lørdag 10. januar 2015

1001 bøker - Edgar Allan Poe prosjekt

Edgar Allan Poe var en amerikansk forfatter, poet, redaktør og litterær kritiker. Han levde på 1800-tallet, og ble betraktet som en del av den amerikanske romantiske bevegelsen. Best er han kjent for sine fortellinger om det mystiske og makabre. Da jeg så at ikke mindre enn to av hans titler stod på 1001-lista så ble jeg en smule nysgjerrig. For det første fordi han var amerikansk, og ikke engelsk (dårlig opplæring i amerikansk litteratur på videregående skole på 80-tallet, skjønner jeg) og fordi jeg liker spooky fortellinger. I tillegg fant jeg ut at begge disse titlene lå på Storytel som jeg nettopp har begynt å abonnere på. Fantastisk mye kjekkere å ha en bok på øret når strykehaugen skal angripes! Nuvel..

Første stykke ut var The Fall of the House of Usher. Innlest på norsk. Her møter vi en førstepersonsforteller som er navnløs, og det tyder nok på at hans viktigste jobb er å berette om hva som foregår og ikke spille en særlig større rolle selv. Vedkommende er tilkalt til en herregård - The House of Usher - for å besøke en barndomsvenn av seg som han ikke har sett på veldig mange år. Når fortelleren nærmer seg huset og kan ta dette i øyesyn så får ikke vi lesere vite den geografiske plasseringen av dette, heller ikke når disse hendelsene finner sted. Faktum er at stemningen og atmosfæren i presentasjon av huset er langt viktigere enn fakta om tid og sted. Og det er absolutt en kraftig atmosfære Poe skaper. Utsiden av herskapshuset er den første av mange skumle settinger Poe gjengir. Han skaper like spooky omgivelser inne i huset, og hele settingen skriker: du er i en skrekkhistorie! Etterhvert som dagene går og fortelleren mimrer og tilbringer tid med ham som viser seg å være den siste av Usher-slekten så får vi følelsen av at det ligger noe bak årsaken til besøket. Uten å spoile noe av innholdet så handler det om døde, eller ikke døde (?) mennesker, klamme jordiske graver og en viss herr Usher som kommer mer og mer på randen av hysterisk nervøst sammenbrudd.

Så hva synes jeg.. Vel, historien hadde nok mer punch den gang den ble gitt ut på 1800-tallet. Dette ble for meg en litt for enkel skrekkhistorie uten de store overraskelsene. Egentlig. Fortellerstilen til Poe er likevel interessant, for han klarer å male uhyggestemningen sterkt nok. Jeg syns likevel selve historien ikke fenget meg noe særlig. Boka ble nemlig veldig skjemmet av en utrolig dårlig, norsk innleser! Det må være den verste stemmen ever jeg har lyttet til i forhold til stemningen som vedkommende skulle skape! TonEfallEt var fullstendig på bærtur, og derfor ble også følelsen av skrekk mer eller mindre ikke-tilstedeværende for meg. Historien hadde fått en helt annen driv med en annen innleser, som for eksempel den jeg fant i min neste Poe-tale, The Pit and the Pendulum

Denne historien finner sted under den spanske inkvisisjonen og starter med en ikke navngitt forteller som er brakt for retten for ulike skumle dommere. Poe gir ingen forklaring på hvorfor han er der eller årsaken til at han er blitt arrestert. Vi får bare vite at han er dømt til døden, og befinner seg i et besvart rom. Først tror vedkommende at han er blitt begravd levende, men oppdager etterhveert at han er i en celle. Fortelleren, og også her er en førstepersonsforteller, bestemmer seg for å utforske cellen ved å plassere en flik av kappen sin mot en vegg slik at han kan telle skritt rundt i rommet. Han besvimer imidlertid før han får målt hele omkretsen. Når han våkner oppdager han at han har fått mat og vann. Han fortsetter å utforske rommet, og finner til sin forskrekkelse helt tilfeldig et svært dypt hull i gulvet midt i det bekmørke rommet. Dette skulle altså være dommen hans - å falle til sin sikre død. Fangen finner imidlertid hullet, så fangevokterne doper ham ned og plasserer ham i et nytt torturkammer hvor det er en pendel som svinger sakte over ham. En pendel av metall, skarp som barberblad. Han vet nå hvordan han skal dø..

Som lesere vet vi at mannen med stor sannsynlighet overlever. Det er jo han som forteller historien! Hvordan det går videre vil jeg imidlertid ikke røpe. Dette er nemlig noe helt annet enn The Fall of the House of Usher. Spenningen underbygges også av en veldig god, engelsk innleser som har en super stemme og innlevelse til denne typen historie. Det blir rett og slett uhyggelig og nervepirrende, og Poe får virkelig vist seg som en super forteller. Ifølge historikere så gjør Poe ingen forsøk på å nøyaktig å beskrive fremgangsmåtene til den spanske inkvisisjonen, og tar seg betydelige friheter med bakgrunnsteppet til handlingene. Den detaljerte beskrivelsen av torturen i dette stykket har visstnok heller ingen historiske paralleller i forhold til det som kjennes til av aktivitetene til den spanske inkvisisjonen i dette århundret. Men det får vi la gå. Denne historien likte jeg. Da skal jeg heller overleve at jeg lyttet meg gjennom en Usher-time som ikke var særlig givende.

Anbefalingen her er enkel: Er du ny til Edgar Allan Poe, start med The Pit and the Pendulum! :o)


Kilde: Storytel
Formater: Lydbøker
Lengde: Usher: 1t 1min - Pit and Pendulum: 0t 43min
Innlesere: Usher: Knut Risan - Pit and Pendulum: David Bauer
Språk: Usher: Norsk - Pit and Pendulum: Engelsk
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads



Kontrasten til stormen Nina utenfor dørene nå er stor...


.

8 kommentarer:

  1. Poe er en forfatter jeg ofte har tenkt at jeg skal lese en dag. Grunnen er at det er så mange andre forfattere som refererer til Poe, og selv om jeg forstår sammenhengen og referansen, vil den forstås enda bedre om jeg har lest Poe selv. Takk for tips om kortleste noveller. Jeg har sagt opp Storytelabbonementet mitt, da jeg synes det er for dyrt, men det finnes jo bibliotek.;) Ha en flotters helg i stormen der nede..:) Godt lesevær..

    SvarSlett
    Svar
    1. Flott lesevær i hele går ja. Måtte nesten binde fast huset. Home by the sea ble farlig nær home in the sea... Men nå har vinden løyet, og vi har kun normal kuling...hehe... Jeg fant Poe ok. Sistnevnte novelle var absolutt den beste. Tror jeg vil lese en renere "dektektiv-Poe" historie for å se om de er annerledes. Tendensene i Pit and the Pendulum var absolutt bra. Jeg har nettopp kastet meg på Storytel som sagt. Langt til nærmeste bibliotek med et bruktbart utvalg herfra, så alt online blir prioritert her i heimen. Lyd- og ebøker er gull for oss her uti pottittåkeren. (Kun 45 minutter fra Stavanger da, men det er med ferje = tiltak på late lesedager... :-)

      Slett
  2. Spennende å lese om andres bokprosjekter og å få litt inspirasjon. Denne forfatteren er nok ikke i min gate, så det er lite sannsynlig at bøkene hans blir lest av meg. Ønsker deg en god lørdagskveld selv om det stormer ute :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Måtte holde på hatten igår Anette. Spennende vær! Poe var faktisk ikke så verst, etterhvert. Jeg liker å prøve meg på mange forskjellige områder, men jeg tror ikke jeg har for meg hele bibliografien hans. Har likevel lyst å lese en av detektivhistoriene. Fin søndag til deg :-)

      Slett
  3. Eg har lest begge på Kindle'n, og det var grei skuring. The Purloined Letter står og på 1001-lista, ifølge appen min var den kun med i første utgåve :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ah.. ja for jeg fant kun de to jeg leste på 1001-listene som ligger ute nå. Grei skuring ja, som du så likte jeg den siste bedre enn den første. Har du lest noen av detektivhistoriene til Poe? Har lyst å prøve meg på en av de også før jeg forsetter videre fra forfatteren.

      Slett
    2. Eg har vore borti dei så vidt, men ikkje lest dei skikkeleg.

      Slett
  4. Herregud hvor skummelt til du bor, home in the sea, ja. .. Bank i borde. Fugl på taket.
    Var midt i kokeboka da jeg så at i det øyeblikket du hadde ryggen til har du skrevet utallige omtaler.
    Har ikke lest så mye om Poe, men yngstemann er oppkalt etter favorittdiktet mitt.
    Once upon a midnight dreary........
    , hilsen Annabel Lee.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...