mandag 18. juli 2016

1001-lesesirkelen 1/2, "Vanære" av J.M Coetzee

For juli er temaet "Afrika" i Lines 1001-lesesirkel. Godt igang som jeg er, og ganske så glad i afrikanske forfattere, så plukket jeg like så greit med meg to bøker fra lista denne måneden. Først ut er sør-afrikanske J.M Coetzee med Vanære (Disgrace). Det viste seg jeg både hadde norsk og engelsk versjon av boka, norsk i hylla og engelsk på Kindle. Det ble en mix av begge.

52 år gamle og skilte David Lurie jobber som professor ved Cape Technical University. Tidligere med hovedvekt på klassiske og moderne språk, men etter at fakultetet for språk ble nedlagt som et ledd i en større rasjonalisering er han nå degradert til hjelpelærer i kommunikasjon. Selv om han er skilt, lever han nokså tilfreds med seg selv. Sex får han dekket av den unge horen Soraya, og livet er forsåvidt på stell.
"På det erotiske området har hans temperament, om enn heftig, aldri vært lidenskapelig. Skulle han velge seg et seksualsymbol, måtte det bli slangen. Han tenker seg at et samleie mellom Soraya og ham nærmest må ligne slangers paringsakt: omstendelig, fordypet, men ganske fjernt, ganske tørt, selv på det heteste."
Tilværelsen, og sex'en, endrer seg imidlertid drastisk når han faller for en av sine studenter. Melanie. En svært, svært ung Melanie. David's hormoner går i taket, og han forgriper seg på henne flere ganger. Det går som det må gå, David blir meldt til universitetsledelsen og blir bedt om å ta seg en særdeles lang "ferie". Oppsagt i vanære. Han flykter til sin datter Lucy som har levd i et forhold med en annen kvinne på en farm ute på bondelandet der hun har dyrket jord og tatt seg av hjemløse hunder. Datterens lesbiske venninne har nettopp flyttet tilbake til byen igjen, så David må hjelpe til på gården når han kommer på besøk. Uvant som han er med kroppsarbeid møter han på flere utfordringer. Den største er imidlertid mørkhudede Petrus, hjelpemannen, som har fått bygget seg et eget krypinn sammen med sin gravide kone i et hjørne av farmen. Det er her ute i ødemarken størstedelen av historien utspiller seg, i et Sør-Afrika etter apartheid i en overgangstid full av løfter om en positiv fremtid, men også med store og alvorlige tilbakeslag. Relasjonene mellom hvite og svarte er ennå turbulente, konflikter kan uten forvarsel eksplodere og forhold man har stolt på kan rakne på et øyeblikk. Ære og vanære, stolthet og fordommer, forgripelser, fortielse, tilgivelse og uforklarlige beslutninger. Dette er sterk kost.

J.M. Coetzee
Bildekilde: nobelprize.org
Coetzee mottok sin andre Booker-pris for denne boken som er et usedvanlig skarpt bilde av datidens Sør-Afrika. Romanen er svært pessimistisk, nesten nihilistisk på sitt verste, men forfatteren evner likevel å skildre den ekstremt komplekse problemstillingen av det nye Sør-Afrika på en forståelig og spiselig måte, og det gjennom øynene og opplevelsene til en frustrert og avsatt akademiker. Ved å benytte Lurie som antihelten i historien så får Coetzee oss til å se mennesket slik det egentlig er. Høyt henger de, og faller ned fra sine pidestaller gjør de. Nettopp fordi de ikke er feilfrie, men fulle av mangler alle sammen. Det er likevel håp i historien, gjennom offer, medfølelse og kjærlighet. Skrivestilen er minimalistisk og presis og uten overdrivelser. Ei heller moraliserende pekefingre eller sentimentalitet. Istedenfor benytter Coetzee seg av hentydninger, utrolig sterke hentydninger som er umulige å overse og som mer enn bare pirker i samvittigheten og gjør leseropplevelsen til tider temmelig ubehagelig. Men du verden så bra. Denne boka omfavner virkelig det meste, og anbefales uten forbehold.


Kilde: Egen bok - Forlag: Cappelen - Språk: Norsk - Utgitt: 2000 - Sideantall: 219
Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere, Prisvinnere



Nord for Johannesburg a misty morning...
På vei mot Botswana, my heaven on earth :-)

.

14 kommentarer:

  1. Flott omtale Marianne. Denne var et av mine to alternativer til Afrika-sirkelen, men som du vet så valgte jeg Chimamandes Nigeriaroman En halv gul sol. Vanære skal jeg nok også lese en gang, har lenge hatt lyst til å lese Coetzee.
    Har du vært i Sør-Afrika og Botswana? jfr bildet.. Jeg fik lyst til å reise til Afrika, igjen, etter å ha lest Adichie. Ikke at jeg har vært annet enn i Marokko, men jeg har alltid hatt lyst til å se Afrika, lenger sør..

    SvarSlett
    Svar
    1. Pstt. ser at du skal lese Den blinde morderen i august. Er den på 1001-lista? I min utgave står bare Tjenerinnens beretning og Alias Grace. Jeg kjøpte faktisk Den blinde morderen på Fretex i dag..

      Slett
    2. Denne kan du trygt lese. Interessant og god! Ja, jeg har vært flere ganger i Afrika. Botswana er favoritten. Der har vi campet i bushen i totalt 5 uker i telt og lekt hobbyfotografer. Fantastisk land og mennesker. Namibia som en veldig god nr 2, Sør-Afrika på tredjeplass. Bunnplassen tar Zambia, der jeg verken følte meg trygg på veien eller likte de aggressive tse-tse fluene ei heller snikskytterne som var ute og skjøt vilt ulovlig..
      Den Blinde Morderen er på lista ja. Fikk en en sammensatt liste av Elida, der hele 6 Atwood-bøker er på. Dine to, Morderen, Cat's Eye, Surfacing og The Robber Bride. Jeg stoler blindt på Elida :)

      Slett
    3. Fint. Høres spennende ut å ha vært så mye i Afrika. Har en kollega fra Zambia og en fra Ghana, samt en fra Somalia. Tror Ghana er tryggest blant dem.
      Har vurdert Sør-Afrika i det siste, sammen med de jeg reiste til Cuba med, men må spare masse penger først..
      Ang 1001-lista, så er vel de andre fire utgavene på eldre lister da, men det gjelder jo det og.;) Så kanskje jeg leser DEN blinde morderen i stedt siden jeg har den, men så har jeg blitt litt opphengt i Alias Grace. Tror jeg vil kjøpe den ny fra Bokkilden, den eneste som har den på norsk. Bibliotekutgaven er så skitten og flekkete og de så godt brukte liker jeg ikke å lese egentlig. Litt fisefin sånn.

      Slett
    4. Kjenner ikke Ghana dessverre. Botswana er skikkelig peace and quiet. Ja, det var veldig spennende. Jeg er ikke ferdig med det kontinentet, nei. Men landene må velges med omhu. Litt vel mye uro enkelte steder, men nå kan man vel knapt gå utenfor stuedøra snart.. Sør-Afrika er interessant, men dyrt ja...
      Ja, de andre fire er på eldre lister. Men for meg gjelder definitivt de også. Da blir lista mye lenger enn 1001, men det får så være. Så langt kommer jeg ikke uansett. Er på 103 nå, hehe..
      Ikke fisefin. Skitne bøker liker jeg definitivt ikke. Også når de skitne fingrene kommer her fra huset.. Bok skal være kos! Kindle er fin å vaske av :D

      Slett
    5. Min kollega reiser minst en gang i året til Ghana på ferie.
      Botswana høres fint ut, og så hadde det vært fint å sett Kenya og Tanzania.
      Surfacing er forresten også på lista i den nye utgaven, sjekket det nå.
      Godt at jeg ikke er spesielt fisefin da, ja, det skal være trivelig å lese bøker :)

      Slett
  2. Spennende anmeldelse, Marianne :-). Jeg har stått med denne i handa mange ganger, men har aldri plukket den opp. Nå ble jeg inspirert! Det er bra. Har du lest noe mer av Coetzee? Og hvordan i alle dager uttaler man navnet?

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint jeg klarer å inspirere! Jeg liker Coetzee og Disgrace er den andre boka mi fra forfatteren. Jeg har også lest "In the Heart of the Country" (I det mørke landet). Den likte jeg også utrolig bra! (http://ebokhyllami.blogspot.no/2015/06/1001-boka-i-det-mrke-landet-av-jm.html)
      Når det gjelder uttalelsen... sakser jeg følgende fra Dagbladet :-)

      "Kjært barn har mange navn. Mange går nå omkring i Lillehammer og øver seg på å uttale navnet til Nobelprisvinneren John Maxwell Coetzee. John går greit, Maxwell også, dessuten foretrekker han åpenbart J.M., som burde være enkelt. Men etternavnet? Vi høre køtsi, kåtsia, og kotse, men det er sannelig ikke enkelt. Lydskriften på wikipedia har både registrert kut'si og kuut-SEE. Ifølge en presisering fra BBC fra i fjor skal u'en uttales kuut, mens de to ee'ene kan uttales enten med en liten ettersleng, «SEE-uh», eller uten denne slengen, bare «SEE». Det er visstnok forfatterens foretrukne variant. Derfor; velkommen Mr. kuutsi, uten mer vrøvl."

      Slett
  3. Denne boken leste jeg for noen år siden og likte den godt. Jeg har absolutt lyst til å lese mer av Coetzee! Bra skrevet forresten :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Birthe :) Ja Coetzee skriver veldig bra, og han har hele 10 bøker på 1001-lista mi, så her er det mye godt å ta av! Tenkte min neste Coetzee-bok blir Dusklands. Den skal inneholde to historier om psykologisk krigføring, i hhv Vietnam og Sør-Afrika. Sistnevnte mellom hollendere og hottentotter. Dette er den eldste boka Coetzee har på 1001-lista, fra 1974. Ligger klar på Kindle, men skal spare den til ferien. Om jeg klarer å vente helt til slutten av september :)

      Slett
  4. Spennende! Denne må noteres på den eviglange leselista, tror jeg.

    SvarSlett
  5. En av mine professorer i britisk litteratur slengte alltid på "uh" (eller slapp a-lyd) etter navnet hans, og jeg overtok vanen i dannende kretser. Nå er den i ferd med å slipes vekk, for nordmenn sier vel "køtsii", med trykk på i-en. Det får holde, når jeg først måtte ofre den deilige uh-lyden.

    Jeg vet ikke hva det er med meg og -eh- Køtsii, men jeg får ham ikke til. Liker virkelig ikke. Men så har jeg bare lest om Barbarene, og du har lest to andre. Dette må vi komme til bunns i! Jeg protesterer ikke på kvaliteten (som med Bienes historie), men på hans fremstilling av livet i bitre sepia-toner. Jeg insisterer på farger og flere nyanser.

    Ellers: Full støtte til Elida fra lesesirkelgeneralen på de seks Atwood-bøkene, og alle Margaret-kryss er likeverdige. Jeg har aldri vært i Ghana selv, men de jeg kjenner som har vært der, drar dit igjen og igjen og igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Åhåhhh? Jeg som ville tippet at kuutsi'uh var midt i din gate! Nå ble jeg faktisk en smule overrasket her. Men, jeg har kun lest mine to og du har lest din barbar. Jeg sjekket Amazon for boka di og fikk sporenstreks en kraftig Godot-krasj i hodet. Var ikke klar over at bokas tittel var Waiting for the Barbarians. Haha.. ikke rart du ikke fikk ham til! Eller, er du fan av Godot-Beckett, kanskje? Spøk til side. Gjør et nytt forsøk på Coetzee! Aller helst ei av de to jeg har lest. Jeg kan da ikke ta så feil? (Selvfølgelig mulig, men vi er nå temmelige enige når det gjelder fauna - dvs ihvertfall hvaler og bier)...
      Nå er det Atwood-tid, å eg glede meg stort :)

      Slett
    2. Han skal selvfølgelig få flere sjanser, og det er mye mulig at det var tematikken i Barbarene som gjorde at boken ikke funket for meg. Godot-rerefansen har ikke slått meg før nå, men jeg tror du har rett, og at den er svært bevisst fra hans side. Jeg har Vanære og Ungdom i hylla, og går for en av dem når Køtsii får sin sjanse nr to. Antipatien handlet mer om smak enn kvalitet fra min side, og da er det alltid et visst håp. Atwood-måned blir bra! Jeg er snart halvveis i Surfacing, og liker den godt:-)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...