En himmel full av stjerner av Knut Nærum

Det var gått litt tid siden min siste Nærum-bok så nå var det dags med litt absurd humor igjen. Jeg fant En himmel full av stjerner på biblioteket, og det ble et godt humrevalg. Denne gang er det kjendisene som blir parodiert, eller - ikke akkurat kjendisene, men de som så desperat ønsker å føle livet som kjendis direkte på egen puls.

Kort fortalt handler boka om en gjeng bekjente som danner en forening de kaller Furore. Denne foreningen har som hovedformål å la medlemmene gjensidig beundre hverandre som kjendiser. De intervjuer hverandre, opptrer på scener med talkshows, synger, spiller, utgir seg for å være politikere, kulturtopper, forfattere, rockestjerner, you name it. Det finnes imidlertid noen regler som må overholdes. Alle medlemmer blir registrert og opptrer under eget navn. Ingen andre utenfor medlemsgruppen skal vite om Furore - sladder resulterer i umiddelbar utvisning - og sist, men ikke minst - sceneshowene skal heller aldri bli filmet. Det som skjer i Furore, blir i Furore. Så enkelt. Likevel kommer Furore offentligheten for øret og de svært så diskrete kjendisene blir "avslørt". Hva skjer når de inviteres til å delta på Skavlan i beste sendetid?

Haha - dette er en skarpsynt parodi, og jeg flirte meg gjennom store deler av den lille boka. Her får wannabe-kjendisene gjennomgå, men likevel med en liten dose respekt. De forsøker i det minste å holde seg for seg selv, men det er jo alltid noen som vil mer. Som tøyer strikken for lagt. Disse stakkars A4-menneskene som lever ordinære liv på dagtid, men som får levd ut kjendis- og beundringsfantasiene sine på kveldstid, som i et evig teater der det viktigste er å se og bli sett.

Nærum har en sær humor, men den treffer meg. Ikke fordi jeg ler meg høyt gjennom bøkene hans, men fordi han har en så skarp penn. Jeg liker skråblikket som han har på mangt og mye. En himmel full av stjerner ble utgitt i 2004 og er på 179 små sider med kort-korte kapittel. Språket er enkelt, dialogene er korte og knappe, men på kornet så det holder. Man blir ikke et nytt og bedre menneske av å lese boka, men underholdende er den - det skal Nærum ha. Ekstra morsomt er det jo at han skriver fra innsiden av sin egen bransje ;-)

Kilde: biblioteket - Utgitt: 2004 - Forlag: Cappelen - Sider: 179 - Sjanger: Humor

Sunnmørsalpene
med utsikt mot Djupvasshytta

Djevelmasken av Tom Egeland

Tom Egeland kom ut med Djevelmasken tilbake i 2017, den sjette boka i serien om albinoarkeologen Bjørn Beltø. Denne gang beveger vi oss i tre tidsepoker hvor Beltø er blitt hanket inn som historisk sakkyndig i forbindelse med drapet på Daniel Lycke, en journalist som blir funnet død ved Juvdal stavkirke. Lycke er sannsynligvis blitt drept i forbindelse med research til ei bok han skriver om drapene på predikanten Conrad Kramer i 1708 og kallskapellan Pontius Fjeldberg i 1963. Sentralt i saken står en fire tusen år gammel babylonsk djevelmaske som ser ut for å spille en rolle i alle de tre drapene samt det magiske diagrammet Sigillum Dei, eller Guds segl - symbolet på den levende Gud.

I utgangspunktet er alle ingrediensene tilstede for at Egeland igjen skal fange meg inn i hemmelige myter, religionenes irrganger og de store verdensomspennende mysteriene. Denne gang blir leseopplevelsen imidlertid annerledes. Foruten et lite sidesprang til USA holder vi oss mer eller mindre i fiktive Juvdal og kommer skikkelig inn under huden på karakterene. Borte er søking (og løping) etter nye spor i en labyrint av utfordringer, teser og teorier. Guds allestedsnærværelse og hemmelige pakter med dertilhørende ordener og hemmelige ritualer er fraværende. Tilbake står enkeltmenneskene og de mørke hemmelighetene som finnes i og mellom dem. Dette var noe annet, Egeland! Og det var godt, for ellers ville nok Beltø-bøkene blitt litt vel over-the-top i lengden. Beltø beholder sin integritet og troverdighet i denne mye mer nedpå historien. Jeg ble rett og slett svært positivt overrasket over denne sjette boka i serien, for jeg var redd for at protagonisten hadde utspilt sin rolle. Beltø sliter fremdeles med kjærligheten og nære, kvinnelige relasjoner, han er ennå litt vel direkte med sin sjarmerende mangel av respekt for autoriteter, men Egeland viser her at han kan holde på meg som leser også gjennom mystikk og overtro i et tett og lettere klaustrofobisk bygdesamfunn i en avkrok i Norge. Det er jeg svært glad for. Anbefales.

Kilde: egen ebok - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2017 - Sider: 528 - Sjanger: Okkult thriller

Et lite stykke Norge
Haugensetra, Loen

.

Sånn vil du ha meg av Inger Hagerup

Siste året på videregående skole stod det mellom Inger Hagerup og André Bjerke da jeg skulle skrive særoppgave. Jeg landet på Bjerke med De Dødes Tjern og parapsykologi som tema. Det gikk over all forventning, men det er Inger Hagerup jeg har vært trofast mot ever since. Jeg blir aldri lei diktene hennes. Det er nemlig noe der - kall det nostalgi - i de enkle og lette rimbaserte tekstene hennes som treffer meg. Hver gang.

Sånn vil du ha meg ble første gang utgitt i 1939. Andre opplag kom i 1988. 30 dikt om kjærlighet ble til 36 dikt i denne siste utgaven og gjenlesingen tok meg nok en gang tilbake i tid. Hovedtema i diktutvalget er forholdet mellom kvinne og mann, erotiske bindinger og kjærligheten i alle faser. Denne "nye" utgaven er også gjennomillustrert av kunstneren Tonje Strøm. Hun har sin egen, spesielle strek og alle tegningene er i sort/hvitt. En fin samling som jeg vurderer å anskaffe meg selv. Boka er denne gang lånt på biblioteket.

Diktet jeg først gjenkjente fra 36 år tilbake i tid var dette. Kanskje ønsket jeg meg, eller kanskje hadde jeg?

Lykke

Hva lykke er?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggestikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd,
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

Nostalgi kom og ta meg :-)

.

Havfruehjerte av Ingvild Lothe

Ingvild Lothe kom ut med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" i 2016 og den traff meg som en murstein i magen. Havfruehjerte kom ut i fjor og er en poetisk punktroman som beveger seg over de samme temaene - kjærlighet, vold, sorg, om et ufødt barn og hva dyrene kan bety for menneskene. 

Igjen skriver forfatteren om de tunge følelsene, og det ligger noe dystert over disse tekstene også. Et tungsinn og trykkende stemning, en urolighet i "jeg"-personen som kommer til uttrykk på hver eneste side. I hvert eneste punkt.

"Hjertet har satt seg fast i halsen, jeg er redd det er på vei ut av meg. Hjernen er et hull, en hul kjerne går gjennom skallen, fra venstre til høyre øre. Samfunnet er et hull, det får meg til å lyve for vennene mine. Jeg er så trøtt."

Drømmer. Observasjoner. Forventninger. Farger. Lys og mørke. Alt i salig blanding, men likevel med en rød tråd. Et "jeg" sentralt i teksten. Å så bra! Så mørk og deprimerende god. Ingvild Lothe fanger meg inn igjen. Et knyttneveslag av en punktroman. Du er likevel advart. Bør leses på en solfyllt dag. 

Kielland på ny - Samvittighetskvaler: V. Hjorth, K. Auestad Danielsen, T. Broch Aakre, A. Kielland

Kapittel-festivalen i Stavanger feiret sitt 25-års jubileum i 2020. Temaet for jubileumsåret var Avtrykk, og avtrykket etter nettopp Alexander Kielland er en av grunnpilarene til Kapittel. Litteraturfestivalen markerte derfor jubileumet med en ny novellesamling inspirert av Kielland, hvor Vigdis Hjorth, Kristin Auestad Danielsen og Tiril Broch Aakre bidro med hver sin nytolkning av Kiellands novelle "En god samvittighet". Forordet til boka er skrevet av Tore Rem, Kielland-forsker og professor i litteratur ved UiO.

Boka er liten og novellebidragene er korte, men alle tre viser at Kielland sine tanker om kraften i litteraturen og forfatterens rolle i samfunnsdebatten er minst like relevante nå som tidligere. Boka starter med opprinnelsesnovellen "En god samvittighet" med de tre novellene "Det med dei to horene i butikken", "På folkemuseet" og "Festen" som nyskapende, men likevel underbyggende noveller over samme tema. Hva jeg synes? Utrolig bra!

Kiellands "En god samvittighet" ble utgitt i 1880 i samlingen "Nye Novelletter" og er historien om den velstående kvinnen som i beste mening oppsøker fattigkvarteret i byen for å gjøre en god gjerning, men som kommer på andre tanker etter å ha stått ansikt til ansikt med fattigdommens sanne ansikt. 

Lån boka på biblioteket. En bitteliten sak på under 100 sider, men som sier alt om hvor lite langt vi er kommet på ca 150 år...

 

En fin dag i Røssdalen, Forsand

 

 

 

De mest interessante siden juli :-)

Det er aldri for seint med en oppsummering, for selv om det har vært manglende blogging siden juli så har det blitt lest. En god del, faktisk. De mest interessante bøkene kommer listet her.

En sjeldent god, selvbiografisk roman om illegal abort. Anbefales!

 

"Som singel 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt i hjemlandet hennes Frankrike. Ernaux innså fort at abort likevel var eneste mulighet. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet. Først forsøkte hun på egen hånd, med strikkepinner. Men da det ikke gikk, begynte jakten på en lege som kunne hjelpe, og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet fant hun til slutt en klok kone i en annen by. Det holdt på å gå virkelig galt. Ernaux endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker og graver fram glemte detaljer. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass. "

 

 

 

Skikkelig, god og heftig hard core sci-fi! Dette er litt av en space opera, og liker du sci-fi så er Peter F. Hamilton en av mine store stjerner. Anbefales ikke til nye lesere av sjangeren, til det er denne boka og resten av serien noe i overkant. Men for et magisk plott, uten at det er mulig å gi et fornuftig sammendrag her. Google boka og serien, sjekk ut forfatteren og spenn deg fast for en murstein av ei første bok. Jeg lyttet til boka fra Storytel, Der ligger alle tre. You are hereby warned!

 

 

Jeg elsket forfatterens forrige bok Svermen og hadde derfor svært høye forventninger. Sommerfuglens Tyranni var god, men langt fra så god som den første. Litt nedtur for egen del, men anbefales likevel. Har du ikke lest Svermen? Gjør det!

 

"Luther Opoku er sheriff i en søvnig småby hvor livet går sin vante gang med småkriminelle, ulovlig narkotikaproduksjon og personalmangel. Under mystiske omstendigheter faller en kvinne ned i en kløft oppe i fjellene. Etterforskningen fører Luther og assistenten hans, Ruth Underwood, til et forskningsanlegg bortgjemt i fjellet, som drives av det mektige Nordvisk Inc., et høyteknologiselskap i Silicon Valley. Her blir de viklet inn i en kjede av utrolige og usannsynlige hendelser som fører til at Luther begynner å tvile på sine egne opplevelser. "

 

 

Langlistet til Bookerprisen 2020. Hva skal jeg si? Så enkel at det er pinlig. Lite skjer. Men så er det måten lite skjer på som likevel er besnærende. Forstår du? Denne kan ikke forklares, men må oppleves. 3 eller 5, 2 eller 4 stjerner? Vanskelig.

 

"Micah Mortimer is a creature of habit. A self-employed tech expert, superintendent of his Baltimore apartment building, cautious to a fault behind the steering wheel, he seems content leading a steady, circumscribed life. But one day his routines are blown apart when his woman friend (he refuses to call anyone in her late thirties a "girlfriend") tells him she's facing eviction, and a teenager shows up at Micah's door claiming to be his son. These surprises, and the ways they throw Micah's meticulously organized life off-kilter, risk changing him forever."

 

 

 

Jeg synes ikke den når heltt opp til Wolf Hall, men du verden for ei bok og og fantastisk, historisk trilogi! Jeg ble sjokkert da boka ikke kom på kortlista til Bookerprisen i år. Det var den av langlistebøkene jeg hadde aller størst tro på skulle komme videre. Anbefales!

 

"England. May 1536. With The Mirror and the Light, Hilary Mantel brings to a triumphant close the trilogy she began with Wolf Hall and Bring Up the Bodies. She traces the final years of Thomas Cromwell, the boy from nowhere who climbs to the heights of power, offering a defining portrait of predator and prey, of a ferocious contest between present and past, between royal will and a common man's vision: of a modern nation making itself through conflict, passion and courage."

 

 

 

Svært svært god bok fra Vigdis Hjorth dette. Hun er en mester i å beskrive dysfunksjonelle/spesielle/utfordrende mor/datter forhold. Dette må være ei av de aller beste bøkene jeg har lest fra forfatteren. Og jeg har så langt lest ti av bøkene hennes. Anbefales sterkt!

 

Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor.

 

 

 

Jeg tror jeg har lest det aller meste Renberg har skrevet og tør å påstå at dette er den aller beste boka hans noensinne. Det er noe med karakterene til forfatteren som griper rett inn i leselysten min, og etter at Renberg begynte å skrive på nynorsk så har bøkene hans blitt uimotståelig bra. Joda, jeg elsker Texas-serien hans også. Men med denne sisteboka tar han virkelig kaka. Jeg gleder meg stort til å følge forfatterskapet videre. Spesielt morsomt er det at både Renberg og jei er fra Madla like utenfor Stavanger. Mer lokalt kan det neppe bli :-)

 

"Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit."

 

 

 

Jada, mer Renberg. Denne hadde jeg lagt bort for å nyte. Nå var det dags. Deilig nostalgisk tilbakeblikk på livet til en gammel dame. Jeg elsker å vandre rundt i Renbergs Stavanger, denne gang på bokmål, men likevel :-) Anbefales!

 

"Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?
Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.
Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?
Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen». I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær."

 

 

 

Krim i kjøkkenhagen, en junisamling

I mer eller mindre hele juni har jeg befunnet meg i kjøkkenhagen med rumpa i været og sådd, plantet om, spadd, sådd mer og har fått sving på min første jordfabrikk basert på bokashi kjøkkenkompost. Det ER en grunn til at jeg ikke har blogget ;-) Med på øret har jeg likevel hatt krim/thriller-action fra Storytel, så jeg har ikke vært helt uten litterært påfyll. Det har imidlertid vært av den lette sorten. I 25+ varmegrader har jeg en kraftig begrenset konsentrasjonsevne.

Jeg fikk sansen for David Baldacci tidligere i vinter da corona-epidemien tok tak i verden. Velskrevne action-bøker uten det største kravet til konsentrasjon, men likevel med interessante og velskrudde plott. Jeg har allerede lest meg gjennom de seks bøkene i Sean & Maxwell-serien, de så langt fem bøkene i Will Robie-serien og nå de tre første i serien med Amos Decker i hovedrollen. Jepp, er blitt like fiksert på Baldacci nå i vinter/vår/sommer som jeg ble av Harry Bosch-serien til Michael Connelly i fjor på samme tid. Om de anbefales? Så absolutt. Alle bøkene ligger på Storytel i engelsk versjon, mange på svensk, men dessverre foreløpig ingen på norsk såvidt jeg kan se. Innleserne - en mann og en kvinne - er svært gode, og ikke minst avhengighetsskapende...

Det er også blitt et par bøker (til) i samlingen av kjøkkenhage-/hjemmedyrkingsbøker.  Dyrking i pallekarm er ei lita, hendig bok med gode tips om dyrking i - ja nettopp - pallekarm. Jeg hadde en del erfaring og kunnskap i utgangspunktet, men alltid godt å få gode tips om nye måter å benytte pallekarmene på. Jeg er blitt skikkelig hektet, og går nå (ennå) og venter på drivhuset som skal ankomme i uke 30 - allerede utsatt 2 uker pga koronarelatert transport... Kjøkkenhage-boka er større, mer omfattende og har en rekke gode og praktisk tips og råd for økologisk dyrking i norsk klima. Begge anbefales.

Juni var også måneden da jeg fant fram en gammel favoritt på krimfronten igjen, nemlig William Wisting fra Jørn Lier Horst. Det er fremdeles noe godt, norsk og solid over Horst sin Wisting-serie, men jeg begynner kanskje å bli litt lei av at bøkene er temmelig nedpå? Jeg vet ikke om det er Baldacci, koronatiden eller jeg selv som er skyldig, men noe er det. Bøkene er like velskrevne som før, men fenger kanskje ikke like mye som de tidligere har gjort. Illvilje er ei god bok, til tross for at den handler om ren ondskap og faktisk er noe råere enn jeg normalt husker Wisting-serien å være. Anbefaler boka selv om jeg er littegranne lunken her. Det er kanskje bare meg :-)

Og så til slutt boka som jeg forhåndsbestilte allerede i februar og måtte vente lenge på. Ei ny bok fra Schweblin som skrev fantastiske Mouthful of Birds (omtale her) og Fever Dream (omtale her). OM jeg så frem til den! Derfor var fallet fryktelig høyt da jeg tidlig måtte innrømme at boka ikke fenget meg i det hele tatt.

Boka handler om små, mekanisk utstoppede dyr som har kameraer for øyne, hjul for føtter og er koplet sammen via en anonym, global server. Eierne av disse lekedyrene, eller kentukis som de kalles, kan se ut gjennom øynene deres og følge med i livet til vedkommende som har kjøpt akkurat dette lekedyret og plassert det i sitt eget hjem. Du kan altså enten være en kentuki og voyeuristisk bruke tiden din til å observere andre sitt liv eller du kan være den som eier kentukien og bestemmer hva den skal få oppleve og "se" av deg og ditt.

I utgangspunktet kunne dette blitt ei svært så spesiell bok på flere nivå, men jeg fikk den absolutt ikke til å fungere. Vi følger nemlig flere kentukier og deres fjerne, virtuelle eiere plassert rundt om på kloden. Men der jeg håpet å finne den sære og spesielle stemningen som Schweblin er kjent for fra sine to foregående bøker så var magien rett og slett borte for min del. Og, jeg klarte ikke en gang å fullføre boka. Ihvertfall ikke ennå. Synd.

---

Juni er over og juli er påstartet. Det pisseregner på vestlandet as we speak, og strikketøyet ligger klart sammen med lydboka. Hva jeg har på øret? En ny scifi-serie fra S.H. Jucha som er svært spesiell. Jepp, hele serien ligger på Storytel :-)

Ha en fortsatt fin sommer alle! Etter sol kommer regn, men SÅH kommer sola tilbake!



.
.

Jeg graver, derfor er jeg

Stille og rolig på bokbloggen betyr ikke at jeg ikke leser for tiden, bare at jeg ikke har skrevet så mye i det siste. Istedenfor å skrive etter å ha lest ei bok, har jeg nemlig utført boka i praksis so to speak. Hva jeg prater om? Hage, drivhus, kjøkkenkompost og brune fingre.

Skal du lese EI hagebok i år så kan jeg anbefale denne fra André Strømqvist. Denne innehar faktisk alt du trenger å vite om stell av hagen din, enten den er stor eller liten, kun på balkong eller terrasse.

Her får du vite det du trenger om kompost og gjødsel og jordforbedring. Hva du bør plante hvor. Hvordan formere/lage stiklinger, plante og beskjære det meste av det som vokser i en hage.

Du finner et godt og stort kapittel om kjøkkenhage, hvilke redskaper som er smarte å anskaffe seg og hvilke problemer som (ofte) kan dukke opp i enhver hage, uansett hvor dyktige man er.

Boka er inspirerende, engasjerende og - ja - fikk meg til å investere i både dette og hint. Blir det ikke sving på hagen vår nå så står det ihvertfall ikke på utstyret og den teoretiske kunnskapen :-)

 Hageinteressen min er nesten like gammel som meg selv, men før vi flyttet hit vi bor nå hadde jeg i 15 år en 2,5 mål stor og uregjerlig "naturtomt". Jeg mistet fullstendig motet, og brukte ihvertfall ikke tid i drivhuset som vi hadde. Nå derimot, har jeg en mye mindre OG oversiktelig hage, og får drivhus i geburtsdagspresang senere denne sommeren. Da måtte jeg lese meg opp.

Denne boka var GULL i så måte, for her fikk jeg svært gode tips om både planlegging og valg av drivhus, smarte ting å tenke på mht innredning i forhold til sol/skygge/hva man skal dyrke, hvilke planter som egner seg for drivhus, hvordan en tidlig vår kan planlegges på vinterstid og stell og utfordringer som kan komme med drivhusdyrking. Veldig god, og anbefales definitivt til dem som går med et drivhus i magen.

Og med hage- og drivhusinteresse dukker alltid spørsmålet om jord og plantenæring opp. Hvilken gjødsel skal jeg bruke? Hvilken jord skal jeg benytte? Hvordan få den mest næringsrike jorda til det jeg skal dyrke? Jeg har lest og testet ut varmkompost i hagen i et tidligere liv, men vi fikk aldri helt sving på komposten og la prosjektet dødt.

Etter å ha lest Bokashi av Anette Hjerde var jeg imidlertid ikke i tvil. DETTE kan til og med jeg få til. Kompostering av kjøkkenavfall inne i to bøtter (!) for så å legge komposten ut i en pallekarm og blande med jord. Enklere kan det ikke bli. Underveis kan man tappe ut væske fra beholderne og blande ut med vann for næring til blomster og grønnsaker man dyrker både inne og ute. Perfekt! Jeg er allerede igang med min første bøtte, og boka gir deg trinn for trinn hva du skal gjøre og hva du kan forvente. SÅ ENKELT! Anbefales!!

Ei siste lita bok jeg bestilte her om dagen er denne boka, en 12 måneders kalender til hagen. Tenkte at den sikkert var kjekk å ha, men det viste seg at den virkelig var kjekk å ha. Kanskje uunnværlig?

Her finner du nemlig tips om hva du bør tenke på, kan planlegge å gjøre og huske måned for måned, også gjennom vinteren. Når det er lurt å kjøpe inn nye frø, når det er tid for beskjæring av busker og trær, når og hva du bør gjødsle med, kalke, luke og høste. Den minner også om når småfuglene trenger vintermat og ikke minst er den en inspirasjon til nye hageprosjekter.

I tillegg til mange praktiske råd, tips og ideer om hagebruk er det sider med plass til egne notater, sjekklister og skisser hvor man kan samle erfaringer fra egen hage som man kan ha nytte av senere år. Veldig bra, igjen!


Så - er du klar for å sette tennene i egne hageprosjekter? Det ble ihvertfall jeg etter å ha lest disse bøkene. Nå må bare vinteren gå og legge seg permanent! Vi hadde haglbyger her i uka, og haglene var store som klinkekuler. Det gror over i huset av tomat- og agurkplanter som jeg ikke kan sette ut ennå. Min kjære pelargoniasamling kan ikke utvides før jeg får mer plass og nå spirer både gresskar og blomkål i tillegg til sukkererter i kjøkkenkarmen. Hele huset føles som et drivhus - NÅ VIL JEG UT!

Noen andre med hagedilla her? Jeg tar gjerne imot tips om flere gode bøker!!

Istedenfor å være ute og grave har jeg lekt meg med fotoapparatet inne og lært meg den nyeste versjonen av bildebehandlingsprogrammet Lightroom. Av og til er det lov å "justere" på virkeligheten. Noe må man gjøre mens man venter :-)

 Sitronmelisse

Rød pelargonia (pelliss)

 Snack-agurk

Tofarget pelargonia

.

Timeout :-)

Det ser ut for at jeg har en liten corona-timeout på bloggen. Plutselig tilbake. Jeg bruker imidlertid Goodreads jevnt og trutt. Dere finner meg der som Marianne Søiland til jeg er tilbake her etterhvert :-)

Mitt 2020 motto:  Alt går bra til slutt - er det ikke bra, er det ikke slutt!

*****

Booker-langlistede "Serotonin" av Michel Houellebecq

La meg si det først som sist - jeg ble rimelig overrasket over at jeg likte denne boka! I utgangspunktet ei bok som ikke har fristet meg til å lese. Eller, fristet meg nok til å lese ennå, til tross for at den faktisk står hjemme i bokhylla blant flere andre uleste-på-vent-kanskje-en-gang-bøker. Men så var det langlisten til den internasjonale Booker-prisen da, som fikk meg til å bruke en credit hos Audible på lydbokvarianten, og det angrer jeg definitivt ikke på nå i etterkant.

I korte trekk handler boka om den aldrende landbruksingeniøren Florent-Claude Labrouste, en mann som midtveis i livet føler seg dypt deprimert både pga sine romantiske fiaskoer (selv om han ved romanens start deler leilighet med en ung og yppig japansk pike) og sin manglende suksess innenfor sitt eget fagfelt. Når vi møter Labrouste er han på randen til å dø av tristhet ifølge ham selv. Han hater sin unge kjæreste, og følelsen er temmelig sikkert gjensidig. Karrieren er i all hovedsak over og han går på heftige lykkepiller (er mao sterkt medisinert) for å takle det daglige livet. Så langt har han penger nok, mye takket være sine foreldre, men pengene vil heller ikke vare inn i evigheten. På et innfall forlater han sin unge, japanske kjæreste for å returnere til Normandie, der han en gang jobbet med markedsføring av regionale oster og - utrolig nok - hvor han en gang var forelsket og til og med kanskje lykkelig. Men finner han lykken igjen i et land og en landsdel som er ødelagt av globalisering, europeisk jordbrukspolitikk og en gjeng med bønder som lengter tilbake til hvordan livene deres var tidligere?

Michel Houellebecq
 Bildekilde: El Mundo

Jeg lyttet som sagt til lydboka, og jeg må si at John Sackville gjorde en formidabel jobb med innlesingen. Romanen er skrevet i jeg-form, noe som gjorde seg svært godt i lydbokformatet. Innholdet er nemlig en lang tanke-/talestrøm fra Labrouste der han reflekterer over gjenforeninger med gamle kjærester, filosoferer over ideer om kjærlighet og ungdom, fantaserer om fortiden og hans overhengende ønske om å oppleve det han føler han har mislykket mest med i livet - nemlig å finne lykken. Romanen er rett og slett fornøyelig mørk, der Labrouste - nå med manglende sexlyst og null evne til ereksjon pga medisineringen - gjenopplever fortiden der det tydeligvis er de seksuelle erfaringene som trer sterkest frem fra hukommelsen.

Serotonin er en studie i depresjon hvor protagonisten er brutalt ærlig med seg selv. Samtidig er boka nesten morsom til tider, som en svart komedie. Til tross for alt snakket om sex, så oppleves historien verken pornografisk eller provoserende. Dette er en roman fra en forfatter som ikke bare beskriver menneskelig forfall, men også den triste og langsomme tilbakegangen i det nyliberale Frankrike. Stilen er tørr, forstyrrende og på samme tid både følelsesrik og følelsesløs. Dersom Serotonin representerer stilen til Houellebecq så skal jeg definitivt lese mer fra forfatteren.

Anbefales!

Kilde: Audible - Utgitt: 2019 - Sider: 320 - Språk: Engelsk

Utfordring: GoodReads, Int Booker langliste 2020

Livet skal leves og nytes til det stupes :-)
Whistler, Canada

.