onsdag 11. mars 2015

Rebelsk 1001-bok: "The Kreutzer Sonata" av Leo Tolstoy

I 1880-årene var Leo Tolstoy hovedsakelig fokusert på å skrive sakprosa, og hans historie The Kreutzer Sonata var et av få skjønnlitterære verk han skrev på den tiden. Det var gjerne like greit, for da historien ble utgitt i 1889 så ble den prompte sensurert av russiske myndigheter. Boka argumenterer nemlig heftig for idealet om seksuell avholdenhet satt opp mot både ekteskapet og prostituerte, og er en grundig førstehåndsbeskrivelse av hovedpersonen Pozdnyshev sitt sjalu raseri. Den godeste Pozdnyshev var igrunnen imot hele ekteskapet, og aldri hadde han det bedre enn før han traff sin kommende kone - da han kunne velte seg i prostituerte uten å måtte forholde seg til dem i etterkant. 

Ideen til historien fikk Tolstoy fra tre forskjellige kilder - et brev fra 1876 fra den ukjente kvinnen Slavyanka hvor hun delte sine tanker med ham om den forferdelige situasjonen kvinnene befant seg i i datidens russiske samfunn, -en historie fortalt ham fra en venn som hadde hørt en medpassasjer på toget snakke om sin kones utroskap og sist, men ikke minst selve Kreutzer Sonaten av Beethoven som ble spilt på fiolin og piano hjemme hos Tolstoy da han gikk og funderte på å skrive denne boka. 

Hovedpersonen Pozdnyshev befinner seg på et tog, og der kommer han i prat med en kvinnen i samme togkupé. De begynner å diskutere forholdet mellom menn og kvinner generelt og etterhvert ekteskapet spesielt. Pozdnyshev var nemlig mye lykkeligere før han giftet seg med sin vakre kone. Etter ekteskapet kom i stand ble det bare krangler og bråk, og etterhvert kommer Pozdnyshev inn på hendelsene som førte til at han endte opp med å drepe sin egen kone. Han konkluderer så med at rotårsaken er det råtne forholdet som egentlig eksisterer mellom kvinne og mann. Kvinnen er fristerinnen som mannen ikke kan motstå. Problemet er at når mann og kvinne er gift, så er kvinnen ifølge Pozdnyshev fremdeles fristerinnen. Og hvilken annen singel mann vil vel ikke se syn på en vakker kvinne, uansett om hun er gift eller ei. Menn foretrekker jo prostituerte som ikke har noen påvirkningskraft på mannens liv forøvrig! Pozdnyshev søker forståelse for sitt syn på problematikken, men kvinnen han diskuterer med på toget deler definitivt ikke hans oppfatning. Datidens kvinner var da kommet mye lenger! Etterhvert blir også de andre passasjerene deltakende i diskusjonen.

Leo Tolstoy
Bildekilde: rebellesociety.com
Det er en interessant samfunnsmessig problemstilling Tolstoy slenger om seg på slutten av 1890-tallet - ekteskapet er dømt til å mislykkes pga. "...the "animal excesses" and "swinish connection" governing the relation between the sexes." Han sier videre at kvinner aldri kommer til å få gleden av å ha like rettigheter som menn så lenge menn ser på dem som gjenstander til begjær. Denne situasjonen, kvinnesynet til mannen, blir likevel beskrevet som at det egentlig er kvinnen som har makt over mannen. Noe den sjalu Pozdnyshev fikk føle på kroppen. Historien er en gjennomtrengende studie av sjalusi samt en direkte anklage av hvordan datidens samfunn lærte opp menn og kvinner i forhold til kjønn, kjønnsoppfattelse og sex, og ikke minst en kraftig fordømmelse av skikkene og holdningene til den rike og utdannede overklassen.

The Kreutzer Sonata var ei bok jeg ikke hadde noe forhold til i utgangspunktet. Jeg ønsket kun å lese noe av Tolstoy, og aller helst ei bok fra 1001-lista hvor jeg har funnet mange gullkorn i det siste. Den kan så absolutt anbefales! Det var en snurrig historie fra 1890-tallets Russland, og som kvinne var det mer enn interessant å lese hvordan Pozdnyshev og hans kone utviklet både romansen og ekteskapet sitt, og hvordan Pozdnyshev helt til det siste søkte forståelse for forbrytelsen sin - en forbrytelse som han tydeligvis kom seg unna med, men som fortsatte å pine ham. Forunderlig lettlest og fornøyelig!

Kilde: Storytel
Utgitt første gang: 1889
Forlag: Blackstone Audio
Innleser: Jonathan Oliver
Lengde: 3t 30min
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads, Utenlandske forfattere

Houston Sunset
 .

10 kommentarer:

  1. Jeg må si du virkelig har kommet inn i en god 1001-stim, Marianne! Det er spennende å lese omtaler, slik som denne, om romaner man virkelig ikke har noe forhold til men som preget sin tid! Jeg leste veldig mange 1001-bøker i fjor, men har ikke kommet skikkelig i gang i år. Dessverre, egentlig, for det er mye god litteratur å hente blant disse 1001 bøkene! Jeg elsker denne listen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja 1001-listen har gitt meg utrolig mange gode, utfordrende og overraskende interessante bøker. Det er en solid tyngde og ikke minst bredde over titlene og forfatterne som er representert, og selv om ikke absolutt alle har truffet innertier hos meg så har jeg lært å stole på at kvaliteten er særdeles høy. Etter som jeg blir eldre ser jeg mer og mer nytteverdien av å få med meg bøker fra "litteraturarvlisten" istedenfor kun å kaste meg over det siste nye på pallene hos bokhandlerne. Selv om det også selvfølgelig er gøy innimellom. Akkurat nå er jeg strålende fornøyd med å ha funnet en hel rekke 1001-bøker hos Storytel som jeg kan ha på øret når våren nærmer seg og (den forbasket svære) hagen må ryddes i :-)

      Slett
  2. Inn i bokhylla med den!

    Det slo meg at Poz har svært mye til felles med Skrams heltinner. Jeg er sikker på at både Constance og hun fra Forrådt, Alice?, hadde vært meget enig med han om tingenes tilstand, bøkene virker å være selve tablået, eller dramatiseringen av svinskhetene han beskriver -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Svosj - fort gjort å legge til leseønsker på Storytel. Min liste er så lang som et års forbruk, spesielt siden jeg fant Atwood, Heinlein, metervis med Pratchett og 1001-bøker.
      Alltid interessant - og denne gang særs morsomt - å lese samtidslitteratur fra slutten av 1800-tallet. Den godeste Poz får midt i fleisen en livsstil han selv tidligere har fremelsket, og spesielt festlig er det at han får gå og kjenne på de sjalu følelsene som egentlig tidligere var kvinnene forunt. Trodde ikke Tolstoy kunne være så lettlest og lettfattelig, men likevel med såpass syrlige kommentarer og spark i flere retninger. Sett i lys av datiden så forstår jeg at boka/historien ble sensurert. Den kommer nemlig som et oppgulp, rett fra levra -)

      Slett
  3. Advarsel: Sist jeg sjekket var begge Atwoodbøkene på storytel forkortet.
    Kriminelt!, men nå som du begynner å bli en dreven lydbokjeger kommer du til å møte på dette uhyre stadig oftere. De som, uavbrutt, uten skam og hemninger, prøver å lure på deg 3t versjoner av bøker på 18. Det er bare unntaksvis at de gidder skrive det på bok og omslag - og aldri i teksten.
    Pratchett har jeg også linet opp - kronologisk, har hatt planer lenge men aldri rukket over mannen.

    SvarSlett
    Svar
    1. AAAHHH - jeg så ikke at Alias Grace var en abridged versjon!!! :-( Snart ferdig med lydboka, så den tar jeg ikke på ny. Takk for tips!!! Hvordan i all verden skal man kunne se at ei bok ikke har sin normale lengde?? Alias Grace var faktisk merket med abridged uten at lillehjernen min ville registrere den lille detaljen. Men hva med The Blind Assassin? Ser du noe sted på Storytel at denne skal være abridged uten å sammenlikne denne med noen andre lydbokkilder? Help me, you lydbokexpert!

      Slett
    2. PS! Pratchett var min aller første lydbok. Romantisk kveld med sambo med lydbok og dempet belysning. Det gikk ca 7 minutter... *snork* Når det er sagt så er DiscWorld en helt spesiell samling bøker, men man må være noe fantasy-far-out for å like dem. De er skikkelig off this world -)

      Slett
    3. HRMFFFF...!!! Jeg kom plutselig på at du bruker audible og sjekket. The Blind Assassin er 6+ timer på Storytel - 18+ timer på Audible, og der er den markert unabridged... så vet man det, og må fra nå av sjekke ALT engelsk mot Audible... jaja... -/

      Slett
    4. Yep!, alt som virker mistenkelig kort, eller for å være på den sikre siden, alt under 10t bør dobbelsjekkes med audible. De kan ha abridged der også, men hvis man alltid velger den lengste, eller leser reviewsen, finner du ut av det. Heldigvis står det som regel uanbridged på originalene, ingen merking - grunn til mistanke. Man kan lure på hvordan de fikk kuttet 18 ned til 6t - 2/3 av boka plutselig helt irrelevant? Jeg ser for meg 6 x Min Kamp forkortet ned til 4t. Bare seksern er 45t, forøvrig den eneste av dem jeg hørte på lyd. Kom bare ikke på tale å balansere mursteinen på dyna.
      Like greit å favorittmarkere audible med engang.

      Slett

Legg gjerne igjen noen ord før du går :-)