Kort fortalt - Ingrid er en over gjennomsnittet angstfull mor til tre barn og kone til Bjørnar. De bor i en altfor liten kåk på Lura, hun jobber på universitetet, han er advokat. Hun har nervene utenpå og snakker i ett kjør. Han er laid back og tålmodig med stor ro. I et overivrig anfall byr hun 1 million over takst (og over evne) på et hus hun har bestemt seg for er meningen med livet - og får tilslaget. Resultat? Full angstpanikk, for de må jo selge der de bor først, og markedet er fullstendig dødt. I tillegg til jobbkonflikter, en overpågående dørselger, stressrelaterte FAU-møter hvor hun blir sett på som en plagsom paria og barneselskaper som tar siste rest av overskuddet så blir Ingrid sendt til Russland for å forsøke å få istand et forskningssamarbeid med et universitet i St. Petersburg. Med utfordringer både når det gjelder kommunikasjon med russiske statsansatte, maten, kulturelle forskjeller og en så absolutt altfor sterk hostesaft så skjer det saker og ting.
 |
| Janne S. Drangsholt bildekilde: tiden.no |
Dette er morsomt. Ikke hysterisk, men på godt humrenivå. Dette er gjenkjennelig, lettbeint og a quick read. Perfekt på en grå ettermiddag. Kanskje ikke den litterært mest avanserte boka jeg har lest, men dialogene er gode og på kornet, og persongalleriet er fantastisk gjenkjennelig fra akademia. Fortellerevnen er det ingenting å si på. Den holdt meg i soffen i fra start til mål. Anbefaler jeg boka? Absolutt om man er på jakt etter god underholdning! Og jeg ser godt Henriette Stenstrup i rollen som Ingrid Winter (hun har kjøpt filmrettighetene til boka allerede, leste jeg et sted) Men aller helst ville jeg sett Janne selv i rollen som Ingrid. Hun hadde vært helt perfekt!
Kilde: Egen bok, Forlag: Tiden, Utgitt: 2015, Sideantall: 256 korte, Utfordring: GoodReads, Norske Forfattere
EGEN ERFARING MED RUSSLAND
 |
| Utsikten fra hotellvindu i Murmansk |
 |
| Murmansk marked |
 |
| Nydelige Ponoi-elva på Kola-halvøya. Målet for turen: Fluefiskecamp! |
Se der, sånn kan det også skrives! Vi er nok ikke så uenige, i bunn og grunn.
SvarSlettMinnes den adventstiden jeg oppriktig ønsket meg tur til Murmansk. Førte det sågar opp på ønskelisten min til jul. Var rundt ni år og hadde fanget opp noe på Barnetimen for de store. Når jeg ser bildene dine fra samme sted tenker jeg at mine foreldre gjorde et klokt valg da de heller investerte i nye ski til meg.
- Og hund ble det året etter.
Takk og pris skjebnen for både ski og hund. Murmansk var et deprimerende sted. Nedslitt, slarvete, skittent og lite imøtekommende. Det hjalp ikke at det regnet hele dagen heller. Vi var på vei til Ponoi og fiskecamp. Murmansk var første stopp på turen. Totalt 2 netter i denne byen gav meg overdose for resten av livet. St.Petersburg derimot.. Skulle gjerne vært flue på veggen under et par av møtene fru Winter hadde med de statsansatte ved universitetet. Minnet meg ikke så rent lite om møtet jeg selv hadde med statsansatte fiskekontrollører langt oppi skauen ved Ponoi-elva på Kola-halvøya. Men det er en helt annen historie..
SlettSkal si du har hatt en helt spesiell bakgrunn når du leste denne boken. Heldigvis greier du å si noe fornuftig om den allikevel, veldig gøy å lese :)
SvarSlettInhabil som få, men det får stå til. Godt du fant noe fornuft :)
SlettMurmansk , hva har det med den boka å gjøre tenkte jeg.. Nuvel. Jeg leset Inn i sirkelen, en bok fra kaldeste Sibir, den gang jeg lå i 35 varmegrader og svettet på en balkong i Sorrento..
SvarSlettMen, må jeg lese denne boka? Time will show.. Noen ganger trenger man noe artig.:)
Murmansk, ingenting med boka å gjøre. Men min (nesten eneste) erfaring med Russland. Jeg var også nemlig borti statsansatte der, som Ingrid Winter. Riktignok fiskeinspektører på Kola-halvøya, men fikk min dose kommunikasjon-uten-kommunikasjon med det russiske statssystemet likevel. Min dårlige erfaring kan selvfølgelig ha hatt noe med altfor høyt spritinnhold på inspektørene å gjøre, men jeg følte samme fremmedgjøring som Ingrid Winter og universitetsdirektøren :-) Man må ikke lese denne boka, men småfestlig var den definitivt.
SlettJeg likte veldig godt det hun leste på pressekonferansen hos Tiden (når hun skal fortelle ungene om huskjøp og sier at de skal skilles istedet), og håpet at boken ville være fornøyelig nok til å kunne redde meg på et prekært, underholdningsfattig punkt i bokhøsten. Når både du og Inga humrer av den, puster jeg lettet ut og gleder meg til å lese. Og man blir ikke inhabil av å synes at noen er flinke forelesere!
SvarSlettHaha - ja da lo jeg høyt, og formelig SÅ sjokket på ungene. Og mannens oppgitthet. Er du underholdningsunderernært så gjør du ihvertfall ingen feil når du leser denne boka. Kunne godt tenke meg å høre Janne lese. Hadde henne i engelsk litteratur med vekt på Austen. Der skulle du ha vøri, vettu ;-)
SlettSå kjekt at du likte denne! Og ikke minst at du så for deg forfatteren og ikke Steenstrup i hovedrollen, kanskje hun skulle fått prøve seg? Må ha vært en spesiell opplevelse for deg som har opplevd forfatteren før. Av og til er det godt med bøker som har høy humrefaktor og det fikk vi jo her.
SvarSlettEn klar 2015 kandidat fra meg, til tross for at resten av bokhøsten står for døren. Lettlivet og velskrevet bok om hverdagssituasjoner i en helt vanlig familie. Høy humre- og gjenkjennelsesfaktor. Av og til trengs det ikke mere :-)
SlettI lynende tempo -)
SvarSlettHadde jeg ikke allerede lest den - hadde jeg bestilt umiddelbart. Ingen gapskratting på meg heller. Siste gang jeg gapskrattet av ei bok - eller ihvertfall lo - var midt under en joggetur - begynte plutselig å fnise midt ute i skogen, og snublet i en stein. Det var Howard Jacobson The Act of Love - og dreide seg om fotlenker, utroskap og hot wives. Kostelig dialog.
Heia Janne, jeg håper hun kommer seg helt til kortlista slik at vi også kan oppleve henne live. Blir dog meget skuffet hvis hun ikke høres ut som Renberg...
Kun Renberg høres ut som Renberg, Inga... Janne høres ut som Ingrid -) Og ja, i forrykende tempo. Klarte IKKE legge den fra meg. Ruget meg godt ned i soffen og lot det stå til sammen med en kanne Ingefær&Sitron Fusion te (avhengig for tiden). Sjelden jeg ler høyt av bøker. Mange år siden jeg gapskrattet, og det var av Per Inge Torkelsen - lokal humorist. Da vekket jeg resten av huset som hadde sovnet!? Man skal da lese på kvelden?! Ja til Janne helt til mål. Hun vi jeg svært gjerne høre!
Slett