2009 Bookervinner "Ulvetid" av Hilary Mantel

Jeg har en hemmelig guilty pleasure og det er Tudor-tidens England. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men jeg får vel like gjerne komme ut av skapet en gang for alle: Jeg har crush på Boleyn-søstrene Mary og Anne, og hadde jeg kunnet ville jeg gått tilbake og levd blant konger og geistlige i 1500-tallets England. Herregud for ei festlig røre!

Hilary Mantel har har skrevet en fantastisk bra trilogi om denne perioden, og Ulvetid er første boka i det hun har valgt å kalle Cromwell-serien. Mantel forteller historien om 1500-tallets England sett fra Thomas Cromwell sin synsvinkel, en engelsk advokat og statsmann som jobbet som sjefsminister til den famøse kong Henrik den åttende fra 1532-1540. Cromwell kom fra heller magre kår som sønn av en voldelig håndtverker, men endte etter flere småfrekke og freidige stunt opp som en av de sterkeste og mest kraftfulle talsmennene for den engelske reformasjonen. Det var Cromwell som hjalp til å arrangere annulleringen av den særdeles så utro kong Henriks ekteskap med dronning Katarina slik at han lovlig kunne gifte seg med Anne Boleyn (mens kongen også hadde det gående med søster Mary i senga på si').

Så kan man spørre seg, hvorfor denne desperasjonen og tålmodigheten fra Henrik's side - å vente på fristerinnen Anne som ikke vil gi seg hen uten et giftermål først? Historien er todelt. Fra Anne's side så vil hun ikke ende opp som en av Henriks mange horer, hun vil ha dronningtittel. Intet mindre. Fra kong Henrik's side er det både kjærlighet og politikk på høyt nivå. Han er på knærne etter Anne, som ikke vil gi seg hen, samtidig som hans eksisterende kone og dronning Katarina ikke er istand til å gi ham en mannlig arving. England i 1520-årene er nemlig et hjerteslag fra katastrofe. Dersom kongen dør uten en mannlig arving kan landet bli ødelagt av borgerkrig. Paven og det meste av Europa motsetter seg imidlertid Henrik's ønske om å skille seg fra Katarina, og oppi dette vepsebolet trer Thomas Cromwell inn. Han er original, sjarmerende, særdeles talefør og overbevisende, idealistisk og opportunistisk. Samtidig er han i bunn og grunn en bølle, men dyktig til å lese andre mennesker og manipulere hendelser slik at de alltid ender ut til hans favør. Dette høres ut som oppskriften til en god roman, og så er det en roman, men ikke hvilken som helst fiksjon - den er bygget på korrekte, faktiske hendelser. Og resultatet? En bombe av et litterært, historisk mesterverk fra Hilary Mantel. Jeg simpelten elsket denne 700-siders mursteinen fra første til siste side.

Hilary Mantel
Bildekilde: telegraph.co.uk

Men er det bare historien jeg liker, dyneløftingen fra 1500-tallet og alle de vannvittig uforståelige eskapadene som foregikk både politisk og privat bak lukkede og ikke fullt så lukkede dører? Denne gang kan jeg heldigvis si, nei. Det er også språket. Det fantastisk gode språket som Mantel pakker historien inn i. Her lukter jeg den våte ulla, ser tåken over Themsen, føler eimen av ondskapen som bobler i kriker og kroker der den dunster eder, blod og galle og kjenner på det dypet spriket mellom geistligheten og mannen i gata. Historien er strålende, mørk og praktfull, og jeg sitter som ei flue på veggen og føler hendelsene og intrigene på kroppen. I starten tenkte jeg at dette kom til å bli en noe pompøs roman, med overdrivelser like store som korsettene laget mikrosmale midjer. Men nei. Til tross for sine mange sider har Mantel klart å holde boka stram i stilen, den er nøktern og realistisk, til tider humoristisk og flere ganger tragisk, men alltid troverdig. Dette er gjenoppstandelsen av 1500-tallets hofftid big time! Jeg vil bare avslutte med et sitat fra John Burnside, New Statesman, Books of the year:

"Å kalle Ulvetid en historisk roman er litt som å kalle Moby Dick en bok om fiske. Mantel er en forbløffende forfatter: en prosastilist som kombinerer absolutt presisjon med overbevisende flyt, og samtidig en vidunderlig nyansert menneskeskildrer."

Anbefales så absolutt!

Kilde: Egen bok - Forlag: Press Pocket - Utgitt på norsk: 2012 - Sider: 695 - Utfordring: GoodReads, Prisvinnere

Torsdag går turen hit

Texas blue bonnets, sol og varme here I come!

.

1001-lesesirkelen 1/2, "Vanære" av J.M Coetzee

For juli er temaet "Afrika" i Lines 1001-lesesirkel. Godt igang som jeg er, og ganske så glad i afrikanske forfattere, så plukket jeg like så greit med meg to bøker fra lista denne måneden. Først ut er sør-afrikanske J.M Coetzee med Vanære (Disgrace). Det viste seg jeg både hadde norsk og engelsk versjon av boka, norsk i hylla og engelsk på Kindle. Det ble en mix av begge.

52 år gamle og skilte David Lurie jobber som professor ved Cape Technical University. Tidligere med hovedvekt på klassiske og moderne språk, men etter at fakultetet for språk ble nedlagt som et ledd i en større rasjonalisering er han nå degradert til hjelpelærer i kommunikasjon. Selv om han er skilt, lever han nokså tilfreds med seg selv. Sex får han dekket av den unge horen Soraya, og livet er forsåvidt på stell.

"På det erotiske området har hans temperament, om enn heftig, aldri vært lidenskapelig. Skulle han velge seg et seksualsymbol, måtte det bli slangen. Han tenker seg at et samleie mellom Soraya og ham nærmest må ligne slangers paringsakt: omstendelig, fordypet, men ganske fjernt, ganske tørt, selv på det heteste."

Tilværelsen, og sex'en, endrer seg imidlertid drastisk når han faller for en av sine studenter. Melanie. En svært, svært ung Melanie. David's hormoner går i taket, og han forgriper seg på henne flere ganger. Det går som det må gå, David blir meldt til universitetsledelsen og blir bedt om å ta seg en særdeles lang "ferie". Oppsagt i vanære. Han flykter til sin datter Lucy som har levd i et forhold med en annen kvinne på en farm ute på bondelandet der hun har dyrket jord og tatt seg av hjemløse hunder. Datterens lesbiske venninne har nettopp flyttet tilbake til byen igjen, så David må hjelpe til på gården når han kommer på besøk. Uvant som han er med kroppsarbeid møter han på flere utfordringer. Den største er imidlertid mørkhudede Petrus, hjelpemannen, som har fått bygget seg et eget krypinn sammen med sin gravide kone i et hjørne av farmen. Det er her ute i ødemarken størstedelen av historien utspiller seg, i et Sør-Afrika etter apartheid i en overgangstid full av løfter om en positiv fremtid, men også med store og alvorlige tilbakeslag. Relasjonene mellom hvite og svarte er ennå turbulente, konflikter kan uten forvarsel eksplodere og forhold man har stolt på kan rakne på et øyeblikk. Ære og vanære, stolthet og fordommer, forgripelser, fortielse, tilgivelse og uforklarlige beslutninger. Dette er sterk kost.

J.M. Coetzee
Bildekilde: nobelprize.org

Coetzee mottok sin andre Booker-pris for denne boken som er et usedvanlig skarpt bilde av datidens Sør-Afrika. Romanen er svært pessimistisk, nesten nihilistisk på sitt verste, men forfatteren evner likevel å skildre den ekstremt komplekse problemstillingen av det nye Sør-Afrika på en forståelig og spiselig måte, og det gjennom øynene og opplevelsene til en frustrert og avsatt akademiker. Ved å benytte Lurie som antihelten i historien så får Coetzee oss til å se mennesket slik det egentlig er. Høyt henger de, og faller ned fra sine pidestaller gjør de. Nettopp fordi de ikke er feilfrie, men fulle av mangler alle sammen. Det er likevel håp i historien, gjennom offer, medfølelse og kjærlighet. Skrivestilen er minimalistisk og presis og uten overdrivelser. Ei heller moraliserende pekefingre eller sentimentalitet. Istedenfor benytter Coetzee seg av hentydninger, utrolig sterke hentydninger som er umulige å overse og som mer enn bare pirker i samvittigheten og gjør leseropplevelsen til tider temmelig ubehagelig. Men du verden så bra. Denne boka omfavner virkelig det meste, og anbefales uten forbehold.

Kilde: Egen bok - Forlag: Cappelen - Språk: Norsk - Utgitt: 2000 - Sideantall: 219

Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere, Prisvinnere

Nord for Johannesburg a misty morning...
På vei mot Botswana, my heaven on earth :-)

.

Man Booker International Prize vinneren 2016 "The Vegetarian" av Han Kang

Forstyrrende! Forstyrrende! Jeg har lest boka fra sør-koreanske Han Kang som fikk The Man Booker International Prize 2016 og sitter igjen med pustebesvær og generelt stort ubehag, men likevel med den herlige følelsen som kommer etter å ha lest ei bok som rett og slett har limt seg fast i meg på flere plan.

The Vegetarian dreier seg i all hovedsak rundt kvinnen Yeong-hye og ektemannen samt Yeong-hye's søster In-hye og hennes mann. De to ekteparene lever forsåvidt ordinære liv, selv om ingen av dem ser ut for å utvise særlig kjærlighet eller lidenskap i forholdene sine. De har heller ingen felles interesser eller hobbyer, og det første som slår meg er - hvorfor er disse parene gift med hverandre? In-hye driver en hudpleiesalong og mannen er kunstner/video artist uten de aller største evnene eller ambisjonene. De arrangerte livene deres ruller på autopilot helt til Yeong-hye har en drøm som med ett endrer hele dynamikken i livene deres. Drømmen er av særdeles blodig og brutal karakter og Yeong-hye blir vegetarianer over natten. Hun takler rett og slett ikke lenger å spise kjøtt. Yeong-hye har gjennom hele ekteskapet blitt styrt av sin mann, så det å bestemme seg for å bli vegetarianer i en familie som alltid har basert måltidene sine på kjøttmat er en for henne ukjent handling av uavhengighet. Kanskje ikke den store greia for oss i vårt vestlige samfunn, men dette avbryter faktisk Yeong-hye's ekteskap og setter i gang en grotesk kjede av hendelser i hjemmet og ellers i familien.

Han Kang
Bildekilde:
english.yonhapnews.co.kr

Mer vil jeg ikke fortelle om utviklingen av historien for den må oppleves direkte på kroppen. Det er nemlig sjelden ei bok har krøpet inn på meg med større ubehag enn denne. Situasjonene som oppstår i utviklingen av Yeong-hye's vegetarisme og hvordan dette påvirker ektemann, søster, svoger og foreldre er i mangel av bedre ord - selsom og forstyrrende. The Vegetarian er delt i tre kapittel. Det underlige er, at selv om Yeong-hye er hovedpersonen i historien så ligger fortellerperspektivet først i hovedsak hos ektemannen, dernest hos svogeren for så å avslutte hos søsteren. Yeong-hye's egen identitet forsvinner mer og mer. Personkarakteristikkene er fantastiske i denne temmelig surrealistiske boka, språket er godt (selv om jeg svært gjerne kunne tenke meg å ha lest den på originalspråket) og nesten poetisk til tider.

Tittelen The Vegetarian er ikke akkurat det som sparker igang den største leseentusiasmen min, så jeg startet temmelig tilbakeholdent på boka. Noen få sider inn, og jeg var hektet. Hvorfor? Fordi boka egentlig ikke handler om vegetarisme i det hele tatt. Fordi Han Kang på et merkelig vis beskriver en Brontë-asiatisk the mad woman in the attic in the making (Jane Eyre-referanse for de av dere som ikke har lest boka). Dette er ei bok som på overflaten ser stillferdig og sakteflytende ut, men som istedenfor å handle om det innlysende - vegetarisme - utvikler seg til en destruktiv og surrealistisk historie om tvang, sex, vold, makt og identitet.

Amelia Gray, forfatteren av Gutshot, sier det enkelt og spot on: "If it's true you are what you read, prepare to be sliced and severed, painted and slapped and fondled and broken to bits, left shocked and reeling on the other side of this stunning, dark star of a book."

Anbefales uforbeholdent.

Kilde: Egen e-bok - Utgitt: 2016 - Språk: Engelsk - Sider: 192 - Utfordring: GoodReads, Utenlandske forfattere

Go nuts

Pistaccio-farm i California

.