Bokomtale - "Søstre i Gode og Onde Dager" av Ann Brashares

Bok 2 i det nye året er en giveaway fra Elida (takker og bukker :o)  Boka er den sjette i serien om de fire Jenter i Jeans og deres søsterskap, mens det er den første boka jeg selv har lest. Har fått med meg to av filmene såvidt jeg kan huske tidligere.

Cappelen Damm sier følgende:

"Carmen, Tibby, Bridget og Lena har vært bestevenninner siden de ble født med tre ukers mellomrom. Mødrene deres gikk på same svangerskapskurs og jentene har vokst opp i nærheten av hverandre. Vennskapet de deler er sterkt og ubrytelig og har alltid vært en solid grunnpilar i livene deres – når alt annet har gått på tverke, har jentene alltid stilt opp for hverandre.

Nå fortsetter historien – ti år etter at vi sist møtte dem i DEN FJERDE SOMMEREN. De er nå i slutten av 20-årene og  sliter med å finne seg selv som voksne. Bosatt seg langt ifra hverandre har de også, og voksenlivet er ikke bare bare. Bridget bor i San Franscisco, Lena i Providence, Carmen i New York city og Tibby har flyttet utenlands. Nå har de virkelig behov for å møtes, og Tibby sender derfor flybilletter til alle – de skal møte på Santorini – et sted de har mange minner fra.  Reisen tar en uventet retning, og i løpet av ferine må jentene holde fast ved hverandre. Har vennskapet sjanse til å vare evig?"

Ann Brashares
Bildekilde: Listal

SPOILER! Jeg må dessverre si at jeg ikke ble revet med av historien til jentene, selv om jeg minnes jeg likte de to filmene jeg så. Tibby dør ganske tidlig i boka, og dette setter scenen for 3/4 av innholdet. Det blir sørging og sørging og mimring fra de tre gjenlevende venninnene. Kunne vi gjort noe annerledes? Hvordan kunne Tibby gjøre dette mot oss? Stakkars meg! Stakkars oss! Dessverre til det kjedsommelige. Tibby's død påvirker jentene over toppen ekstremt, synes jeg, og med noe platt språk i tillegg av beskrivelsene av følelser og tanker så koplet jeg helt ut i perioder. Brashares gjorde ingen god jobb for at jeg skulle kunne verken forstå eller føle med venninnene i sorgen, jeg irriterte meg bare etterhvert fordi det ble for mye gnål. MEN - boka tar seg imidlertid opp mot slutten hvor Brian blir involvert og Tibby's datter blir kjent i venninnegjengen. Det kommer en slags balanse i boka, og det trengte den virkelig.

En annen ting som forstyrret meg var tanken som slo meg - dette er jo delvis en "PS! I love you"-kopi av plottet! Til forskjell fra nevnte bok hvor det er en avdød kjæreste som har skrevet brev til sin kjære før han dør, så er det her Tibby som har lagt igjen brev til sine venninner og mann med datoer for når disse skal åpnes. Og i brevene styrer hun hendelser etter sin død. Det var et greit plott første gangen jeg leste PS! I Love You, men det holdt med den ene gangen!

Njaahh... Jeg ble ikke helt overbevist. Det var ei grei bok, lett underholdning, uten noe mer. Pga at boka tok seg opp i slutten så havner den ikke helt på bunnlinja. Jeg gir den en veldig svak treer. Kanskje jeg hadde blitt mer overbevist om jeg hadde lest de foregående fem bøkene? Mmhh.. Tviler noe..

Kilde: Innbundet bok fått av Elida

Forlag: Cappelen Damm

Utgivelsesdato: 08.10.12

ISBN: 9788202367244

Språk: Norsk

Antall sider: 448

Utfordring: GoodReads 85 bøker

 

Andre som har skrevet om boka:  Bokelskeren, Elida, Med bok og palett, Askeladden

Regn kan da brukes til noe :o)