mandag 15. august 2016

2009 Bookervinner "Ulvetid" av Hilary Mantel

Jeg har en hemmelig guilty pleasure og det er Tudor-tidens England. Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men jeg får vel like gjerne komme ut av skapet en gang for alle: Jeg har crush på Boleyn-søstrene Mary og Anne, og hadde jeg kunnet ville jeg gått tilbake og levd blant konger og geistlige i 1500-tallets England. Herregud for ei festlig røre!

Hilary Mantel har har skrevet en fantastisk bra trilogi om denne perioden, og Ulvetid er første boka i det hun har valgt å kalle Cromwell-serien. Mantel forteller historien om 1500-tallets England sett fra Thomas Cromwell sin synsvinkel, en engelsk advokat og statsmann som jobbet som sjefsminister til den famøse kong Henrik den åttende fra 1532-1540. Cromwell kom fra heller magre kår som sønn av en voldelig håndtverker, men endte etter flere småfrekke og freidige stunt opp som en av de sterkeste og mest kraftfulle talsmennene for den engelske reformasjonen. Det var Cromwell som hjalp til å arrangere annulleringen av den særdeles så utro kong Henriks ekteskap med dronning Katarina slik at han lovlig kunne gifte seg med Anne Boleyn (mens kongen også hadde det gående med søster Mary i senga på si').

Så kan man spørre seg, hvorfor denne desperasjonen og tålmodigheten fra Henrik's side - å vente på fristerinnen Anne som ikke vil gi seg hen uten et giftermål først? Historien er todelt. Fra Anne's side så vil hun ikke ende opp som en av Henriks mange horer, hun vil ha dronningtittel. Intet mindre. Fra kong Henrik's side er det både kjærlighet og politikk på høyt nivå. Han er på knærne etter Anne, som ikke vil gi seg hen, samtidig som hans eksisterende kone og dronning Katarina ikke er istand til å gi ham en mannlig arving. England i 1520-årene er nemlig et hjerteslag fra katastrofe. Dersom kongen dør uten en mannlig arving kan landet bli ødelagt av borgerkrig. Paven og det meste av Europa motsetter seg imidlertid Henrik's ønske om å skille seg fra Katarina, og oppi dette vepsebolet trer Thomas Cromwell inn. Han er original, sjarmerende, særdeles talefør og overbevisende, idealistisk og opportunistisk. Samtidig er han i bunn og grunn en bølle, men dyktig til å lese andre mennesker og manipulere hendelser slik at de alltid ender ut til hans favør. Dette høres ut som oppskriften til en god roman, og så er det en roman, men ikke hvilken som helst fiksjon - den er bygget på korrekte, faktiske hendelser. Og resultatet? En bombe av et litterært, historisk mesterverk fra Hilary Mantel. Jeg simpelten elsket denne 700-siders mursteinen fra første til siste side.

Hilary Mantel
Bildekilde: telegraph.co.uk
Men er det bare historien jeg liker, dyneløftingen fra 1500-tallet og alle de vannvittig uforståelige eskapadene som foregikk både politisk og privat bak lukkede og ikke fullt så lukkede dører? Denne gang kan jeg heldigvis si, nei. Det er også språket. Det fantastisk gode språket som Mantel pakker historien inn i. Her lukter jeg den våte ulla, ser tåken over Themsen, føler eimen av ondskapen som bobler i kriker og kroker der den dunster eder, blod og galle og kjenner på det dypet spriket mellom geistligheten og mannen i gata. Historien er strålende, mørk og praktfull, og jeg sitter som ei flue på veggen og føler hendelsene og intrigene på kroppen. I starten tenkte jeg at dette kom til å bli en noe pompøs roman, med overdrivelser like store som korsettene laget mikrosmale midjer. Men nei. Til tross for sine mange sider har Mantel klart å holde boka stram i stilen, den er nøktern og realistisk, til tider humoristisk og flere ganger tragisk, men alltid troverdig. Dette er gjenoppstandelsen av 1500-tallets hofftid big time! Jeg vil bare avslutte med et sitat fra John Burnside, New Statesman, Books of the year:
"Å kalle Ulvetid en historisk roman er litt som å kalle Moby Dick en bok om fiske. Mantel er en forbløffende forfatter: en prosastilist som kombinerer absolutt presisjon med overbevisende flyt, og samtidig en vidunderlig nyansert menneskeskildrer."
Anbefales så absolutt!


Kilde: Egen bok - Forlag: Press Pocket - Utgitt på norsk: 2012 - Sider: 695 - Utfordring: GoodReads, Prisvinnere



Torsdag går turen hit
Texas blue bonnets, sol og varme here I come!


.

6 kommentarer:

  1. Flott omtale av ei flott bok!
    Eg er så glad at det finst fleire med denne uforklarlege interessa for Tudortida. Det var ei tid og eit miljø som er både fråstøytande og tiltrekkande.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Berit. Nå har jeg anskaffet meg neste boka også, Falketid. Den blir lest utover høsten engang, når jeg er ferdig med Booker-lista og bokhøsten. (Nærmere jul, tenker jeg :) Den tredje er såvidt jeg vet ikke oversatt til norsk ennå, så den skal jeg ta for meg på engelsk når den tid kommer. Jeg glemte å nevne oversettelsen til norsk, den var superb syns jeg! Ja Tudor-tiden er spesiell, og jeg har lest flere bøker fra forskjellige forfattere som har lagt historiene sine til denne turbulente tiden i England. Jeg er helt enig med deg når du nevner både frastøtende og tiltrekkende. Begge adjektivene like interessante å skrive historier over. Hadde du lest Falketid?

      Slett
  2. Denne har jeg kjøpt meg på sommersalg på ebok.no, og nå gleder jeg meg veldig. Jeg har noen andre mursteiner på vent, så det kan bli lenge til:-) Takk for fint innlegg, mulig den rykker frem i køen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ikke alltid jeg forstår hvorfor bøker vinner priser. At denne tok Booker-prisen i 2009 har jeg ingen problemer med å akseptere. Ifølge Elisabeth på bloggen Bokstavelig Talt er bok 2 i serien minst like god, så nå gleder jeg meg til den. Tredjeboka i trilogien er visstnok ikke kommet ut enda, men burde være rett om hjørnet. God timimng, så den får jeg ta på engelsk når den tid kommer. Kos deg med boka. Og la den gjerne rykke helt til topps ;)

      Slett
  3. Jeg er selverklært Skap-engelsk, og har vært det lenge, lenge. Har lest Ulvetid. I vår/sommer så jeg filmatiseringen, og kjøpte etter dent Falkejakt. Men jeg tenkte jeg skulle lese Ulvetid om igjen. Jeg synes Cromwell ble presentert veldig sympatiske i serien jeg så, annerledes enn jeg husket fra boken. Mulig jeg har misforstått, og derfor må jeg lese Ulvetid om igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Se her dukker både den ene og andre wannabe'en opp i kommentarfeltet :) Filmatisering? Javel! Den må jeg få med meg! Må bli til høsten, tenker jeg. Da passer det med en kraftig Tudor-filmdose igjen. Cromwell ER jo sympatisk da, på sitt sjarmerende og manipulerende vis. En personlighet som kommer unna med det meste gitt hvordan han håndterer de forskjellige situasjonene. Nå har jeg ikke sett filmatiseringen, men i boka kommer vi jo mer inn under huden hans, og får tanker, ideer og holdninger som nok ikke synes utenpå en "levende" person. Nå ble jeg enda mer nysgjerrig på den godeste Thomas og filmatiseringen. Hvor fant du filmen? Ikke svar. Jeg fant den nuh - selv, på Amazon og har bestilt :) Takk!!!

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)