Midnight Crossroad av Charlaine Harris

Februar har startet godt, ihvertfall på bokfronten. Været kan vi diskutere. To dager med striregn og snøsmelting på travelt etterfulgt av -8 grader, tett snøvær og full vinter igjen. Action utenfor vinduet, og rimelig satt i soffen...

Første bok ut i skuddårmåneden ble Midnight Crossroad av Charlaine Harris, forfatteren bak Sookie Stackhouse-serien som er grunnlaget for HBO suksessen True Blood, for de av dere som har sett TV-serien. Denne boka har ingenting med serien å gjøre...

Velkommen heller til det lille tettstedet Midnight i Texas. Her finner du en pantelåner med interessante leieboere i kjelleretasjen, et lite spisested hvor gjennomreisende ikke sitter så altfor lenge etter de er ferdige å spise og Manfred Bernardo, en synsk ung mann som mener å ha funnet det perfekte stedet å jobbe ut fra. En forsvinning, et mord og et knippe mennesker man etterhvert finner ut har overnaturlige evner i en landsby hvor alle innbyggerne får ha hemmelighetene sine i fred kokes sammen til et landlig, koselig mysterium ispedd noen fantasy elementer og en gruppe menn som støtter et hvitt overklasseherredømme. (Det var setningen sin, tenker jeg :-)

Dette er første boka i en serie. Jeg tror det blir med denne. Boka er faktisk velskrevet, men ... meeehh ... jeg fikk ikke helt dreisen på verken karakterene eller fortellerstilen. Det er mulig Harris bare bruker førsteboka her til å bygge opp et nytt rammeverk for denne nye serien, men hun bruker for lang tid og for mange ord til at den griper nok fatt i meg til at jeg blir drevet til å låne neste bok ut (som jeg vet ligger ledig på biblioteket). Liker du Harris? Da vet du sannsynligvis hva du går til. For meg var ikke denne en innertier. En lunken anbefaling fra meg. 

Charlaine Harris' bibliografi HER.

Kilde: Whistler bibliotek - Utgitt: 2014 - Sider: 350 - Språk: Engelsk - Sjanger: Fantasy

Utfordring: GoodReads

 Her varer jula hele året
Whistler Upper Village

Godt og blandet januar

Januar allerede over, og lesemålsetningene ennå i rute. Vi har emigrert til Canada for vinteren og kommer ikke hjem før til påske. Kindle, headset til lydbøker fra Audible og Storytel er med samt lånekortet til biblioteket her i Whistler. En ting er sikkert, jeg skal ikke gå tom for bøker. I januar har jeg lest 9 bøker, fire av dem er allerede omtalt. De andre fem følger her.

Jeg er blitt virkelig glad i svenske Anders de la Motte. Han skriver ypperlig spenningskrim og flere av bøkene hans er oversatt til norsk. I Høstdåd møtes fem ungdommer til utendørs avslutningsfest etter endt skolegang, og de aner at dette kanskje kan være siste gang de møtes. I løpet av denne kvelden blir en av dem utsatt for en ulykke og omkommer. 27 år senere verker fremdeles ulykken som et åpent sår i bygda. Når politisjefen pensjonerer seg blir mordetterforsker Anna Vesper, opprinnelig fra Stockholmspolitiet, ansatt i stillingen. Da begynner plutselig ting å røre på seg i den lille bygda. Kan ulykken fra nesten tredve år tilbake vise seg å ikke være en ulykke likevel?

Anders de la Motte er en av Sveriges beste og mest populære spenningsforfattere og flere av bøkene hans er utgitt på norsk. Han er tidligere politi og sikkerhetssjef i et av verdens største IT-selskaper, noe som gir en solid tyngde til det krimtekniske i bøkene hans. Høstdåd er andre boka i en planlagt serie på fire. Han har også gitt ut boka Vinterild som jeg var like begeistret for. Ytterligere to av bøkene hans - UltiMatum og MemoRandum - har jeg skrevet litt om HER. Det ligger også en trilogi fra forfatteren innlest på engelsk hos strømmetjenesten Storytel (lydbøker). De skal jeg definitivt også få med meg. Så langt anbefales alle bøkene jeg har lest fra forfatteren!

Tolv år etter at en ung jente ble voldtatt og drept i Hafnarfjörður, blir en tidskapsel gravd opp i Reykjavik. I kapselen ligger ti år gamle brev fra skolebarn, der de har skrevet ned sine forestillinger om Island anno 2016. Men blant brevene finnes også en usignert liste med initialer, med beskjed om at disse menneskene skal drepes. Når så først ett, så to lemlestede lik blir funnet, er det ikke tvil om at brevet må tas på alvor. Politimannen Huldar og barnepsykologen Freyja blir stadig trukket lenger inn i saken og i morderens verden, men det viser seg at ingenting er som de tror, og ingenting går som planlagt.

Det jeg likte spesielt godt med denne boka fra islandske Sigurdadottir er persongalleriet. Et knippe troverdige karakterer, og så falt jeg fullstendig for politimannen Huldar. For dem som ikke liker grotesk krim, her er det avsagde hender og føtter, men jeg føler likevel ikke at dette blir spekulativt. Med saklig språk og fin oppbygning av krimplottet så er likevel disse hendelsene spiselige ;-) Dette er første boka mi fra Yrsa Sigurdadottir. Jeg har også boka DNA fra forfatteren stående i hylla hjemme. Den blir ikke stående lenge, og fordøyes garantert i påsken. Dragsug anbefales!

Det tok sin tid før jeg kom igang med tredjeboka i klimakvartetten til Maja Lunde. Ikke fordi jeg ikke hadde tro på boka, men fordi "alle" leste den samtidig da den kom ut. Jeg liker klimakonseptet til forfatteren og jeg liker oppbygningen av bøkene hennes. Også i denne boka får vi innblikk i tre tidsepoker - fortid, nåtid og en temmelig dystopisk fremtid - og temaet i boka er przewalskihesten - hesterasen som er regnet som verdens siste overlevende villhest. Vi følger rasen fra den fanges, via oppdrett i dyrehage til den settes tilbake på de mongolske steppene for å klare seg selv. I tillegg til å fortelle om skjebnen til przewalskihesten flettes klimautfordringene jorden står overfor inn i historien på beste Maja-Lunde-vis. Det er troverdig, det er dystopisk og det er historisk så korrekt det kan komme fra en forfatter som har satt seg som mål å flette klimadiskusjonene i verden inn i bøkene sine. Jeg likte Bienes Historie, jeg likte Blå og selv om Przewalskis hest hadde en litt annen tone enn de to forutgående bøkene så anbefaler jeg også denne. Så får vi se fram til fjerde og siste boka i klimakvartetten fra forfatteren. Tommelopp!

Jeg er kommet til William Wisting #13 og leser meg jevnt og trutt gjennom Jørn Lier Horst sin krimserie. I Det innerste rommet er det stortingspolitiker og AP-veteran Bernhard Clausen historien dreier seg rundt. Han blir funnet død, og på hytta hans i Stavern blir det funnet saker og ting som definitivt ikke burde befunnet seg på ei hytte. Dette kan faktisk sette landets interesser i fare. Wisting får ansvaret for en etterforskningsgruppe som får i oppdrag å etterforske saken. Med seg på lasset har han også denne gang datteren Line, som nå har sluttet i VG jobber som freelance journalist parallelt med rollen som alenemor. Politikerdødsfallet ser ut for å kanskje kunne henge sammen med en forsvinning, og det blir Wisting med Line i teamet som ruller opp saken. 

Nok en gang en gjennomarbeidet krimhistorie fra Lier Horst dette. Her vet jeg som leser hva jeg får. En solid krimhistorie, ingen løse tråder, ingen spekulative mord, null gørr og guffe og en etterforskning som føles troverdig, logisk og grundig. Ingen tvil om at Lier Horst fremdeles kan politifaget sitt til fingerspissene. Skal jeg trekke noe ned så må det bli nettopp det faktum at man vet hva man får i bøkene fra Horst. Liker du dem, så leser du hele serien. Synes du de er slow med for lite thrillermoment, ja så er igrunnen de aller fleste slik. Rett og slett god sofakrim som man kan lese på kveldstid uten å få mareritt om natta. Av og til kan det være akkurat det man er på jakt etter :-)  Wisting-bøkene fra Horst anbefales fremdeles.

Så til David Baldacci. En forfatter jeg har spart og spart på til en regnværsdag. Anbefalt meg opp gjennom årene fra flere som kjenner lesepreferansene mine. Nå var det jammen dags! Jeg startet med denne boka, som er førsteboka i serien om de to Secret Service agentene Sean King og Michelle Maxwell. Kort fortalt så handler boka om Michelle, en agent som mislykkes i å beskytte en presidentkandidat slik at han blir kidnappet. Sean på sin side opplevde for åtte år siden at mannen han skulle beskytte, også en presidentkandidat, blir skutt og drept uten at han klarer å forhindre det. Sean og Michelle har begge to fått karrierene ødelagt, og sammen bestemmer de seg for å etterforske de to tilsynelatende tilfeldige hendelsene. Dette skaper selvfølgelig støy på alle nivå. Kan sakene ha en fellesnevner?

Jepp. Dette svinger det av. Og når serien på (foreløpig) seks bøker i tillegg er lest inn på Storytel med en av mine favorittinnlesere - Ivar Nergaard - så får den en ekstra piff. Jeg tenker det skal få bli serien jeg skal lytte til her borte vest i fjellom. Anbefales også, om du var i tvil :-)

Januar har med andre ord vært fyllt med kun gode bøker for egen del. Jeg har ingen andre lesemålsetninger for året enn at jeg skal forsøke å lese gjennomsnittlig to bøker i uka. Jeg er foreløpig i rute.


Tallenes tale

• 9 bøker - 3717 sider
• Kjønn: 5 menn, 4 kvinner
• Medium: 5 lydbøker, 3 ebøker, 1 papirbok
• Bokkjøp: 1
• Sjanger: 2 romaner (humor og klima), 3 krim,  1 action, 1 psykologisk thriller, 2 fantasy
• Land: Sverige, Kypros, Island, USA, Norge (3), England (2)
• Kilder
• Audible 2 lydbøker (credit)
• Storytel 3 lydbøker (abonnement)
• Amazon bokkjøp: 1
• Bokhylla: 1
• Leseeks: 1

Her er vi sikret om vi snør inne :-)
Whistler, Canada

The Silent Patient (Den Tause Pasienten) av Alex Michaelides

Det er svært sjelden jeg sammenlikner bøker her på bloggen, men denne gang må jeg. Anskaffet meg nemlig den psykologiske thrilleren Terapeuten av Helene Flood en gang i oktober i fjor. Den har jeg ikke klart å komme gjennom ennå, er 1/3 ferdig... Boka kjeder meg virkelig... Forhåndssolgt til en rekke land og hypet i været var ingen hjelp. Entusiasmen min sier vel det meste... Så leste jeg om The Silent Patient som lå som #1 på New York Times listen. Njææhhh... Skulle jeg bli "lurt" igjen, tro? Kjapp konklusjon for de utålmodige: Terapeuten kan gå hjem og legge seg. Skal du lese én psykologisk thriller i år, skaff deg The Silent Patient! Boka er allerede oversatt til norsk, Den Tause Pasienten.

Ingen spoiler!

I begge bøkene har vi en terapeut som protagonist, men hvor psykologen Sara i Terapeuten kjedet meg til døde så er til gjengjeld psykoterapisten Theo en helt annen skål. Besatt av å avdekke motivet til den kjente malerinnen Alicia Berenson som drepte sin egen mann Gabriel går Theo til verks på en, la meg si det sånn, rimelig utradisjonell måte. Alicia's liv er perfekt som kjent malerinne gift med en dyktig motefotograf. De bor i et av de mest bemidlede områdene i London og beveger seg definitivt i overklassen. En kveld returnerer imidlertid ektemannen Gabriel hjem etter en sen fotoshoot for å bli skutt i ansiktet av Alicia. Siden sier aldri Alicia ett eneste ord. Hun nekter simpelthen og snakke og gir heller ingen forklaring på hva som skjedde, og hvorfor.

Theo Faber har helt siden han hørte om den spesielle saken og situasjonen til Alicia alltid ønsket å få jobbet med henne for å prøve og trenge gjennom skallet hennes og omsider få henne til å snakke etter alle disse årene. Alicia har hele tiden etter hendelsen oppholdt seg på den rettsmedisinske enheten The Grove nord for London. Når det plutselig oppstår en ledig stilling ved institusjonen er ikke Theo sein med å søke, og får også etterhvert jobben som Alicia's psykoterapist.

Mer vil jeg ikke si om historien, for den har absolutt sine særegne twists and turns som til slutt leder fram til en løsning man som leser definitivt ikke kan fantasere seg frem til på forhånd. Plottet er rett og slett genialt! Og selv om jeg fikk mine anelser et sted over midten der, så klarte jeg ikke å se det fulle og hele bildet før slutten var nær. Dette er rett og slett så nær den perfekte thriller man kan komme. Ikke rart at Brad Pitt's firma allerede har kjøpt opp filmrettighetene. Og det på en debutroman! Forfatteren Michaelides er definitivt et navn å merke seg, for dette lover svært bra for fremtiden!

David Baldacci, en av mine gamle forfatterfavoritter som det nå er på tide å grave fram igjen, sier følgende om boka

“The Silent Patient sneaks up on you like a slash of intimidating shadow on a badly lit street. Alex Michaelides has crafted a totally original, spellbinding psychological mystery so quirky, so unique that it should have its own genre. I read it in two nights and savored every luscious word, every grim encounter, every startling twist. The pages will burn with the friction from your hands turning them.”

Alex Michaelides
Bildekilde: wikipedia

Alex Michaelides er født på Kypros, har gresk-kypriotisk far og engelsk mor. Han studerte engelsk litteratur ved Cambridge og fikk sin MA som manusforfatter ved American Film Institute i Los Angeles. Han skrev filmen The Devil You Know (2013) med Rosamund Pike i hovedrollen og var med-skribent på The Con is On (2018), med Uma Thurman, Tim Roth, Parker Posey og Sofia Vergara i hovedrollen.

The Silent Patient er debutromanen hans. Boka var #1 New York Times bestselger av Hardcover Fiction i sin første uke og var den nest mest solgte boka i 2019 på Amazon.coms liste over mest solgte bøker i skjønnlitteratur.

Det er ikke bare meg :-)

Anbefales!

Kilde: egen ebok - Forlag:  Celadon Books - Utgitt: 2019 - Språk: Engelsk (oversatt til norsk) 

Sider: 336 - Sjanger: Psykologisk thriller

Ebokhyllami og sambo
Snowboardbumser i Whistler, Canada :-)

 

Lydbokserieavhengig - Split Worlds av Emma Newman

 Etter å ha lest og tøtet om den utrolig bra Planetfall-serien til Emma Newman gjøv jeg løs på en ny serie fra samme forfatter, og denne fantasyserien - Split Worlds - var ferdigskrevet. DET liker jeg! Tålmodigheten min er ikke stor når jeg venter på nye bøker i en god serie, og har lært - at om det er mulig, så begynner jeg ikke på dem før de er ferdigskrevet. OM jeg klarer å være tålmodig nok...

Split Worlds er en urban fantasy-serie som er fyllt av trolldom, feer med magiske evner og store feider i dynastier som kjemper om makt, rikdom og kontroll. Vi befinner oss i 1800-tallets England med dets kostymeball, klasseskiller og sosiale skikker. I en parallel verden kun et speilglass unna opererer noen stormannsgale og farlige feer, trollmenn med egeninteresser og jordas elementer i menneskeform. Og fanget midt i mellom, noen få vanlige og ikke fullt så vanlige mennesker som forsøker å skape seg sine egne liv og kanskje utgjøre en forskjell?

Dette er så fornøyelig som det kan få bli, og det gledet meg stort at Newman allerede i denne serien - skrevet før Planetfall - har et utrolig godt grep om både persongalleri og plottutvikling. Og så skriver hun så forbannet fengende at det er umulig å stoppe etter bare ei bok. Disse fem lyttet jeg til på rappen fra Audible, og det er faktisk også forfatteren selv som leser inn bøkene sine. Innertieren er at hun har en svært god innleserstemme som i tillegg suger deg til historien.

Emma Newman
Bildekilde: wikipedia

Hva kan jeg si? Liker du serier i urban fantasy sjangeren, les denne! I utgangspunktet syns du kanskje dette høres ut som ungdomsbøker? Det er det definitivt ikke. Serien er full av interessante samfunnsidéer, politiske og sosiale sjakktrekk og et overklasse-England som lyser ut av boksidene. Språket er en fryd og den komplekse, men likevel lettfattelige plottoppbygningen er enkel å følge. Legg til en fryktløs, men likevel svært så menneskelig heltinne som kjemper for kvinners likestilling i et mannsdominert, aristokratisk 1800-talls England og spe på med en god dose humor og ironi og du har en uimotståelig leseopplevelse foran deg. Anbefales!

Emma Newman er en profesjonell lydbokforteller og er også medskriver og vert for den Hugo-nominerte podkasten 'Tea and Jeopardy' som involverer te, kake, mild fare og syngende kyllinger... Hun har vunnet Hugo-prisen i 2014 for Split Worlds og Arthur C. Clarke-prisen i 2017 for Planetfall og er virkelig en up and coming stjerne på sci-fi/fantasy himmelen.

Kilde: Egen lydbok/Audible - Utgitt: 2013-2017 - Språk: Engelsk - Sjanger: Urban Fantasy

Så var vi her igjen :-)
Whistler, Canada

.

Detektor av Erlend Loe

Denne boka var en snurrig liten sak fra Loe. Jeg var ikke helt klar over at boka ikke var en roman, men et filmmanuskript. Vel, hvorfor ikke? Jeg har jo bestemt meg for å lese hele Loe's forfatterskap anyway. Og filmen, den kom ut i 2000. Så ja, det ble også en film :-)


HIstorien har flere karakterer, men dreier seg i hovedsak rundt Daniel Jor. Han er nyutdannet psykolog, har fått seg praksisplass og har metalldetektor. Daniel Jor med detektor bor sammen med sin mor (ja ja, pun inteded) og er feilinformert når det gjelder sin biologiske bakgrunn. Han er kompis med en radiovert og samen Ante og treffer etterhvert Janne, som heller ikke er helt hvem hun utgir seg for å være. Alle søker de noe, og finner noe annet enn det de søkte etter i utgangspunktet. Både med detektoren (djeeezes, hvor får Loe fantasien fra?) og ellers i livet. Og hunder ligger begravet over alt.

Forvirret? Det må du bare være. Dette var nemlig både en typisk, og en atypisk Loe. Lun humor, nedgravde hemmeligheter, familievold og løgner i skjønn forening. Om jeg likte den? Definitivt! Jeg liker annerledes og sære saker, spesielt om de er innpakket i humor. Anbefales!

Fun fact: Filmkritikerlaget ga den Filmkritikerprisen og kalte den et vågestykke i filmfortelling. Den ble refusert til Filmfestivalen i Cannes, men nominert til priser ved Filmfestivalen i Moskva. Filmen vant to priser under Amanda-utdelingen i 2001: beste kvinnelige skuespiller til Hildegun Riise og Amandakomitéens debutantpris til Pål Jackman. Filmen og regissør Jackman fikk dessuten Filmkritikerprisen samme år. 

Kilde: egen bok - Utgitt: 2000 - Forlag: Cappelen Damm

Slutten av 2019 på en strand :-)
Velkommen 2020!

 

Du verden - nytt år?

Hvor ble desember av? Lesemessig full pott, men bloggen har lidd svært under at jeg har vært på reisefot til altfor varme land. Dårlig med skriving, desto flinkere på sløving i sola med både lyd-, kindle- og papirbok. Istedenfor å okke og oie over alt jeg ikke har fått skrevet om, så kommer heller en rasende kjapp beste/verste/morsomste/kjedeligste boka i 2019. Der var det masse rart, gitt.


Først kjapt oppsummert tallenes tale for 2019

• Jeg sprengte lesemålet for året når det gjelder antall bøker lest: 116 av målsetning 100. Godt jobba!
• Jeg overgikk også meg selv når det gjaldt nye (for meg) norske forfattere: 20  av målsetning på 10. Jeg er faktisk imponert!
• 41 bøker skrevet av kvinner, 75 skrevet av menn. Jeg registrerer derfor også GOD fremgang på kvinnefronten!
• Må imidlertid krype til korset når det gjelder lesesirkler, bokhyllelesing, fagbøker og andre egenpålagte "krav". Jeg røyk. På alle målsetningene, og konkluderer heller med at jeg er en lykkelig ekornleser som hopper fra bok til bok og sjanger til sjanger uten mål og mening. Jeg kan leve med det :-)

Så for 2020 er målsetningene mine (foreløpig) :

Å lese 104 bøker ila året, altså 2 pr uke.
Leve ekornet!

2019 Oppsummert

Mest leste forfatteren gjennom året

Michael Connelly - 18 bøker om Harry Bosch

(så dro jeg hjem fra Canada og så hele serien filmatisert på HBO = hektet!)

Mest perverse boka

Dyrene i Afrika av Erlend Loe

Om dyresex og miljøvern dog innpakket i lun Loe-humor

Mest opplysende

Vindbaroner av Hogne Hongset

Utrolig velskrevet - og skremmende! - om vindenergibransjen i Norge. Les!

Største nedturen(e)

Terapeuten av Helene Flood

Psykothriller solgt til "halve verden" før boka ble utgitt. Hypet som få, og falt så til de grader til bunn hos meg. 2 stjerner på GoodReads. Det fikk også klassikeren Lost in the Funhouse av John Barth helt i begynnelsen av året. Stay away!

Nostalgitrippen

Margit Sandemo - Spellbound og Witch hunt

De to første Isfolket-bøkene i lydbokformat på engelsk 

Absolutt morsomste

Hyttebok frå Helvete av Are Kalvø

Eg lo å eg lo å eg lo

Boka jeg ventet lengst og mest spent på

The Testaments av Margaret Atwood

...som innfridde så godt at det gjorde vondt 

Absolutt særeste av de sære?

Definitivt Naustet av Jon Fosse

Stream of consciousness møter repetisjon på stereoider

Det var sakprosaen sin, det!

Om å skrive av Hans Olav Brenner

Nyforelsket i...

Forfatteren Emma Newman

Planetfall- og Split Worlds-seriene (sci-fi/fantasy) *sukk*

Året var ellers preget av:

• svært mange gode bøker
• at jeg klarte å legge fra meg de jeg ikke likte - uten å lese dem ferdig *skulderklapp*
• en utrolig leseeffektiv vinterperiode januar-påske
• gleden ved å gjenoppdage at jeg faktisk liker sakprosa!
• en EKSTREM økning i lydbøker - 51 i løpet av året, det er personlig rekord så det holder
• at jeg ikke prøvde å holde meg til lesemålene, noe som gjorde at jeg leste mer i år enn alle de foregående bloggeårene, med unntak av 2015 der jeg leste ei mer- 117 :-)

Jeg leste ifølge GoodReads over 31.000 sider i bøker - vel, topper jeg dette i 2020? Den som har lever får se ;-)

See you around - du finner meg på bloggen her, og som ebokhyllami på Instagram.

Godt Nytt Leseår !!!

Novembers glimrende bokvalg, oppsamlingsheat

Jeg har lest mye og variert i november, bra har det også vist seg å være. Flere anbefalinger, og noen overraskelser. En god blanding av sakprosa og skjønnlitteratur.

Mmhh.. Dette er vel kanskje den minst interessante boka jeg har lest denne måneden. Litt vel lettbeint rundt det å skrive brosjyre- og/eller reklametekster. Hvordan selge produkter skriftlig. Ikke helt min greie, men lettlest og informativ for rett målgruppe. Det var ikke meg.

Any Other Name er andreboka i forfatterens Split Worlds serie. Dette er en ren fantasy-historie og utspiller seg i tre parallelle verdener. Forræderi og mystikk, mennesker, gode og onde feer, mord og bedrag. Newman har igjen klart å skape sin eget univers fyllt med interessante karakterer. En dæsj Terry Pratchett, et snev Douglas Adams og en sprell levende fantasi. Ganske så annerledes enn Planetfall-serien jeg leste fra samme forfatter, men like velskrevet og med gjennomtenkte karakterer. Newman seiler virkelig opp som en ny favoritt hos meg.

Tore Renberg snakket så interessant om Balzac i litteraturfest-foredraget han holdt på Litteraturhuset i Oslo at jeg rett rett og slett måtte prøve meg. Det Mystiske Hus ligger på storytel, så det ble kort vei til forfatteren. Jeg fikk IKKE det jeg forventet! Jeg vet vel ikke helt hva jeg forventet, men ihvertfall ikke en velskrevet kortversjon av en Ridder Blåskjegg-aktig historie. Handler om en kvinne som er utro, og som straff murer ektemannen elskeren inn i veggen på det mest utspekulerte vis. Sånn, der spoilet jeg historien, men den var kort. Intens. Og god! Jeg skal lese mer Balzac.

Denne boka overrasket meg mest i november. Den var usedvanlig god. Sakprosa. 13 norske forfattere blir intervjuet av Hans Olav Brenner (ja, han med tv-programmet Brenner og bøkene). Brenner intervjuer dem om deres egen skriveprosess. Hvordan den foregår. Hvor ideene kommer fra. Hvordan de takler skrivesperre. Hva som inspirerer. Hvor lang tid de bruker på bøkene sine. Skriver de setning for setning uten å vite hvordan det skal ende. Kommer slutten først. Starten først. Interessant, lærerik og oppløftende! Ikke bare en skarve bokblogger som sliter med såkalt skrivesperre/-lyst. Ikke lett å lese på coveret her, men følgende forfattere blir intervjuet: Fossum, Solstad, Hjorth, Knausgård, Kjærstad, Nesbø, Loe, Petterson, Marstein, Risøi, Saabye Christensen, Fosse, Wassmo. Anbefales!

Så til pallevelteren og boka som ble solgt til en rekke land før den i det hele tatt ble gitt ut. Psyko-thrilleren Terapeuten.  Dagbladet sier: "Psykologen Sara bor sammen med sin mann Sigurd på Nordberg i Oslo. Fredag morgen kysser Sigurd henne farvel. Han skal på hyttetur med noen kompiser. Dagen etter blir han funnet myrdet, på et helt annet sted enn der han skulle ha vært. Det blir raskt klart at politiet mistenker Sara. Hun starter sine egne undersøkelser i det som etterhvert blir en nervepirrende psykologisk krim." De som kjenner meg vet hva det går i når jeg siterer avisene. Nei - jeg ble ikke solgt. Denne hypen traff ikke meg. Jeg brukte 1 mnd på boka, og da tvangsleste jeg meg ferdig. Velskrevet? Ja, den er jo det. Spennende? Overhode ikke. Slutten kom som et pfffffft. Er det fordi jeg ikke fikser hyper? Nei nei, stay away. Eller les. Om du liker psykothrillere, skrevet av en psykolog. Rost opp i skyene. Kom bare ikke å si at jeg ikke advarte deg...

JA! Veldig god bok skrevet av Kaja Scherven Mollerin dette. Sakprosa. Hele boka er et intervju med samtidsforfatteren Vigdis Hjorth om hennes forfatterskap, intellektuelle virke og problemstillingene hun har vært opptatt av gjennom forfatterskapet. Ingen forfattere idag kan vel sammenliknes med Hjorth når det gjelder å balansere på den skarpe knivseggen mellom fiksjon og selvfremstillende litteratur. Ingen er vel heller dyktigere enn Hjorth når det gjelder å svare diffust på de direkte spørsmålene hun har fått gjennom forfatterskapet: "Hvor mye av dette er selvopplevd og handler egentlig om deg, Vigdis?" Dronningen av tåkelegging svarer alltid, men ofte med ordene til andre forfattere fra liknende situasjoner. Jeg digger Vigdis. Mollerin har kommet så nær forfatteren som jeg tror det er mulig for en intervjuer å komme, et forfatterintervju blant de aller beste. Julegaven til Vigdis-elskere!

Så til nok ei bok jeg hadde store forventninger til etter jeg hadde lest forfatterens forrige bok som jeg likte svært godt - Kan jeg bli med deg hjem . Voksne Mennesker er svært annerledes, men også veldig god. Boka vokste på meg etterhvert, og når forfatteren klarer å få meg skikkelig forbannet irritert på protagonisten så har hun gjort en glimrende jobb. Historien handler om single og barnløse Ida som er arkitekt med biologisk klokke i høygir og nedfrosne egg til forhåpentligvis senere bruk. Hun nærmer seg 40 og føler at livet begynner å ligge bak henne. Det er sommerferie og hun skal feire sin mors 65-års dag sammen med familien på sørlandshytta. Der venter også lillesøster Marthe med samboer, og en strålende nyhet - lillesøster er endelig gravid. Og Ida? Blir (faktisk troverdig) storesøster from hell. Leses med største skadefryd :-)

Og så en liten dose Loe igjen. Denne gang om ei jente på 18 år som mister begge foreldrene og sin bror i en flyulykke over Afrika. Faren sender en SMS idet de er i ferd med å styrte: "Vi styrter. Elsker deg. Gjør hva du vil. Pappa." Julie er fra beste vestkant, og i Muleum får vi i dagboksform innblikk i hva som surrer i hodet hennes i tiden etter ulykken. Hun gjør et totalt mislykket selvmordsforsøk under en teateroppsetning for så å fly på kryss og tvers over hele verden i håp om å enten a) utsette seg for farer så hun selv også kan få dø og/eller b) for å prøve å finne seg selv under all sorgen. Her er Loe fin. Han skriver vondt og trist om sorg og savn, men også morsomt og underfundig om denne unge og sinte jenta med opprørstrang og dødslengsel. Det er ikke Loe's beste, men den er svært god likevel. Loe har en tendens til å treffe meg med sine skråblikk på dette og hint som foregår i menneskesinnet. Anbefales!

Sisteboka i november er fra danske Helle Helle. Jeg har tidligere lest Ned til hundene fra samme forfatter, og den likte jeg svært godt. Helle har en fin evne, og det er å skildre menneskenaturen på en enkel, men svært effektiv måte. I denne boka (som jeg kjøpte på dansk ved en feiltakelse) handler det om søstrene Jane og Tine som bor i Rødby-havn. Begge jobber som ekspeditriser i parfymeriet på ferja som går over til Puttgarden i Tyskland. Tine er alenemor og Jane er singel. Rundt dem dør mennesker av ymse årsaker, og forskjellige menn kommer og går i livene deres. På samme måten levde deres mor og mormor. Vil Tine og Jane noen gang komme ut av sirkelen livene til kvinnene i denne familien dreier rundt? En fin, varm roman om enkle liv. Om skjebner som er forutbestemt. Om kvinner som kanskje vil, men ikke får det til? Historien her ligger like mye i pausene som i teksten selv. Ja, Helle Helle treffer meg igjen. Anbefales!

Jeg sitter i Perth og skriver. Utenfor skinner sola, det er 36 grader her i byen, men lørdag går turen videre til Bali og strandliv. Det kommer til å gjøre godt for en bleikhvit kropp ;-)

Jeg har hatt noen timers lesetid under disse palmene denne uka, deilig!

.

Parhestene Renberg og Knausgård

November er sakprosamåneden over alle, og for første gang har jeg tatt måneden seriøst på ordet. De siste tre bøkene jeg har lest er sakprosa, og jeg holder på med min fjerde. Hvorfor har jeg ikke lest mer sakprosa tidligere? For å spørre på renbergsk: HÆ?

Hvorfor Tore Renberg og Karl Ove Knausgård sånn plutselig i november? Ja si det, utslag av tilfeldigheter sannsynligvis. Jeg leser Knausgård (men ikke Min Kamp-bøkene). Jeg leser ALT av Renberg, fordi han er ... Renberg. Så har det seg sånn at de var venner før i verden og fant hverandre i samme lidenskapen for litteratur, popmusikk og ambisjonen om å bli forfattere. Velrenommerte sådanne. Begge hadde fedre som drakk - ja, jeg har lest nok om og fra dem til å vite det. Så der stod jeg da, blant Superparkens bokhyller - det nye, kombinerte skolebygget og folkebiblioteket på Tau - og fant kompisene like ved siden av hverandre i hylla. De måtte få bli med meg hjem. Og bøkene deres? Anbefales! Begge to... faktisk!

Knausgård sin Uforvarende er ei lita bok i den nye serien (2018) til Forlaget Oktober som de har kalt Lese, skrive. I denne serien er det så langt utgitt fire bøker. Felles for bøkene og de utvalgte forfatterne er at forlaget har invitert dem til å reflektere over egen skrive- og leseprosess.

Det skal innrømmes at jeg var temmelig interessert i hva det var som fikk Knausgård til å bevege seg helt ytterst på kanten av den selvfremstillende litteraturen - navlebeskuelsen - som forfatter. Det gir denne lille boka et fint innblikk i. Hvordan forfatteren jobbet mot skrivesperrer, det sterke behovet for å bli forfatter selv om alle hans tidlige forsøk ble refusert igjen og igjen. Og igjen.

Boka åpner med: "Spørsmålet om hvorfor jeg skriver, høres enkelt ut, men enkelheten er forræderisk." En spennende inngang til en svært åpen og direkte Knausgård som virkelig graver til bunns i egne utfordringer som forfatter. Den kan gi trøst til de fleste som går rundt med en skribent i magen. Som meg. Boka er pitteliten. 75 fysisk små sider, men likevel pakket med gjennomtenkte refleksjoner. Såpass bra, at jeg faktisk har bestilt boka til odel og eie, siden dette eksemplaret må returneres til biblioteket.

Kilde: biblioteket - Forlag: Oktober - Utgitt: 2018 - Sider: 75 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads

Så Renberg på fest. Quite another cup of tea entirely. I denne boka tar nemlig forfatteren for seg tre andre forfattere, og hvorfor han synes å lese dem er som å gå på fest. Boka er et resultat av tre foredrag som Renberg holdt for fulle saler på Litteraturhuset i Oslo. De tre favorittforfatterne er franske Honoré de Balzac, svenske Selma Lagerløf og islandske Halldor Laxness. Med andre ord tre episke klassikere løftet fram i lyset igjen.

Ble jeg solgt? Ja, jeg ble solgt. Renberg er en eminent foredragsholder og det skinner gjennom i tekstene, som forøvrig er mer eller mindre ordrett fra foredragene. I tillegg kommer det i boka her et svært interessant forord fra forfatteren selv, som spinner rundt spørsmålet: "Er det sånn at måten vi omtaler en opplevelse på er med på å forme opplevelsen?" Dette, og påstanden om romanens død, er inngangen til de tre foredragene. Jeg kan ikke annet enn å anbefale denne også. Jeg kommer definitivt til å lese Balzac, jeg kommer med stor sannsynlighet å lese Lagerløf. Laxness? Hmm.. Den må vokse litt mer på meg, men det lille jeg fikk innblikk i fra Renberg pirret definitivt interessen. Mulig jeg må gjøre et forsøk der også. Via biblioteket i første omgang ;-)

Dette er bare to av bøkene i sakprosanovember. Det kommer definitivt flere. HOlder på med to parallelle akkurat nå. Like spennende! Stay tuned - og velg en sakprosabok du også!

Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2012 - Forlag: Oktober - Sider: 132 - Utfordring: Sakprosa, GoodReads

..

De fire første i Planetfall-serien av Emma Newman

Det har vært stille på bloggen en liten stund. Det har flere årsaker, men en av dem er at jeg har lest fire bøker på rad fra en og samme forfatter i en og samme serie, og det mest fornuftige ville være å skrive om alle fire under ett. Bøkene er nemlig svært bra og bør ikke skilles. Likevel sitter jeg noe småirritert tilbakelent her. Fjerdeboka er selvfølgelig ikke siste boka i serien, og nå må jeg vente! Tålmodighet er en dyd jeg dessverre ikke fikk utdelt så mye av, men tror ikke det hjelper så mye å purre på forfatteren.

I førsteboka Planetfall møter vi en gruppe idealister som er på vei ut i verdensrommet i romskipet Atlas, til en planet som skal kunne avsløre sannheten om menneskehetens plass i kosmos. En uberørt, beboelig klode ennå uten mennesker, ikke forgiftet ei eller merket av krig. På denne planeten mener Lee Suh-Mi at de også vil finne Gud, men hva finner de? Og hvorfor møter de andre mennesker der? I de påfølgende tre bøkene treffer vi flere forskjellige karakterer som har tilknytning til romskipet Atlas og en ideologisk gruppe som kaller seg The Circle. Hva er sammenhengen mellom ideologene og Atlas? Hva er gjemt i tidskapselen som skal åpnes førti år etter romskipet forlot jorden? Og hva vil menneskeheten gjøre nå når det nesten ikke er mulig å dyrke mat på moder jord? Gjøre opprør? Men hvordan og med hva?

Emma Newman
Bildekilde: fantasticfiction.com

I utgangspunktet høres kanskje dette ut som nok en sci-fi/dystopi i en voksende skog av dystopier, men  hvor action vanligvis driver handlingen videre så er det karakterene som bærer hele vekten her. Emma Newman har klart å bygge et særdeles troverdig og komplekst persongalleri, der det stadig dukker opp overraskelser. Ikke bare på personnivå, men også hvordan psykologien i grupper kan påvirke enkeltmennesket.

Selv om serien helt klart tilhører sci-fi sjangeren så er den ikke overøst med kompleks teknologi. Noe jeg forsåvidt er veldig glad i selv, men denne gang er det noe så lite håndfast som den menneskelige psyken som står i hovedfokus. Og det er her forfatteren har klart å gjøre det geniale. Som leser sitter man nemlig og tenker, hva ville jeg gjort om jeg ble utsatt for a) eller b)? Gått for c)? Her er det virkelig bare å la seg rive med i historien. Jeg vil ikke røpe noenting som helst, men advarer heller: du vil bli hektet! Sett av tid til fire bøker :-)

Bokserien er ennå ikke oversatt til norsk, jeg vet heller ikke om eller når den vil bli oversatt. Men engelsk versjon finnes, både i bokform og på Audible i lydbokvariant. Jeg har vekselvis lest bok og lyttet til serien. Audible har en svært god innleser, så den anbefaler jeg virkelig om du liker lydbokalternativet.

Emma Newman er en britisk forfatter som skriver mørke noveller, sci-fi og urban fantasy romaner. To andre serier jeg definitivt skal kikke nærmere på av forfatteren er Split Worlds og Industrial Magic. Informasjon om disse finner dere på Fantastic Fiction. Foruten å skrive er hun også vertinne for den Hugo-nominerte podcasten "Tea and Jeopardy" som jeg nok må sjekke ut.

 Kilde: egne bøker/lydbøker - Utgitt: 2015-2019 - Språk: Engelsk - Utfordring: GoodReads

Kaffe og vin på en søndag?
Jepp, det er lov!

.

"Dyrene i Afrika" av Erlend Loe

Hadde noen fortalt meg at jeg ville like en bok om sodomi, eller - på godt norsk - sex mellom mennesker og dyr, ja da ville jeg ristet kraftig på hodet og ledd både høyt og lenge av akkurat den påstanden. Vel, jeg har ledd. Høyt, om enn ikke så lenge om gangen. Nettopp av ei bok om skjending av dyr. Og den som fikk meg til det var vel kanskje ingen bombe, Erlend Loe. Jeg fatter ikke helt hvordan han a) kommer på idéene sine, b) klarer å skrive så distansert absurd om alt fra dyresex via runking på naboens kommode til mennesker som går av skaftet fordi de taper en runde krokket med sin bror og c) kommer unna med det i norske medier. Vel, noen runder med irriterte innlegg i aviser finnes jo, men noen større skandale har han ennå ikke klart å stelle istand. Ei heller med Dyrene i Afrika.

Så hva går denne boka i? Den handler om noe så enkelt og grunnleggende som følelsen av å ikke helt høre hjemme i det samfunnet man er født/havnet inn i og om dragninger og tilbøyeligheter som kanskje ikke kommer helt til overflaten hos hvermansen. Vi møter fem personer som ikke kjenner hverandre i utgangspunktet - en filmklipper, en svært suksessrik serieromanforfatter, en kvinnelig politietterforsker, tannlegen Vidkun (fra tv-serien Kampen for tilværelsen) og en homofil zoolog. Alle lever såkalte normale liv, til de nokså tilfeldig havner på det samme fordraget om dyrevelferd.

Men hvorfor skjende? Jo, for nettopp å sette fokus på hva menneskene gjør og i flere tiår har gjort mot planeten vår, moder jord. Med å skjende de ville dyrene i Afrika og dokumentere dette for verden å se vil denne gjengen gjøre som den norske miljøorganisasjonen Fuck-for-Forest gjorde under Quart-festivalen i 2004, nemlig skjende dyr offentlig for å få fokus på ...bevaringen av artsmangfoldet. Menneskene fucker med jordas flora og fauna, Vidkun & Co skal fucke ville dyr i Afrika.

Erlend Loe
Bildekilde: VG

Denne boka må bare leses. Det er nemlig helt umulig å forklare hvilken sinnsstemning den kommer til å sette akkurat deg i. Jeg lo høyt flere ganger, og HØRTE Loe selv lese boka inni hodet mitt underveis. Ikke fordi at jeg liker å lytte til lydbøkene til Loe der han selv har lest dem inn - det er en lidelse for meg - det går jo så aaaltfor treigt, men fordi jeg nettopp hørte ham på Kapittel-festivalen og har lydbildet av ham i hodet ennå.

Historien er definitivt best i perioden der disse vidt forskjellige menneskene møtes og begynner å planlegge denne famøse turen. Alt fra hvordan de trener seg opp til å skjende villdyrene (ved hjelp av bla. et tigerskinn) via hvem de skal benytte som lokalkjente i Afrika (de finner etterhvert firmaet Fauna Fuckers) til hvordan de skal klare å finansiere stuntet. Det er en absurd farse fra ende til annen. Etter ankomsten til Afrika skjer det også mangt og mye uten at jeg vil spoile det her, men førstedelen er altså morsomst. Sistedelen er faktisk og utrolig nok, mest realistisk - i den grad dette kan nærme seg realismen overhode. Mer kan jeg ikke si.

Det er Loe, det er sært, det er herlig og det er annerledes. Rynker du på nesa? Ikke lese boka, sier du? Vel, da går du definitivt glipp av noe veldig spesielt, for det er ingen fare her. Bare en forfatter som (nok engang) på genialt vis evner å sette fokus på hva som skjer i samfunnet rundt oss og hva vi nordmenn er/burde være opptatt av? :-)

Kilde: egen bok - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2018 - Sider: 332 - Utfordring: GoodReads

Gepard jeg traff i Sør-Afrika
Nei, jeg skjendet IKKE denne ;-)