Full fart med femten i august!

Lesehøsten startet med et pang etter jeg kom hjem fra ferie. Det har vært en fin blanding av sjangere både på lyd, digitalt og i papirformat. Neida - ikke glemt ut at papirbøker finnes. Det bar bobilen preg av da vi skulle pakke ut da vi kom tilbake, kan du sei...

Første bok ut var novellesamlingen "Antarctica" av Claire Keegan. Denne nevnte jeg i forrige innlegg, men ei god bok kan ikke nevnes for ofte. Forfatteren er irsk, og ble fort en stor favoritt hos meg. 

Keegan skriver stramt og uten overflødige ord, likevel er tekstene verken banale eller enkle. Karakterene er alltid troverdige og tydelig tegnet, og uansett om menneskene passer inn i samfunnet eller ei, om de lever i ulykkelige ekteskap eller er ensomme så er aldri tekstene depressive, selv om de kan være mørke. Stemningsfulle, er nok mer det rette ordet. 

Denne boka er ikke oversatt til norsk, men du finner kortromanen "Tre Lys", tre noveller i samlingen "I seneste laget - Historier om kvinner og menn" og favoritten min så langt: "Småting som dette" på norsk. Hvis du var i tvil - samtlige anbefales!

Husker ikke helt hvordan jeg kom over denne boka, men tror det var en fyr på en bokhandel som sto og humret over Tina Bettison sin "One Hundred Ways for a Horse to Train it's Human". 

Denne guiden inkluderer alt en hest noen gang trenger å vite om sin eier og er sannsynligvis uvurderlig for enhver hesteeier som er usikker på hvilken dyrerase de tilhører. Jeg hadde ikke store forventninger til boka, jeg er jo ingen hesteelsker selv, men måtte ta meg i å humre flere ganger. Jeg er jo tross alt slave av et annet dyr, sibirkatten Kizo :-)

Denne ja.. "Ingen" av Alice Oswald skal få en litt bedre omtale enn den svært så subjektive synsingen jeg gav sist..(som ikke har endret seg, bare så det er sagt..)

Dette er ei lyrisk havbok hvor stemmene fra Odyssevs og Agamemnon danner et slags ekko-kammer for tekstene. Diktene er gjennomsyret av vann, vind og tid og den gjennomgående stemmen som har ordet er havet selv. 

Samlingen krever både tålmodighet og en kanskje i overkant forkjærlighet for det mytiske og fragmenterte. Poesien ligger i grenselandet mellom det konkrete og det helt abstrakte. Noe som burde passe meg svært så godt egentlig, og med Paal-Helge Haugen som oversetter var jeg kanskje litt vel optimistisk? Samlingen var ikke for meg, jeg fant den altfor uhåndgripelig. Mulig jeg ikke var for tålmodig i lesingen? 

Jeg lytter meg gjennom Alex Cross-serien til James Patterson. "Cat and Mouse" og "Pop Goes the Weasel" er to separate bøker som er blitt gitt ut som en omnibus. Begge er like engasjerende, og er en fryd å ha på øret. Dette er en av de ultimate krim-seriene som passer perfekt til hagearbeid.

I "Cat and Mouse" blir Cross innkalt til jernbanestasjonen Union Station hvor en mann på flukt skyter tilfeldig inn i folkemengden. Psykopaten Gary Soneji ser ut for å være fast bestemt på å gå ned med flagget til topps og vil at Alex Cross skal være der når det skjer. Gary Soneji dukker først opp i ei tidligere bok av Patterson, og er Cross' nemesis. Blir dette det endelige oppgjøret?

I "Pop Goes the Weasel" dukker det opp den ene Jane Doe etter den andre, og antallet begynner og vokse helt ut av kontroll. Cross må denne gang jobbe alene for å finne en smart morder som alltid har et perfekt alibi, som holder seg helt utenfor mistanke og er nærmest umulig å spore. Jada. Cross er helten. Og en veldig amerikansk og mørkhudet sådan. Man vet jo som regel alltid hvordan det ender til slutt, selv om veien din kan være snirklete. Engasjerende skrevet, plot med uvanlige vendinger og likandes karakterer. Joda. Denne serien lytter jeg til jevnlig.

Jeg ble svært begeistret for Empyrean-serien til Rebecca Yarros som starter med boka "Fourth Wing". YA fantasy sjangeren er noe jeg leser av og til, og flere av tidligere serier som Hunger Games, Divergent-serien til Veronica Roth m.fl har vært fin og lett tidtrøyte. Så også Empyrean-serien, ihvertfall førsteboka. 

Velkommen til Yarros' brutale elitekrigsskole for drageflygere. Boka er faktisk veldig god og fortjener hypen den fikk. Jeg begynte likevel og falle av midtveis i bok to, "Iron Flame". Denne sisteboka, "Onyx Storm" fikk jeg ikke helt til og la fra meg ca midtveis. Jeg tror kanskje ikke jeg er helt i målgruppen. Spenningen for meg lå i en annerledes verdensbygging, men etter førstboka ble det for mye romance i en verden som allerede var definert, litt vel forutsigbare vendinger, og uten å ha fullført boka, så kan jeg vel med stor sannsynlighet anta hva som skjer. Er jeg blitt for gammel for YA? Mmhh... Det er vel det oppskriftsmessige jeg reagerer på. Når det er sagt, denne er serien er elsket av "alle" og hypet opp og i mente. Liker du YA? Les! Ikke hør på meg.

Denne boka derimot, er another cup of tea. "Audition" av Katie Kitamura - som forøvrig ligger på langlisten til Booker-prisen - er av helt annen kaliber. I mangel av bedre ord, så er historien mindblowing. Hva er det man leser her? Kvinne møter yngre mann, som kanskje/kanskje ikke er hennes sønn? Eller? Hun jobber på teateret, og plutselig jobber også den unge mannen der. Stalker? Eller, nei. Det er hennes og ektemannens sønn? Ja? Den unge mannen flytter inn til kvinnen og mannen, og i del 2 så viser det seg å være sønnen? Som får en utrivelig kjæreste som samboer i samme leilighet. Sønnen skriver på et teaterstykke, mens moren(..) er i avslutningsfasen på teaterstykket hun spiller i. Skriver sønnen et teaterstykke? Eller driver han bare dank? Hvorfor oppfører ektemannen seg mer eller mindre som slave for den unge mannen etter han flytter inn? Herregud for en fantastisk historie med en så til de grader upålitelig fortellerstemme. Jo mer jeg tenker på boka desto bedre ser jeg at denne er bare så snedig bra, og SÅ i min gate. Haha. Les! Kitamura har skrevet fram gull for oss som liker bøker med tvist :-)

"Magnoliadamen" er den aller siste boka fra Tor Åge Bringsværd før han gikk bort tidligere i år. God reise, kjære venn. Jeg har lest deg siden jeg var rykfersk tenåring og du skrev science fiction sammen med Jon Bing. Hvem husker vel ikke også Blindpassasjeren, Norges første sci-fi serie som gikk på NRK. Fantastisk gode minner.

Jeg tror Bringsværd er den eneste forfatteren jeg har lest hele livet, og han var en av de førset som plantet solide lesefrø hos meg som har blomstret hvert år, akkurat som Magnoliadamen. Du takker av med din spesielle og underfundige fabelprosa, helt i din ånd. Takk for følget. Du vil bli savnet.

Den mest sensurerte boka i historien måtte jo leses på et tidspunkt, og med tanke på at "Fanny Hill" ble skrevet midt på 1700-tallet så tenker jeg omverdenen ble i overkant sjokkert over all sex'en denne skriver fram. "Fanny Hill" skal være den første originale engelske prosapornografien, og den første pornografien som ble skrevet i romanform.

Som "historisk bok" var den verd å lese, men ga den meg noe? Mjææhh...jeg fant den mest kjedelig lest nå på 2020-tallet. Hadde jeg derimot lest boka for 250 år siden? Da hadde jeg garantert blitt like sjokkert som samtiden. Fanny Hill er en klassiker, så den bør så absolutt leses. Den anbefales også, men med et lite forbehold. Jeg fant den ok.

I "Hun er Levende" skriver Skomsvold fram sin egen oldemor som ble født på slutten av 1800-tallet. Mye er ren diktning, andre hendelser er fra virkeligheten. Oldemoren hadde et hardt liv, og var ikke noe varmt og kjærlig menneske - hun er husket som sint og bitter. Vi forstår at oldemor Elise var en skikkelig pappajente, og det at hun mister faren sin bare 12 år gammel har gått svært inn på henne. Veldig tidlig får hun et forhold til læreren sin, og blir gravid allerede som 17-åring. Hun får flere barn og må også begrave flere av dem.

Dette kunne blitt en trist og traurig historie, men den fremstår istedenfor som både varm og ektefølt hvor Skomsvold i boka diskuterer med seg selv hva hun har mage til å ta med eller ikke. Lauritzen i DN skriver akkurat det jeg satt igjen med etter lest bok - Dette "er Skomsvold på sitt beste: klok og varm, underfundig og engasjerende. Romanen er ikke på mange sidene, men rommer likevel et helt liv. Og den får leseren til å stoppe opp, tenke på dem som kom før oss. På hvor heldig man er, tross alt." Anbefales!

Jeg kan med en gang si at lyrikksamlingen "Tankeflog" fra Ottar Løvoll ikke resonnerte med meg. 

Forlaget skriver: "Starten på denne boka kan likne ei livsfrise, ei lyrisk vandring gjennom tid. Den siste delen speglar meir tittelen Tankeflog. Sentrale tema er mtøe mellom menneske, gjerne med naturen som ein medspelar."

Jeg kan ikke si at samlingen var dårlig skrevet, det var nok heller jeg som ikke fikk noe forhold til tekstene. Sånn er det bare noen ganger. Men kom ikke her og si at jeg ikke prøver å lese utenfor egen komfortsone :-)

Åh - jeg liker Poe! Hans berømte dikt The Raven, horrorfortellingen The Fall of the House of Usher og den klaustrofobiske The Pit and the Pendulum om tortur og overlevelse - I love! Derfor måtte jeg også lese denne klassikeren - "The Purloined Letter". 

Meneehhh... den traff meg ikke i det hele tatt?! 

Dette er en short story på ikke mange sidene og nr tre i en slags "detektiv-serie" med C. Auguste Dupin i hovedrollen. 

Et svært viktig brev er stjålet fra The Royal Palace i Paris. Tyvens identitet er kjent, men politiet klarer ikke å finne ut hvor brevet er skjult, og der kommer Dupin på banen.

Tjah.. jeg har satt meg fore å lese alt av Poe. Dette var nok ikke favoritten, men jeg må vel lese de to første detektivhistoriene også når jeg likevel er i gang med prosjektet. Fordelen er at historiene er korte da...

Jeg likte forsåvidt filmversjonen av H.G. Wells "The War of the Worlds" fra 2005 med Tom Cruise i hovedrollen, men boka måtte jo leses på et tidspunkt denne også. Den er tross alt en klassiker skrevet så langt tilbake som i 1898 og lagt til viktorianske England til forskjell fra Spielberg-versjonen som er en svært moderne tolkning. 

Og ja, den moderne tolkningen fikk jeg midt i pannen, for jeg gjenkjente svært lite av filmen i boka. Kanskje naturlig nok, siden sci-fi på film på 2000-tallet ikke direkte kan sammenliknes med en tekstutgave halvannet århundre tilbake i tid. Men derfor var det også svært så spennende å lese boka! Den er faktisk veldig god om man klarer å fjerne det moderne visuelle inntrykket fra selve teksten. Anbefales! Det er skikkelig kult at bøker fra 1800-tallet blir en Hollywood blockbuster på 2000-tallet! Når det er sagt, så ble det laget en britisk versjon fra samme år som Spielbergs versjon kom ut - laget av Pendragon Pictures - og den skal være mer tro mot romanens opprinnelige setting. Den filmen har jeg imidlertid ikke sett.

Så noe helt annet, og for en overraskelse!

Novellesamlingen "Eg Rissa Desse Runene" fra Aina Basso  var virkelig god! Dette er en samling historiske noveller basert på faktiske runeinnskrifter fra 1100-1200 tallet, og jeg ble aldeles fascinert fra første side. Innskriftene varierer mellom enkle beskjeder, merkelapper og kjærlighetserklæringer til nidskrifter og magiske formular, og forfatteren klarer virkelig å skape levde liv rundt disse. Novellesamlingen må rett og slett oppleves. Anbefales!

Benytter samtidig anledningen å fremsnakke Basso sin eldre bok "Finne Ly". Bare Så bra! Link til omtalen min HER.

Sisteboka i august har jeg så sett fram til å lese. Jeg er i overkant glad i Rune Christiansens bøker og da den poppet opp på bibliotekslån på lesebrettet mitt kastet jeg alt annet på båten. 

For en skuffelse...

Dette er aller første boka fra forfatteren som ikke har gitt meg noe. Christiansens setninger er det ikke noe å utsette på, hans penn er unik. Men fortellingen? Jeg får den overhode ikke til. Den gir med null, niks og nada. Hva? Det er trillet seksere på terningen der ute, men for første gang er jeg overhode ikke enig. Jeg sleit med å komme meg gjennom historien. Er det virkelig meg? Jeg mistenker nemlig at dette er et eksempel på at kjente forfattere kommer unna med svært svake bøker, men likevel triller max på terningen pga navnet... Nuvel...

Jeg er endelig tilbake til å lese mye og variert og et par bøker utenfor egen komfortsone. Det er bra! La det fortsette i september! Da er det også Kapittel på Sølvberget, litteraturfestivalen over alle. See U there?

.

Det er blitt august

 Ryktet om min død osv...

Det leses, ikke direkte over en lav sko, men lesesperren er i ferd med å slippe taket. Dvs - jeg har lyttet til bøker som før, men å sette seg ned og slappe av med ei bok i soffen har vært temmelig fraværende i hele 2025 pga uforutsett action i heimen i januar. Det man ikke dør av, vokser man på sies det. Jeg antar jeg nå er fullvoksen :-)

På vei til Hirtshals fra Stavanger

Sommerferien har vært en tre måneder lang og svært så trivelig bobiltur med gubben til Nord-Irland og Irland. Ekstremt heldige med været - det er tross alt den grønne øya Irland vi snakker om - og der begynte jeg så smått å lese det jeg kaller skikkelig litteratur igjen. Før ferien gikk det helst i lett krim eller de korteste og enkleste bøkene jeg kunne finne...

I løpet av ferien rykket en irsk forfatter opp fra kategorien "veldig god" til "favoritter". Det er irske Claire Keegan. Jeg har lest to bøker fra henne tidligere, og kjøpte ytterligere to bøker da vi besøkte Kilkenny og ble overrasket av en heftig regnbyge som skremte oss inn i nærmeste bokhandel. Har du ikke lest Claire Keegan har du gode bøker i vente.

Jeg leste Tre Lys i 2022, I Seneste Laget - Historier om Kvinner og Menn i 2024. De gav jeg hhv 4 og 5 stjerner. Nå i ferien leste jeg Small Things Like These (som forøvrig er filmet med Cillian Murphy i hovedrollen) og novellesamlingen Antarctica. Begge gav jeg solide 5 stjerner. Du er herved informert :-)

Ellers siste måneden så har jeg lest og leser disse

• One Hundred Ways for a Horse to Train its Human av Tina Bettison - 4
• Morsom "hestehviskerbok" sett fra hestens synspunkt på oss mennesker
  
  
• Ingen av Alice Oswald - 2
• Stor skuffelse for meg. Lyrikksamling oversatt av Paal-Helge Haugen som jeg liker svært godt. Oswald gav meg svært lite og ingenting. Altfor vagt og fjernt for min del.
  
  
• Cat and Mouse av James Patterson - lytter nå
• Fjerdeboka i Alex Cross-serien (også filmatisert). Pattersons første serie med Alex Cross i hovedrollen er svært god. Nå skriver forfatteren med ikke mindre enn 15+ co-writers. Jeg kommer til å boikotte samtlige, men Cross-serien er svært svært bra!
  
  

Onsdag traff jeg Elida fra bloggen My first, My last, My everything i Stavanger. Skravla gikk som vanlig, og drøye to timer senere var jeg overbevist om å lese et par bøker fra Booker-langlisten som er lagt ut. Bestemte meg for å starte med Katie Kitamura sin Audition. Jeg har lest henne tidligere og likte godt hennes Gone to the Forest som ble utgitt tilbake i 2012.

• Audition av Katie Kitamura - nettopp nedlastet fra Audible.

Irland kan definitivt anbefales som ferieland. I år tilbragte vi mesteparten av tiden midt i landet, til forskjell fra tidligere år hvor vi hovedsakelig har tatt for oss kysten. Etter 3 mndr i bobilen og vår fjerde bobiltur til Irland begynner vi å kjenne øya virkelig godt.

Musikk, litteratur, god mat god godt øl!

Lest i januar

Januar ble en forholdsvis produktiv lesemåned med flere gode bøker på lista. Jeg har testet ut en konkurrent til GoodReads - Fable - og kuttet ut StoryGraph som jeg testet ut i fjor. Det ser ut som Fable blir med meg videre. Eget innlegg kommer på Fable når jeg får testet ut appen et par måneder til.

Jeg har lest ei bok fra Strout tidligere - My Name is Lucy Barton. Boka kom seg til Booker-listen, selv om jeg ikke helt forstod hvorfor. Det var ei skravlebok mellom en mor og en datter i et heller dysfunksjonelt forhold.

Lucy ved havet er litt annerledes, men jeg er noe usikker på om jeg vil anbefale den videre. Forlaget skriver om boka:

"Idet en verden i panikk går i lockdown blir Lucy hentet av sin eksmann William og flyttet fra Manhattan til en småby i Maine. De neste månedene er det bare de to, Lucy og William - og deres kompliserte fortid - i et lite hus ved havet."

Sånn går nå daga'n, og jeg blir ikke mye klokere. Teksten er lett fordøyelig, det skjer likevel lite, Lucy og eks-mannen har noe kontakt med egne barn etterhvert, men det eksisterer  verken en interesse- eller spenningskurve. Livet og covid-situasjonen utenfor huset bare skjer. Noen få naboer kommer og går, og det er igrunnen det hele. Jeg ser ikke helt hva som gjør Elizabeth Strout så populær. Men det betyr kanskje lite i det store og hele :-)

Så en diktsamling fra Margaret Atwood. The Circle Game inneholder mange av Atwoods beste og mest kjente dikt fra perioden som markerte begynnelsen på karrieren hennes. Samlingen ble utgitt i 1966 og vant samme året Governor General's Literary Award for Poetry og oppnådde raskt et internasjonalt rykte som en klassiker innenfor datidens moderne poesi. 

Ikke til å stikke under en stol at jeg er en av Atwoods store fans og har lest i overkant mange av bøkene hennes, også diktsamlinger. Likevel er jeg litt tilbakeholden på terningen her. Kanskje ikke så rart? The Circle Game er fra starten av karrieren hennes og vil naturlig nok - og heldigvis, kanskje - ikke være helt på høyde med senere bøker. Man lærer så lenge man lever, og det er nå godt å se at også Atwood har hatt en stor, oppadgående kurve i forfatterlivet. Når det er sagt så finner jeg ikke samlingen dårlig, så langt derifra, men jeg finner The Circle Game svakere og ikke fult så vittig, direkte og skarp som Atwood er blitt de seneste par tiår. Jeg har tatt mål av meg å lese alt hun har skrevet, og er på god vei :-)

Når det gjelder Anne Carsons Korte Foredrag velger jeg å starte med forlagets egne ord:

 "I Korte foredrag utfordrer Anne Carson prosadikt-sjangeren der hun i førtifem ulike tekster reflekterer rundt et bredt utvalg av emner, som Franz Kafka, Sylvia Plath, Vincent van Gogh, og det å gå baklengs. I lakonisk stil skriver hun om høyt og lavt, om alt fra håp, svik, geishavirksomhet, perspektivlære, til hva det innebærer å ha et øye for mye, eller for lite. Boka inneholder en introduksjon der forfatteren beskriver det å våkne en morgen der ordene mangler, i tillegg følger Carsons eget etterord. Korte foredrag er gjendiktet av Tone Hødnebø."

Joda, dette er korte tekster og spenner vidt og bredt. Man vet definitivt ikke hva man får på neste side. Lærte jeg noe? Tja. Var tekstene vittige, skarpe og/eller direkte? Tja. Lesbart? Ja. Spennende? Njei. Veldig ambivalent til denne samlingen korte fortellinger. Forfatteren er kreativ, det skal hun ha. Men hva hun vil og hvor hun skal med tekstene forstår jeg ikke helt. Det skal jeg være ærlig nok å si. De gav meg lite, merkelig nok, for jeg liker virkelig kortprosa..

Ååhh.. Tordis Ørjasæter har vært med meg hele livet, og stadig fortsetter hun jammen meg å skrive - og fantastisk er det! Forfatteren er nå 97 år, men lever og ånder for bøker og livet fremdeles. Anna Serafima Svendsen Kvam skrev i Stavanger Aftenblad den fineste omtalen av denne boka. Et utdrag fra den kommer her og jeg er så hjertens enig.

«Ørjasæter skriver varmt og stillferdig om hvordan forholdet til tid og rom, høyde og dybde endrer seg i livets aller siste fase … og viser fram hvordan alderdom kan forstås på helt andre premisser og i et helt annet språk enn det politiske debatter om «eldrebølgen» tilbyr»

Jeg har lest flere bøker fra Ørjasæter opp gjennom årene, og skrev litt om forrige boka på bloggen min her.

"I Hodet på en Gammel Dame"

Det våres, og det betyr lydbøker og hagearbeid. Jeg fikk startet godt i hagen igår, idag var alt frosset til igjen. Med en mann med avrevet hovedlårmuskel blir det lite snowboard og ski denne sesongen, så jeg planla en aldri så liten tidlig hagestart. Jeg får nøye meg med å så inne så lenge :-)

.

Trippelstart på 2025

Man kan jo alltids prøve seg på en aldri så liten trippel sånn tidlig på året, når nyttårsforsettene er ferske. For 2025 har jeg ikke på lista å skrive om hver bok jeg leser her på bloggen, så derfor starter jeg med de tre første :-)

Jeg abonnerer nå på Masterclass (masterclass.com) og har gått gjennom de litterære leksjonene til Margaret Atwood. Safe to say - de er knallbra! Deretter startet jeg på Neil Gaiman. En forfatter hvor jeg har et litt ambivalent forhold til bøkene, men har lært meg å elske foredragene hans. De er virkelig i en klasse for seg. 

Etter fullførte foredrag valgte jeg å lese "Smoke and Mirrors: Short Fiction and Illusions". Den overrasket, både i oppbygning og innhold. Se for deg en bok med historier som faktisk skjuler en komplett novelle i introduksjonen, en introduksjon som forteller hvorfra og hvordan fortellingene, fablene og verseføttene kom til forfatteren. En engel som etterforsker det aller første drapet på jorda. En liten, gammel pensjonist som kjøper den hellige gral i en bruktbutikk. En dronning som prøver å overliste en barnevampyr. En herreløs katt som forsvarer sin herre mot Satan. 

Hvor får Gaiman historiene fra? Den som leser lærer. Han er virkelig et oppkomme av ideer. Dette er ren underholdning, vidd og sjarm som faktisk er rettet mot et voksent publikum! Ja hvem skulle trodd. Jeg må nesten lese mer Gaiman nå. Anbefales! 

Bok nr 2 ut i år ble faktisk inspirert av Netflix-serien Alex Cross som vi så i jula. Jeg har lenge hatt James Patterson på leselista - en forfatter jeg har "spart på" i flere år. Nå var det dags! Jeg vet ikke hvilken bok tv-serien er bygget over, men jeg begynte øverst på lista over 30+ Alex Cross-bøker som forfatteren har skrevet. 
"Along came a Spider" var svært god. Gitt at dette er første boka i serien, og jeg kun gav den en 4'er fordi jeg må ha noe å gå på rent kvalitetsmessig når det gjelder resten av bøkene, så sier det litt. Jeg slukte krimmen med hud og hår, godt hjulpet av bildene i hodet etter tv-serien. Castingen er virkelig bra sett i forhold til karakterene i boka, så her har jeg mange gode timer (les:dager og uker) foran meg med krim i bokform. 

 

"Heroin Chic" av Maria Kjos Fonn som kom ut i 2021 fikk stående ovasjoner fra et bredt pressekorps. Allergisk som jeg er mot bøker som får for mye omtale før jeg selv får lest boka, så har jeg spart den til nå. Et lurt valg for meg. Boka er like fantastisk, grusom, rå og brutal som jeg forventet den skulle være. Dagens Næringsliv skrev den gang "

«Heroin chic er bokhøstens sterkeste leseropplevelse. Maria Kjos Fonn skriver nådeløst om anoreksi, amfetamin og heroin.»

Adresseavisen skriver "Et mørkt mesteverk om rus." Jeg kunne ikke vært mer enig med dem begge. Jeg låner omtalen fra forlaget.

Elise kommer fra et musikalsk hjem på Uranienborg. Alt er tilsynelatende trygt, likevel vil hun bort hjemmefra. Hun vil være vektløs, ikke sette spor. Hun prøver alt. Askese, overskridelser, for lite for mye. Så sitter det. Rusen som gir henne alt hun har ønsket seg - nemlig ingenting. Å fade ut, bli nummen.

Heroin chic er en roman om et sosialt fall uten noen klar årsak. Om en lidelse som ikke er skitnet til av ytre omstendigheter. Den er nok i seg selv. Grunnstoffet.

Leseåret 2025 har startet med et brak for min del. Måtte det vare :-)

Anbefaling! Kort om Martha Wells (for sci-fi nerder :-)

På tide med en påminnelse!

Martha Wells, USA
f. 1964

Sarkastisk og ironisk murderbot anyone? Martha Wells kom som en stormvind inn i leselivet mitt en gang i 2020. Jeg var på utforsking blant de engelske bøkene på biblioteket mitt her i Stavanger og kom over en stabel bøker ved navn Murderbot Diaries. (Serien er dessverre ikke oversatt til norsk.)

De første par-tre bøkene var noen tynne fliser, så hvorfor ikke prøve, tenkte jeg, og har ikke sett meg tilbake siden. Bøkene slukes etterhvert som forfatteren gir dem ut, den siste (0.5 Compulsory) som kom ut i fjor har jeg spart til i år :-) Serien blir utgitt både som lydbøker (jeg lytter til dem fra Audible) og i papirformat.

Så hva er greia?

Kort fortalt er dette en sci-fi serie som har en litt i overkant voldelig, selv-hackende cyborg som hovedkarakter. Cyborgen søker, som de fleste mennesker, etter meningen med livet. Handlingen i de foreløpig åtte utgitte bøkene foregår - selvfølgelig - in space og tar oss med inn i og ut av action-scener i høyt tempo. Teksten er dialogdrevet og dynket i sarkasme og ironi med herlig sardonisk vri. Lydbøkene er en fest, men jeg vil kanskje anbefale å lese de første par bøkene i papirform for å bli kjent med miljøet og formatet i eget lesetempo.

All Systems Red, som egentlig er den første boka i serien, mottok Hugo, Nebula og Locus Awards og ble en bestselger i New York Times og USA Today. Boka Compulsory som ble utgitt i fjor er en kort sak på rundt 10 papirsider og er sannsynligvis en intro til karakterene i serien. Foreløpig har jeg ikke lest denne. Leste nettopp ferdig sisteboka i serien, System Collapse og håper forfatteren har planer om flere!

Utgitte bøker er 

• Interessert i sci-fi og vil lese noe helt annerledes? Serien er for deg.
• Likte du Marvin, the paranoid android fra Hitchhiker's Guide to the Galaxy? Serien er for deg.
• Liker du lettlest, men likevel velskrevet sci-fi med humoristisk og ironisk snert? Serien er for deg.

Her er hva jeg tidligere har skrevet om de første tre bøkene.

Velbekomme! :-)

Lest januar

Januar måned er over, og til tross for både plan om å selge huset i Canada og to ukers besøk av slekt her borte så har jeg klart å få lest mer enn jeg hadde håpet på. Mye krim, ser jeg. Det er enklest å hoppe ut og inn av, men jeg har også fått med meg første boka i Elidas 1001-lesesirkel., High-Rise av Ballard. En intens måned er over. Huset her borte ble solgt på ei uke (! - location is everything!) og vi var strålende fornøyde med hele prosessen. Samtidig satt det langt inne å selge hjertet sitt her vest i fjellom, men det er nå på tide å se framover mot nye mål :-)

Bøker lest i januar

• Nygaard, Kaja Gjersem - "Et Mørkere Vann" (krim) 3.25
  
• Fossum, Karin - "Farvel, Farah Diba" (krim) 4.25
  
• Gaiman, Neil - "American Gods" (fantasy) 4.5
  
• Ballard, J.G. - "High-Rise" (1001-bok, en slags dystopi) 4.5
  
• Connelly, Michael - "The Reversal" (krim) 3.75
  
• Johnsrud, Ingar - "Patrioter" (krim) 3.5
  

I januar begynte jeg også prosessen med å sjekke ut et alternativ til GoodReads, nemlig The Storygraph. Begynner å bli lei av all reklamen på GoodReads og ikke minst at man ikke lenger kan legge bøker inn i databasen selv. The Storygraph presenterer også veldig mye bedre lesestatistikk for oss listomane... Jeg vegret meg en stund, for jeg har vært på GoodReads siden 2011 og registrert hver ei bok der, men prosessen med å overføre absolutt alle bøkene mine fra GR til Storygraph gikk lekende lett. Foreløpig registrerer jeg bøkene mine begge plasser, bare sånn just in case... :-) men jeg går nok fullstendig over i løpet av første halvår, tenker jeg. Derfor har også bøkene mine over her litt annen stjernegivning, for Storygraph gir mulighet for 0.25, 0.50, 0.75 i tillegg til "hele" stjerner. Muligheten for differensiering har jeg også savnet på GR.

Planen for februar er igrunnen lik januar. Vi blir i Canada til midten av mars. I tillegg til lesing blir det snowboarding på travelt for å få presset max ut av resten av tiden her borte og pakke ned og få sendt hjem alt vi har hamstret i løpet av de siste 10 årene. Hvor vi skal gjøre av sakene i vårt nå mye mindre hus hjemme er en utfordring vi får ta når det kommer til Norge...

Sånn for sikkerhets skyld, både blader på treet vårt OG snø...

1001-boka "High Rise" av J.G. Ballard

Jeg går som regel sterkt ut hvert år med å lese bøker fra Elida sin 1001-lesesirkel. For 2023 ble det 9/12, noe jeg er svært fornøyd med. Lesingen sånn ellers i løpet av fjoråret kan i beste fall beskrives som middelmådig, både når det kommer til antall og andre løse lesemål. Nytt år, nye muligheter - så nå brettes det opp ermer :-)

High-Rise av J.G. Ballard er kort fortalt en moderne versjon av Lord of the Flies (Fluenes Herre) for de av dere som har lest den boka. Med andre ord beskrivelsen av en total kollaps av menneskeheten slik vi kjenner den, eller - ønsker å kjenne den. 

Handlingen foregår i London på 70-tallet, og samfunnet Ballard beskriver befinner seg i en høyblokk på 40 etasjer. Her bor det mennsker med varierende sosial og økonomisk status. I toppetasjene bor de rikeste, hvor arkitekten av høyblokka innehar penthouse-leiligheten. Middelklassen befinner seg på de midterste 15-20 etasjene og i de nederste ti, den vanlige mannen i gata. Dem med lavere status, men som likevel hadde penger nok til å kjøpe seg inn i prosjektet. Vi møter samfunnet i høyblokka i det øyeblikket den siste leiligheten er solgt og prosjektet sett fra arkitektens side er fullført. 

I begynnelsen er det luksuriøse høyhuset utstyrt med all mulig slags komfort som en slags lykkelig øy i samfunnet. Innbyggerne har nesten ikke noe ønske om å gå ut, verken for å gå på jobb eller gjøre andre aktiviteter. Det er skole i bygget, flere svømmebasseng, diger park på taket, matbutikk, frisør, bank etc. Etterhvert slår idyllen sprekker. Strømbrudd gjør at tjenester ikke fungerer, heisene som bringer menneskene til og fra sine etasjer begynner å svikte, og når sviktene blir alvorlige nok på for mange områder, da begynner ting og skje. Både med og mellom beboerne.

Mer enn dette vil jeg ikke si om handlingen i boka, men det utvikler seg ikke i noen positiv retning, for å si det sånn. Koalisjoner dannes, og forstyrrelsene utløser heftige klassekonflikter mellom de nedre og de øvre etasjene. Det begynner å gå på liv og helse løs, og verre skal det bli.

High-Rise er som The Lord of the Flies en studie av en samfunnskollaps, og vi får følge med på reisen sett gjennom øynene på tre forskjellige karakterer. Richard Wilder, den røffe dokumentarregissøren som bor i andre etasje og lengter etter penthouse leiligheten. Anthony Royal, arkitekten av høyblogkka og hovedpersonen Robert Laing, en ung lege som har valgt å bo i bygningen på jakt etter anonymitet. Laings fornuft smuldrer sammen med den økende krisen i høyblokka, og det er ikke pent.

Dette er ei interessant bok på så mange nivå. Den er også både velskrevet og lettlest. Så kan jeg kanskje kritisere historien litt for ikke å være helt troverdig, for utenfor høyblokka går London-livet sin vante gang. Der er ingen dystopiske tendenser å finne, men likevel. Historien går inn på meg, for den forteller ikke bare om hvor vi kan være på vei om vi ikke tar til oss tendensene og utviklingen i eget samfunn, men kanskje snarere hvor vi allerede er...

Anbefales!

Utgitt: 1975 - Sider: 208 - Utfordring: Elidas 1001-lesesirkel, GoodReads 2024

Kalde, klare januardager

.

Hva jeg idag ville velge om jeg skulle velge lesebrett

Review og konklusjon

Som nevnt i dette innlegget så har jeg nå gått til anskaffelse av et annet lesebrett enn en Amazon Kindle. Ikke fordi jeg ikke er fornøyd med min Kindle Oasis - jeg elsker den! - men fordi jeg ikke får lest alt jeg ønsker på samme lesebrett.

I stedenfor å bli veldig teknisk og gå i altfor mange detaljer her på bloggen (spør heller i kommentarfeltet om det er noe jeg ikke har dekket inn) så er konklusjonen min som følger på dette spørsmålet:

Kan alle ebøker jeg ønsker å lese leses på ett og samme lesebrett?

Det enkle svaret er: JA!

Det er viktig å presisere følgende

Testen er foretatt på min Boox Nova Air C som er et lesebrett (ikke en iPad- variant, men et frontbelyst lesebrett) som kjører Android operativsystem. Det kan eksistere flere lesebrett der ute som både har frontbelyst skjerm og som kjører Android og som gjør samme jobben - jeg fokuserer kun på det brettet jeg selv har gått til anskaffelse av.

Fordeler Boox Nova Air C

Dette lesebrettet kommer i farger, til forskjell fra de fleste andre lesebrett, noe som gjør det mulig å lese både tegneserier og andre bøker i farger.

Man kan legge inn og kjøre samtlige apper man finner i Play Store på samme måte som man gjør på mobilen. Jeg har foreløpig lagt inn:

• Kindle appen - som lar meg lese alt av Kindle/Amazon sine ebøker
  
  
• Allbok appen - som lar meg låne norske bøker på mitt bibliotek (evt BookBites for andre norske bibliotek)
  
  
• Libby appen - som lar meg låne engelske bøker på mitt bibliotek
  
  
• GoodReads appen - som lar meg ha oversikt over alle leste bøker, uleste, ønskelister over bøker på samme brettet som jeg leser på
  
  
• The Storygraph appen - som jeg nå skal teste ut som mulig erstatter til GoodReads

Samtlige apper fungerer som de skal!

Ferdig installert på lesebrettet ligger også bibliotekprogramvare som gjør at du enkelt kan lese de fleste andre ebok-formater som finnes der ute. Last ned via wifi/kopier bare eboka inn på brettet - og kjør!

Konklusjon fordeler: Her kan jeg lese absolutt alle ebøkene jeg måtte ønske - både kjøpte og lånte

Ulemper og kronglerier

• 
  Først som sist: batterikapasiteten er dårlig sammenliknet med de aller fleste andre lesebrett! Jeg må lade annenhver dag for å holde brettet operativt. Min Kindle varer med samme lesemengde i 8-10 dager...
  
  
• Man må installere apper for å lese de forskjellige bøkene. Helt ok i utgangspunktet, men det betyr - at når du starter opp brettet går det ikke direkte inn i den boka du sist leste. Du må først startet brettet, så åpne appen du leste i sist og SÅ klikke på boka som du vil lese. Appen husker selvfølgelig hvor du var i boka, men siden brettet er såpass fleksibelt så må du også først finne frem hva du vil lese fra hvor før du kommer igang. 
  
  
• Mulighet for å endre fontstørrelser, fonttyper og linjeavstand er mulig i alle de nevnte appene, men det er klart at valgene er større på en Kindle.
  
  
• Største ulempen er prisforskjellen - dette brettet er DYRT (kr. 6.490,- pga at det kommer i farger). Boox Poke5 gir samme muligheter, men kommer med litt mindre skjerm og i svart/hvitt. Jada, jeg har gått all-in. Det er IKKE nødvendig. Poke 5 gir deg samme fleksibiliteten.

Etter å ha brukt en langhelg på brettet og testet det på alle mulige måter jeg ser jeg ville brukt et allsidig lesebrett så må jeg innrømme at Boox Nova Air C er både

• fleksibelt
  
• enkelt å bruke 
  
• og dekker alle mine lesebehov

Det sitter likevel veldig langt inne å legge Kindle'n min hjemme når jeg nå skal reise bort i to måneder. Kan jeg klare meg med kun Boox'en? Jeg føler meg som en forræder når jeg sier ja... men det blir den ultimate testen. Jeg kommer til å forlate min kjære Kindle hjemme... Oppdatering på hvordan DET går, kommer  nok også etterhvert :-)

Når det er sagt så er Boox Nova Air C mye mer enn bare et lesebrett. Les mer om brettet HER (som er en link til Kjell & Company hvor jeg kjøpte brettet) eller HER som er Onyx sin egen nettside.

Mitt nye motto blir vel nå...

Alle bøker i en Boox

.

2024 - Året jeg ble Kindle-forræder...

Onyx Boox Nova Air C

Nei hvem skulle trodd - at jeg, den selverklærte dronninga av Kindle, skulle gå hen å anskaffe meg en konkurrent til hylla. Men det har jeg altså gjort, på årets andre handledag. Nok var nemlig nok. 

Hva er det som skjer? Og hva er viktig nok til å få meg ut i bloggsfæren igjen?

Jeg elsker min kjære Kindle Oasis, men gidder ikke lenger finne meg i å ikke kunne lese bibliotekbøker på lesebrett. Joda, jeg har en iPad, til og med en flott sådan, men det å lese ebøker på padder passer ikke øynene mine. Jeg blir for fort trøtt i hodet og konsentrasjonen forsvinner etter en halvtime når jeg leser fra bakgrunnsbelyste skjermer. Slitsomt. Jeg er jo ikke på jobb heller...

Utfordringen med bibliotekappen Allbok, som Sølvberget bibliotek (mitt bibliotek) er knyttet mot, er at appen de bruker for å låne ut ebøker kjører på Android operativsystem. Man må altså ha Android versjon 5 (en eldgammel versjon) eller nyere for å få bibliotekappen til å svive. Som de fleste vet så kjører Amazon sitt eget sære, proprietære operativsystem på Kindle. Riktignok har Amazon løsnet litt på snippen sammenliknet med for 13 år siden da jeg begynte å lese ebøker, men ennå får man ikke lov å installere en eneste app på Amazon sine dedikerte lesebrett som ikke er Amazon sin egen software = No Go for Allbok-appen til bibliotekene våre.

Det er de siste par årene kommet flere lesebrett/ereaders på markedet som benytter Android operativsystem. Felles for dem alle er at de kan koples direkte mot Google Play Store, og der finner man både Allbok-appen, OG Kindle-appen! Man kan altså lese alle typer ebøker, inklusive Amazon sine, PLUSS å låne ebøker fra norske biblioteker på en og samme dings. DET ER BRA!

Etter en kjapp installasjon av Boox'en kan jeg gå direkte til Play Store, laste ned Allbok-appen, logge meg inn med informasjonen fra mitt eget bibliotekkort og begynne å låne bøker. For å gjøre det enkelt sjekket jeg ut de krimbøkene jeg hadde på lista, og fant fem av dem for nedlasting på kortere enn fem minutter. DET lar seg høre.

Nå skal jeg gjøre en solid test av min nye Nova Air C for å se om denne er noe jeg kan anbefale videre. Jeg mistenker nemlig at den kommer til å bli en ren bibliotekbok-ereader. Til det bruket er den i overkant dyr, men for meg som er ofte ute på reis så vil den i lengden bli billigere enn at jeg kjøper svindyre norske ebøker på nett... 

Stay tuned om dere vil ha mer info etterhvert :-)

Bøker lest april og mai

Det er på tide å ta en solid gjennomgang av siste to lesemåneder. Jeg begynner såvidt å komme igang med en slags driv over lesingen min igjen, selv om jeg ikke er tilbake i godt, gammelt gjenge. Jeg har fått lest solid i mai, og med et gjennomsnitts sideantall på 440 så har det ikke vært lettvektere i bibliotekposene. Thomas Mann's Buddenbrooks tok kaka med sine 731 sider. Den gikk jeg over til å lytte til. 

Først april, som jeg ikke har notert ned tidligere.

Dette er førsteboka i en ny (for meg) serie fra Baldacci. Jeg har satt meg fore å lese alt han har skrevet. Av de tjueseks bøkene jeg har lest så langt har kun ei bok fått en treer, resten er fire og fem. Det sier litt. One Good Deed har en interessant protagonist, nettopp sluppet ut fra fengsel. Her er som seg hør og bør mord og familiehemmeligheter, et snev av romantikk og dypfølt hevn, svært god plotting og mangel på dødpunkt. Jepp, anbefales.

 ja, Ja, JA! Jeg er så utrolig glad i Han Kang, og Leksjoner i gresk suger meg rett inn. Inn i en herlig, sakteflytende fortelling om møtet mellom en tilsynelatende stum kvinne og en lærer som er i ferd med å miste hørselen. Menneskelige bånd og samhørighet, kjærlighet og intimitet. En magisk bok for alle som liker språk og er opptatt av språkbruk. Solid 5'er, eller som anmelderne gjør - terningkast 6!

Jeg leser meg jevnt og trutt gjennom bøkene jeg har valgt ut i Elidas 1001 lesesirkel. Denne ble jeg ikke helt overbevist over. Kidnapped av Robert Louis Stevensen har forbausende tungrodd språk, og selv om handlingen i boka og mange av personene skal være preget av faktiske hendelser så føles historien altfor fiksjonær og lite troverdig? Er det meg? Hilary Mantel har nemlig rost boka opp i skyene, så noe ser jeg ikke.

Handlingen? Satt til 1700-tallets Skottland rundt tiden for Appin-mordet (Appin-mordet var attentatet på Colin Roy Campbell, klan Campbell-kampmannen i Glenure, 14. mai 1752 nær Appin vest i Skottland. Drapet skjedde i kjølvannet av Jacobite Rising i 1745 og førte til henrettelsen av James Stewart of the Glens, ofte karakterisert som en beryktet rettsfeil.) Her ringte Outlander-bjellene mine kraftig (herlig serie skrevet av Diana Gabaldon for de av dere som *gasp* ennå ikke har fått med dere denne), så jeg var kanskje noe i overkant håpefull? Datidens politiske situasjon blir fortalt fra flere forskjellige synsvinkler og her (som i Outlander) blir de skotske høylandsherrene behandlet med sympati til tross for opprøret. En svak treer fra  meg her. Ikke mer. Nuvel.

Over til en solid og another cup of tea. Endelig har jeg fått lest/lyttet til Buddenbrooks som lesesirkelgenerøse Elida har forsøkt å få meg til å lese i noen år. Siden Thomas Mann sin Nobelpris i litteratur er basert på denne solide romanen skle den inn som valget mitt i kategorien Forfatter som har mottatt Nobelprisen i litteratur. Romanan følger en den rike kjøpmannsfamilien i Lubeck gjennom fire generasjoner med oppturer og nedturer både familiært og økonomisk. Med undertittelen En families forfall så sier det seg selv hvordan det går til slutt. 

Så hvorfor Nobelprisen for denne? Det viser seg at Buddenbrooks regnes som en av de viktigste samfunnsromanene på tysk og betraktes som et portrett av det tyske høyborgerskapet fra 1800-tallet frem til begynnelsen av 1900-tallet. I boken sies det at Mann griper sterkt tilbake til personer og hendelser fra hans egen familieihstorie og familietradisjon. Hva ikke wikipedia vet :-) God bok? Ja! Elida, du hadde helt rett. Jeg likte svært godt denne!

Jepp, I'm on a roll :-) Jeg har (nesten selvfølgelig) lest Fornuft og følelser / Sense and Sensibility tidligere. OG sett ihvertfall to versjoner av filmen. Jeg har også alle Jane Austen-bøkene på Kindle (funnet gratis på Amazon btw) men måtte selvfølgelig kjøpe papirversjonen da jeg var i en bokhandel i Bath i fjor. Bath! I hvor mange år har jeg ikke ønsket å reise dit? Fantastisk by! Svarte så til de grader til forventningene, men det er en annen historie.

Fornuft og følelser. Hvem skal og bør man gifte seg med? Tre søstre står uten penger når faren dør. Det logiske er å inngå fornuftsekteskap, men følelsene går i en annen retning. Trenger jeg å si mer? Britisk kjærleikshistorie,  intet mindre. Orker ikke lese boka? Finn fram filmen. Emma Thompson, Kate Winslet, Alan Rickman og Hugh Grant i hovedrollene. Trenger jeg si mer? Les! Finn fram remoten. Både bok og film er verd det.

Så over til noe helt annet. Jeg har ikke kun lest seriøs litteratur i april og mai. Franske Bernard Minier har vært en av mine store krimhelter siden jeg leste første boka fra ham tilbake i 2017 (The frozen dead, utgitt
2013). Minier regnes av mange som en av verdens ledende krimforfattere. Ikke lest ham? Les!
Forlaget skriver om Jakten: 

"En ung mann blir funnet død, naken, med ordet rettferdighet skåret inn i brystet. Drapet danner opptakten til en marerittaktig thriller, der etterforsker Martin Servaz må kjempe mot sine egne demoner, samtidig som han og kollegaene merker de politiske spenningene og politiets svekkede status i det franske samfunnet på kroppen. Det handler om hevn, frykt og pur menneskelig ondskap i Bernard Miniers sjuende roman om Martin Servaz."

A.J. Kazinzki er et nytt bekjentskap for meg. Det forhindrer ikke at jeg har lest tre bøker fra forfatteren  det siste halve året. A.J. Kazinski er et pseudonym for det danske forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich. Kazinskis debutroman Den sidste gode mand mottok Det Danske Kriminalakademis debutantdiplom i 2011 og den franske krimipris, Prix Relay, i 2011.

Solid og spennende krim der alle tre bøkene beveger seg rundt temaet - hva skjer egentlig når vi dør? Velskrevet serie med den københavnbaserte gisselforhandleren og politimannen Niels Bentzon i hovedrollen. I denne boka går han under cover på et psykiatrisk sykehus og blir lagt inn som pasient. Verken leger eller pasienter vet at han er politi. Bentzon skal prøve å oppklare giftmordet på en av overlegene ved sykehuset, og der skal han dele fasiliteter med både massemordere, voldtektsforbrytere og schizofrene voldsmenn. Spennende? Definitivt! Anbefales!

Hurra! Ingrid er blitt litteraturprofessor! Og ENDELIG er hun tilbake! Janne S. Drangsholt har igjen lagt gullegget, og Winterferie har fått strålende anmeldelser over det ganske land. Fullt ut fortjent! Jeg har fulgt serien om Ingrid Winter fra bok 1, og det er en herlig samrøre av hendelser som denne litteraturforeleseren på UiS - nå professor - har gått gjennom fra bok 1.

Vi møter en som vanlig småstressa og lettere nevrotisk Ingrid denne gang, men kanskje med en litt dypere undertone? Hvordan vil ekteskapet tåle at barna flytter ut? Har jeg egentlig tatt vare på noen egne voksenvenner å falle tilbake på når empty nest-syndromet overmanner følelsene? Og hva skal man gjøre når også foreldre på 75 henger på SoMe og skal samle en lettere dysfunksjonelle storfamilie på feiring i Italia? Med en ny og endringskåt leder på universitetet havner også Ingrid ufrivillig som kunstekspert i NRK. Morsom, tankevekkende og mistenkelig gjenkjennelige problemstillinger. Denne boka traff blink på så mange nivå. Full score fra meg - anbefales!!

Jeg plukket Nattsang av Vidar Sundstøl med meg fra biblioteket sånn helt i forbifarten. Hvorfor? Fordi den var ei lita flis som lå på samme reol som to av krimbøkene jeg lånte. Jeg har faktisk aldri lest noe fra forfatteren tidligere, men denne lille kortromanen var fin. Den handler om en far og sønn som møtes etter en skillsmisse og finner en felles glede i fugletitting. På samme tid beskriver historien både ensomheten etter skillsmissen og fellesskapet far og sønn har et drøyt års tid før sønnen finner andre interesser. Anbefales faktisk.

Jeg hadde lest de to første krimbøkene fra Samuel Bjørk og syns de var svinaktig gode. Så glemte jeg igrunnen ut hele forfatteren. Jeg plukket med meg de neste to i serien - disse to - og hurra, de var minst like bra. Plottingen er god i alle bøkene, men spesielt godt liker jeg persongalleriet som forfatteren skriver frem. Jeg sier ikke noe om handingen, det kan man google seg til. Men liker du krim, så sørg for å lese Samuel Bjørk! Jeg ble gjort oppmerksom på at det utgitt nok ei bok, med tittel Hitra. Den er nettopp ankommet Kindlen min og er neste nattbordsbok ut :-) De to ovennevnte anbefales!

April og mai, ikke så verst med andre ord. Litt kort om tall:

• Antall bøker: 11 (ligger bak leseplanen for året så det holder, men - jeg har ikke gitt opp)
• 6 romaner / 5 krim
• 7 norsk / 4 engelsk
• 8 menn / 3 kvinner
• 4269 sider
• 4 kjøpt / 2 Audible abonnement / 4 Biblioteket / 1 egne hyller
  

Juni har startet godt. La oss håpe det varer :-) Ha en fin leseuke i sola!

Så var vi tre bokelskere i huset :-)