En gapskratt forlenger livet :o)

Ikke ofte jeg ler så jeg griner når jeg leser blogger, men av og til kommer man rett og slett - sånn aber plötzlich og helt tilfeldig - over mennesker der ute på det store vide internettet som virkelig kan skrive så humoristisk at tårene skvetter og latteren gjaller.

Kanskje det er fordi jeg etter 13 års intens påvirkning fra en pedal-gal samboer nå omsider har kjøpt meg min første skikkelige sykkel og er blitt medlem av den tohjulte sykkelmafiaen som fliser rundt på landeveiene i vårt langstrakte land at denne bloggeren traff meg? Mulig det, men jeg kan ikke la være å dele med meg innlegget Tufs i Tights... fra bloggen Iskanten. Her snakker man hodet på den berømte spikeren indeed :o)


.

Bokomtale - "Fanget av Fortiden" av Jeffrey Archer

Sjelden har jeg vel lest ei bok av en såpass politisk omstridt SKURK av en forfatter som Jeffrey Archer. Han er jo minst like interessant selv som krimbøkene han skriver. Den politiske karrieren hans har vært mer enn turbulent, og startet med 5 år i det engelske parlamentet. Etter en finansiell skandale som etterlot ham mer eller mindre bankerott bygget han opp økonomien sin igjen ved hjelp av boksalget sitt og ble en av lederne i det konservative partiet midt på 80-tallet en gang. Dette ble etterfulgt av nok en skandale som førte til slutten på hans politiske karriere. Løgn og fanteri har fulgt den godeste Archer fra barnsben av - han har skrytt på seg en ikke-eksisterende militær karriere for sin far for å ha en spennende "bakgrunn" å referere til, han forfalsket papirene sine og oppgav at han hadde gått på en finere skole enn hva som var tilfellet, han har forfalsket karakterene sine, fått dekket utgifter som var skrevet med høygaffel, tatt for løgn da han ble innkalt til retten, stjålet dresser fra en finere klesbutikk og kommet med svært upassende kommentarer i løpet av sin politiske karriere som skapte store overskrifter. Archer har også havnet i fengsel som kategori A-fange! Likevel - eller kanskje nettopp derfor - har han solgt over 250 millioner eksemplarer av bøkene sine og er en anerkjent forfatter. Noen fortalte meg engang at man ikke kan leve et A4 liv og forvente å kunne skrive troverdige krimbøker og thrillere. Archer har ihvertfall nok å dra inspirasjon fra, spør du meg, og Fanget av Fortiden var absolutt en høydare i påsken! (Det slår meg at den engelske tittelen på denne boka - Prisoner of Birth - passer veldig godt på forfatteren selv... ;o)

Om boka
Dersom Danny Cartwright hadde fridd til Beth Wilson en hvilken som helst annen dag så ville han ikke blitt arrestert og anklaget for mordet på sin aller beste venn. Men når anklager-vitnene viser seg å være fire menn fra overklassen - en advokat, en svært populær tv-serie skuespiller, en aristokrat og den yngste parteren gjennom tidene i et eiendomsfirma - hvem i all verden kommer til å tro Danny's side av historien? En Danny som definitivt kommer fra den andre siden av byen. Danny blir dømt til 22 år i fengsel og blir sendt til Belmarsh fengselet - det best bevoktede fengselet i hele landet hvorfra ingen innsatt noen gang har klart å flykte. Men både Spencer Craig, Lawrence Davenport, Gerald Payne, og Toby Mortimer underestimerer både Danny's besluttsomhet for å søke hevn og hvor langt forloveden Beth er villig til å gå for å renvaske hans navn. Når Danny ender opp med å dele celle med to tidligere soldater fra den britiske hæren begynner saker og ting virkelig å utvikle seg. Herifra minner historien veldig om en oppdatert versjon av Greven av Monte Cristo, og den blir om mulig enda bedre.

Jeffrey Archer
Bildekilde: stars.topnews.in

Er historien troverdig? I utgangspunktet skulle man ikke tro det, men her kommer Archer sin genistrek. Han gjør nemlig ikke den feilen at han strekker troverdigheten til meg som leser til bristepunktet. Han har istedenfor stor fokus på detaljer og bygger opp et plott både med intriger og spenning. Her er det historier i historien, og det som jeg i utgangspunktet trodde skulle bli et litt vel karrikert persongalleri blir istedenfor riktig så bra. Her er det mye som foregår samtidig, men likevel holdes alt innenfor et virkelig troverdig perspektiv. Kanskje fordi Archer selv har vært i retten, sittet i fengsel og kommet med uttalelser tilsvarende enkelte av karakterene i historien og sett hvordan dette kan gå i virkeligheten? Når det gjelder persongalleriet vil jeg si at det er det best utviklede jeg har lest på lenge i en krim/thriller. Historien henger virkelig på karakterene her, selv om man også finner subtil action og intellektuelle utfordringer underveis. Plottet var spennende, oppbygningen av historien likeså. Dette er en pageturner, og selv om boka er stor og tjukk så skriver Archer så lett og ledig at boksidene flyr avgårde. Det finnes ikke et kjedelig øyeblikk i boka og det dukket hele tiden opp en eller flere detaljer som pirret nysgjerrigheten min til å lese videre. Jeg tenkte flere ganger at jeg kom til å ta Archer i en logisk feil eller at han skulle kjøre seg inn i et hjørne han ikke kunne komme seg ut av på en troverdig måte, men nei, absolutt ikke i det hele tatt.

Dette var definitivt ei av de bedre bøkene jeg har lest - fra første til siste side. Selv om det var siste krimboka i en rekke på 10 som ble fortært ila mars så holdt den meg ute på stolkanten mesteparten av tiden. Det skal godt gjøres, for jeg var temmelig mettet på krim etterhvert. Jeg har fått meg nok ei bok av Archer - Kane og Abel - skrevet så tidlig som 1980. Denne ser jeg nå virkelig fram til, men først - en aldri så liten krimpause :o)


Kilde: Leseeksemplar
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2012
Antall sider: 625
Språk: Norsk
ISBN: 9788241907456
Utfordring: GoodReads

God morgen - søvnig Koala i Australia :o)

.

Med mordmål for mars - og resultatet?

Krim? Skal du lese krim hele måneden? Både samboer og bokhylla med uleste bøker fikk seg en overraskelse. Samboeren fordi han har funnet fram en anseelig stabel gode sci-fi bøker til meg (etter at jeg hadde bedt ham om å komme med noen anbefalinger fra sci-fi samlingen hans - riktignok for et par måneders tid siden, men hey - bedre seint enn aldri) og bokhylla med uleste bøker fordi den har trumfet over alle andre bokhyller i det siste og blitt lengre og tyngre for hver uke - noe den trodde skulle vedvare... Jepp! Hele mars ble satt til krim! Sci-fi på vent og angrep på krim-i-uleste-bøker-hylla var planen. VAR planen. Helt til jeg oppdaget Jussi Adler-Olsen, that is. Og selvsamme mann var nok årsaken til at jeg klarte å lese ikke mindre enn 9 krimbøker i mars, for jeg startet måneden med å SLUKE de tre første bøkene hans på tvers! Kun ei av dem var i bokhylla fra før... Hadde det ikke vært for min fantastiske selvkontroll (haha - not) så hadde Journal 64 også sklidd ned på høykant. Selvkontrollen bestod imidlertid i å glemme boka og alle toalettsakene hjemme i trappa før vi dro på hytta. Logistikk og hukommelse - to av mine sterkere sider? Ikke det nei...

I tillegg startet jeg mars måned med en tabbe! En tabbe som etterhvert viste seg å være et rent lykketreff. For ikke å komme på etterskudd med lesesirkelboka denne måneden (også) så startet jeg med den. Trodde jeg. Jeg plukket imidlertid feil Durrenmatt bok ut av bokhylla!... (Nevnte jeg min manglende hukommelse..?) ...og leste The Pledge helt ferdig før jeg innså at lesesirkelboka var naboboka i hylla, nemlig The Judge and his Hangman. Lykketreffet? The Pledge var creepy good! Lesesirkelboka var drepende kjedelig... Nuvel - følgende titler ble ihvertfall lest i mars:

Absolutt et godt utvalg krimbøker, selv om det var to som ikke akkurat nådde helt opp på lista, den tidligere nevnte The Judge and his Hangman og Kryp-I Stormens Stillhet. Den beste boka var uten tvil Kvinnen i Buret med Gillian Flynn's Gone Girl konkurrerende med Flaskepost fra P om andreplassen. Agatha Christie er alltid hyggelig å lese, selv om jeg ikke forstår at Doktoren Mister en Pasient er havnet på 1001-lista. Det finnes flere enda bedre bøker av Christie spør du meg! Unni Lindell's Sukkerdøden ble jeg overrasket over, jeg trodde nemlig den skulle være enda bedre. Den falt ikke helt i smak, nei. I ettertid har jeg sett at det er flere som kicker på denne boka og at den ikke direkte representerer kvaliteten til forfatteren. Jeg skal kanskje gi henne en sjanse til.. Glad er jeg for at jeg leste The Pledge av Dürrenmatt først, for ellers hadde den ikke blitt tatt fram etter endt lesesirkelbok. En måned med store topper og dype bunner dette her, men det er jo flott da - sånn egentlig!

1. Når det gjelder 1001-bøker denne måneden så ble det faktisk to!!! Lesesirkelboka av Dürrenmatt samt Doktoren Mister en Pasient av Agatha Christie, hhv en 2'er og en 4'er. Jeg er fornøyd med at jeg klarer mer enn én 1001-bok i måneden! Veldig fornøyd, faktisk!
2. Av Debutanter så har jeg lest en bok - Ken Hansen's Kryp-I stormens stillhet. Denne falt ikke i smak hos meg. Den ble for enkel i språk og plott og noe anmasende å lese.
3. Når det gjelder årets Krim mål så er det vel unødvendig å nevne... Maksimum 2 krim pr måned er målet, bortsett fra mars! Da er det og ble det full pott - 9 av 9 :o) 
4. Minimumsbegrensningen på Sci-Fi hopper jeg over denne måneden som var satt av til krim. 
5. Nye norske forfattere har også fått et par på lista denne måneden. I tillegg til Ken Hansen så har jeg faktisk ikke lest noe av Unni Lindell tidligere. To er bra! 
6. Utforske land utenfor Skandinavia, England og USA... Her kan jeg føye ett land til på lista, og av den grunn var vel kanskje lesesirkelboka fra Friedrich Dürrenmatt verd å lese. Dürrenmatt er nemlig fra Sveits!
7. Off The Shelf ja... Her var planen stor for mars, men slik skulle det ikke gå... 2 stk OTS bøker av minimum 4 er ittno' særs. Skjerpings må til!
8. Siste målsetning er Totalt 85 bøker i 2013. Ifølge GoodReads så har jeg lest 28 bøker sålangt og er hele 7 foran planen! Det kan man like!

Tallenes tale sier følgende

• 3 kvinner og 6 menn. Ikke verst til å være meg! Jeg lever godt med 33% kvinneandel!
• 3 engelske bøker og 6 norske. Som forrige måned. Jeg er blitt flink til å lese norsk. Kanskje jeg må skjerpe meg andre veien til en forandring?
• Totalt 5 forskjellige land (USA, Danmark, England, Norge, Sveits)
• Sjangere - alle krim :o)

Når det gjelder ankomne bøker til heimen så kan jeg melde om det uoffisielle målet - ikke kjøpe flere bøker pr. måned enn jeg klarer å lese! Det var fremdeles opphørssalg hos Notabene i begynnelsen av mars, og det bærer lista mi preg av... kan man si. 26 kjøpte bøker og 6 som jeg har fått. Liste ligger her. Fra april av skal det imidlertid bli andre boller på bokkjøpssiden! Nuh skal det leses fra egne hyller en stund, og det har jeg faktisk tro på selv! Lenge leve optimista!

Flotte refleksjoner i Røldalsvannet :o)

.

Bokomtale - 1001 boka "The Judge and his Hangman" av Friedrich Dürrenmatt

Lesesirkelboka for mars visste jeg hørte hjemme i krimsjangeren, mao. en veldig passende påskekrim-i-solveggen-historie. Boka er skrevet av Friedrich Dürrenmatt, en sveitsisk forfatter (1921-1990) som i tillegg til kriminalromaner også skrev komedier. Etter ferdiglest bok er jeg imidlertid noe usikker på hvilken kategori jeg skal putte The Judge and his Hangman i... Jeg hadde av en eller annen årsak fått for meg at Dürrenmatt var en sveitsisk hannkjønnsvariant av Agatha Christie. Så feil kan man ta!

Historien handler i grove trekk om mordet på en politimann. Kriminaletterforsker Barlach blir satt på saken sammen med betjent Tschanz. Sistnevnte var vedkommende som fant politimannen skutt, drept og forlatt i en bil langs veien i den sveitsiske fjellheimen. Det viser seg at den døde Schmied var en tidligere kollega av Barlach, og like etter finner vi ut at Schmied (selvfølgelig) ikke var drept uten grunn. The End!

Nei, boka ender selvfølgelig ikke med en slik påstand. Men det var allerede der jeg begynte å irritere meg. For det første fikk jeg veldig tidlig en umåtelig sterk mistanke til hvem morderen var (nemlig, det var han det var) - og, det kan da ikke bare være jeg som reagerer på at Dürrenmatt kjører på med rene Sir Arthur Conan Doyle plot kopien av Sherlock Holmes og hans erkefiende Moriarty? Bortsett fra at her er det Barlach som etterforsker, mens Gastmann er Barlach's Moriarty!? Barlach har nemlig gjennom en hel mannsalder prøvd å få Gastmann dømt for flere kriminelle handlinger uten å lykkes, og Gastmann ser på seg selv som overlegen i forhold til Barlach og hans etterforskningsmetoder. Sherlock og Moriarty i et nøtteskall! En interessant vri er imidlertid at Barlach - som er inne i sitt siste leveår ifølge hans egen lege - omsider klarer å få Gastmann drept, og det av morderen til Schmied, som er ... jeg bare må ... Tschanz, som jeg mistenkte veldig tidlig.

Friedrich Dürrenmatt
Bildekilde: wikipedia

Nei - jeg likte ikke plottet. Nei - jeg likte ikke den automatiske koplingen jeg fikk mot Sherlock Holmes og Moriarty forholdet. Det var ingen synlig spenningskurve og jeg var aldri spent på om "de" fant morderen, for han avdekket jeg tidlig selv. Case closed! Persongalleriet var flatt, lite engasjerende og lite levende. Jeg burde kanskje ha hatt medlidenhet og empati for Barlach, dødssyk som han var, men jeg kunne vel ikke brydd meg mindre om han falt død om selv.  Det sies at Dürrenmatt med denne boka utforsket moralske og filosofiske utfordringer. Javel? Hvilke? ...er mitt spørsmål. Hvorvidt det er moralsk forkastelig at Barlach bruker Tschanz som bøddel for å ta livet av Gastmann? Ja, kanskje det er et moralsk spørsmål der.  Barlach kan nemlig ikke dømme Gastmann for mordet på Schmied, for det er jo ikke han som har drept ham, så han får en annen morder til å ta livet av ham for så å få politimannens morder til å ta livet av seg selv. Henge du me? Det gjorde The Hangman... Jeg kan til en pitteliten grad forstå at boka ble oppfattet som at Dürrenmatt kritiserte det sveitsiske politiets metoder. Følgende scenario er vel ikke helt A4: Politimann1 finner Politimann2 drept og alene i en bil langs veien. Politimann1 dytter bare liket over i passasjersetet, setter hatten tilbake på Politimann1 samt sikrer liket med bilbelte for så å kjøre til politistasjonen med den drepte. Det finnes noe som heter åstedsgranskning (jeg har da sett CSI...) og at man ikke skal kontaminere et drapsåsted, men er dette graverende? Det er jo fiksjon! (Vel, kanskje litt da - dersom man virkelig ser på CSI...).

Nei - og det er mitt tredje nei - jeg kan ikke anbefale denne boka som noe mer enn tidtrøyte, og knapt det. Jeg leste den ferdig. Den var kort og det var påskefri... og - jeg beklager om denne omtalen var någet flåsete, boka inspirerte meg midt i vrangviljen, og da klarer jeg ikke prestere bedre...


Jeg KAN derimot anbefale boka The Pledge, også av Dürrenmatt, og det gjør jeg med glede. The Pledge hadde en så creepy undertone og "løsning" at den ble direkte herlig ekkel. The Pledge handler om mordet på en ung pike og en etterforsker som lover offerets mor at han skal finne jentas egentlige morder. Etter hans mening er nemlig feil mann dømt for drapet. Etterforskeren setter derfor en ubegripelig moralsk-dilemma-felle for drapsmannen med all tålmodighet som kun en fluefisker kan opparbeide seg. Hendelser utenfor etterforskerens kontroll gjør imidlertid at han må betale veldig dyrt for å bevise casen sin. Her er persongalleriet fyldig og spennende, og man kommer virkelig inn under huden på etterforskeren og besettelsen hans om å finne den rette morderen. Dialogene og "timingen" er veldig bra og etter man har lest boka ferdig...vet man egentlig resultatet da?

Jepp! Denne er bra den. Dropp lesesirkelboka denne gang og bruk heller tiden på The Pledge - en virkelig forstyrrende kriminalroman!

Her er filmtrailer til The Pledge - med Jack-min-absolutte-creepy-favoritt-Nicholson i hovedrollen!

Tittel: The Judge and his Hangman
Kilde: Egen bok
Utgitt: University of Chicago Press
Språk: Engelsk
ISBN: 978-0226174440
Antall sider: 208
Utfordring: 1001-bøker, GoodReads, Nye land

Påsketuuuur :o)

.

Bokomtale - "Gone Girl" av Gillian Flynn

Da har også jeg lest ei bok av Gillian Flynn, forfatteren jeg syns "alle" har lest i disse dager! Min sedvane tro har jeg begynt med sisteboka hennes - den tredje i rekken, that is - men ifølge flere er Gone Girl den "dårligste" (om man kan kalle en veldig spennende bok det da..) av de tre, så da har jeg jo bare enda bedre bøker å se frem til! Kronologi er ikke always king! ;o)

Historien handler om Nick Dunne og hans kone Amy Elliott. Når Nick blir oppringt av sin tvillingsøster Margot med budskapet om at deres mor er veldig syk så bestemmer Nick og Amy seg for å flytte tilbake til Nick's hjemby Missouri. Nick har mistet jobben som journalist og Amy har nettopp også misten jobben sin pga økonomiske nedgangstider og det virker som en logisk ting å gjøre. Amy har vært en storbyjente hele sitt liv og har store problemer med å tilpasse seg livet på landet. Nick og Amy har vært gift i fem år, og selv om de i starten hadde et perfekt ekteskap så har de nå problemer på hjemmebane. På deres femte bryllupsdag forsvinner Amy. Når Nick kommer tilbake fra arbeidet på pub'en finner han tegn på kamp og andre bevis for de har hatt en inntrenger i huset og at noen har bortført hans kone. For ikke å komme med en gedigen spoiler så stopper jeg sammendraget her, for etterhvert som første halvdel av boka utfolder seg så får vi flere og flere spor som peker mot Nick som hovedmistenkt! En Nick som ikke begriper bæret av hva som skjer. Og hvor i all verden er det blitt av Amy??

Gillian Flynn
Bildekilde: gillian-flynn.com

Gillian Flynn benytter en gammel og velkjent fortellerteknikk i Gone Girl hvor kapitlene veksler frem og tilbake mellom Nick og Amy som fortellere av hva som har skjedd. Dette forteller de selvfølgelig ut fra hvert sitt synspunkt. Historiene som legges fram er imidlertid i full konflikt med hverandre, og som leser sitter man igjen og lurer - Hvem skal jeg egentlig tro på? Her er det nemlig mange krumspring i flere retninger, og hver gang man tror man har en viss oversikt over plottet og fremdriften i forholdet mellom Nick og Amy så skjer noe fullstendig uforventet igjen. Her vet leseren definitivt ikke hva han får fra noen av dem, og til slutt så sitter man igjen med samme tanke som Nick og Amy: Hvor godt kjenner man egentlig menneskene nær oss selv? Hva er skuespill og hva er virkelighet? Hvem kan man egentlig stole på?

Jeg hadde lest at dette skulle være en veldig god bok, og jeg forventet meg derfor utrolig mye. Det fikk jeg, og vel så det. Men - og her røyk den ene stjerna - slutten av boka var horribel. Jeg fikk lyst til å kaste Kindle'n i femte veggen da jeg innså at jeg faktisk hadde lest siste side. Kunne DETTE være slutten? Nå? Slik? En periode der var jeg faktisk irritert på meg selv for at jeg hadde kastet bort tid på denne boka. Den sluttet jo helt og fullstendig forferdelig feil! BAAAAHHHH... Jeg var både sur og arg! Men, når alt kom til alt så var det jo ei knallgod bok. Det må den jo ha vært når den fremprovoserte skikkelig forbannelse hos meg! Dette liker jeg - egentlig - og jeg klarte ikke legge boka fra meg etter jeg hadde startet. Boka var knallgod, og jeg er jo (burde ihvertfall være) fullstendig klar over at jeg ikke har noen garanti i starten for at boka skal ende slik jeg selv ønsket det. Her ble jeg lurt! Og ikke bare jeg! Les boka! Du vil (ikke) angre! ;o)


Kilde: Egen e-bok
Forlag: Crown, 1.utgave (kjøpt på Amazon)
Utgitt: 2012
Sideantall papirbok: 432
Språk: Engelsk
ISBN: 978-0297859383
Utfordring: GoodReads

Røldal Skisenter - idag :o)

.

Bokelskere og dyr... :o)

Vil bare ønske alle lesehester og andre dyr en riktig så god helg og deretter god påske med disse gullkornene! Flere finnes på Facebook-siden Off The Leash

Nå er det PÅSKEFERIE...!!! :o)

 

 

Bokomtale - "Sukkerdøden" av Unni Lindell

Det tyder ofte på veldig lite engasjement når det går mange dager fra jeg har lest ei bok til jeg skriver om den. Sukkerdøden er ei slik bok, og kort fortalt handler boka om følgende:

Kari Helene Bieler husker plutselig hva som skjedde da lillebroren døde som baby for seksten år siden. Hemmeligheten rundt babyens død har vært en unik dekkoperasjon for en psykopat som har levd et dobbeltliv i mange år. Politibetjent Marian Dahles fortid blir trukket inn i saken og setter hennes profesjonelle forhold til etterforskningsleder Cato Isaksen på prøve.

Igjen har jeg startet på ei bok langt uti rekka av en krimserie. Dette er den åttende boken om etterforskningsleder Cato Isaksen fra Unni Lindell, og den var helt grei. Verken mer eller mindre. Kanskje jeg bør slutte å begynne på bøker langt ute i en serie? Fordelen med Sukkerdøden var imidlertid at jeg aldri et øyeblikk fikk følelsen av at jeg manglet de foregående 7 bøkene. Det var få, om noen, hint til tidligere eskapader. Jeg trodde igrunnen jeg fulgte politibetjent Marian Dahle mer enn Isaksen, men nok om det.

Unni Lindell
Bildekilde: kvasir.no

Boka var som nevnt helt grei, og når jeg nå skal peke på hvorfor - så vet jeg faktisk ikke hva jeg skal henge meg opp i. Det var ingenting med boka som stakk seg særlig ut. Jeg møtte noen helt ok karakterer, hvor Marian Dahle pekte seg ut som den mest interessante og komplekse personligheten, og kanskje den jeg fikk mest kontakt med. Kari Helene Bieler var også spennende nok som menneske, selv om jeg ikke direkte fikk noe medynk med henne (noe jeg absolutt burde). Det var et ok plot med en psykopat-far som lurer familien trill rundt på mange vis. Det var en nesten fraværende spenningskurve og labert spenningsnivå godt under middels i forhold til det jeg hadde forventet fra beskrivelsen av boka i utgangspunktet. Jeg så ikke umiddelbart konklusjonen på historen før jeg kom til slutten - det skal Lindell ha, men den interesserte meg heller ikke stort. Slutten var grei nok, den. Jeg ble absolutt ikke revet med og følte jeg avsluttet boka mer av gammel vane enn at den gjorde meg nysgjerrig. Det er sjelden jeg er så lite engasjert i ei krimbok som var i Sukkerdøden, og jeg kan ikke for bare livet finne én ting å sette fingeren på. Jeg tror den rett og slett i bunn og grunn kjedet meg. Unni Lindell er en av Norges mest lest krimforfattere og har en hel haug med bøker på baken. Hun traff dessverre ikke meg med denne. 

Kilde: Egen e-bok
Forlag: Aschehoug
Sideantall papirformat: 432
Utgitt: 2010
ISBN:  9788203198427
Utfordring: GoodReads, Nye norske forfattere



Noen andre som har lest boken er
Bokelskerinnen (noe avmålt)
Leserglede (overbegeistret)
Beate (noe avmålt)
Eseløret (noe avmålt)
Dagbladet - Tønsberg Blad (begge veldig begeistret...)

Pelikaner - Botswana - jeg vil på ferie! ;o)

"Divergent" av Veronica Roth filmatiseres!

Og ikke nok med det - nå har de omsider funnet hvem som skal spille den snertne typen "Four" i filmen! Jeg har vært noe spent på om de finner en skuespiller som SER UT som Four! Inni hodet mitt eksisterer det nemlig en helt spesifikk type - og om jeg ble fornøyd med det visuelle valget? YAYYHH!

Four skal nemlig spilles av Theo James! Eye candy? No doubt! ....-eller hur?
Det gjenstår imidlertid og se om han er en sterk nok skuespiller og match for Tris...

Bildekilde: theojames.org

Shailene Woodley kapret rollen som heltinnen Beatrice Prior.

Bildekilde: fanpop.com

Mer info om filmen og de forskjellige skuespillerne finner du på nettavisen Entertainment Weekly her.

Trenger du en liten refresh på Divergent - bokomtale her.
Bokomtale til oppfølgeren Insurgent ligger her.

Så var det bare å vente på nok en YA bokserie som går til filmen :o)


.

Til alle Kindle Paperwhite eiere - Oppdatering!

En oppdatering til programvaren på Kindle Paperwhite skal nå være klar fra Amazon. Dersom du kopler Paperwhite'n til wifi og ser en del aktiviteter på gang (nedlastingshjulet snurrer øverst i venstre hjørne) så er det altså bare en planlagt auto-update. Oppdateringsprogramvaren var tilgjengelig igår for Amazon sine US kunder. Når vi med International Paperwhite står i loopen til å få vår auto-update over eteren er nok ila de nærmeste dagene.

Dersom du ønsker å installere programvaren manuelt selv så finner du den på følgende link:

Kindle Paperwhite - Download Version 5.3.4

Dersom du lurer på noe ifm med denne software oppdateringen eller trenger hjelp til å installere den manuelt så finner du hjelpen på Kindle Help Forum.

:-)

Ideelt påskeføre !!! :o)

.

Interessert i gratis ebok-krim til påske?

Digitalbok.no har nå liggende for gratis nedlasting e-bok krim med snert i. Boka er skrevet av duoen bak psevdonymet Lars Kepler og er utgitt av Cappelen Damm.

Boka det gjelder kan du laste ned gratis her! Litt spenning må man ha! Nå er det ikke lenger løp og kjøp, men klikk og FÅ! :o)


.