onsdag 18. november 2020

Min sønn av Arne Svingen

Nå har jeg fått lest den tredje av bøkene fra Vigmostad & Bjørke som er inspirert av ett av Bibelens ti bud. Min sønn er en kortroman rundt det fjerde budet - Du skal ære din far og din mor.

Historien handler om en alenemor med en 16 år gammel sønn som bor i en slitt liten leilighet i Oslo. Far til Ronny er kriminell og fraværende og moren gjør alt hun kan for å fylle begge rollene. Som alenemødre flest vokter hun over sin sønn og vil ham det beste, selv om sønnen er som gutter flest på den alderen - han låser seg inn på rommet, har et mer meningsfyllt forhold til mobiltelefonen enn sin mor og er generelt svært lite kommunikativ. En kveld kommer Ronny seint hjem og med blod på klærne. Uten at moren forteller sønnen hva hun har observert blir hun svært bekymret og begynner på egenhånd å rote seg inn i det som potensielt kan ha skjedd. Dette kan jo ikke ende bra - eller gjør det?

Helt i starten der tenkte jeg at dette blir en lettbeint og heller overfladisk historie om en stereotyp, hormonell gutt og en lettere hysterisk hønemor som likner på huttetuenes onde tante. Hvor feil kunne jeg ta. Eller, kanskje ikke feil? Overfladisk er nok historien lett, men det ligger en svært så sår undertone der. Om en mor som er villig til å gjøre alt for å beskytte sin sønn. Relasjonen mellom mor Jorunn og Ronny er lett å identifisere seg med og er beskrevet med stor innsikt. Når det er sagt så er det vel få om ingen som ville gått så ekstremt til verks som hjertegode Jorunn, men historien får meg til å tenke. Lenge etter boka er kjapt ferdiglest. Du skal ære din far og din mor. Skjer det her? Og hvem er det egentlig som ærer hvem? Om noen?

Hmmm... Jo. Definitivt. Denne likte jeg!


Kilde: Biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Vigmostad&Bjørke - Sider: 159

 

Sukk
Lenge siden - lenge til...

 


mandag 9. november 2020

Lyden av stein som flyttar seg under vann av Lars Ove Seljestad

Jeg fikk en merkelig følelse av gjenkjennelse da jeg plukket denne diktsamlingen med meg hjem fra biblioteket. Ikke forstod jeg hva det var, og forfatteren kjente jeg ikke fra før. Det var bare "noe" der som fikk meg til å plukke opp boka. Vel hjemme begynte jeg å lese diktene og plutselig slo det meg, for alle de første diktene handlet om livet på en fabrikk. Sannsynligvis et smelteverk. Det måtte jo være smelteverket i Odda? Den ufattelig stygge ruinen av en fabrikk som forsøpler i sentrum på det lille tettstedet innerst i Sørfjorden i Hardanger. 

Så går lys nummer to opp for meg. Forfatteren heter Seljestad. Selvfølgelig. Seljestad ligger nemlig like utenfor Odda, og var langrenn-skistedet vi passerte hver gang vi kjørte fra hytta vår i Røldal til Odda for å handle. 

Jeg forstår. Derfor skriver Lars Ove Seljestad så utrolig vakker arbeiderpoesi. Han har sannsynligvis selv hatt en far som jobbet på smelteverket og opplevd bokas første del - Nattskift - som en del av barn-/ungdommen. Første diktet heter også... 

"SON AV DEN SVARTE RØYKEN 

Eg er son av den svarte røyken.
Eg vaks i hallar av stål og eld.

Eg gir meg aldri.
Eg brenn.

Den svarte far min bytte meg mot helsa si:
Øyrer mot hender, auger mot lunger, rygg mot sjel.
Han er ein sliten mann.
Kreftene hans er borte. Mine veks.
I det uendelege."

...

Lars Ove Seljestad
Bildekilde: Aschehoug.no

 Diktene er vakre. Underfundige. Kjemiske. 

"i røyndommens syrefabrikk lagar
vi tonnevis
99 % svovelsyre under seks kilos trykk og
100 grader celsius
eg vil
at dikta mine skal vera sterke
som røyndomens svovelsyre" 


Noen er såre og ettertenksomme.

ARBEIDSFOLK ET IKKJE ØSTERS

arbeidsfolk et ikkje
østers"


Andre kjærlige og minnes en far og et hardt liv.

"FAR SA

far sa
ingenting
då eg reiste

far sa
ingenting
då søster drog

far sa
ingenting
då mor gjekk

far sa
ingenting
då han fór"


Unødvendig å poengtere kanskje, men jeg elsket denne diktsamlingen. Det er en sårhet og en stolthet som gjennomsyrer hele dette lille verket. Kanskje kom boka nærmer meg siden jeg kjenner stedet, historien til smelteverket som ble nedlagt i 2002 og flere av menneskene som bor der nå? Jeg er svært enig med Mette Bleken i Hardanger Folkeblad: "Jeg tror denne samlingen vil åpne dører for flere til Seljestads forfatterskap. Og til litt åpnere øyne for det og dem vi har rundt oss. Det er det livet og tilværelsen handler om".

Anbefales! 


Kilde: biblioteket - Utgitt: 2020 - Forlag: Aschehoug - Sider: 75 - Sjanger: Dikt, Lyrikk


Høst på fjorden 



søndag 8. november 2020

Andre Guder av Jørgen Brekke

Andre Guder er en krimroman inspirert av det første av Bibelens ti bud - Du skal ikke ha andre guder enn meg. Jørgen Brekke er en av ti forskjellige forfattere som forlaget Vigmostad & Bjørke har engasjert i en serie hvor samtlige tar for seg ett av de hellige budene.

I denne boka dreier historien seg rundt den karismatiske vekkelsespredikanten Peter Isaksen og to ungdommer som vokste opp med en ung utgave av denne predikanten i det kristne miljøet sitt et sted på Sørlandet. Boka er såpass kort at jeg ikke kan si mer om innholdet uten å spoile boka totalt. Det går i begjær, sjalusi og hevn, men hvem som gjør hva skal forbli usagt. 

I tillegg til kun å være på 146 fysisk små sider så er Andre Guder delt inn i 32 kapittel. Som et resultat av dette får vi hyppige sceneskift og hele tiden to forskjellige synsvinkler på hendelsene som utfolder seg. Dette gjør boka særdeles lettlest. Historien er grei nok den, men veldig forutsigbar. Foruten en liten tvist på hvorfor, så vet man igrunnen hva man får nesten fra første side. Den svakeste boka jeg har lest i serien til nå, men det var likevel en lesbar historie til frokostkaffen :-)

Så langt har jeg lest følgende bøker i serien

Sannheten av Knut Nærum


Kilde: Biblioteket - Forlag: Vigmostad&Bjørke - Utgitt: 2020 - Sider: 146 små - Sjanger: Krim


.

torsdag 5. november 2020

Sannheten av Knut Nærum

Er det mulig å skrive en humoristisk dystopi lagt til nåtidens Norge som handler om total åpenhet og sannhet og som slutter med at protagonisten ender opp som flyktning i de svenske skoger hvor eksilnordmenn lever av villsvin og bær? Jepp! Og det verste? Det er fullstendig troverdig. Hva er nå dette? La meg begynne med begynnelsen.

Tidligere i det herrens coronaår 2020 lanserte forlaget Vigmostad & Bjørke en ny serie kortromaner som er inspirert av de ti bud. Bøkene skal skrives av ti kjente forfattere og inkludere både krim og skjønnlitteratur for voksne. Sannheten av Nærum er ei av disse og spiller på det åttende budet: Du skal ikke tale usant om din neste. 

Jaha - kunne dette være noe for meg? Jeg kom ikke lenger enn halvveis i teksten bakpå bokomslaget før jeg var solgt. Dette er George Orwells 1984 med nærumsk vri basert på en skremmende plausibel start på det norske sannhets- og overvåkingssamfunnet. Og hvor det starter? Jo på biblioteket, av alle steder. Forlaget skriver selv om boka:

"Jannike var rimelig lykkelig. Hun var gift med Stefan, hadde to barn og trivdes som bibliotekar. Så gikk myndighetene stadig sterkere inn for mer åpenhet i samfunnet - ingen skulle ha hemmeligheter, ingen skulle kunne bedrive anonym hets. Alt som ble ytret måtte kunne etterprøves. Dette var vel fint, tenkte Jannike og støttet opp. Hun begynte til og med å jobbe i selve Innsynet, som overvåket alt og alle."

Knut Nærum
Bildekilde: CappelenDamm


Uten å spoile boka det minste vil jeg bare si at de første stegene mot et sannere og ærligere samfunn var temmelig forsiktige og fornuftige. Hva med å gi alle bibliotekbrukerne et nytt bibliotekskort som ikke bare registrerer bøkene de leser, men som også kan komme med forslag til andre bøker som vedkommende ville kunne like basert på egne preferanser? (Amazon anyone?) Jeg skal ikke gå inn på hvor dette ender... Eller,  retusjering av bilder av klesmodeller blir forbudt. Istedenfor blir det på hver reklameplakat satt opp navn, alder, vekt, daglig kaloriinntak og treningstid og -type pr uke. Dette vil ikke skape kroppspress. All info om modellen er sann. 

I utgangspunktet skulle man tro at dette kommer til å bli en over-the-top overdrevet roman - spesielt gitt hvilken forfatter vi har med å gjøre, men det er faktisk skremmende hvor aktuell mange av problemstillingene er. Hvor ender det - både i boka og i det virkelige livet? Sett i lys av denne månedens presidentvalg i USA der fake news begynner å bli den nye normen, så blir denne boka enda mer aktuell. For hvilket samfunn er det egentlig vi vil ha?

Har du ikke lest George Orwell's 1984 så er det nå på tide, men les gjerne Sannheten av Nærum først. Ei bok jeg trodde ville bli lettere småmorsom endte i dette tilfellet opp med å bli nettopp det, men også så mye mer. Om ikke dette var nok så endte jeg opp på soffen igår og helt tilfeldig kom over filmen ANON på Netflix. Merkelig nok var også denne så til de grader basert på overvåkingssamfunnet, dradd enda lenger ut. Nesten så det ble litt vel mange storebror-ser-deg vibber på meg på samme dag...

Sannheten, 1984 og ANON anbefales! I den rekkefølgen.

Kilde: Biblioteket - Forlag: Vigmostad&Bjørke - Utgitt: 2020 - Sider: 217


Fantastiske Loen-vannet


onsdag 4. november 2020

En himmel full av stjerner av Knut Nærum


Det var gått litt tid siden min siste Nærum-bok så nå var det dags med litt absurd humor igjen. Jeg fant En himmel full av stjerner på biblioteket, og det ble et godt humrevalg. Denne gang er det kjendisene som blir parodiert, eller - ikke akkurat kjendisene, men de som så desperat ønsker å føle livet som kjendis direkte på egen puls.

Kort fortalt handler boka om en gjeng bekjente som danner en forening de kaller Furore. Denne foreningen har som hovedformål å la medlemmene gjensidig beundre hverandre som kjendiser. De intervjuer hverandre, opptrer på scener med talkshows, synger, spiller, utgir seg for å være politikere, kulturtopper, forfattere, rockestjerner, you name it. Det finnes imidlertid noen regler som må overholdes. Alle medlemmer blir registrert og opptrer under eget navn. Ingen andre utenfor medlemsgruppen skal vite om Furore - sladder resulterer i umiddelbar utvisning - og sist, men ikke minst - sceneshowene skal heller aldri bli filmet. Det som skjer i Furore, blir i Furore. Så enkelt. Likevel kommer Furore offentligheten for øret og de svært så diskrete kjendisene blir "avslørt". Hva skjer når de inviteres til å delta på Skavlan i beste sendetid?

Haha - dette er en skarpsynt parodi, og jeg flirte meg gjennom store deler av den lille boka. Her får wannabe-kjendisene gjennomgå, men likevel med en liten dose respekt. De forsøker i det minste å holde seg for seg selv, men det er jo alltid noen som vil mer. Som tøyer strikken for lagt. Disse stakkars A4-menneskene som lever ordinære liv på dagtid, men som får levd ut kjendis- og beundringsfantasiene sine på kveldstid, som i et evig teater der det viktigste er å se og bli sett.

Nærum har en sær humor, men den treffer meg. Ikke fordi jeg ler meg høyt gjennom bøkene hans, men fordi han har en så skarp penn. Jeg liker skråblikket som han har på mangt og mye. En himmel full av stjerner ble utgitt i 2004 og er på 179 små sider med kort-korte kapittel. Språket er enkelt, dialogene er korte og knappe, men på kornet så det holder. Man blir ikke et nytt og bedre menneske av å lese boka, men underholdende er den - det skal Nærum ha. Ekstra morsomt er det jo at han skriver fra innsiden av sin egen bransje ;-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2004 - Forlag: Cappelen - Sider: 179 - Sjanger: Humor



Sunnmørsalpene
med utsikt mot Djupvasshytta



mandag 2. november 2020

Djevelmasken av Tom Egeland

Tom Egeland kom ut med Djevelmasken tilbake i 2017, den sjette boka i serien om albinoarkeologen Bjørn Beltø. Denne gang beveger vi oss i tre tidsepoker hvor Beltø er blitt hanket inn som historisk sakkyndig i forbindelse med drapet på Daniel Lycke, en journalist som blir funnet død ved Juvdal stavkirke. Lycke er sannsynligvis blitt drept i forbindelse med research til ei bok han skriver om drapene på predikanten Conrad Kramer i 1708 og kallskapellan Pontius Fjeldberg i 1963. Sentralt i saken står en fire tusen år gammel babylonsk djevelmaske som ser ut for å spille en rolle i alle de tre drapene samt det magiske diagrammet Sigillum Dei, eller Guds segl - symbolet på den levende Gud.

I utgangspunktet er alle ingrediensene tilstede for at Egeland igjen skal fange meg inn i hemmelige myter, religionenes irrganger og de store verdensomspennende mysteriene. Denne gang blir leseopplevelsen imidlertid annerledes. Foruten et lite sidesprang til USA holder vi oss mer eller mindre i fiktive Juvdal og kommer skikkelig inn under huden på karakterene. Borte er søking (og løping) etter nye spor i en labyrint av utfordringer, teser og teorier. Guds allestedsnærværelse og hemmelige pakter med dertilhørende ordener og hemmelige ritualer er fraværende. Tilbake står enkeltmenneskene og de mørke hemmelighetene som finnes i og mellom dem. Dette var noe annet, Egeland! Og det var godt, for ellers ville nok Beltø-bøkene blitt litt vel over-the-top i lengden. Beltø beholder sin integritet og troverdighet i denne mye mer nedpå historien. Jeg ble rett og slett svært positivt overrasket over denne sjette boka i serien, for jeg var redd for at protagonisten hadde utspilt sin rolle. Beltø sliter fremdeles med kjærligheten og nære, kvinnelige relasjoner, han er ennå litt vel direkte med sin sjarmerende mangel av respekt for autoriteter, men Egeland viser her at han kan holde på meg som leser også gjennom mystikk og overtro i et tett og lettere klaustrofobisk bygdesamfunn i en avkrok i Norge. Det er jeg svært glad for. Anbefales.

Kilde: egen ebok - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2017 - Sider: 528 - Sjanger: Okkult thriller



Et lite stykke Norge
Haugensetra, Loen



.

torsdag 29. oktober 2020

Sånn vil du ha meg av Inger Hagerup

Siste året på videregående skole stod det mellom Inger Hagerup og André Bjerke da jeg skulle skrive særoppgave. Jeg landet på Bjerke med De Dødes Tjern og parapsykologi som tema. Det gikk over all forventning, men det er Inger Hagerup jeg har vært trofast mot ever since. Jeg blir aldri lei diktene hennes. Det er nemlig noe der - kall det nostalgi - i de enkle og lette rimbaserte tekstene hennes som treffer meg. Hver gang.

Sånn vil du ha meg ble første gang utgitt i 1939. Andre opplag kom i 1988. 30 dikt om kjærlighet ble til 36 dikt i denne siste utgaven og gjenlesingen tok meg nok en gang tilbake i tid. Hovedtema i diktutvalget er forholdet mellom kvinne og mann, erotiske bindinger og kjærligheten i alle faser. Denne "nye" utgaven er også gjennomillustrert av kunstneren Tonje Strøm. Hun har sin egen, spesielle strek og alle tegningene er i sort/hvitt. En fin samling som jeg vurderer å anskaffe meg selv. Boka er denne gang lånt på biblioteket.

Diktet jeg først gjenkjente fra 36 år tilbake i tid var dette. Kanskje ønsket jeg meg, eller kanskje hadde jeg?

Lykke

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggestikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd,
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.


Nostalgi kom og ta meg :-)


.

onsdag 28. oktober 2020

Havfruehjerte av Ingvild Lothe


Ingvild Lothe kom ut med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" i 2016 og den traff meg som en murstein i magen. Havfruehjerte kom ut i fjor og er en poetisk punktroman som beveger seg over de samme temaene - kjærlighet, vold, sorg, om et ufødt barn og hva dyrene kan bety for menneskene. 

Igjen skriver forfatteren om de tunge følelsene, og det ligger noe dystert over disse tekstene også. Et tungsinn og trykkende stemning, en urolighet i "jeg"-personen som kommer til uttrykk på hver eneste side. I hvert eneste punkt.

"Hjertet har satt seg fast i halsen, jeg er redd det er på vei ut av meg. Hjernen er et hull, en hul kjerne går gjennom skallen, fra venstre til høyre øre. Samfunnet er et hull, det får meg til å lyve for vennene mine. Jeg er så trøtt."

Drømmer. Observasjoner. Forventninger. Farger. Lys og mørke. Alt i salig blanding, men likevel med en rød tråd. Et "jeg" sentralt i teksten. Å så bra! Så mørk og deprimerende god. Ingvild Lothe fanger meg inn igjen. Et knyttneveslag av en punktroman. Du er likevel advart. Bør leses på en solfyllt dag. 





tirsdag 27. oktober 2020

Kielland på ny - Samvittighetskvaler: V. Hjorth, K. Auestad Danielsen, T. Broch Aakre, A. Kielland


Kapittel-festivalen i Stavanger feiret sitt 25-års jubileum i 2020. Temaet for jubileumsåret var Avtrykk, og avtrykket etter nettopp Alexander Kielland er en av grunnpilarene til Kapittel. Litteraturfestivalen markerte derfor jubileumet med en ny novellesamling inspirert av Kielland, hvor Vigdis Hjorth, Kristin Auestad Danielsen og Tiril Broch Aakre bidro med hver sin nytolkning av Kiellands novelle "En god samvittighet". Forordet til boka er skrevet av Tore Rem, Kielland-forsker og professor i litteratur ved UiO.

Boka er liten og novellebidragene er korte, men alle tre viser at Kielland sine tanker om kraften i litteraturen og forfatterens rolle i samfunnsdebatten er minst like relevante nå som tidligere. Boka starter med opprinnelsesnovellen "En god samvittighet" med de tre novellene "Det med dei to horene i butikken", "På folkemuseet" og "Festen" som nyskapende, men likevel underbyggende noveller over samme tema. Hva jeg synes? Utrolig bra!

Kiellands "En god samvittighet" ble utgitt i 1880 i samlingen "Nye Novelletter" og er historien om den velstående kvinnen som i beste mening oppsøker fattigkvarteret i byen for å gjøre en god gjerning, men som kommer på andre tanker etter å ha stått ansikt til ansikt med fattigdommens sanne ansikt. 

Lån boka på biblioteket. En bitteliten sak på under 100 sider, men som sier alt om hvor lite langt vi er kommet på ca 150 år...

 

En fin dag i Røssdalen, Forsand

 


 
 

mandag 26. oktober 2020

De mest interessante siden juli :-)

Det er aldri for seint med en oppsummering, for selv om det har vært manglende blogging siden juli så har det blitt lest. En god del, faktisk. De mest interessante bøkene kommer listet her.



En sjeldent god, selvbiografisk roman om illegal abort. Anbefales!
 
"Som singel 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt i hjemlandet hennes Frankrike. Ernaux innså fort at abort likevel var eneste mulighet. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet. Først forsøkte hun på egen hånd, med strikkepinner. Men da det ikke gikk, begynte jakten på en lege som kunne hjelpe, og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet fant hun til slutt en klok kone i en annen by. Det holdt på å gå virkelig galt. Ernaux endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker og graver fram glemte detaljer. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass. "
 
 
 

Skikkelig, god og heftig hard core sci-fi! Dette er litt av en space opera, og liker du sci-fi så er Peter F. Hamilton en av mine store stjerner. Anbefales ikke til nye lesere av sjangeren, til det er denne boka og resten av serien noe i overkant. Men for et magisk plott, uten at det er mulig å gi et fornuftig sammendrag her. Google boka og serien, sjekk ut forfatteren og spenn deg fast for en murstein av ei første bok. Jeg lyttet til boka fra Storytel, Der ligger alle tre. You are hereby warned!
 
 

Jeg elsket forfatterens forrige bok Svermen og hadde derfor svært høye forventninger. Sommerfuglens Tyranni var god, men langt fra så god som den første. Litt nedtur for egen del, men anbefales likevel. Har du ikke lest Svermen? Gjør det!
 
"Luther Opoku er sheriff i en søvnig småby hvor livet går sin vante gang med småkriminelle, ulovlig narkotikaproduksjon og personalmangel. Under mystiske omstendigheter faller en kvinne ned i en kløft oppe i fjellene. Etterforskningen fører Luther og assistenten hans, Ruth Underwood, til et forskningsanlegg bortgjemt i fjellet, som drives av det mektige Nordvisk Inc., et høyteknologiselskap i Silicon Valley. Her blir de viklet inn i en kjede av utrolige og usannsynlige hendelser som fører til at Luther begynner å tvile på sine egne opplevelser. "
 
 


Langlistet til Bookerprisen 2020. Hva skal jeg si? Så enkel at det er pinlig. Lite skjer. Men så er det måten lite skjer på som likevel er besnærende. Forstår du? Denne kan ikke forklares, men må oppleves. 3 eller 5, 2 eller 4 stjerner? Vanskelig.
 
"Micah Mortimer is a creature of habit. A self-employed tech expert, superintendent of his Baltimore apartment building, cautious to a fault behind the steering wheel, he seems content leading a steady, circumscribed life. But one day his routines are blown apart when his woman friend (he refuses to call anyone in her late thirties a "girlfriend") tells him she's facing eviction, and a teenager shows up at Micah's door claiming to be his son. These surprises, and the ways they throw Micah's meticulously organized life off-kilter, risk changing him forever."
 
 
 

Jeg synes ikke den når heltt opp til Wolf Hall, men du verden for ei bok og og fantastisk, historisk trilogi! Jeg ble sjokkert da boka ikke kom på kortlista til Bookerprisen i år. Det var den av langlistebøkene jeg hadde aller størst tro på skulle komme videre. Anbefales!
 
"England. May 1536. With The Mirror and the Light, Hilary Mantel brings to a triumphant close the trilogy she began with Wolf Hall and Bring Up the Bodies. She traces the final years of Thomas Cromwell, the boy from nowhere who climbs to the heights of power, offering a defining portrait of predator and prey, of a ferocious contest between present and past, between royal will and a common man's vision: of a modern nation making itself through conflict, passion and courage."
 
 
 

Svært svært god bok fra Vigdis Hjorth dette. Hun er en mester i å beskrive dysfunksjonelle/spesielle/utfordrende mor/datter forhold. Dette må være ei av de aller beste bøkene jeg har lest fra forfatteren. Og jeg har så langt lest ti av bøkene hennes. Anbefales sterkt!
 
Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor.
 
 
 

Jeg tror jeg har lest det aller meste Renberg har skrevet og tør å påstå at dette er den aller beste boka hans noensinne. Det er noe med karakterene til forfatteren som griper rett inn i leselysten min, og etter at Renberg begynte å skrive på nynorsk så har bøkene hans blitt uimotståelig bra. Joda, jeg elsker Texas-serien hans også. Men med denne sisteboka tar han virkelig kaka. Jeg gleder meg stort til å følge forfatterskapet videre. Spesielt morsomt er det at både Renberg og jei er fra Madla like utenfor Stavanger. Mer lokalt kan det neppe bli :-)
 
"Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit."
 
 
 

Jada, mer Renberg. Denne hadde jeg lagt bort for å nyte. Nå var det dags. Deilig nostalgisk tilbakeblikk på livet til en gammel dame. Jeg elsker å vandre rundt i Renbergs Stavanger, denne gang på bokmål, men likevel :-) Anbefales!
 
"Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?
Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.
Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?
Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen».
I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær."