onsdag 2. januar 2013

Bokomtale - "Harens År" av Arto Paasilinna

Hva er vel bedre enn å starte året med ei 1001-bok, som i tillegg er en Off-The-Shelf bok og ikke fra Skandinavia? Jepp, her krysses det av på lesemål-listene så ikke et øye er tørt :o) Boka er Harens År, og det var virkelig en fornøyelig liten sak.

Vatanen jobber som journalist i en avis, og en dag er han og kollegaen hans på tur ut for å prate med nok et intetsigende intervjuobjekt. Vatanen er lei av jobben, lei av sin alltid masende kone og igrunnen fed up også med kollegaen sin. Midt ute i de finske skogene treffer bilen de kjører en liten hareunge, og Vatanen ber kollegaen stoppe så de får sjekket om hareungen har det bra. Vatanen legger i vei innover i skogen for å lete etter haren, og han blir borte både lenge og vel. Kollegaen blir så forbannet etterhvert at han forlater Vatanen og kjører videre. Dette er starten på Vatanens nye tilværelse, hvor han rett og slett bestemmer seg for å hoppe av det hektiske livet han lever og istedenfor starte et nytt et - sammen med haren. Han selger båten sin pr. telefon så han har startkapital, blåser i kona og legger i vei ut i de finske skogene.

Boka videre handler om alle de pussige situasjonene som Vatanen og haren etterhvert befinner seg i og alle menneskene de treffer på sin vei. Her treffer vi på mange finske stereotyper, og flere av dem er riktig så festlige. Etterhvert blir Vatanen mer og mer revolusjonær og beviser at det er fullt mulig å leve utenfor samfunnet og være komplett i harmoni med seg selv og omgivelsene. Vatanen befinner seg i all hovedsak langt inne i de finske skoger og i avsidesliggende bygder og grender, men han tar også en nødvendig flytur til Helsinki når det viser seg at haren er blitt syk. Strøjobber, haren og menneskene på hans vei redder ham gjennom mange situasjoner, og ett og annet kvinnebekjentskap faller han også borti. Kanskje det faktisk er en kvinne som redder ham til slutt etter han kommer i politiets søkelys?

Arto Paasilinna
Bildekilde: Ilta-Sanomat
Bevares for ei spesiell og lystbetont bok å lese! Jeg ble nesten glad i fyren, selv om han har sine sære sider. For en fantasi og kreativitet, og ikke minst ønske om å bryte med det tradisjonelle livsmønsteret sitt. Her har Paasilinna gjort en veldig god jobb med personkarakteristikkene sine. Uten for mange ord og forklaringer står Vatanen klart for meg, for ikke å snakke om alle de forskjellige menneskene han treffer på sin vei. Som fyllefanten på elvebredden som var den som startet den store skogsbrannen med hjemmebrentanlegget sitt. Eller den religiøst overbeviste fyren i skogen som mente at det å ofre Vatanens hare var i pakt med troen hans. For ikke å snakke om den uforskylte likskjendingen som Vatanen blir tatt i når han uforvarende dytter til et lik på en låve han har hatt midlertidig bolig i samt den originale Hannikainen med sine noe spesielle politiske antydninger. Alle betyr noe for retningen livet til Vatanen tar videre. Hvert kapittel i boka er avsatt til en ny situasjon/hendelse som skjer med og rundt Vatanen og den svært så lojale haren. Noen av dem troverdige, andre mindre, men likevel forteller hvert kapittel oss litt mer om det finske samfunnet, menneskene, politikken og holdningene som rådet midt på 70-tallet med den kalde krigen hengende over hodet.

Til tross for et kanskje dystert politisk bakteppe så er historien er rett og slett festlig, humøret mitt steg for hvert kapittel i boka. Man må jo bare bli glad i Vatanen - og Paasilinna, som har klart å formidle historien. Jeg kan ikke hjelpe å tenke at Erlend Loe var inspirert av Harens År da han skrev Doppler. Det er mange paralleller her. To unge menn som er lei av jobben sin og kona si og rømmer ut i skogen. Begge to tar til seg et dyr som sin beste venn. Vatanen med haren og Doppler som tar til seg elgkalven Bongo. Begge mennene vil egentlig være alene, men dumper borti både den ene og andre rare personen på sin vei bort fra det hektiske samfunnet de opprinnelig er en del av. Slutten på begge bøkene er også nokså like, hvor Doppler forsvinner videre innover i de norske skogene og hvor Vatanen mistenkes for å ha stukket til skogs igjen etter å ha rømt fra fengselsoppholdet han ble pålagt. Likheter ja, uten at jeg i ettertid syns det forringet Loe's Doppler.

Vil du ha deg ei koselig og riktig så festlig lita bok å starte 2013 med så kan denne definitivt anbefales.

Kilde: egen e-bok
Utgitt: 2011
Første gang utgitt: 1975
Forlag: Aschehoug
Språk: Norsk Bokmål
Sider: 158
ISBN: 9788203213908
Format: EPUB (konvertert til Kindle-format)
Utfordring: GoodReads 85 bøker, Off The Shelf, Utforske land, 1001-bøker



Regnbue over Hundvåg

19 kommentarer:

  1. Festlig bok som eg og har lest! Eg har lest/høyrt alle dei andre norskoversatte bøkene til Paasilinna, og gler meg til det kjem ut ei ny på norsk seinare i månaden:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja dette var et svært hyggelig bekjentskap, og første boka mi av Paasilinna. Tror ikke det blir den siste :o)

      Slett
  2. Så god start på det nye året! Harens År høres veldig festlig ut. Selv har jeg ikke lest noe av Paasilinna men har lenge hatt planer om å kaste meg ut i forfatterskapet hans. Bøkene er jo ikke av den tykkeste sorten, så det bør være overkommelig å få en bok av ham inn på leselisten 2013 :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tynn bok, men slettes ikke magert innhold! Du får garantert skvist ham inn mellom middag og dessert en solskinnsdag :o) Likte du Doppler av Loe så liker du ihvertfall denne! Ja, det var en god start på 2013, og nå er jeg igang med Søstre i Gode og Onde Dager som jeg vant hos Elida. Litt annen type bok, men trivelig å krype under dyna med.

      Slett
  3. Denne høres herlig ut, og jeg skal nok gå til anskaffelse av den snart (ingen bokkjøprestriksjoner i 2013, så bøker handles med god samvittighet ;-)). Jeg tenkte med en gang på Doppler, selv om jeg ikke har lest den ennå heller.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingen bokrestriksjoner? Herlig :o) Det har igrunnen ikke jeg heller, selv om jeg prøver å skjerpe meg - litt... Doppler-koplingen er nokså synlig, men boka var likevel en god og festlig opplevelse. Bør prøves :o)

      Slett
  4. Denne har jeg liggende, så det skal bli gøy å lese den. Godt å høre at du likte den. Jeg leste Tordengudens sønn av Paasalinna som jeg synes var fornøyelig, men den siste utgivelsen hans kom jeg ikke noen vei med.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er første boka mi av Paasilinna, så jeg har ikke noe å sammenlikne med. Du er heldig som har den allerede. Ser fram til omtalen din når du har lest den :-)

      Slett
  5. Fantastisk flott bokomtale! Jeg har mange ganger tenkt på å lese bøker av Paasalinna, men jeg klarer aldri å få somlet meg til å gjøre det. Nå er det på tide altså ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Anette! Skal du lese noe av Paasilinna noengang så er ikke Harens År et feilvalg :o)

      Slett
  6. En virkelig flott omtale av en virkelig flott bok! Jeg koste meg også stort med Harens år. Jeg har satt flere bøker av Paasilinna på leselisten, men foreløpig har det bare blitt denne og Kollektivt selvmord. (Også en fornøyelig bok).

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjekt du likte omtalen og at du også koste deg med boka! Kollektivt Selvmord har jeg kikket på og mulig det blir min neste Paasilinna bok. We'll see :o)

      Slett
  7. Forfatteren har jeg ikke lest noe av, men hørt om boken. Den høres virkelig fornøyelig ut! Herved satt på leselisten, takk for tips :)

    SvarSlett
  8. Denne har eg og i hylla mi. Eg gleder meg til å lese ho. Den ulende mølleren av same forfattar gav meirsmak, for eit par år sidan.

    SvarSlett
  9. Ok, siden jeg er på kommenatarbølgen får jeg trå til her også - sånn for balansens skyld. Ready? Harens År er den Paasilinnaboka jeg liker minst, men da skal det sies at jeg måtte legge vekk Doppler fordi jeg ikke taklet måten Loe leste på. En sammenheng? Den beste Paasilinna, (ingen ydmykhet her -), er Kollektivt Selvmord. Det er den som burde stått på 1001-lista.
    (Forbehold om at jeg ikke har lest hverken den om mølleren eller prosten)

    SvarSlett
    Svar
    1. Født klar! :) Dersom Kollektivt Selvmord burde stått på 1001-lista istedenfor så blir kanskje selvmordet min neste Paasilinna! Jeg har kun lest Harens År og har ingenting å sammenlikne med. Jeg har forøvrig hørt fra andre bloggere at Loe ikke leser sin egen bok bra i det hele tatt. Påstand/antakelse: Kanskje du hadde satt pris på Doppler om du hadde lest boka selv! Jeg likte Doppler - og Haren - og nå må jeg jo bare lese Kollektivt Selvmord. Å få meg til å kjøpe boka og bikke meg over begrensningen jeg har satt til meg selv på å kjøpt kun 4 bøker i januar er like vanskelig som å gi sukkertøy til unger...

      Slett
  10. Bare sånn for å gjøre uenigheten komplett: Jeg ble ikke begeistret av Harens år, og jeg likte veldig godt å høre Erlend Loe lese Doppler på lydbok. Etter Doppler har jeg generelt likt Loes bøker bedre, fordi jeg hører stemmen hans i hodet mens jeg leser selv og føler at det bidrar med noe.

    Jeg skjønner sammenlikningen din mellom Doppler og Harens år, det er en del likheter ute og går. Kanskje likte jeg ikke Harens år fordi den manglet ironien i Doppler? Pluss at Doppler har sånne herlig teite poenger fra hovedpersonen som at de like gjerne kan kalle datteren Byggmester Solness hvis det er et poeng å kalle henne opp etter en Ibsen-figur. Jeg elsker sånt! Harens år ble derimot for lite av alt, eller for mye av ingenting. Jeg satser på at Ingalill har rett, og at jeg vil like andre Paasilinna-bøker mye bedre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har ennå ikke fått lest mer av Paasilinna dessverre. Jeg likte begge to og forstår godt at Harens År ble en suksess. Om den kvalifiserte til å havne på 1001-lista er en annen sak. Det kommer vel an på kriteriene for å have der, tenker jeg. Av og til kan man jo lure på akkurat det. Når det gjelder Loe så var jeg imidlertid ikke helt overbegeistret for Vareopptelling. Jeg synes å erindre at du likte den ganske så mye bedre enn meg, så vi har vel igrunnen konstatert at der er vi heller ikke helt enige. Og det er helt fint. Jeg liker veldig godt å lese omtaler som står i motsetning til egen oppfatning. Da lærer jeg enda mer om forskjellige innfallsvinkler til og måter å lese bøker på. Det syns jeg er spennende! -)

      Slett

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...