torsdag 14. august 2014

"Miniatyrmakeren" av Jessie Burton

Jeg har hatt en noe underlig leseopplevelse og den har debutanten Burton stått for. Etter å ha mottatt et leseeksemplar fra Pax forlag med følgende kommentar fra avisa Guardian: "Fabelaktig medrivende lesning" og andre praises fra utenlandske tidsskrift så var jeg klar for noe - uten å vite helt hva. Det vet jeg fremdeles ikke! Men la meg starte med innholdet først.

Historien er lagt til slutten av 1600-tallets finere strøk i Amsterdam. Nella er nettopp bortgiftet til handelsmannen Johannes Brandt i en heller hastig seanse og ankommer fra landsbygda for å starte sitt liv som gift kvinne. Istedenfor å fungere som kona til Johannes blir Nella introdusert til en husholdning som består av den kontrollerende Marin, Johannes' søster, den rappkjeftede tjenestepiken Cornelia og Johannes' assistent, den mørkhudede Otto fra Afrika. Johannes selv er sjeldent å se. Istedenfor et ekteskap får Nella et hushold der hun ikke har stort hun skulle ha sagt, og et vakkert miniatyr dukkehus å engasjere seg i istedenfor en ektemann. Ikke helt hva hun hadde sett for seg. Etterhvert avdekker Nella flere og flere sannheter om husholdet Brandt og deres relasjoner, og hemmeligheter kommer frem som helst ikke burde sett dagens lys. I sentrum av det hele står den unnvikende miniatyrmakeren - vedkommende som lager interiøret til dukkehuset som Nella har fått og som ingen har fått møte. Miniatyrmakeren ser ut for å vite hva som skjer og hva som kommer til å skje med familien Brandt og dens omgangskrets. Det er ikke småsaker..

Og der satt jeg da og leste, og leste, og klarte ikke å legge boka fra meg. Det er helt rett - Burton skriver både medrivende og med en helt egen mystikk og kraft, men det jeg imidlertid ikke forstår er - Hvorfor lar jeg meg egentlig fenge? Om man går inn på selve historien så føles den faktisk lite autentisk. Historien er lagt til slutten av 1600-tallets Amsterdam, men miljøbeskrivelsene er svake.
Jessie Burton
Bildekilde: pax.no
Noen få element blir trukket frem og belyst, som handelen med det øst indiske kompaniet, avrettelsesmetoder, noe om religionen's posisjon i samfunnet og holdningene til de svarte fra Afrika, så Burton har definitivt gjort sin research. Men er det nok? Miljøbeskrivelsene fungerer mer som en ramme enn et spennende bakteppe. Karakterene er mer tiltalende, de får gradvis kjøtt på beina og står etterhvert fram som flerdimensjonale med alle sine feil, mangler, evner og avdekkede hemmeligheter. Men til tross for dette - er de interessante? Det manglende forholdet mellom Nella og Johannes, handelsutfordringene, seksuelle legninger på tvers av det akseptable og uhørte mellommenneskelige forhold - alt dette er temmelig forutsigbart. Miniatyrmakeren er den som skaper dette udefinerbare "noe". For min del bærer vedkommende  mystikken alene. Dette er definitivt en historie med minimal undertekst. Men så ble jeg sittende der med nesa i boka likevel da og konkluderer med at det er språket som gjør boka. Språket og miniatyrmakerens rolle. Besnærende, irriterende, altfor enkel til tider, men likevel fortærende engasjerende. Jeg kjenner det er ei bok jeg faktisk misliker å like, men så likte jeg den likevel. På sitt vis. Tror jeg... Underlig.


Kilde: Fått som leseeksemplar fra forlaget
Forlag: Pax
Utgitt: 2014
Språk: Norsk
Sideantall: 350
ISBN: 9788253037110
Utfordringer. Debutanter, GoodReads


.

6 kommentarer:

  1. Snodig med slike bøker i grunnen, jeg har også hatt et par liknende leseopplevelser. "Lys mellom to hav" er en slik bok. Jeg mislikte sterkt flere av hendelsene og syns den kunne vært bygd opp på en annen måte. Allikevel har historien satt spor i meg, og jeg tar meg stadig i å tenke på den!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne boka var ikke slik at den satte noen spor. Faktisk. Den var bare ikke lett å legge fra seg :-) Nå i ettertid ser jeg heller ikke hva som fenget, men der og da måtte den ferdigleses. Ja - snodig!

      Slett
  2. Jeg har også vært borti slike bøker :-) Denne er jeg glad du endte opp å like, for den ligger her i hylla mi og jeg tenkte jeg skulle bruke et par mørke høstkvelder på å kose meg med denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal bli interessant å se hva du synes om boka. Det er overhode ikke ei bok jeg har dvelet med nå i ettertid. Lest - ferdig - ny bok. Ser at flere liker boka, uten å kunne sette fingeren på hvorfor -)

      Slett
  3. Jeg hoppet over denne (ikke så rart siden jeg igrunn hopper over alle forlagshenvendelser for tiden-), fordi jeg antok at den var nok en 'damefeelgodd' med forutsigbar historie og svulstige følelser - også tok jeg en ed ifjor om å ikke lese bøker som har yrker og byer i tittelen - samtidig - modifikasjonen kom fordi jeg tross alt måtte lese Klokkemakeren. Sånn sett kunne jeg helt greit lest Miniatyrmakeren - og kanskje heter den noe helt annet og komplisert på originalspråket, slik at jeg kunne fortsatt å late som jeg aldri bryter selvpålagte løfter - meeeen
    Nå som jeg ser du er ambivalent og det bare var følelsene som rev det med slipper jeg å angre. Jeg vet du sa språket, men jeg gjetter at det likevel er følelsene -)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...