torsdag 15. august 2013

Biografisirkelen - "Sigrid Undset" av Liv Bliksrud

Engang i februar i år, da jeg gikk amok på Gardum bokhandel's opphørssalg, kom jeg over trilogien Kristin Lavransdatter - i ett bind (årets murstein!). Like ved siden av i hylla fant jeg Bliksrud's biografi av Sigrid Undset. Siden jeg ikke hadde lest noe (komplett) av Undset tidligere så havnet begge bøkene i posen. Glad er jeg, for nå er det forfattere som står for tur i biografisirkelen.

Biografien jeg fikk med meg hjem er skrevet av Liv Bliksrud, som er professor i nordisk språk og litteratur ved universitetet i Oslo, og den er - som jeg etterhvert har fått med meg - noe mindre kjent enn Tordis Ørjasæter's Bragepris-vinnende biografi Menneskenes hjerter, Sigrid Undset - en livshistorie. Så vet man det, dersom behovet for å lese nok en Undset-biografi dukker opp.

Sigrid Undset's liv - rene fakta

Sigrid ble født i Kalundborg i Danmark og flyttet med familien sin til Kristiania i 1884 da hun var 2 år gammel. Faren var en kjent norsk arkeolog, Ingvald Undset - mens moren, Anna Maria Charlotte Gyth - var dansk. Foreldrene fant tidlig ut at Sigrid var et begavet barn, og da faren ble syk fant man Sigrid ofte ved sykesengen hvor hun drev høytlesning for ham. Ingvald Undset levde bare til Sigrid var 11 år, men han preget tankene hennes gjennom hele livet. Som 17-åring fikk Sigrid seg kontorjobb, men den kjedet henne. Undset's debutroman - Fru Marta Oulie - kom ut i 1907, og tre år senere ble hun forfatter på heltid. Hun fikk et stipent og reiste til Roma. I kunstnermiljøet der traff Sigrid maleren Anders Svarstad - en 13 år eldre, allerede gift mann med 3 barn. De giftet seg i 1912 og fikk 3 egne barn. Ekteskapet var preget av adskillelser og etterhvert ønsket Sigrid å skille seg fordi hun ville bli katolikk. Hun konverterte i 1924, ble medlem av Dominikanernes 3.orden og tok navnet søster Olivia. Sigrid kunne ikke praktisere sin religion, for hun var jo skilt, men var likevel en overbevist katolikk. Undset skrev en rekke bøker, fikk nobelprisen i litteratur for romanen Kristin Lavransdatter og døde i 1949 etter å ha vært en glødende patriot gjennom hele krigen og holdt foredrag for et fritt Norge.


Biografien

Liv Bliksrud
Bildekilde: hf.uio.no
Liv Bliksrud's Undset-biografi er noe annerledes enn hva jeg forventet. Bliksrud bruker nemlig brorparten av boka på å analysere Undset's tekster og vurderer karakterene i bøkene hennes opp mot hverandre. Samtidig fletter hun inn detaljer og bruddstykker fra Undset's liv. Dette er absolutt en interessant vinkling, men jeg tror jeg ville nok fått noe mer ut av boka om jeg hadde kjent Undset's tekster før jeg leste biografien. Jeg får imidlertid en flott intro til flere av Undset's bøker enn den kommende Kristin Lavransdatter som jeg har lagt klar for høsten, og det er for meg et stort pluss. Biografien tar også for seg samfunns- og litteraturtrendene i tidsepoken og ser på Undset's tekster i lys av disse. Dette var veldig lærerikt, og spesielt var det interessant å lese om Undset's spesielt tunge kompetanse på middelalderen. Jeg er virkelig blitt fascinert av dama, og Kristin Lavransdatter er ikke blitt mindre interessant å kaste seg over. Bliksrud beskriver Sigrid så her..
"Hun var også utpreget temperamentsfull og deltok med spiss penn i samtidens mange opphetede debatter." "...Undset's intensjon var å overvinne det 19. århundrets romantisering av menneskelivet. Hun ville nå frem til et litterært og filosofisk ståsted som skulle være fritt for det foregående århundres sentimentalitet. Realisme var for henne en moralsk forpliktelse."
Det er liten tvil om at Sigrid var veldig påvirket av sin fars arbeide, og hans vitenskap og skrivearbeid går igjen i Undset's diktning på flere måter. I Jenny finnes spor av farens reiseskildringer i beskrivelser av Oslo og byens nærmeste omgivelser, og gjennom skildring av en av bipersonene kommer hun inn på farens vitenskapelige drivkraft. "Det er trangen til etterprøvbarhet, til å se med egne øyne og røre med egne hender de gjenstander som faglitteraturen berretter om."

Sigrid Undset
Bildekilde: wikipedia
Like lite som Undset kunne identifisere seg med de skandaløse bohemdamene følte hun noen tilhørighet til den småpludrende og kokett-uskyldige "backfish" typen. Hun foraktet den gjengse ungpikesmaken for pastellfarger og rokokkofigurer i porselen og malte istedenfor soverrommet sitt blodrødt med innslag av knallgrønt. Italiensk renessanse og norsk rustikk i skjønn forening. Det var dama si, tenker jeg. Hun har nok vært litt av en håndfull, der hun med selvinnsikt og humor morer seg med å tolke sin egen virkning på andre mennesker, og det er ikke uten en viss triumf at hun konstaterer at ingen kjenner og forstår henne.
"For mama er jeg en fin, sky, stille drømmerske, som ikke passer i livet, men er mest tilfreds mellem drømme og bøger - med en stænk af klodsethedens komik, saaden et stort, uskadeligt dyr. For mine søstre er jeg den, der har forgyldt barndommen med dikt og morro og dukker og komedier og eventyr... Folk ellers - ja, gamle herrer og damer synes, jeg er en snil, beskeden fordringsløs ung pige, der minder om de unge piger i de gode gamle dage - og ellers meddeler man mig at jeg er affektert, unaturlig, klodset, usikker i min fremtræden, kritisk, prøver at være original, prøver at være moderne, er ukvindelig, kynisk, raa - indtil direktøren paa kontoret, der til bogholderen har udtalt: at frk. Undset var saa uskyldig, at han ikke turde sige "Faen" saa hun hørte paa det."

I 1919 erklærer Sigrid at hun har gitt avkall på kristendommen, i 1920 flytter hun til Lillehammer uten sin mann og i 1924 blir ekteskapet med Svarstad oppløst. Ifølge katolisismen var Sigrid ikke lovlig gift, siden Svarstad var gift fra før og hans (eks)kone enda i live. De 10 årene på Lillehammer er Undset full av skapertrang og det er her hun skriver de 3 bindene om Kristin Lavransdatter som blir en voldsom kritiker og salgssuksess. I samme periode skriver hun to romanverk som hun i 1928 får tildelt Nobel Litteraturpris for - 1925: Olav Audunssønn i Hestviken - 1927: Olav Audunssønn og hans børn.

Sigrid Undset gjennomlever to verdenskriger og blir preget av dette. Hun flyttet til Amerika før 2. verdenskrig brøt ut og der oppholdt hun seg gjennom hele krigen. Undset var særdeles kritisk til diktaturet og talte også dette offentlig. Det ble lite skjønnlitterær skriving i krigsårene, og hun hellet mer og mer over til journalistikken for å kunne livnære seg selv og sin eneste gjenlevende sønn. Undset er med sitt tyskerhat blitt beskyldt for rasisme, men selv var hun skeptisk til hele rasebegrepet. "Rase er verken en moralsk eller umoralsk kvalitet...men en særskild farvetone som preger hele blandingen av de moralske og umoralske faktorer i hvert enkelt menneskes vesen." Hun så istedenfor på tyskerne som en etnisk gruppe.

Etter krigen er ikke Sigrid like optimistisk som alle andre, og hun er igjen kjerringa mot strømmen. Hun fremholder at demokratiene alltid har vært en minoritet i verden, og derfor gjaldt det "..å holde sammen, for det ser ut som om demokratiets fremtid akkurat nu er nokså prekær..". Frihet og demokrati er ikke umistelig, og hun maner til nøkternhet. Sigrid Unset dør ikke lenge etter 2. verdenskrig. I juni 1949 må hun gi tapt mot en nyrebekkenbetennelse og dør på fylkessykehuset i Lillehammer.
"Si aldri en løgn, si aldri en sannhet, hvis det ikke er nødvendig. Si de sannheter du er nødt til å si. Si dem selv om de lyder urimelige, uhyggelige, rystende."
Sigrid Undset's estetiske og etiske grunnprinspipp.

Flere biografier i Ingalill's biografisirkel ligger HER.


Kilde: egen bok
Utgitt: 1997
Forlag: Gyldendal
Sideantall: 154
ISBN: 9788205373136
Utfordring: Biografisirkel, GoodReads


Jeg gleder meg :-)

20 kommentarer:

  1. Her yter du virkelig Sigrid rettferdighet, og jeg synes nesten litt synd på Cora Sandel som måtte ta til takke med mine whims og feriehjerne, (gadd jo ikke engang å nevne hvordan hun forholdt seg til krig og elendighet).

    Merker meg at også Sigrid reiste utenlands, hvor pen hun var som ung

    (Mora mi som er en Sigridelsker var forresten i harnisk da Liv Ullmanns Kristinfilm kom, Erlen var godkjent og vakker men skuespilleren de hadde valgt til Kristin var alldeles for kjedelig. Kristin var tydligvis rund vakker og yndig - (eller noe sånt), ha det i bakhode når du leser Lavransdatter med dette coverbilde i bakhodet)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Ingalill, men synd på Cora? Du skrev en glitrende omtale, tross feriehjerne! :)
      Sigrid var pen som ung, ja. Og jeg har hørt flere som var rimelig overrasket da de fikk se skuespillervalget på Kristin-rollen. Jeg har ikke sett filmen, og SKAL lese bøkene før jeg går over på lerret. Et lite øyeblikk her vurderte jeg å la være å lese Krig og Fred og å lese Kristin Lavransdatter istedenfor som september-bok. Teller på knappene. Jeg vet ikke om jeg "orker" to mursteiner på rappen. Kristin SKAL jeg lese denne høsten!

      Slett
    2. Shhh, jeg bare fisker etter komplimenter
      (, og er dessuten alltid misfornøyd -)
      Siden jeg har lest og likt Kristin, og sikkert aldri kommer til å makte å motivere meg for Krig og Fred, stemmer jeg for Kristin først. Skagestad som Erlend er til å spise opp!

      Slett
    3. (Nei jeg skal ikke se filmen og skryte på meg at jeg lest boka...) Av og til er nemlig det fristende... Et snev av latskap seig over meg her. 01:16... DET er grunnen! (Og komplimentet er vel fortjent!)

      Slett
    4. Takk for det!
      , og Skagestad som Erlend ER delectable.
      Hilsen narcissist-inga.

      Slett
    5. Ok - jeg skal se filmen! Men etterpå :)

      Slett
  2. Her lærte jeg mye om Undset jeg ikke viste fra før, spennende lesning:) Godt skrevet om biografien!:) Burde nesten vært merket de biografiene om man burde lese bøkene før eller etter biografien.

    Må si meg enig om at Sigrid var virkelig pen når hun var ung:)

    Takk for flott innlegg!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. :) Det var en fin biografi, egentlig. Jeg ble bare litt overrasket over hvor stor plass bøkene til Undset tok. Jeg lærte imidlertid mye om de beste, så forsåvidt så var det jo greit! Det er nesten galskap å ikke ha lest noe komplett fra en av våre største kvinnelige forfattere. Jeg gjorde en del pliktløp den gang på VGS, men det var utdrag - aldri hele bøker. Nu er det dags :)

      Slett
  3. Som Undset-fan må jeg innrømme at jeg aldri har lest en av biografiene om henne, men jeg har lest mange av bøkene hennes så denne biografien kan jeg tenke meg å lese ettersom den analyserer tekstene og vurderer karakterene. Kristin Lavransdatter er absolutt en favoritt, men også Olav Audunssønn. Du har mye bra lesing foran deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det stod en god del om Olav Audunssønn også, så denne biografien må jo være noe for deg som kjenner forfatterskapet :) Boka er ikke tjukk, så ikke forvent deg de aller dypeste analysene, men i forhold til størrelsen så er det en del stoff - om Kristin Lavransdatter, Jenny og Olav Audunsson bla. Jeg håper også at jeg liker Kristin Lavransdatter og ikke blir "skuffet" siden jeg har hørt så mye bra om trilogien.

      Slett
    2. Kan være greit at det ikke er de mest dyppløyende analysene slik at boken kan leses uten nitid konsentrasjon, da kan jeg kanskje gå videre til feks Tordis Ørjasæter's biografi senere. JEG tror jo ikke du blir skuffet, men selv startet jeg på Kristin Lavransdatter med omtrent blanke ark og ble så begeistret at jeg kastet meg over flere av de andre bøkene hennes.

      Slett
  4. Jeg har lest Ørjasæters biografi om Undset, og underholdt familien min den jula jeg leste høyt fra den stadig vekk. Jeg var jo så dypt inne i det og så fascinert , så jeg bare måtte dele det med dem, dog ufrivillig for dem.. Undset er en meget interresant skikkelse, og jeg har vært på museet på Bjærkebæk, der hun bodde- og det er meget sterk. Jeg ble også så grepet av at hun hadde en funksjonshememt datter som hun også var alene for en periode. Og at hun drasset med seg alle bokkassene sine hver gang hun flyttet til utlandet og hjem igjen. Har du ikke vært der på Bjærkebæk, ta en tur dit. Jeg har også en annen mursteinbiografi av Undset i hylla, den nyere som Sigrun Slapgård har skrevet. denne som du nå så fint har referert til har jeg dog ikke lest.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hadde jeg vært bevisst, så ville jeg nok ha valgt Ørjasæters biografi. I ettertid har jeg hørt at den skal være veldig bra. Dersom jeg liker Kristin Lavransdatter så skal jeg jammen anskaffe meg den. Jeg ser ut fra hva du skriver og en tidligere kommentar fra Elida at den er mye mer omfattende når det gjelder Undset's liv. Jeg har vært på Lillehammer for flere år siden et par ganger ifm jobben, men ikke besøkt Bjærkebek. Noe å tenke på neste gang vi er "østover" :)

      Slett
    2. JA, det er virkelig å anbefale.:)
      Både Ørjasæters og Slapgårds biografier er tykke saker.
      HVis jeg forsto det rett da Slapgårds biografi kom, så gikk den for å være enda mer korrekt (eller mer utfyllende, jeg husker ikke helt) enn Ørjasæters sin. Jeg synes imidletid det var rart det kom en ny biografi etter Ørjasæters sin, så jeg husker jeg prøvde å finne ut av det, men ble vel ikke helt klok . Og den har jeg heller ikke lest enda..

      Slett
    3. Ørjasæters biografi ble jeg veldig nysgjerrig på, og den av Slapgård (spesielt om den er mer korrekt og utfyllende)!

      Slett
  5. Nå fikk jeg utrolig lyst til å lese mer både av og om Undset! Jeg har mye stående, jeg også. Virker som om du har lest en fin biografi. Synes forøvrig det er sprekt av deg å lese om Undset, når du knapt har lest noe av henne! Flott at du fikk så mye ut av det. Blir spennende å lese hva du synes om "Kristin Lavransdatter" etter hvert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det ser jeg også fram til. Har hele trilogien i én bok, så det blir sengelektyre. Det kan ta sin tid, men jeg må si jeg fikk et bra inntrykk av Undset fra biografien tross alt. Jeg har gjennom årene vært flinkest til å lese nyutgitte bøker. Nå er det på tide å grave litt i den norske litteraturhistorien. Høsten er en fin årstid til det prosjektet tror jeg :)

      Slett
  6. Jeg syns biografimarkedet er vanskelige å finne fram i, - spesielt slik som her, hvor det er skrevet så mange forskjellige. Hvordan skal man vite hvor man starter? Noe av grunnen til at jeg har lest så få tidligere (i tillegg til at jeg er født uten kritisk blikk, sluker alt som står - og blir redusert til et vrak, hvis det viser seg at jeg har fått inn faktafeil eller tynne tolkninger).

    Jeg leste Kristin Lavransdatter i fjor høst, og ble helt forelska. Skulle lese resten av forfatterskapet hennes asap, men kom vist ikke lenger. Nå tror jeg kanskje at jeg starter med en biografi først. Så får jeg se om det blir Ørjasæters eller Slapgård.

    Forøvrig lærte jeg mer om Undset gjennom å lese omtalene din, enn jeg gjorde i løpet av hele ungdomsskolen. Mer leselyst fikk jeg også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så kjekt da :) Selv husker jeg ingenting fra ungdomsskolen når det gjelder Sigrid Undset... Jeg syns også biografimarkedet er vanskelig å orientere seg i. Denne Undset-biografien kjøpte jeg ene og alene fordi den var på 80% på salget og stod like ved Kristin Lavransdatter trilogien med samme herlige avslaget. Ellers hadde nok ikke bio'en havnet hjem til meg.. Ørjasæters er prisbelønt, Slapgård's er mest omfattende og "min" er tynnest. Jeg vet ikke hvilken jeg skulle valgt om jeg ikke hadde en..

      Slett
  7. Tusen takk for en utrolig flott omtale! I utgangspunktet hadde jeg også tenkt å lese om Sigrid Undset i denne runden av biografisirkelen, nettopp fordi jeg hadde planer om å lese bøkene om Kristin Lavransdatter i sommer. Men det ble ikke noe av, da hjernen min tok ferie (så til de grader!) og jeg rett og slett ikke klarte å få nok tid til verken lesing eller blogging. Men Bliksruds biografi må jeg notere meg, for den virket veldig interessant! Veldig spennende vinkling med både liv og tekst!
    Ønsker deg en glad dag!
    Pia

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...