mandag 28. september 2015

"Fotturar i Norge" av Gaute M. Sortland

Kortprosa og meg har sjeldent fungert. Årsaken kan selvfølgelig ligge i denne enden... Jeg ble likevel minnet om at sjangeren kan ha sine definitive fortrinn, som da jeg leste Hver morgen kryper jeg opp av havet av Frøydis Sollid Simonsen ifjor. Nå er jeg imidlertid fullstendig overbevist, med Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland.

Kortprosastykkene hans overrasket meg, for jeg fikk ikke det jeg forventet meg. Og det er alltid et stort pluss! Jeg fikk nemlig så mye mer, og ofte var det de korteste tekstene som gav meg mest. Litt underlig, siden jeg helst trigger på mursteinsromaner. Fotturar i Norge er nemlig ikke en samling historier om vandring i fjellheimen med inngåtte fjellsko, lusekofte, fiskestang, kaffi på bål og gnagsår på hælene. Fotturar i Norge er i bunn og grunn små glimt av livet - som et barn i en bæremeis, en rømt oppdrettslaks på ville veier, en mann oppvokst i et arbeiderklassehjem på Aksdal, en fattigfant uten midler som utnytter gavmildheten til gode venner, en pakke brunsneglegift og en eldre mann i pustemaskin. Fotturar i Norge er på mange måter den norske folkesjela på godt og vondt. Noen ganger humoristisk, andre ganger trassig og innimellom optimistisk eller beint fram melankolsk.

Sortland starter boka med slutten av livet og historien til en eldre mann, før han fortsetter med en tekst om en liten gutt i bæremeis på ryggen til sin far. Deretter går diktene, anekdotene og fortellingene gjennom dagligdagse hendelser til sirkelen sluttes med tekstoverskriften Fotturar i Norge døyr. I hver tekst ligger det rom for tolkninger, og ofte har tekstene en dobbeltbunn. Boka gav meg en helt særegen leseopplevelse, jeg kjente meg igjen, jeg følte meg på en måte norsk og i ett med boka (helt merkelig erfaring), og jeg vil avslutte med parateksten - som i ettertid satt hele stemningen i perspektiv for meg. Denne boka skal leses flere ganger!
"Og regnet vil falle og
snøen vil dale
over Fotturar i Norge"
Anbefales rett og slett!

Kilde: Leseeksemplar - Forlag: Samlaget - Utgitt: 2015 - Sider: 93 - Språk: nydelig nynorsk


Et lite stykke Norge - Børselvfjellet i Finnmark

.

24 kommentarer:

  1. Hm...... Nå har jeg lest den ene positive omtalen etter den andre av denne boken og det ser ut til at jeg går fra *fast bestemt på ikke å lese* (fordi det er så mange andre bøker) til *Hm..denne må jeg kanskje ta en titt på likevel?*

    SvarSlett
    Svar
    1. Vet du hva - denne bør du sette av tid til. På 93 sider har jeg fått en nydelig stemningssamling mellom to gule permer som jeg overhode ikke ville vært foruten. Min sterkeste kandidat til BBP2015 til nå. Les og nyt, rett og slett!

      Slett
  2. Flott omtale Marianne. Ser ut som vi har hatt samme utgangspunkt (litt skeptisk...) og ble like positivt overrasket.

    SvarSlett
    Svar
    1. Rett og slett kortprosafløyel mellom gule permer. Slike bøker er herlige :)

      Slett
  3. Hurra!! Denne boken er en liten perle altså, og takk til Ingalill som gjorde Anita og meg oppmerksom på boken :)

    Jeg sier som Ingalill ville ha sagt: "Fotturar" ut til folket!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Så definitivt fotturar ut til folket! :-)

      Slett
  4. Yesss! + det Gro sa -))
    , foturararar til folket...

    Litt forundret over at dere alle synes det er så fornøyelig. Jeg så bare tid som gikk i korte og lange stykker. Tror jeg må lese engang til med fokus på underholdning - ikke dødelighet.
    La oss alle lese en gang til. + den andre voksenboka til Sortland som jeg også har stor tro på.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så rart. Jeg så den norske folkesjela i korte og lengre glimt. I tiden. Livsløpet. Er nok avhengig av fokus ja. Og mental innstilling?

      Slett
    2. Definitivt livsløp og folkesjel - om som du sier mental innstilling - eller dagsform. Hvor mye galgenhumor du våkner om med på gitte dag? For meg vippet myrstråene steilt - den norske naturen som består og oss menneskemaurene som, til tross for alle våre overviktige/trivielle problemer, forgår.

      Slett
  5. Fin omtale - ser ut som jeg bør lese den der.

    SvarSlett
    Svar
    1. Som kortprosa samling var den for meg spesiell. Lita bok, fort lest - så det syns jeg du burde.

      Slett
  6. Eg likte denne samlinga verkeleg godt, den tole å lesast om og om igjen. Mon tro om eg ikkje skal prakke den på ein eller fleire andre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det synest eg du skulle gjera! :) Ikkje lenge til jul heller.. om du skulle råka ut for presangidéar! ;)

      Slett
    2. Haha, eg har nok eit litt rolegere indre ur enn deg, Marianne, for eg skulle meine det er ei stund til jul enda ;) Påskegåve?

      Slett
    3. Eller mandagsgåve? Any day is a good bookish day 😀

      Slett
  7. Eg fekk og ei særeigen leseoppleving - men for meg på ein negativ måte. Eg likte rett og slett ikkje denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Berit altså! Hva likte du ikke?

      Slett
    2. Boka passa meg ikkje. Dårleg humor, usamanhengande tekstar, manglande kjemi. Omtale kjem..

      Slett
  8. Altså, jeg gikk fra å ville lese, til å lese uten begeistring, for så å skrive meg til en smule begeistring. Ikke helt overbevist enda. Men ser poenget til Sortland. Skulle bare ønske jeg ble mer grepet ...
    Rekker du neste tvangslesing, da? For det ser ut til åt det ikke klarer å leve uten oss :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal klare å nå neste tvangslesing. Jeg lander 11. mars, men en lørdagskveld er kanskje ikke letteste datoen å samle folk. Vi kunne kanskje tatt det tidligere på dagen? Fra 15-17.00 f.eks? Passer det for deg?

      Slett
    2. ...og når det gjelder Fotturar... Det var den dårligste ikke-begeistrede omtalen jeg har lest ;) Du liker jo boka, sånn egentlig. Det skinner gjennom, uansett hva du måtte mene! (...sa jeg, i mitt mest optimistiske sinn) :D

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...