tirsdag 12. august 2014

"Hvit som Snø" av Jon Michelet

Halvt mossing som jeg er så burde jeg ikke ha latt halve livet gå forbi før jeg leste min første bok av Jon Michelet. Når det er sagt så har jeg ennå ikke lest noenting av en annen forfatter med sterk Moss-tilknytning, Ari Behn, så det burde kanskje ikke bety stort... Boka jeg valgte å lese er skrevet såpass langt tilbake som 1980 og er den tredje boka i Thygesen-serien.

Jeg kom nemlig tilfeldig over en omtale av Hvit som Snø skrevet av Terje Thorsen, publisert i Dagbladet 29. juli 2009, og jeg klarte ikke stå imot. Omtalen er nesten like god som boka, og for første gang skal jeg nøye meg med en link - en link til en omtale som jeg ønsket jeg hadde skrevet selv og som jeg ikke ønsker å utfordre. For et språk og for noen samtids- og karakterbeskrivelser!

Følg linken:

I 2009 kåret Dagbladet Norges beste kriminalroman gjennom tidene. Jon Michelets Hvit som snø er nummer tre.


Absolutt langt fra min siste Michelet roman!


.

7 kommentarer:

  1. «Hvit som snø» ligger også svært høyt oppe på listen over mine favoritt-krimbøker. Jeg leste den for første gang på gymnaset, og har lest den flere ganger siden. Sammen med Fossums «Elskede Poona» satte den en slags standard for hva som er bra krim (for meg). Boka holder koken selv etter så mange år, plottet er vanntett og overraskelsene mange. Thygesen må være den ultimate anti-helt der han vandrer rundt i Oslos underverden.

    Det er litt morsomt er det å tenke på at jeg skrev særemne om boka på begynnelsen av 90-tallet. Jeg sammenlignet den med «Den siste revejakta» (Ambjørnsen) og de mer realistiske «Hard Asfalt» og «Vi barna på Bahnhof Zoo». Jeg skulle gjerne ha funnet igjen de skribleriene…;D

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ble svært overrasket selv, til tross for at jeg hørte den som lydbok. At den tok tid å lytte ferdig er kun min feil. Er ikke så flink med lydbøker som jeg burde. De skribleriene hadde vært spennende å lese du :-)
      Jeg har faktisk "Elskede Poona" liggende på Kindle'n min! Jeg er ikke helt begeistret for Fossum. Har bare lest ei bok sålangt, så her uttaler jeg meg ikke med tyngde. Med altfor mange bøker på vent så får jeg se når jeg tar fatt på Poona. Leses skal den, ihvertfall nå.

      Slett
    2. Jeg er ikke så veldig begeistret for Fossum selv, men "Elskede Poona" gjorde inntrykk på en dengang 18-årig krimnovise :)

      Slett
  2. For ordens skuld er Hvit som snø den fjerde boka om Thygesen, og denne mottok han Rivertonprisen for i 1980. Jon Michelet er ein av få som har mottatt Riverton to gonger, andre gongen var i 2001 for den niende Thygesen-boka.

    Eg har kun lest den første Thygesen-boka, og viss den fjerde er såpass bra så har Michelet kome seg frå bok 1 til bok 4.

    For å svare litt på kommentarene her, så høyrer eg Fossum via storytel for øyeblikket. Eg er nå på fjerde bok, og syns ikkje dette er all verdens bra. Elskede Poona har eg faktisk lest for mange år sidan, og sidan eg husker den ennå så må den jo ha vært ganske bra :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da konkluderer jeg med to ting a) Jeg skal absolutt gi Poona en sjanse og b) som den fødte anti-kronologisten jeg er... kronologi lønner seg altså ikke nødvendigvis når det gjelder å finne de beste bøkene - først! hehe... jeg vet dette er å banne i kjerka Elida ;o)

      Slett
  3. Så spennende å gå på oppdagelsesferd blant våre kjente og kjære norske forfattere. Tror nok vi er flere som burde gått i dine fotspor ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er ihvertfall glad for at jeg har begynt å røske opp i "gammel" norsk litteratur. Det gir meg en litt større bredde (og sammenlikningsgrunnlag) når jeg leser bøker av nyere dato. Se ikke bort fra at det er litteraturstudiet mitt som har påvirket meg en smule, men det er en god påvirkning syns jeg. Nå kan jeg jo omsider diskutere norske forfattere med vår forrige generasjon :-)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...