hos Aschehoug i natt, kan man si... og klokka ble litt for seint +...igjen.

Så hva er det med disse bøkene? Samtlige har sålangt hatt gode historier å fortelle! Ja, det er krim. Ja, det er massemordere. Ja, bøkene er en smule spekulative der de avslutter med GEDIGNE cliffhangers. Men jeg blir jo solgt, så de lurer jo meg - og mange andre med meg, ser jeg. Så hva mer er det? For egen del er del helt klart persongalleriet, mer presist Riksmord-gruppa i Stockholm under ledelse av Torkel. Her har forfatterne gjort en formidabelt god jobb, for - det er minst like interessant å lese om dynamikken mellom de riksmordansatte som det er å lese om de aktuelle sakene gjengen driver og oppklarer. Hver av personene har sine spesielle særtrekk, og disse blir naturlig utviklet utover i serien. Dette er derfor definitivt en bokserie jeg ville lest kronologisk - både pga persongalleriet, men også fordi krimgåtene peker mot hverandre. Er du en av dem som blir hektet på TV-serier og bare MÅ se eeen til - og gjør det - da er du en av dem som blir i underskudd på søvn av disse bøkene. Sånn erre bare. Hjorth & Rosenfeldt har ihvertfall truffet en nerve hos meg.

Hans Rosenfeldt er forøvrig mannen bak den svensk/danske TV-serie suksessen Broen. Jeg lurer derfor på når Sebastian Bergman får sin egen TV-serie. Det må ihvertfall en drittsekk til for å spille hovedrollen :-)  Samtlige bøker i serien jeg sålangt har lest, nr 1-4, anbefales!!!

KORT OM BØKENE

Hans Rosenfeldt og Michael Hjorth
Bildekilde: deres egen FB-side
Mannen som ikke var morder
16-årige Roger er forsvunnet. Rømt til Stockholm, sier politiet. Men så finner de Roger i et tjern nord for byen. Med hjertet skåret ut av kroppen. Kriminalpsykolog Sebastian Bergman har trukket seg tilbake fra alt arbeid etter en privat tragedie. Helt tilfeldig blir han trukket inn i etterforskningen av drapet. Alle spor ser ut til å lede mot Rogers skole. Et tilsynelatende problemfritt miljø som skal vise seg å ha hemmeligheter.

Dødens disippel
En rekke uhyggelige kvinnedrap begås i Stockholmstrakten. Politiet står uten spor. De seksualiserte drapene bærer alle kjennetegnene til Edward Hinde, seriemorderen Sebastian Bergman fikk sperret inne for 15 år siden - og som fremdeles sitter bak lås og slå. Bergman tvinger seg på ny inn i etterforskningen. Under samtaler med Edward Hinde skjønner han at drapene angår ham selv helt spesielt.

Fjellgraven
To venninner på fottur i Jämtland gjør et makabert funn - ved et elveleie kommer en skjeletthånd til syne. Det viser seg at stedet skjuler seks lik. Rikspolitikommisjonen blir tilkalt, og Sebastian Bergman og resten av teamet begir seg til Jämtland. Alt tyder på at de døde er blitt drept samtidig. Spørsmålene er mange, det er mye som ikke stemmer. Säpo tar over, det er snakk om "rikets sikkerhet". Bergman og hans kolleger får klar beskjed om å pakke sammen og dra. Men Sebastian Bergman har ikke tenkt å fjerne seg. Han skal finne fjellgravens hemmelighet. Koste hva det koste vil.

Den stumme jenta
Det er påskemorgen. To små gutter og foreldrene deres blir skutt på kloss hold i hjemmet sitt. Etterforskerne skjønner at det må ha vært et vitne til ugjerningen. Guttenes 12 år gamle kusine Nicole var på besøk, og fotsporene hennes forsvinner inn i skogen. Kriminalpsykologen Sebastian Bergman kobles inn. Jenta har vært borte i tre dager, og politiet ber publikum om hjelp.
Sexavhengige Sebastian Bergman har alltid hatt problemer med å skille jobb og privatliv. Nicole er like gammel som hans datter Sabine ville vært dersom hun ikke hadde omkommet i tsunamien. Og Nicoles mor trenger beskyttelse. Så langt er jeg kommet i denne boka, altså ikke ferdig. Og det beste, det er mer!

Bok nr 5 i serien er oversatt til norsk med tittelen Ikke bestått, og den sålangt siste, og sjette boka kommer ut på svensk i november og heter En högre rättvisa. 

Førstnevnte av de siste to har jeg anskaffet meg allerede. Sisteboka som kommer i november på svensk drøyer jeg til norsk utgave. Engelsk kan jeg lese, svensk blir jobbigt...

Lykke til!

 

Christian Radich på besøk i landsbyen vår :-)








onsdag 4. juli 2018

The last colony av John Scalzi

Denne boka er tredjeboka i Old Man's War serien, og her tar Scalzi oss med tilbake til John Perry - hovedpersonen i førsteboka. Perry er nå pensjonert fra sine militære plikter og har bosatt seg i et noe mer rutinepreget liv på en av jordens kolonier. Han bor sammen med sin kone og tidligere special forces kriger Jane Sagan og deres adopterte datter Zoë, fortalt om i andreboka The Ghost Brigades. Perry rekrutteres til å lede oppstarten av en ny koloni på en nyoppdaget planet. Det viser seg imidlertid når de ankommer planeten at de er blitt brikker i et intergalaktisk spill hvor menneskeheten er truet av konklaven, et forbund av ikke-menneskelige raser, og planeten de koloniserer - er den nå tom for for liv i utgangspunktet?

Innholdssammendraget til slike bøker er alltid vanskelig for meg å beskrive, for fortellingen virker alltid så banal forklart med få ord. Noe historiene til Scalzi definitivt ikke er. Forfatteren skriver nemlig både sammenhengende, plausible og spennende historier som veves realistisk sammen, selv om disse foregår i galakser utenfor vår egen. Det er rett og slett ikke så sært som det høres ut. Scalzi skriver nemlig veldig godt om menneskelige verdier som familie, lojalitet, kjærlighet og selvoppofrelse og at enkeltmennesker alene har evne til å forandre historiens gang. Her er det lite galaktisk krigføring, teknologi, lasersverd og trehodede monstre, for å si det sånn.

John Scalzi
Bildekilde: orderofbooks.com
Jeg synes likevel at denne boka er den svakeste i trilogien (som nå etterhvert endte opp med å bli seks bøker). Det skapes nye, og spennende historietråder - som det korte møtet med rasen som allerede bor på planeten de skal kolonisere - men denne droppes temmelig raskt. Det virker som om Scalzi bestemte seg midt i boka for at dette skulle bli en sekstett istedenfor en trilogi og at han har "spart" en del krutt som han vil bruke i de videre bøkene. Jeg er noe usikker på om jeg leser videre på serien, det blir ihvertfall ikke nå. Jeg liker imidlertid svært godt forfatterens skrivestil, så jeg får rote frem noen enkeltstående bøker jeg vet jeg har av ham i ebok-samlingen min.

Trilogien anbefales for dem som liker enkel, men velskrevet sci-fi ala Robert A. Heinlein. Alle tre bøkene ligger på Storytel, og der ligger det også "en haug" Heinlein-bøker. Gullgruve ;-)


Kilde: Storytel - Type: Lydbok - Tid: 9t51min - Språk: Engelsk - Sider: 337


En utrolig flott dag for teltliv 10 min hjemmefra



LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...