Anne Brontë var søsteren til Charlotte som er mest kjent for å ha skrevet boka Jane Eyre og Emily som skrev den fantastisk skrudde boka om hunken og anti-helten Heathcliff, nemlig Wuthering Heights. Anne var med andre ord i godt selskap med sine søstre, men skrev selv kun to romaner før hun døde så altfor tidlig i en alder av 29. Agnes Grey er debut-romanen hennes, The tenants of Wildfell hall er den andre. Handlingen i Agnes Grey er nok basert veldig på personlig erfaring der den representerer de mange 1800-talls kvinnene som jobbet som guvernanter og led under daglig misbruk som et resultat av posisjonen deres i familiene de jobbet for. Forfatteren selv jobbet nemlig som guvernante i seks år.
Tilbake til fiktive Agnes. Etter familien hennes mistet alle oppsparte midler i forbindelse med en risikabel investering så gikk faren rett inn i depresjonen. Rastløs, frustrert og hjelpeløs søker Agnes jobb som guvernante for barna til en rik, upper-class, engelsk familie og tenker at nå har hun skutt gullfuglen. Hun kommer seg ut av huset og får oppleve noe. Endelig har hun kontroll over eget liv med egen jobb på ikke ringere enn Bloomfield mansion. Der blir hun imidlertid behandlet som en vaskefille og plaget - ikke bare av barna hun skal undervise, men også av resten av familien og tjenerstaben. Agnes blir nemlig stadig forhindret i sitt iherdige forsøk på å utdanne og disiplinere sine elever, for foreldrene påpeker at barna deres er intet mindre enn perfekte, spesielle og skjøre individer som ikke bør bli urettferdig opprørt eller plaget av guvernanten. Sakte, men sikkert stripper dette Agnes for all tro på verdighet og tro på menneskeheten i særdeleshet. Men det viser seg, Agnes er ikke tapt bak en vogn, og etterhvert må de dydige skjørtekantene vike for bukseseler og spissere albuer. Og hvordan det går, ja det får du lese selv.
Anne Brontë Bildekilde: wikipedia.org |
Agnes Grey er skrevet ut fra en førstepersons jeg-forteller synsvinkel, og det gjør virkelig forfatteren med stort hell. Skrivestilen er enkel og prosaisk, men likevel drives fortellingen og leseren fremover med god rytme. Jeg blir kontinuerlig nysgjerrig på å vite mer. Spesielt når presten Edward Weston kommer på banen. Historien er enkel, men likevel et tydelig bilde på samtiden. Jeg likte skrivestilen, men ikke minst så likte jeg heltinnen og at forfatteren på en realistisk måte har skildret menneskenaturen. Du vet at forfatteren har gjort en god jobb når du blir svært så irritert på romanens antagonister. Og det ble jeg.
Anbefales!
Kilde: egen ebok - Forlag: Amazon - Utgitt første gang: 1847 - Språk: Engelsk - Sider: 373
Utfordring: 1001-lesesirkel, GoodReads
Vår :-)
Flott anmeldelse! Av og til er det greit med ein motpol til flagrende skjørter og noble damer som gjer ingenting (som i Jane Austen). Legger merke til at det er nokre guvernanter og arbeidende damer i Brontë-romanene ;-)
SvarSlettJa det er et par av dem :) Skal jeg rangere bøker fra søstrene så blir det Jane Eyre (Charlotte) tett fulgt av Wuthering Heights (Emily) med Agnes Grey på en god tredjeplass. Synes Agnes Grey er bedre enn flere av Jane Austen, men det er kanskje smak og behag. Eller, tidspunktet jeg har lest dem på. Nå var jeg klar for 1800-talls litteratur. Det er ikke alltid jeg er det...
SlettKjekk lesesirkel! Nå skal jeg igang med å lete frem en europeisk kandidat til april - i Kindle format ;)
Så nettopp video av deg på snowboard. Very impressed. Har sett film på youtube der det påstås at nøkkelen til evig liv = dense beinstruktur, som man får ved å stå på nedoverski. Noe med sterkt og skånsomt press gir styrke til evig tid. Løpeimpact feks blir for hardt, og styrker ikke på samme måte.
SvarSlett= du er på rett vei = forever 21...
, og bionic..
Skryt til side. Likte anmeldelsen også, men har by default sansen for alt Bronte, selv om jeg ikke leser med like stor innlevelse som jeg pleide (Sliter feks med Austen Persuasin). Ikke lest Anne, og nå fikk jeg skikkelig lyst. Har alltid innbilt meg at den ikke var helt på høyde med Jane og Wuthering.., o
Ikke la deg imponere for mye over meg på planke. Det var en fin dag med lett føre ;) Men er enig i at nøkkelen til gode bein ihvertfall ikke er å løpe. Jeg løp fram til jeg var ca 30, da ble det full stopp. Knærne, spesielt det ene, klarte ikke mer. Måtte også legge volleyball på hylla = for mye hopping (for ikke å snakke om skjeve landinger). Skal skroget vare lenge så er det som du sier smart med sterkt, men skånsomt press. Samtidig trener jeg kjip og kjedelig styrketrening på matte. Uten noen som helst andre 'instrumenter' her borte enn egen vekt og løsvekter for armene. Det virker, og hjelper. Så får jeg bare innse at det blir min datter som kommer til å konkurrere i snowboard freeride, og ikke gamlemormeg :-)
SlettJeg må lese søstene-B og Austen på rett tid. Det er ikke alltid jeg er i skjørtekantmodus, men når jeg er så pleier jeg å kose meg med bøkene. Måtte sjekke meg selv når det gjaldt Persuasion for jeg tror jeg satt med samme følelse, og jepp: "Austen overbeviste igjen, selv om Persuasion nok er den romanen fra forfatteren jeg har slitt mest med å komme inn i. Den var likevel verd strevet de første 50 sidene eller så..."
Jeg er jo fascinert av Brontë-søstrene, men har en del av bøkene deres til gode, blant annet Agnes Grey. Har akkurat startet på Villette (Charlotte), og må si meg enig med deg i at søstrene absolutt er vel så gode som Austen :)
SvarSlett