lørdag 10. august 2013

Bokomtale - "The Night Season" av Chelsea Cain

Seriemordersken Gretchen Lowell sitter bak låste dører i Portland's fengsel. Archie Sheridan kan omsider puste fritt og ha et tilnærmet normalt forhold til jobben sin som politietterforsker - sålangt han klarer å fungere normalt, that is, for Gretchen ligger som et konstant forstyrrende element i bakhodet. Sheridan får imidlertid en helt annen utfordring å bryne seg på når regntiden gjør at elva Willamette går alvorlig over sine bredder. Mennesker dør i kaoset som oppstår, og etterhvert som vannet stiger så øker også frykten i Portland's befolkning. Det viser seg nemlig at noen av de døde ikke har druknet, men blitt myrdet. Det første liket inneholder en spesiell og sjelden gift, og etterhvert som politiets medisinske personell finner sannheten så må Archie erkjenne at selv om Gretchen er bak lås og slå så finnes det nå en ny seriemorder som går løs i Portland's gater.

Jeg var i utgangspunktet klar over at denne fjerdeboka i The Beauty Killer serien fra Cain ikke omhandlet den  psykoseksuelle friste(morde)rinnen Gretchen Lowell, og ble derfor ikke - som flere andre - skuffet over at hun ikke nok engang fikk briljere med sine groteske idéer og brutale metoder. Jeg tror Cain gjorde et sjakktrekk her. Etter tre bøker på høyoktan var det på tide å roe det hele ned et aldri så lite hakk. I The Night Season følger vi Archie Sheridan i et litt roligere psykologisk tempo, selv om nerven i serien absolutt opprettholdes og spenningen er til å ta og føle på. Cain fokuserer denne gang mer på journalisten Susan Ward og gir henne et mye større spillerom i den nye seriemordersaken som utvikler seg enn i de foregående bøkene. Susan's karakter har alltid vært sterk, men i denne boka vokser hun i modenhet uten å gi opp noen av de unike egenskapene sine. Håret er i en ny, interessant fluoriserende farge og hun har ikke lagt av seg tendensen med å bli hektet på feil menn... Flere av Archie Sheridan's kollegaer får også mer kjøtt på beina og vi følger det gryende forholdet som utvikler seg mellom Henry Sobol og Claire Masland. Førstnevnte blir forøvrig utsatt for en skremmende opplevelse i denne boka, noe som påvirker hele Henry's liv fremover.

Cain bruker denne fjerdeboka med veldig stort hell til ytterligere karakteroppbygging uten at det verken går ut over handlingen eller det nye seriemorderplottet. Dette er nemlig ikke en kjedelig bok! Langt der ifra! Om noe så syns jeg dialogene her er skarpere og mer too the point, beskrivelsene mer detaljerte og effektive og forhistorien til den nye seriemorderen utrolig godt og troverdig utbrodert.  Heri ligger også en overraskelse! Cain har - heldigvis - ikke helt klart å holde seg borte fra psykologien (her er hun virkelig en ener), og i The Night Season er det en liten gutt som blir utsatt for vold og overgrep. Vi finner flere parallelle historier i historien denne gang, og alt i alt vil jeg si at dette var et fyldig, glimrende og suksessfullt sidesteg fra den opprinnelige beauty killer saken - som, i bokas aller siste kapitler på snedig vis, igjen inkluderer Gretchen Lowell og gir lovnader om en utrolig spennende nestebok. Som jeg allrede har lest. Selvfølgelig. Kill You Twice!

Trenger jeg si det? Sålangt kan rubbel og bit i Chelsea Cains forfatterskap anbefales!

Kilde: egen ebok
Forlag: Minotaur Books, kjøpt på Amazon
Utgitt: 2011
Sideantall papirbok: 352
ISBN: 9780312619770
Utfordring: GoodReads


Humle i blomst - nesten like kitch som Elg i solnedgang ;-)

.

9 kommentarer:

  1. Jeg må definitivt lese denne og Døden to ganger. Har begge i bokhyllen min. Kanskje feil å si at man elsker den typen bøker, men det gjør jeg. Selv holder jeg på med The Never List, og liker du Cains bøker, kan den anbefales. Ikke noen seriemorderkrim, men isnende uhygge.

    Anbefaler også Jilliane Hoffman og Tess Gerritsen. Når det kommer til sistnevnte, ville jeg startet med The Surgeon og så The Apprentice. Veldig spennende seriemorder-thrillere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for flotte forfatter- og boktips! Jeg har nå sjekket ut både Hoffman og Gerritsen. Sistnevnte virker spesielt interessant! (...så veien til one-click-buy ble kort- The Surgeon is now MINE ;)

      Og så er det absolutt lov å si at man elsker den typen bøker, for det gjør jeg også! Jeg kan godt bli utfordret på mange vis når det gjelder litteratur, og leser mange forskjellige sjangre, men når det kommer til å holde meg klistret til boksidene så er det lite som slår velskrevne, creepy thrillere! Les bøkene siden du har dem, og i rett rekkefølge. Jeg hoppet i utgangspunktet over nr 4, fordi jeg visste den ikke omhandlet Gretchen - men, det viser seg i ettertid at 4'ern absolutt hadde sin misjon. Nå er det ikke lenge til 13.8 og neste release av Gretchen-creepyness. Me like! :D

      Slett
    2. Jeg er ikke redd for å si at jeg liker flyplassthrillere, som de ofte kan klassifiseres som. Grunnen til at jeg kommenterte at det kanskje er feil å si at man "elsker dem", er fordi innholdet ofte er ganske makabert. For meg fyller den typen bøker absolutt en misjon: jeg kan koble av, slipper å tenke (annet enn ved å forsøke å finne ut hvem den skyldige er), jeg blir veldig underholdt og får også ofte lese om det amerikanske rettssystemet, som jeg synes er interessant. I tillegg er det mye om profiling i disse bøkene, og det er også en interesse jeg har!

      Veldig spent på hva du synes om The Surgeon. Jeg leste disse før jeg begynte å blogge, og har kun skrevet noen stikkord om dem i et word-dokument fra den tiden:

      The Surgeon:
      Jeg hadde stor sans for den første boken jeg leste av Gerritsen, og dermed var jeg spent på denne. Bøker om seriemordere appellerer til meg og denne var intet unntak. Hun skriver effektivt og spennende og til tider var boken umulig å legge fra seg"

      Slett
    3. Nyter slike thrillere av samme grunn som deg. I hodet mitt skramler det rundt mye rart i løpet av arbeidsdagen, derfor kan det være godt med bøker man bare kan sige ned i sofaen med. Dem som krever nok til å holde på interessen, men som ikke krever at cellene blir satt særlig på prøve. Profiling er et interessant emne. Enig. Ser jeg en sjelden gang på TV så finner du meg ofte på CSI, NCIS, Person of Interest episoder :)

      Jeg har nettopp funnet en amerikansk debutant som jeg virkelig har fått sansen for. A.G. Riddle. Er over midtveis i boka hans, en thriller dette også, men med plottet fokusert rundt temaet genforskning. Kan autister være menneskehetens "next leap forward" når det gjelder intelligens? Spennende tanke, kompleks og spennende bok, og jeg må si jeg er imponert over debutanter som kan klaske til med tilsynelatende solid tyngde innenfor et såpass omfattende emne. Boka heter The Atlantis Gene og er den første i en planlagt serie. Jeg er langt fra ferdig med boka, men dette er virkelig lovende. Er kommet inn i en god steam av bøker ser jeg! Kjekt! Nå ser jeg fram til The Surgeon etterpå.

      Slett
  2. Jeg satte opp Ondskapens hjerte på leselisten etter at du skrev om Cain en gang før og skal sannelig få med meg denne også! Trenger litt spenning i hverdagen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig enig! Innimellom er det herlig å bare la seg rive med av skikkelig creepyness :)

      Slett
  3. Woopaaa! "et fyldig, glimrende og suksessfullt" <--- woppa woppa! Jeg har skikkelig angst for s-e-r-i-e-r og svetter når jeg tenker på de jeg holder på med (Mo Hayder, Nesbø, Charlaine Harris, James Lee Burke, nå har jeg glemt noen til) MEN skulle jeg begynt på en ny serie jo da! Da! hadde jeg notert disse.

    Har nettopp begynt på en Mo Hayder-bok nå og håper jeg blir så skremt at jeg driter på meg. Wish me luck!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Personlig har jeg serie-allergi, så at jeg har klart å holde en serie (nesten) kronologisk er intet mindre enn et under. Det er derfor superlativene kommer som perler på en snor. Dette er syyykt bra :D Når det gjelder seriene dine så har jeg alvorlig snust på Charlaine Harris. Har også Mo Hayder i bakhodet, men dessverre så har jeg begynt å studere nå i høst. Begrenser utvalget av bøker utenom pensum, men igjen - jeg bør jo derfor velge kvalitet, så kanskje Harris eller Hayder likevel kommer på planen. Man får nu se :-)

      Slett
    2. Harris tør jeg ikke anbefalte til noen, hun skriver så dårlig er da er bra om du forstår. Større guilty pleasure enn Sookie Stackhouse novels har jeg ikke. Mo Hayder er rå da.

      Lykke til med studiet! Ikke-pensum-bøker går ingen steder ;-)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...