Havfruehjerte av Ingvild Lothe

Ingvild Lothe kom ut med diktsamlingen "Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt" i 2016 og den traff meg som en murstein i magen. Havfruehjerte kom ut i fjor og er en poetisk punktroman som beveger seg over de samme temaene - kjærlighet, vold, sorg, om et ufødt barn og hva dyrene kan bety for menneskene. 

Igjen skriver forfatteren om de tunge følelsene, og det ligger noe dystert over disse tekstene også. Et tungsinn og trykkende stemning, en urolighet i "jeg"-personen som kommer til uttrykk på hver eneste side. I hvert eneste punkt.

"Hjertet har satt seg fast i halsen, jeg er redd det er på vei ut av meg. Hjernen er et hull, en hul kjerne går gjennom skallen, fra venstre til høyre øre. Samfunnet er et hull, det får meg til å lyve for vennene mine. Jeg er så trøtt."

Drømmer. Observasjoner. Forventninger. Farger. Lys og mørke. Alt i salig blanding, men likevel med en rød tråd. Et "jeg" sentralt i teksten. Å så bra! Så mørk og deprimerende god. Ingvild Lothe fanger meg inn igjen. Et knyttneveslag av en punktroman. Du er likevel advart. Bør leses på en solfyllt dag. 

Kielland på ny - Samvittighetskvaler: V. Hjorth, K. Auestad Danielsen, T. Broch Aakre, A. Kielland

Kapittel-festivalen i Stavanger feiret sitt 25-års jubileum i 2020. Temaet for jubileumsåret var Avtrykk, og avtrykket etter nettopp Alexander Kielland er en av grunnpilarene til Kapittel. Litteraturfestivalen markerte derfor jubileumet med en ny novellesamling inspirert av Kielland, hvor Vigdis Hjorth, Kristin Auestad Danielsen og Tiril Broch Aakre bidro med hver sin nytolkning av Kiellands novelle "En god samvittighet". Forordet til boka er skrevet av Tore Rem, Kielland-forsker og professor i litteratur ved UiO.

Boka er liten og novellebidragene er korte, men alle tre viser at Kielland sine tanker om kraften i litteraturen og forfatterens rolle i samfunnsdebatten er minst like relevante nå som tidligere. Boka starter med opprinnelsesnovellen "En god samvittighet" med de tre novellene "Det med dei to horene i butikken", "På folkemuseet" og "Festen" som nyskapende, men likevel underbyggende noveller over samme tema. Hva jeg synes? Utrolig bra!

Kiellands "En god samvittighet" ble utgitt i 1880 i samlingen "Nye Novelletter" og er historien om den velstående kvinnen som i beste mening oppsøker fattigkvarteret i byen for å gjøre en god gjerning, men som kommer på andre tanker etter å ha stått ansikt til ansikt med fattigdommens sanne ansikt. 

Lån boka på biblioteket. En bitteliten sak på under 100 sider, men som sier alt om hvor lite langt vi er kommet på ca 150 år...

 

En fin dag i Røssdalen, Forsand

 

 

 

De mest interessante siden juli :-)

Det er aldri for seint med en oppsummering, for selv om det har vært manglende blogging siden juli så har det blitt lest. En god del, faktisk. De mest interessante bøkene kommer listet her.

En sjeldent god, selvbiografisk roman om illegal abort. Anbefales!

 

"Som singel 23-åring ble Annie Ernaux gravid. Året var 1963, og abort var forbudt i hjemlandet hennes Frankrike. Ernaux innså fort at abort likevel var eneste mulighet. Å fortelle om graviditeten eller bære fram barnet ville påføre henne og familien hennes en uoverstigelig skam. Hun hadde heller ikke noe ønske om å få barn på dette tidspunktet. Først forsøkte hun på egen hånd, med strikkepinner. Men da det ikke gikk, begynte jakten på en lege som kunne hjelpe, og ikke minst penger til å betale for inngrepet. Redd og fortvilet fant hun til slutt en klok kone i en annen by. Det holdt på å gå virkelig galt. Ernaux endte på sykehus med livstruende blødninger. Førti år senere dykker Annie Ernaux ned i minner og dagbøker og graver fram glemte detaljer. Hun skriver åpent om kvinners seksuelle frigjøring, om lidenskapens kraft, og om hvordan den ufrivillige graviditeten sementerer hennes plass. "

 

 

 

Skikkelig, god og heftig hard core sci-fi! Dette er litt av en space opera, og liker du sci-fi så er Peter F. Hamilton en av mine store stjerner. Anbefales ikke til nye lesere av sjangeren, til det er denne boka og resten av serien noe i overkant. Men for et magisk plott, uten at det er mulig å gi et fornuftig sammendrag her. Google boka og serien, sjekk ut forfatteren og spenn deg fast for en murstein av ei første bok. Jeg lyttet til boka fra Storytel, Der ligger alle tre. You are hereby warned!

 

 

Jeg elsket forfatterens forrige bok Svermen og hadde derfor svært høye forventninger. Sommerfuglens Tyranni var god, men langt fra så god som den første. Litt nedtur for egen del, men anbefales likevel. Har du ikke lest Svermen? Gjør det!

 

"Luther Opoku er sheriff i en søvnig småby hvor livet går sin vante gang med småkriminelle, ulovlig narkotikaproduksjon og personalmangel. Under mystiske omstendigheter faller en kvinne ned i en kløft oppe i fjellene. Etterforskningen fører Luther og assistenten hans, Ruth Underwood, til et forskningsanlegg bortgjemt i fjellet, som drives av det mektige Nordvisk Inc., et høyteknologiselskap i Silicon Valley. Her blir de viklet inn i en kjede av utrolige og usannsynlige hendelser som fører til at Luther begynner å tvile på sine egne opplevelser. "

 

 

Langlistet til Bookerprisen 2020. Hva skal jeg si? Så enkel at det er pinlig. Lite skjer. Men så er det måten lite skjer på som likevel er besnærende. Forstår du? Denne kan ikke forklares, men må oppleves. 3 eller 5, 2 eller 4 stjerner? Vanskelig.

 

"Micah Mortimer is a creature of habit. A self-employed tech expert, superintendent of his Baltimore apartment building, cautious to a fault behind the steering wheel, he seems content leading a steady, circumscribed life. But one day his routines are blown apart when his woman friend (he refuses to call anyone in her late thirties a "girlfriend") tells him she's facing eviction, and a teenager shows up at Micah's door claiming to be his son. These surprises, and the ways they throw Micah's meticulously organized life off-kilter, risk changing him forever."

 

 

 

Jeg synes ikke den når heltt opp til Wolf Hall, men du verden for ei bok og og fantastisk, historisk trilogi! Jeg ble sjokkert da boka ikke kom på kortlista til Bookerprisen i år. Det var den av langlistebøkene jeg hadde aller størst tro på skulle komme videre. Anbefales!

 

"England. May 1536. With The Mirror and the Light, Hilary Mantel brings to a triumphant close the trilogy she began with Wolf Hall and Bring Up the Bodies. She traces the final years of Thomas Cromwell, the boy from nowhere who climbs to the heights of power, offering a defining portrait of predator and prey, of a ferocious contest between present and past, between royal will and a common man's vision: of a modern nation making itself through conflict, passion and courage."

 

 

 

Svært svært god bok fra Vigdis Hjorth dette. Hun er en mester i å beskrive dysfunksjonelle/spesielle/utfordrende mor/datter forhold. Dette må være ei av de aller beste bøkene jeg har lest fra forfatteren. Og jeg har så langt lest ti av bøkene hennes. Anbefales sterkt!

 

Johanna er kunstner og har tilbrakt de siste tre tiårene i USA sammen med mannen sin og sønnen deres. Etter at mannen dør, vender Johanna tilbake til hjemlandet. Hva gjenstår av livet Johanna etterlot seg i Norge for flere tiår siden? Hva forventer hun å finne når hun kommer tilbake? Hvordan skal hun greie å bygge bro mellom fortid og nåtid? I romanen følger vi Johannas selvransakelse, men også hennes forsøk på å forstå og nærme seg sin mor.

 

 

 

Jeg tror jeg har lest det aller meste Renberg har skrevet og tør å påstå at dette er den aller beste boka hans noensinne. Det er noe med karakterene til forfatteren som griper rett inn i leselysten min, og etter at Renberg begynte å skrive på nynorsk så har bøkene hans blitt uimotståelig bra. Joda, jeg elsker Texas-serien hans også. Men med denne sisteboka tar han virkelig kaka. Jeg gleder meg stort til å følge forfatterskapet videre. Spesielt morsomt er det at både Renberg og jei er fra Madla like utenfor Stavanger. Mer lokalt kan det neppe bli :-)

 

"Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit."

 

 

 

Jada, mer Renberg. Denne hadde jeg lagt bort for å nyte. Nå var det dags. Deilig nostalgisk tilbakeblikk på livet til en gammel dame. Jeg elsker å vandre rundt i Renbergs Stavanger, denne gang på bokmål, men likevel :-) Anbefales!

 

"Når Edels mann går bort etter lang tids sykeleie, står en kvinne på 84 år tilbake med åpne og underlige dager. En fremmed tomhet kommer til syne, ensomhet og lengsel. Hva skal Edel fylle tiden med?
Det er 1998. Edel er både munn- og fotrapp, lekker og elegant. Hun er årvåken i møte med mennesker, men også litt skarp i tungen, hvis noe skulle irritere henne. Og det er det jo en hel del som gjør.
Suverene Edel har en innadvendt datter som ikke pynter seg, en datter moren synes skulle legge seg i selen for å få tak i et skikkelig mannfolk. Skal det være så vanskelig å male leppene en smule og fremstå noe innbydende? Og hvor er verden for øvrig på vei? At de ikke serverer poteter på kinarestauranten kan hun til nød lukke øynene for, men sånn folk slenger rundt seg med omtrentligheter og river ned alt som er pent, hva skal det bli av det hele?
Sammen med datteren Tove steller Edel i stand et enkelt arrangement. De to kvinnene skal møtes hver onsdag. For, som Edel sier, «å tilbringe litt tid sammen». I Ingen tid å miste blir vi kjent med to svært ulike kvinner sorgen har utpekt til nytt samvær."

 

 

 

Krim i kjøkkenhagen, en junisamling

I mer eller mindre hele juni har jeg befunnet meg i kjøkkenhagen med rumpa i været og sådd, plantet om, spadd, sådd mer og har fått sving på min første jordfabrikk basert på bokashi kjøkkenkompost. Det ER en grunn til at jeg ikke har blogget ;-) Med på øret har jeg likevel hatt krim/thriller-action fra Storytel, så jeg har ikke vært helt uten litterært påfyll. Det har imidlertid vært av den lette sorten. I 25+ varmegrader har jeg en kraftig begrenset konsentrasjonsevne.

Jeg fikk sansen for David Baldacci tidligere i vinter da corona-epidemien tok tak i verden. Velskrevne action-bøker uten det største kravet til konsentrasjon, men likevel med interessante og velskrudde plott. Jeg har allerede lest meg gjennom de seks bøkene i Sean & Maxwell-serien, de så langt fem bøkene i Will Robie-serien og nå de tre første i serien med Amos Decker i hovedrollen. Jepp, er blitt like fiksert på Baldacci nå i vinter/vår/sommer som jeg ble av Harry Bosch-serien til Michael Connelly i fjor på samme tid. Om de anbefales? Så absolutt. Alle bøkene ligger på Storytel i engelsk versjon, mange på svensk, men dessverre foreløpig ingen på norsk såvidt jeg kan se. Innleserne - en mann og en kvinne - er svært gode, og ikke minst avhengighetsskapende...

Det er også blitt et par bøker (til) i samlingen av kjøkkenhage-/hjemmedyrkingsbøker.  Dyrking i pallekarm er ei lita, hendig bok med gode tips om dyrking i - ja nettopp - pallekarm. Jeg hadde en del erfaring og kunnskap i utgangspunktet, men alltid godt å få gode tips om nye måter å benytte pallekarmene på. Jeg er blitt skikkelig hektet, og går nå (ennå) og venter på drivhuset som skal ankomme i uke 30 - allerede utsatt 2 uker pga koronarelatert transport... Kjøkkenhage-boka er større, mer omfattende og har en rekke gode og praktisk tips og råd for økologisk dyrking i norsk klima. Begge anbefales.

Juni var også måneden da jeg fant fram en gammel favoritt på krimfronten igjen, nemlig William Wisting fra Jørn Lier Horst. Det er fremdeles noe godt, norsk og solid over Horst sin Wisting-serie, men jeg begynner kanskje å bli litt lei av at bøkene er temmelig nedpå? Jeg vet ikke om det er Baldacci, koronatiden eller jeg selv som er skyldig, men noe er det. Bøkene er like velskrevne som før, men fenger kanskje ikke like mye som de tidligere har gjort. Illvilje er ei god bok, til tross for at den handler om ren ondskap og faktisk er noe råere enn jeg normalt husker Wisting-serien å være. Anbefaler boka selv om jeg er littegranne lunken her. Det er kanskje bare meg :-)

Og så til slutt boka som jeg forhåndsbestilte allerede i februar og måtte vente lenge på. Ei ny bok fra Schweblin som skrev fantastiske Mouthful of Birds (omtale her) og Fever Dream (omtale her). OM jeg så frem til den! Derfor var fallet fryktelig høyt da jeg tidlig måtte innrømme at boka ikke fenget meg i det hele tatt.

Boka handler om små, mekanisk utstoppede dyr som har kameraer for øyne, hjul for føtter og er koplet sammen via en anonym, global server. Eierne av disse lekedyrene, eller kentukis som de kalles, kan se ut gjennom øynene deres og følge med i livet til vedkommende som har kjøpt akkurat dette lekedyret og plassert det i sitt eget hjem. Du kan altså enten være en kentuki og voyeuristisk bruke tiden din til å observere andre sitt liv eller du kan være den som eier kentukien og bestemmer hva den skal få oppleve og "se" av deg og ditt.

I utgangspunktet kunne dette blitt ei svært så spesiell bok på flere nivå, men jeg fikk den absolutt ikke til å fungere. Vi følger nemlig flere kentukier og deres fjerne, virtuelle eiere plassert rundt om på kloden. Men der jeg håpet å finne den sære og spesielle stemningen som Schweblin er kjent for fra sine to foregående bøker så var magien rett og slett borte for min del. Og, jeg klarte ikke en gang å fullføre boka. Ihvertfall ikke ennå. Synd.

---

Juni er over og juli er påstartet. Det pisseregner på vestlandet as we speak, og strikketøyet ligger klart sammen med lydboka. Hva jeg har på øret? En ny scifi-serie fra S.H. Jucha som er svært spesiell. Jepp, hele serien ligger på Storytel :-)

Ha en fortsatt fin sommer alle! Etter sol kommer regn, men SÅH kommer sola tilbake!



.
.

Jeg graver, derfor er jeg

Stille og rolig på bokbloggen betyr ikke at jeg ikke leser for tiden, bare at jeg ikke har skrevet så mye i det siste. Istedenfor å skrive etter å ha lest ei bok, har jeg nemlig utført boka i praksis so to speak. Hva jeg prater om? Hage, drivhus, kjøkkenkompost og brune fingre.

Skal du lese EI hagebok i år så kan jeg anbefale denne fra André Strømqvist. Denne innehar faktisk alt du trenger å vite om stell av hagen din, enten den er stor eller liten, kun på balkong eller terrasse.

Her får du vite det du trenger om kompost og gjødsel og jordforbedring. Hva du bør plante hvor. Hvordan formere/lage stiklinger, plante og beskjære det meste av det som vokser i en hage.

Du finner et godt og stort kapittel om kjøkkenhage, hvilke redskaper som er smarte å anskaffe seg og hvilke problemer som (ofte) kan dukke opp i enhver hage, uansett hvor dyktige man er.

Boka er inspirerende, engasjerende og - ja - fikk meg til å investere i både dette og hint. Blir det ikke sving på hagen vår nå så står det ihvertfall ikke på utstyret og den teoretiske kunnskapen :-)

 Hageinteressen min er nesten like gammel som meg selv, men før vi flyttet hit vi bor nå hadde jeg i 15 år en 2,5 mål stor og uregjerlig "naturtomt". Jeg mistet fullstendig motet, og brukte ihvertfall ikke tid i drivhuset som vi hadde. Nå derimot, har jeg en mye mindre OG oversiktelig hage, og får drivhus i geburtsdagspresang senere denne sommeren. Da måtte jeg lese meg opp.

Denne boka var GULL i så måte, for her fikk jeg svært gode tips om både planlegging og valg av drivhus, smarte ting å tenke på mht innredning i forhold til sol/skygge/hva man skal dyrke, hvilke planter som egner seg for drivhus, hvordan en tidlig vår kan planlegges på vinterstid og stell og utfordringer som kan komme med drivhusdyrking. Veldig god, og anbefales definitivt til dem som går med et drivhus i magen.

Og med hage- og drivhusinteresse dukker alltid spørsmålet om jord og plantenæring opp. Hvilken gjødsel skal jeg bruke? Hvilken jord skal jeg benytte? Hvordan få den mest næringsrike jorda til det jeg skal dyrke? Jeg har lest og testet ut varmkompost i hagen i et tidligere liv, men vi fikk aldri helt sving på komposten og la prosjektet dødt.

Etter å ha lest Bokashi av Anette Hjerde var jeg imidlertid ikke i tvil. DETTE kan til og med jeg få til. Kompostering av kjøkkenavfall inne i to bøtter (!) for så å legge komposten ut i en pallekarm og blande med jord. Enklere kan det ikke bli. Underveis kan man tappe ut væske fra beholderne og blande ut med vann for næring til blomster og grønnsaker man dyrker både inne og ute. Perfekt! Jeg er allerede igang med min første bøtte, og boka gir deg trinn for trinn hva du skal gjøre og hva du kan forvente. SÅ ENKELT! Anbefales!!

Ei siste lita bok jeg bestilte her om dagen er denne boka, en 12 måneders kalender til hagen. Tenkte at den sikkert var kjekk å ha, men det viste seg at den virkelig var kjekk å ha. Kanskje uunnværlig?

Her finner du nemlig tips om hva du bør tenke på, kan planlegge å gjøre og huske måned for måned, også gjennom vinteren. Når det er lurt å kjøpe inn nye frø, når det er tid for beskjæring av busker og trær, når og hva du bør gjødsle med, kalke, luke og høste. Den minner også om når småfuglene trenger vintermat og ikke minst er den en inspirasjon til nye hageprosjekter.

I tillegg til mange praktiske råd, tips og ideer om hagebruk er det sider med plass til egne notater, sjekklister og skisser hvor man kan samle erfaringer fra egen hage som man kan ha nytte av senere år. Veldig bra, igjen!


Så - er du klar for å sette tennene i egne hageprosjekter? Det ble ihvertfall jeg etter å ha lest disse bøkene. Nå må bare vinteren gå og legge seg permanent! Vi hadde haglbyger her i uka, og haglene var store som klinkekuler. Det gror over i huset av tomat- og agurkplanter som jeg ikke kan sette ut ennå. Min kjære pelargoniasamling kan ikke utvides før jeg får mer plass og nå spirer både gresskar og blomkål i tillegg til sukkererter i kjøkkenkarmen. Hele huset føles som et drivhus - NÅ VIL JEG UT!

Noen andre med hagedilla her? Jeg tar gjerne imot tips om flere gode bøker!!

Istedenfor å være ute og grave har jeg lekt meg med fotoapparatet inne og lært meg den nyeste versjonen av bildebehandlingsprogrammet Lightroom. Av og til er det lov å "justere" på virkeligheten. Noe må man gjøre mens man venter :-)

 Sitronmelisse

Rød pelargonia (pelliss)

 Snack-agurk

Tofarget pelargonia

.

Timeout :-)

Det ser ut for at jeg har en liten corona-timeout på bloggen. Plutselig tilbake. Jeg bruker imidlertid Goodreads jevnt og trutt. Dere finner meg der som Marianne Søiland til jeg er tilbake her etterhvert :-)

Mitt 2020 motto:  Alt går bra til slutt - er det ikke bra, er det ikke slutt!

*****

Booker-langlistede "Serotonin" av Michel Houellebecq

La meg si det først som sist - jeg ble rimelig overrasket over at jeg likte denne boka! I utgangspunktet ei bok som ikke har fristet meg til å lese. Eller, fristet meg nok til å lese ennå, til tross for at den faktisk står hjemme i bokhylla blant flere andre uleste-på-vent-kanskje-en-gang-bøker. Men så var det langlisten til den internasjonale Booker-prisen da, som fikk meg til å bruke en credit hos Audible på lydbokvarianten, og det angrer jeg definitivt ikke på nå i etterkant.

I korte trekk handler boka om den aldrende landbruksingeniøren Florent-Claude Labrouste, en mann som midtveis i livet føler seg dypt deprimert både pga sine romantiske fiaskoer (selv om han ved romanens start deler leilighet med en ung og yppig japansk pike) og sin manglende suksess innenfor sitt eget fagfelt. Når vi møter Labrouste er han på randen til å dø av tristhet ifølge ham selv. Han hater sin unge kjæreste, og følelsen er temmelig sikkert gjensidig. Karrieren er i all hovedsak over og han går på heftige lykkepiller (er mao sterkt medisinert) for å takle det daglige livet. Så langt har han penger nok, mye takket være sine foreldre, men pengene vil heller ikke vare inn i evigheten. På et innfall forlater han sin unge, japanske kjæreste for å returnere til Normandie, der han en gang jobbet med markedsføring av regionale oster og - utrolig nok - hvor han en gang var forelsket og til og med kanskje lykkelig. Men finner han lykken igjen i et land og en landsdel som er ødelagt av globalisering, europeisk jordbrukspolitikk og en gjeng med bønder som lengter tilbake til hvordan livene deres var tidligere?

Michel Houellebecq
 Bildekilde: El Mundo

Jeg lyttet som sagt til lydboka, og jeg må si at John Sackville gjorde en formidabel jobb med innlesingen. Romanen er skrevet i jeg-form, noe som gjorde seg svært godt i lydbokformatet. Innholdet er nemlig en lang tanke-/talestrøm fra Labrouste der han reflekterer over gjenforeninger med gamle kjærester, filosoferer over ideer om kjærlighet og ungdom, fantaserer om fortiden og hans overhengende ønske om å oppleve det han føler han har mislykket mest med i livet - nemlig å finne lykken. Romanen er rett og slett fornøyelig mørk, der Labrouste - nå med manglende sexlyst og null evne til ereksjon pga medisineringen - gjenopplever fortiden der det tydeligvis er de seksuelle erfaringene som trer sterkest frem fra hukommelsen.

Serotonin er en studie i depresjon hvor protagonisten er brutalt ærlig med seg selv. Samtidig er boka nesten morsom til tider, som en svart komedie. Til tross for alt snakket om sex, så oppleves historien verken pornografisk eller provoserende. Dette er en roman fra en forfatter som ikke bare beskriver menneskelig forfall, men også den triste og langsomme tilbakegangen i det nyliberale Frankrike. Stilen er tørr, forstyrrende og på samme tid både følelsesrik og følelsesløs. Dersom Serotonin representerer stilen til Houellebecq så skal jeg definitivt lese mer fra forfatteren.

Anbefales!

Kilde: Audible - Utgitt: 2019 - Sider: 320 - Språk: Engelsk

Utfordring: GoodReads, Int Booker langliste 2020

Livet skal leves og nytes til det stupes :-)
Whistler, Canada

.

Full spredning av Nina Lykke

Så satt jeg der i soffen foran (gass)peisen med pledd over beina, svært fornøyd etter en lang dag på snowboard i fjellet med et glass rødvin og boka til Nina Lykke på Kindle. Freden hadde senket seg, første besøket i fjellheimen var reist hjem, det var på tide med quality me-time. Og der, akkurat da, kom Lykkefølelsen over meg (pun intended). For hva finner jeg? Jo, en sjelevenn i bokform. Elin. Nina Lykkes allmenpraktiserende lege-Elin. Elin på 50+ som har rotet det kraftig til for seg og som derfor tilbringer natta på eget legekontor i en sovestol fra IKEA mens hun har fullverdige dialoger med skjelettet Tore som som står i det ene hjørnet.

Elin er midt i livet, jentene er blitt voksne og har flyttet ut, og det er  kun hun og ektemannen Aksel som fyller hjemmet. Et hjem hvor Aksel benytter enhver mulighet for å gå på ski, delta på skirenn i inn og utland, preparerer ski, trener seg opp til nye fysiske utskeielser og i det hele tatt er lite hjemme. Og hvor Elin derfor får leve sitt eget liv - et liv som etthvert fylles av alkohol og binging av serier på TV etter endt dag på jobben. Helt til hun ved en feiltakelse aksepterer en venneforespørsel fra Bjørn, gamlekjæresten fra 30 år tilbake som nå er gift og bor i en stor og flott mursteinsvilla med kone og har tre utflyttede barn og barnebarn. Jeg røper ingenting når jeg sier at boktittelen forteller det meste om resten av historien.

Nina Lykke
Bildekilde: Ringerikets blad

Jeg opplevde Nina Lykke for første gang på Kapittelfestivalen i fjor høst da hun kom og pratet om boka og tilblivelsen av denne. Den mørke humoren, taletrengtheten og spissfindighetene til forfatteren traff meg allerede da. Nå når jeg har lest Full Spredning klarer jeg ikke å la være å se Nina Lykke selv i rollen som midtlivskriserammede Elin midt i den voksne trassalderen med pasienter som får så ørene flagrer når hun mister tålmodigheten fullstendig som deres fornuftige og rådgivende lege. Et uttall av historiene vi får høre fra legekontoret vitner som en særdeles oppegående forfatter som tar det norske samfunnet så aldeles på kornet, Her kommer ram samfunnskritikk, herlig innsikt og fantastisk satire hånd i hånd med et skjevt blikk på alkoholforbruk, sidesprang og hva vi mener vi har rett på som nordmenn boende i rike Norge. Noe er pinlig gjenkjennelig...

"Og der lå jeg, denne skjebnesvangre fredagen for et år siden, og døste under mitt elektriske varmeteppe, med en sofapute under knærne, full som vanlig - ekstra full siden det var fredag - og hadde glemt alt om Bjørn. I stedet fulgte jeg med på en TV-serie jentene hadde anbefalt, som handlet om en kvinne som i 1946 går gjennom en stein og havner to hundre år tilbake i tid. I 1746 møter hun en skotsk adelsmann, og så følger sex og vold og kjærlighet og tortur og krig, og flere tidsreiser, og først hadde jeg flirt litt av hele konseptet, men det tok ikke mer enn en halv episode før jeg var helt oppslukt."
(selv har jeg sett alle sesongene som er utgitt og holder på med bok 5 i serien - ja, avhengighetsskapende selv uten Bjørn ;-)

Hvordan det går med Elin, lurte du på? Nei det vil jeg vel ikke fortelle. Den dama der må du få førstehåndskjennskap til selv. Lykke skriver som hun prater, mye og hele tiden med snert og humor i både dialoger, tankesprang og diagnoser - ja selv i samtalene med skjelettet i hjørnet av legekontoret kan du finne et levd livs erfaring med gode råd på kjøpet. Er du på jakt etter vage hentydninger og lyrisk prosa så finner du den definitivt ikke her. Dette er ei bok med taletrengt tempo, men likevel så sitter du igjen der da - etter lest bok - og tenker over både dette og hint når det gjelder nordmenns selvsentrerte tanker.

Nina Lykke vant Brageprisen med Full Spredning og jeg har fått meg en ny, stor favoritt. Andre bøker fra forfatteren er Oppløsningstendenser (2013) samt Nei og Atter Nei (2016).

Anbefales!

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2019 - Sjanger: Roman - Forlag: Oktober - Sider: 282
Utfordring: GoodReads

En fugl i hånden er bedre enn ti på taket...
Whistler, Canada

Thrilleren "To the Lions" av Holly Watt

Jøss! Jeg går fra den ene gode boka til den andre for tiden. Denne gang kom jeg over den utmerkede thrillerdebuten To the Lions fra britiske Holly Watt.

Casey Benedict, stjernereporter i The Post i London, har så langt i karrieren infiltrert livene og avslørt løgnene til utallige politikere og maktpersoner.  Ved å bruke kontaktenettet sitt, og evnene sine til å skli inn i hvilken som helst identitet som passer situasjonen, er Casey alltid på jakt etter den neste store historien. Dette uansett hvor stor fare et potensielt skup kan plassere henne i, eller hva kostnadene kan komme til å bli rent følelsesmessig.

Etter å ha overhørt en samtale på en eksklusiv nattklubb i London, begynner hun å undersøke det tilsynelatende opplagte selvmordet til en velstående ung britisk mann. Dødsfallet hans har påvirket forloveden og familien sterkt og det er også mannens død som får vektskålen til å tippe over for en mye mer uhyggelig og farlig skandale som involverer verdens mektigste ledere og magnater - menn som samles i Nord-Afrika for en ekstrem og hemmelig jakt. Sammen med medreporter Miranda og krigsveteranen Ed ved sin side, vil Casey finne ut hva som egentlig foregår. En reise som tar henne fra London, via det glitrende sosietetslivet i St. Tropez til flyktningeleirene i Libyas ørken.

Holly Watt

Denne boka er uhyggelig. Og faktisk også direkte vemmelig. Ikke fordi forfatteren mesker seg i blod, gørr og grufulle detaljer, men fordi historien ligger og vipper akkurat der hvor den kanskje kanskje kan nappe borti de mørkeste delene av menneskesinnet i virkeligheten. En flik av en urgammel drift. En tanke det kun er lov å tenke, ikke gjøre. 

Njææhh... Dette høres vel over the top ut, tenker du? Urealistisk? Vel, forfatteren har selv jobbet som gravejournalist for både The Sunday Times, The Telegraph og The Guardian, og på ett tidspunkt skal hun ha gått seg vill i en atombunker under et av Muammar Qaddafis palass. Hun har besøkt flyktningeleire og jaget etter pirater rundt Det Indiske hav, så en helt urealistisk journalist er nok ikke protagonisten Casey. Forfatteren har nemlig førstehåndskjennskap til å avsløre hvordan penger, privilegium og makt kan misbrukes. Tittelen To the Lions kommer fra en kommentar hun fikk fra sin egen editor. Pass på hvem du kaster til løvene idag i jakten på det neste, store nyhetsoppslaget...

Jeg anbefaler defintivt boka. Den er en sidevender. Den får deg også til å tenke og gruble. Hva er det som foregår der ute som vi egentlig ikke kjenner til? Kan verden virkelig være så jævlig? Fantastisk bra thrillerdebut og starten på en forhåpentligvis forrykende god serie.

Boka vant CWA Ian Fleming Steel Dagger Award i 2019 og ble valgt til Book of the Year i både The Times, The Sunday Times, The Telegraph og The Guardian. (Noe farget, kanskje, siden hun har jobbet i 3/4 av avisene, men lell..)


Telegraph skriver:

“Pacy and genuinely thrilling. Watt has lived her story and that is the main draw, but she is also a proper writer with a fine turn of phrase. This promises to be an outstanding series.”

Engelske Crime Review sier om boka:

"A superbly plotted debut... frighteningly plausible and utterly unforgettable! This is a rollercoaster of a book... To the Lions is quite sensational."

Norske bloggen OP-5

har skrevet om boka HER.

Kilde: egen ebok - Kjøpt: Amazon - Utgitt: 2019 - Språk: Engelsk - Sider: 397 - Sjanger: Thriller
Utfordring: GoodReads

Litt mer fredelig her

Midnight Crossroad av Charlaine Harris

Februar har startet godt, ihvertfall på bokfronten. Været kan vi diskutere. To dager med striregn og snøsmelting på travelt etterfulgt av -8 grader, tett snøvær og full vinter igjen. Action utenfor vinduet, og rimelig satt i soffen...

Første bok ut i skuddårmåneden ble Midnight Crossroad av Charlaine Harris, forfatteren bak Sookie Stackhouse-serien som er grunnlaget for HBO suksessen True Blood, for de av dere som har sett TV-serien. Denne boka har ingenting med serien å gjøre...

Velkommen heller til det lille tettstedet Midnight i Texas. Her finner du en pantelåner med interessante leieboere i kjelleretasjen, et lite spisested hvor gjennomreisende ikke sitter så altfor lenge etter de er ferdige å spise og Manfred Bernardo, en synsk ung mann som mener å ha funnet det perfekte stedet å jobbe ut fra. En forsvinning, et mord og et knippe mennesker man etterhvert finner ut har overnaturlige evner i en landsby hvor alle innbyggerne får ha hemmelighetene sine i fred kokes sammen til et landlig, koselig mysterium ispedd noen fantasy elementer og en gruppe menn som støtter et hvitt overklasseherredømme. (Det var setningen sin, tenker jeg :-)

Dette er første boka i en serie. Jeg tror det blir med denne. Boka er faktisk velskrevet, men ... meeehh ... jeg fikk ikke helt dreisen på verken karakterene eller fortellerstilen. Det er mulig Harris bare bruker førsteboka her til å bygge opp et nytt rammeverk for denne nye serien, men hun bruker for lang tid og for mange ord til at den griper nok fatt i meg til at jeg blir drevet til å låne neste bok ut (som jeg vet ligger ledig på biblioteket). Liker du Harris? Da vet du sannsynligvis hva du går til. For meg var ikke denne en innertier. En lunken anbefaling fra meg. 

Charlaine Harris' bibliografi HER.

Kilde: Whistler bibliotek - Utgitt: 2014 - Sider: 350 - Språk: Engelsk - Sjanger: Fantasy

Utfordring: GoodReads

 Her varer jula hele året
Whistler Upper Village