Fire kjappe, og oppsummering av januar

Da kan jeg trygt si at jeg er i mål med januar, på alle vis. Jeg satte meg etterhvert uti måneden noen hårete målsetninger, men i år noen målsetninger som jeg kan klare til en forandring. En av dem er å skrive noen ord om de fleste (med andre ord ikke alle...) bøkene jeg leser gjennom året.

 Jepp, startet med en av favorittene - Vigdis Hjorth. Livredd for at jeg ikke skulle få en god start på året... Drama med Hilde er Hjorth sin gjennombruddsroman, og ja - den er festlig, du. Kvinnen in question i denne boka er Hilde Bøe, hun er dramalærer, mor til ett barn og gift med en ingeniør. Selvbildet hennes er heller frynsete og innehar de fleste karakteristika jeg selv ikke ønsker å bli definert av. Denne boka er ikke helt slik jeg foretrekker Hjorth, men dramafrøken Hilde med pusteøvelsene og stoldansen var likevel en fornøyelig nok opplevelse. Gjenkjennelige situasjoner forsåvidt, selv om dama ble noe over-the-top hysterisk for min del. Men Vigdis engasjerer hun, og jeg kan forsåvidt forstå hvorfor denne romanen skapte gjennombruddet. Hadde de bare visst da, at Hjorth skriver inn mye om seg selv i romanene sine, så hadde man kanskje sett hva som var på gang :-) Anbefales!

Og så banner jeg i kjerka... Denne boka hadde jeg lest SÅ mye om, at jeg bare visste at jeg kom til å like den. Kommentarer som "sensasjonelt bra svensk kriminalroman", "den beste svenske debuten siden Larsson?", "en ytterst velfungerende og underholdende bok" osv.. Jeg MÅ slutte og lese alle disse rosende ordene før jeg selv leser ei bok! 16-årig gutt savnet og finnes drept i en myrpytt i et skogholt. Hjertet er fjernet. Rikskrim med Torkel Høglund blir satt på saken, og det beste med boka er ... den patologiske kvinneforføreren og kriminalpsykologen Sebastian Bergman som har et spesielt grep om seriemordere. Helt ok plott, det beste med boka var persongalleriet. SÅ, derfor kommer jeg til å lese mer Hjorth Rosenfeldt. Ikke ofte jeg faller for etterforskerne i en sak. Nemlig. De ble veldig godt portrettert. Anbefales faktisk, til tross for litt klam omtale her...

Så ei lydbok. Må dessverre rydde og vaske i fjellheimen også, og da er det greit med noe lett og ledig på øret. Jeg liker gamle, gode Lovecraft. Og denne fant jeg på Storytel. Det ble igjen en noe guffen opplevelse, men god! Daniel er god buddy med Edward, men det endrer seg når Daniel faller hodestups for vakre Asenath, en kvinnelig hypnotisør med et  merkelig rykte. Jeg skal ikke si mer enn at det går i underlige seanser, kroppsskifter og igjen, ei bok om sjelen? Er Asenath bare gal, eller er hun noe enda mer fryktinngytende? Hehe.. jepp, god gammal horrer denne. Anbefales på øret. Kort og uhyggelig.

Deretter ei bok av Dan Brown. En forfatter jeg hadde forbannet meg over IKKE å lese igjen. Nå husker jeg ikke i farten hvem som overbeviste meg, men da vedkommende påstod at denne var den nest beste boka hans etter Angels and Demons, så var jeg solgt. A&D er nemlig den eneste boka jeg virkelig har likt fra forfatteren. Trodde ikke jeg ville si det igjen, men Origin likte jeg faktisk godt. Ikke så mye løping, ikke noe kodeknekking å snakke om. Heller et interessant syn på "hvem er vi? ... hvor går vi?"-spørsmålet til menneskeheten. Ei mye mer interessant (for meg) teknologisk bok enn den vanlige kjasingen og vasing rundt i hemmelige ordener. Jepp! Denne kan anbefales! (Gav den 4/5 på GoodReads, og det sier MYE om meg og forholdet mitt til Brown).


Rask månedsstatus

Først - stor takk til Linn på bloggen Den har jeg lest for å sette meg på ideen om regneark for kontroll. Jeg modifiserte regnearkforslaget til å passe meg, og plutselig så hadde jeg full kontroll på alle tall. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det tidligere? Tallenes tale -

Totalt antall bøker: 11, 4 foran skjema til 100/året
Blogget om: 11/11 bøker inneværende mnd
Kjønnsfordeling: 5 menn, 6 kvinner
Medium: 5 ebøker, 3 papir, 3 lydbøker
Språkfordeling: 8 bokmål, 2 engelsk, 1 nynorsk
Sjangerfordeling: 5 romaner, 1 sakprosa, 1 krim, 2 action/thriller, 2 diktsamlinger
Antall sider lest, ferdige bøker: 2743

En dag igjen av måneden. Bruk den vel :-) 

Stemningsrapport fra det lille huset i den store skogen

.

"Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen" av Knut Nærum

Jeg tenkte her for noen dager siden at jeg må lirke leselysten over på litteraturfaget igjen, men å starte direkte med ei fagbok ble litt brå start. Helt til jeg fant denne svært så morsomme inngangen til norsk litteraturhistorie. Nå liker jeg svært godt Knut Nærum, da. Humoren hans går hånd i hanske med min, og jeg må si at jeg lo høyt av denne boka. Ikke bare flere ganger, men nokså på det jevne gjennom hele den norske litteraturhistorien. Helt fra 10-12.000 år f.kr opp til 2008, da boka ble utgitt.

Nærum setter scenen perfekt før boka starter (ja, jeg lyttet til denne boka fra Storytel, lest av forfatteren):

"Dette er en bok for deg som kan litt. Altfor mange litteraturhistorier forutsetter at leseren kan norsk litteratur på rams. Denne litteraturhistorien er for deg som mener å ha vært borti Ibsen på videregående. Du som lot deg verve inn i Bokklubben Nye Bøker av søsteren din for at hun skulle få det blå koppesettet som vervepremie. Du som gjerne skulle ha lest mer, men ikke helt vet hvordan du skal begynne."

Tar du tegningen? Jepp, dette er Nærum-humor. Men likevel faglig forbausende interessant. Det er rett og slett en fascinerende gjennomgang av norsk litteraturhistorie, og så er det opp til leseren da - å ta Nærum i fleip blant all fakta. Flere av de store, norske forfatterne opp gjennom tidene får nemlig gjennomgå: Kjartan Fløgstad, Jan Kjærstad, Ingvar Ambjørnsen og ikke minst Dag Solstad. Men han starter ikke der. Som Stavanger Aftenblad så treffende skrev:

Knut Nærum
Bildekilde: forfatterforeningen.no

"Til å være en ettbindshistoriker går Nærum grundig til verks. Han åpner med å avlive myten om at de første menneskene kom til Norge omtrent 12.000 år før Kristus. Kristus kom jo aldri til Norge. Etter dette går det slag i slag gjennom steinalder og sagatid fram til gullalder og bokklubbens blå koppesett. Fra andre, mer tradisjonelle, litteraturhistorier vet vi at Ibsen var en slik regelmessig gjest på Grand Café at man kunne stille klokken etter ham. Mindre kjent er det at han også ble brukt som utgangspunkt for den internasjonale meteren. «En delegasjon fra Paris kom på årlig besøk til Kristiania for å måle ham. Dette tok slutt i 1896, da Ibsen av uforklarlige grunner hadde begynt å krympe. Noen år senere døde forfatteren av naturlige årsaker, mett av dage, rik og knøttliten» skriver Nærum."  

Nå lyttet jeg til denne boka, og fikk Nærums temmelig så satiriske stemme i perfekt symbiose med det han selv har skrevet. For meg var det en absolutt høydare. For samboen her i huset, en hoderistende opplevelse. "Er du sikker på at det er norsk litteraturhistorie du lytter til?" Jepp. Det var nettopp det det var. 

Så vil du ha noen festlige, lærerike og hoderistende lyttetimer på øret. Velg denne! For meg ble den en innertier, og en fin overgang til neste fagbok ut: "How to read literature" av Terry Eagleton.

Kilde: Storytel - Lydbok utgitt: 2010 - Forlag:  CappelenDamm - Tid: 4t59
Utfordring: GoodReads, Nye Norske

Churros
Nok en perfekt symbiose :-)

.

"Blå" av Maja Lunde

Maja Lunde's Blå er andreboka i hennes planlagte klimakvartett som startet med suksessromanen Bienes Historie. Som coveret og tittelen tilsier så handler denne boka om havet, eller - vann, og den etterhvert store mangelen på drikkevann. Blå beveger seg på to tidsplan. I nåtid, hvor vi møter den snart 70 år gamle sjøulken Signe, tidligere miljøaktivist, nå singel kvinne som aller helst tilbringer tid i seilbåten sin. Hun forlater det lille hjemstedet sitt på Vestlandet for å prøve å finne mannen hun en gang skulle gifte seg med. I båten har hun en litt spesiell last, og ferden er ikke direkte en seilas i medvind og solgangsbris.

Parallelt med Signes historie blir vi også kjent med den unge faren David og hans lille datter. Året er 2041 og de er på flukt nordover gjennom et Sør-Europa som er rammet av stor tørke. Målet er å komme til vannlandene i nord. I starten av flukten mister David sin kone og yngste sønn av syne for ikke å finne dem igjen. Håpet er å møtes i en av de mange flyktningeleirene nordpå, men livet går ikke helt som planlagt. Én dag oppdager de en seilbåt i en forlatt hage langt inne i landet.

Maja Lunde
Bildekilde: linkedin.com

Maja Lunde har igjen truffet godt med valg av tema og gjort et interessant og tankevekkende valg med klimaboka si. Dette er ei velskrevet og spennende miljøvernbok uten å komme med advarende pekefingre. Skjebnen til David og hans datter har en troverdighet over seg som det er vanskelig å komme fra. Lunde har funnet en oppskrift som virker. Jeg håper likevel at hun gjør en litt annen vri i sin tredjebok, så bøkene ikke likner altfor mye på hverandre. Personlig likte jeg Bienes Historie best, der oppbygningen med parallelle historier i forskjellige tidsepoker samlet rundt ett tema var nytt. Blå er mer av det samme. Misforstå meg rett, dette er ei god og tidsriktig bok. Men jeg vil helst ha en helt forskjellig form i bok 3. Kravstor jeg, serru :-)

Kilde: fått fra forlaget - Forlag: Aschehoug - Utgitt: 2017 - Sider: 368

Utfordring: GoodReads, Kaosutfordringen

Definitivt nok vann på Barbuda 2016
Sambo med 10 kg tarpon

Diktlesesirkelen "Foran Orion" av Rune Tuverud

For å utfordre meg selv har jeg meldt meg inn i Artemisias nyopprettede dikt-/lyrikksirkel. Vi leser 6 diktsamlinger i året, og tema for januar var off-the-shelf, - eller: les en diktsamling som allerede står i bokhylla og samler støv. Siden jeg ikke befinner meg hjemme denne måneden (og heller ikke har noen uleste diktsamlinger i mine nå så magre bokhyller) så har jeg valgt meg ut nevnte diktsamling av Rune Tuverud, en forfatter jeg aldri har lest noe fra tidligere, men som allerede har gitt ut 10 diktsamlinger. Her var det bare å hoppe uti etter et tips på bloggen Tone's Bokmerke.

Tittelen Foran Orion, og coveret på diktsamlingen, peker direkte på stjerneformasjonen Orions Belte, og jeg innbiller meg umiddelbart at dette er en litt flytende, fjern og diffus diktsamling. Jeg tok fullstendig feil.

Diktene er modernistiske i formen, uten noen særlig rim og rytme. Tematisk er diktene observasjoner som fortellerstemmen "jeg" gjør gjennom flere stadier i livet. Noen tilsynelatende poengløse, som diktet Villminken som fikk meg til å tenke Jan Erik Volds (fritt etter hukommelsen): "En maur klatret opp på et strå, snudde og klatret ned igjen." Eller Tuverud's Søvngjenger, som handler om jeg's datter som går i søvne mens fortellerstemmen ser på et program på TV. Ingen av diktene beveget meg særlig. De er nøytrale. Fjerde teksten Om morgenen slår meg imidlertid rett i bakken, en kort tekst - ikke et dikt - på knapt én side, hvor observasjonen som gjøres er fortellerstemmens egen datter som ligger på gulvet etter selvskading. Kutting av underarmer og flekker med blod, dette er IKKE nøytralt! Her kan man forvente seg det meste. Kanskje?

Rune Tuverud
Bildekilde: forlagsliv.no

Noen av diktene er tankefulle, andre igjen observerende, i mange av dem er fortellerstemmen en person i bevegelse. Bilkjøring, alene eller med barnebarn, sterke hentydninger om at fortellerstemmen og hans kone ikke nødvendigvis er de beste venner hele tiden. Et lite stykke ut i samlingen finner vi diktet Ved en bensinstasjon. Og i det gjenkjenner jeg coveret på boka. En bensinstasjon under Orions belte, fortellerstemmen og en liten jentebaby. (Diktet ble forøvrig ukas dikt hos CappelenDamm i oktober 2015.) Diktsamlingen har flere tekster som ikke er i diktform. Nostalgi preger i hovedsak disse. Nostalgi og tilbakeblikk. Og så er det over.

Og jeg? Likte et par av diktene, ble rykket opp av selvskadingsteksten, men ellers fløt observasjonene jevnt forbi uten å feste seg noe særlig. En lett tilgjengelig diktsamling for meg, helt ok.

Kilde: Egen ebok - Forlag: Cappelen Damm - Utgitt: 2015 - Sider: 77

Utfordring: GoodReads, Nye norske, Diktsirkelen

Min sambo's bilde av stjernehimmelen over Tau
en kald vinterdag

.

"Tokyo" av Mo Hayder

Ny forfatter for meg, og sannsynligvis ny favoritt, så takk til Bjørnebok for godt tips. Det ble en innertier og sterk 4'er på GoodReads!

For å forstå hvorfor jeg likte denne boka så godt, så er det på plass med en liten forhistorie. Bakteppet til boka er nemlig den historiske Nanjing-massakren i Kina i 1937. Hendelsen er også blitt kalt voldtekten av Nanjing, og var en japansk krigsforbrytelse der det antas at inntil 300.000 kinesiske sivilister og krigsfanger ble myrdet - henrettet i full offentlighet med den internasjonale presse tilstede. De ble skutt, halshugget, brent i hjel, kokt, bundet sammen med piggtråd og overkjørt av tanks osv. I full offentlighet! I tillegg ble mellom 20-80.000 kvinner og småjenter voldtatt av japanske okkupasjonsstyrker i det som har fått betegnelsen verdenshistoriens største massevoldtekt. Aldeles fryktelig! (På japansk side benektes det at overgrep av noe større omfang fant sted, og ikke før i 2014 ble 13.desember - dagen for utbruddet av massakren - gjort til nasjonal minnedag i folkerepublikken Kina.) Med dette bakteppet ble Tokyo av Mo Hayder en svært spesiell opplevelse.

Vi befinner oss i Tokyo i 1990 hvor den engelske studinen Grey Hutchins er på søken etter en film som hun helt bestemt mener er blitt tatt under den beryktede Nanjing-massakren fra 1937. Noen påstår at denne filmen ikke finnes, men Grey er besatt av tanken på å finne den. Hun vet nemlig at den finnes skjult i Tokyo et sted. Grey kommer til Tokyo uten særlig med penger og er helt alene i en fremmed by. Når en eldre kinesisk professor, en overlevende fra Nanjing, i utgangspunktet nekter å hjelpe henne, driver hun inn i en velbetalt jobb som nattklubbvertinne i en eksklusiv klubb som driver med catering til japanske forretningsmenn og gangstere. En gangster dominerer i denne klubben, en gammel mann i rullestol fra den beryktede Yakuza'en som baserer hele sin helse på en kraftig medisin, en eliksir som andre vil ha tak i for enhver pris.

Parallelt med historien fra 1990 møter vi en mann og hans gravide kone gjennom ukene før og noen dager utover i massakren i 1937. Hva disse menneskene opplever er skremmende og til slutt hjerteskjærende. For ikke å spoile noe av boka vil jeg ikke gå inn på detaljene her, men det er et genialt fortellerteknisk grep fra Hayder å ha to parallelle historier som er så ulike, men likevel så utfyllende som kommer så sømløst og elegant sammen til slutt.

Mo Hayder
Bildekilde: goodreads.com

Det er persongalleriet, i tillegg til de to finurlige historiene, som gjør det for meg. De er virkelig noe for seg selv. Hayder er lærer ved et universitet i Bath og har faktisk jobbet som vertinne i en nattklubb i Tokyo. Begge disse erfaringene skinner gjennom i boka og gir den en uvanlig rik atmosfære. Spesielt Mama Strawberry som eier nattklubben Grey jobber i er fantastisk og troverdig presentert - en selverklært asiatisk versjon av Marilyn Monroe, med blondt hår og det hele. Det samme er de to russiske tvillingjentene Irina og Svetlana som lærer Grey opp i jobben som nattklubbvertinne. For ikke å snakke om Miss Ogawa, den monstrøse sykepleieren og hennes sjef, Mr. Fuyaki i rullestolen. Erotiske hemmeligheter og internasjonale intriger, et stort falleferdig hus med uutforskede rom og en overgrodd, inngjerdet hage. Alt er med på å holde meg som leser på kanten gjennom hele fortellingen. Etterhvert som historien skrider frem blir vi også mer kjent med den skremmende Yakuza'en og den makten disse gangsterne faktisk har over hverdagslivet i Japan.

Dette var virkelig en underholdende, stemningsfull og spennende historie. Til tider bestialsk. Full av grusomheter - ja, men også lærerik, tankevekkende og ikke så rent lite opplysende. Velskrevet og imponerende av Mo Hayder dette, og anbefales sterkt!

(Fun fact: Jeg lyttet til boka på Storytel og kunne ikke fri meg fra at jeg hadde hørt stemmen til "mannen i Nanjing i 1937" tidligere. Men hvor? Han lest på perfekt engelsk, men alle kinesiske og japanske navn hørtes så autentiske ut. Jeg endte opp med å google, og måtte le da jeg fant svaret. Innleserens navn er nemlig Burt Kwouk. Ukjent navn kanskje, men han spilte Cato (katøøøø) i Rosa Panteren filmene på 70-tallet. De filmene elsket jeg, og så på repeat sikkert 10 ganger :-) :-)

Kilde: Storytel - Utgitt: 2008 - Spilletid: 6t10m - Språk: Engelsk

Utfordring: GoodReads, Kaosutfordringen

Kan man få for mye puddersnø?
NEI det kan man ikke :-)

.

Bokbloggertreffet 2018 i Stavanger

Vi har nå bikket over i 2018 - året der bokbloggerne har bestemt seg for å ta det store steget fra storbyen og ut i provinsen. Det årlige bokbloggertreffet i Oslo hver september har vært en høydare i alle år. Endelig får man treffe face to face dem man knatrer med på tastaturet uke ut og uke inn resten av året. Vi er noen herlige nerder hele gjengen :-)

September-treffet i 2017 tok imidlertid en stor beslutning - vi skal nå forflytte oss ut fra Oslo, for å få en litterær ramme rundt treffet igjen. Ikke til å legge skjul på at det var veldig kjekt de årene bokbloggertreffet sammenfalt med Oslo Bokfestival. Men, løsningsorienterte som vi er fant vi fort en ny litterær ramme, nemlig Kapittel-festivalen i Stavanger som går av stabelen i ... jepp, september hvert år. Noe som verken påvirker bokbloggerprisen, samlesingen eller utdelingen av prisen.

Kjenner du ikke til Kapittel? Les litt om kapittel HER. Festivalen ifjor ble en fantastisk bra seanse, med store nasjonale og internasjonale navn. En flott ramme rundt bokbloggertreffet. Tema for festivalen i år er Samhald, som du kan lese litt om HER.

Detaljene rundt innholdet av bokbloggertreffet er naturlig nok ikke klart ennå. Det som er klart er imidlertid:

Dato: fredag 21. - søndag 23. september
(Kapittel starter allerede onsdag 19. september)

Transport
Norwegian har gode priser på fly til Stavanger.
(Tog syns jeg er dyrt i forhold, men det er nå meg da - gitt det man får for pengene...).
Det går flybuss fra Sola airport til Stavanger sentrum og alle hotellene der, hver halvtime. Kr 170,- t/r
Togstasjonen er så godt som i sentrum, og er i gåavstand til alle hotellene.

Hotell
Når det gjelder hotellanbefalinger så er det selvfølgelig lommeboken som bestemmer. Ingen hotell i Stavanger sentrum er langt fra hvor det skjer, vi har en pitteliten bykjerne.Søker man på momondo.com så får man gode alternativ. Sjekk linken for 21.-23. september HER.

Jeg har tidligere fått gratis tilgang til Kapittel som bokblogger. Jeg skal prate med dem når jeg kommer hjem fra utflukten vår (rett over påske) for å se om vi kan få pressetilgang hele gjengen. Burde kanskje gå. Jeg vet ikke helt hvor løst pengene sitter, men jeg skal gjøre mitt :-)


Program

Når det gjelder programmet for Bokbloggertreffet 2018 så er det langt fra på plass, men jeg håper og tror vi skal få til noen interessante dager. I tillegg til sosialisering, den selvfølgelige quiz'en og prisutdelingen så har jeg et par kort opp i ermene. Bokbloggerne i Stavanger samles til møte like over påske for å planlegge detaljene.

Når det gjelder quiz, så er Silje fremdeles sjef. Elisabeth har kontrollen på bokbloggerprisen og jeg kan forhåpentligvis hjelpe med det praktiske, om noen lurer på noe.

Stay tuned!

"Tung tids tale" av Olaug Nilssen

Jeg er SÅ glad for at bokbloggerne i Norge leser variert og blogger om sine lesepreferanser og nyoppdagede perler i bokform. Ellers ville jeg ha gått glipp av denne boka, ei aldeles spesiell, ærlig og sjelsutbrettende bok fra Olaug Nilssen.

Tung tids tale er forfatterens første roman på 12 år, og den handler om hvordan det er å være mor til en gutt på 12 som har en diagnose i autismespekteret, regressiv autisme. Det er ei ærlig bok om å være mor gjennom oppturer og utfordringer, om å vise kjærlighet til sin sønn og resten av familien samtidig som hun krangler, kriger og kjemper for å få den støtten hun har krav på fra samfunnet. Det er ei vond bok. Det er ikke minst ei politisk bok. Det er ei bok om å sette fingeren på det administrative, skjematiske og nesten ugjennomtrengelige byråkratiet som allerede pressede foreldre blir utsatt for for å fremme sin sak og få det man har krav på uten at det går helt på bekostning av egen helse. Rigide systemer, kjærlige øyeblikk med sønnen, biting, slag, ødelegging og ekstrem livsutfoldelse. Alt i en vekslende strøm av reaksjoner, motreaksjoner, destruktive tanker og det lykkelige ønsket om å ha en blomsterbukett på bordet, med ei pent pyntet fløtekake, som får stå for seg selv. I fred og ro sammen med tynn porselen, uten låste dører og nerver i helspenn.

Olaug Nilssen
Bildekilde: dagbladet.no

Boka grep og rev i meg, den fortellende formen så naken og direkte, så nær, men likevel ikke utleverende. Så fantastisk godt skrevet, rå og detaljert, men uten at man på noen måte sitter igjen og synes synd på forfatteren, og tenker - hun har jammen en forferdelig sønn. Jeg sitter heller igjen og føler at jeg bør kjempe, mot systemet, for alle foreldre som gjør en så forbannet stor innsats uten å bli hørt på rette måten. Uten å bli tatt på alvor, på rette måten.

Forfatteren sier selv at noe av motivasjonen bak den nye romanen: "har vært å nyansere bildet av hva det vil si å ha et barn med funksjons- eller utviklingshemming. Å vise hvor sammensatte utfordringene kan være... Hans personvern er det vanskeligste. Jeg må bare erkjenne at det er viktigere å fortelle, sier hun." (sitert fra Dagbladet - les gjerne hele innlegget på linken her).

Tung tids tale ligger på langlisten til å vinne Bokbloggerprisen i romanklassen for 2017. Det skal ikke stå på meg å stemme denne boka videre.

Anbefales på det sterkeste!

Kilde: egen e-bok - Utgitt: 2017 - Forlag: Samlaget - Sider: 155 - Språk: Nynorsk

Utfordring: Nye norske, Kaosutfordringen

En lykkelig mann believes he can fly :-)

.

Test av rykferske All-New Kindle Oasis 2017 modell

Hurra - så var den rykferske All-New Kindle Oasis kommet i hus for test. Det var nesten som julaften på ny! Dette er nemlig den første vanntette Kindle ever. Himmelsk for alle (oss) som liker å lese i badekaret, boblebadet, på stranda etc.

Denne gang har ikke Amazon valgt å endre navn på lesebrettet fra forrige modell, og jeg forstår hvorfor. Her er nemlig alle de kjente og etterhvert så kjære funksjonene på plass (og den gamle modellen fases sørgelig nok ut). Det Amazon imidlertid har gjort, er å forbedre et allerede veldig så bra lesebrett. Derfor har jeg i denne testen valgt å konsentrere meg om nyhetene og forbedringene av den allerede eksisterende  Kindle Oasis.

For å få resultatene av en total test, les derfor FØRST omtalen min av Kindle Oasis HER.

• NYHET - I tillegg til testen min over her, så har Amazon nå oppdatert sin gamle Kindle Oasis med Bluetooth, noe som betyr at du nå også kan lese lydbøker fra denne via bluetooth connection. En stor forbedring som nå nettopp kom med den siste programvareoppdateringen til gamle Kindle Oasis.

All-New Singing and Dancing Kindle Oasis

For å se forskjellen på gamle Kindle Oasis (gKO) og All-New Kindle Oasis (nKO) så har jeg tatt noen bilder av begge to som indikerer signifikante fysiske forskjeller.

• Størrelsen, der gKO har en 6" skjerm mens nKO har en 7" skjerm. Oppløsningen er den samme, men det har ingenting å si på skjermkvaliteten. Det er plass til mye mer tekst pr. side, noe som selvfølgelig betyr at man blar sjeldnere. (Ser du nøyere på bildet, så har jeg lagt inn feil bilde. Jeg har større skrifttype på nKO enn gKO, for å sjekke forskjellen. Den er ca 1 skriftstørrelse større - vil bli byttet imorgen).
• Fargen, der gKO har en mer blåhvit bakgrunn enn nKO som er mer bleik hvit. Det er selvfølgelig smak og behag hva man foretrekker.

• gKO har cover, so what? Vel, gamlebrettet MÅ ha cover, og kommer med cover. En betydelig mengde av batterikapasiteten ligger nemlig i coveret, og uten - vel, du kan lese en stund, men for å få annonsert lesetid ut av gKO må man ha coveret. Fordelen er, at gKO kun leveres med cover. Dette trengs ikke kjøpes i tillegg om man vil beskytte lesebrettet. Noe jeg synes er et must for egen del, for jeg har dratt med meg gKO overalt. Noe skinncoveret også etterhvert bærer preg av. (Note to self: jeg må behandle det med skinnfett igjen).
• nKO har all batterikapasiteten liggende på brettet. Fordelen er at man alltid har full batterikapasitet med seg og kan lese på brettet uten den ekstra tyngden som et cover utgjør.

• Ovenfor vises baksiden på hhv nKO og gKO. Den nye kommer med aluminiumskasse, og har en tredel forhøyning på den siden som bla fram/tilbake knappene ligger. Dette gjør at lesebrettet ligger godt i hånda, man får et stabilt grep om brettet. gKO har også denne tjukkere tredelen på samme sted, og ser man nøyere på bildet så viser festepunktene til coveret med batteri som festes innpå her. gKO med cover mister da dette grepet på baksiden av lesebrettet, for med coveret/batteriet blir baksiden helt flat. gKO er imidlertid mindre, så det er likevel helt uproblematisk å holde dette. 

Vanntett-testen...

Tro meg når jeg sier det, denne testen satt langt inne. Det bare skriker KRISE KRISE i meg bare ved tanken på å putte mitt kjære lesebrett fullstendig under vann og la det ligge der... Men, må man så må man...

Iskaldt vann rett fra kranen... Jeg ville ikke jukse med bare å skvette litt vann hist og her på brettet, eller å la spruten bare renne forsiktig over. Nei her blir det all or nothing at all...

Og her ligger det, All-New Kindle Oasis fullstendig under vann. Og der ble det liggende i ett minutt (lenger holdt ikke nervene mine...). Og resultatet da jeg plukket det opp? Ingen reaksjon!!! Jeg tørket litt av det med en klut og aktiverte skjermen igjen som var gått i sleep-modus. Boka poppet opp, og brettet fungerer fremdeles som om det ikke skulle sett vann i det hele tatt. YESSS! Det må sies å være en stor suksess! :-)

Hva som også er forskjellig på den fysiske siden, selv om man ikke direkte kan se det, er hastigheten på brettet. nKO er betraktelig mye kjappere, og det er ikke et salgstriks. Det vises spesielt når man blar til ny side, og jobber i menyene. Spesielt godt ser man det når man skal åpne ei litt lang bok. Raskere er alltid bedre.


Skjermkvaliteten
Begge to har like krispe og gode skjermer, med forskjell av bakgrunnsfargen nevnt ovenfor. Det som er verd å merke seg er at nKO har 12 ledlys til forskjell fra den gamle som kun har 8, noe som gir nKO et enda jevnere lys over det hele. Lysfordelingen på skjermen har aldri plaget meg med gKO, bare så det er sagt. Jeg ser imidlertid at den nye er bedre på dette punktet også.


Programvaren

Så over til det nye som har skjedd på funksjonalitetssiden. Igjen, jeg tar bare for meg nyhetene. For komplett oversikt, les først omtalen min av gKO her.

Bluetooth
Som jeg skrev over her så har den siste programvareoppdateringen også inkludert bluetooth på gKO. Bluetooth er imidlertid ikke med i min gamle test av gKO, så derfor gjelder denne testen begge brettene. Hvilke muligheter finnes? Og hvordan oppfører brettene seg?

Under Settings kan man nå skru på eller av bluetooth. Etter man har skrudd funksjonaliteten på, så får man mulighet for å vise, legge til eller fjerne tilgjengelige bluetooth dingser. Jeg tester mot mitt trådløse headsett TREKZ Titanium by AfterShokz, og det funker som ei kule! Jeg kjøper deretter en Audible-bok, og den fungerer som ei kule. Jepp, dette er bra!


Lesepreferanser

Auto Brightness

Tilbake på nKO er muligheten for å skru på automatisk justering av lyset alt etter hvor man befinner seg. Fra skygge til sterkt sollys, nattlys osv. Som en smarttelefon med auto brightness mulighet. Veldig bra om man liker det. Jeg selv foretrekker å velge manuelt, men det er nå meg da...

Touchscreen
En stor fordel med nKO er muligheten for å skru av touchscreen! Høres kanskje rart ut, men det er flere ganger dette har irritert meg. Jeg plukker opp min gKO i fart og er borti skjermen i samme momentet, og vips så har jeg bladd et par sider frem eller tilbake. Ingen krise, selvfølgelig. Men man kan altså velge å skru av touchskjerm på nKO og bare bruke bla frem/tilbake tastene. Jeg ser dette kan være en fordel også om man leser i et vått området. (Regn i Stavanger, anyone?). Vanndråper blar også sider frem/tilbake  nemlig. Tro meg. Under Settings når man er inne i ei bok så kan man altså nå skru av touchscreen for kortere eller lengre perioder. Jepp, dette er veldig bra!

Større ledetekster
Er man inne i ei bok er det nå mulighet via Settings å sette Large display size, som gir deg økt tekststørrelse på nøkkelområder av Kindlen. Ikke teksten i selve boka, men hjelpetekster på knapper rundt. Kan være greit for dem med dårlig syn som trenger større ledetekster.

Gradvis justering av nattlys
I tillegg til autojustering av lys så kan man i nKO skru på gradert justering av nattlys, noe som betyr at skjermen sin lysstyrke senker seg over tid i takt med at øynene dine justerer seg etter nattlys. Litt kult. Jeg testet dette, og det fungerer veldig bra.

Og så ... tada ...

Rosinen i pølsa - bakgrunnsfargen!
Eller ihvertfall første gang jeg har sett på Kindle, reversert farge, hvor man kan få hvit tekst på sort bakgrunn! Litt morsomt at jeg nettopp fikk et spm fra en av bloggleserne mine om det var mulig å reversere fargen på Kindle. Jeg sa nei, nå må jeg rett og slett i si ja :-) Veldig bra!

Ellers er det litt småplukk hist her og der, men ikke noe som er revolusjonerende. Og har jeg glemt noe så er det bare å shout out, så skal jeg teste.


Konklusjon

Har du blitt med meg så langt, så vet du nok - at jepp, jeg er temmelig frelst på denne dingsen. Fordi det er en kul dings, som gjør alt det jeg vil den skal gjøre bedre enn alle andre lesebrett på markedet vil jeg påstå. Og er man techno-geek så er det denne man vil ha. Definitivt. Absolutt. Ja! Må ha!

Skal man imidlertid kun lese bøker på et lesebrett og ikke er opphengt i all slags finurligheter det er mulig å gjøre med en dings, hvorfor ikke gå for den supre Kindle Paperwhite til NOK 1.125,- pluss frakt og moms istedenfor å kjøpe den billigste all new singing and dancing for NOK 2.410,- pluss frakt og moms. Alle priser med dagens valuta, og begge nevnte dingser UTEN reklame. Jeg hater reklame, men man får dem altså ca 20 USD billigere om man aksepterer reklame på brettet...


Cover

Og ja, jeg har selvfølgelig kjøpt et cover til min nKO. Her skal det ikke risikeres skraper i skjermen med det første. Det er også smart å velge et cover som skrur Kindlen av når coveret lukkes og som åper Kindlen når coveret åpnes. Jeg gikk for følgende:

Linken til Fintie som selger denne finner du HER.

ExpertReviews har en veldig god gjennomgang av brettet HER, med mange flere bilder. Anbefales!

Har du spørsmål om dingsen? Da vet du hvor du finner meg! Enten i kommentarfeltet nedenfor eller på min email adresse ebokhyllami@gmail.com

Lykke til! Jeg venter her:

Whistler, Canada - himmel på jord :-)

"Så faller jeg" av Rebecca Wexelsen

Boka fra Wexelsen havnet på bokbloggernes langliste til Bokbloggerprisen for 2017. Med mål om å lese alle bøkene på langlisten så var jeg spent på denne. Så faller jeg er en lyrikksamling og består i all hovedsak av et fortellende langdikt.

De siste par årene har jeg lest flere diktsamlinger, men trykket bare noen få av dem til eget bryst. Det er en sjanger jeg verken har lang erfaring med eller har likt noe særlig tidligere. Jeg må likevel innrømme at jeg ble nysgjerrig på denne, som krøyp seg helt opp til langlisten. Det må sies å være bra av en debutant.

Tiden forlag skriver selv om boka:

"Så faller jeg" forteller om et menneske på vei inn i alderdommen, som venter på et barn som ikke kommer tilbake. Dikter-jeget leter etter barnet i minnene, og prøver samtidig å identifisere punktet hvor det gikk galt. Dermed blir hukommelsen tilfluktssted og sørgeplass, et sted for både konflikt og forsoning. For i sorgen finnes ingen enkle svar."

...og de som kjenner meg vet, at når jeg siterer forlagets vaskeseddel så har ikke boka engasjert meg så mye som jeg trodde den ville gjøre. Misforstå meg ikke, den var ikke dårlig. Den bare grep ikke fatt i meg, som f.eks. Ingvild Lothe's Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt eller debutanten Frøydis Sollid Simonsen's Hver morgen kryper jeg opp av havet. Alle forutsetninger skulle være tilstede for å like denne diktsamlingen like godt. Dessverre ble det ikke slik for min del denne gang. En treer på GoodReads er veldig godkjent, men heller ikke mer.

Kilde: egen ebok - Utgitt: 2017 - Forlag: tiden - Sider: 60
Utfordring: GoodReads, Nye norske, Kaosutfordringen

.

"Levende og døde" (Human Acts) av Han Kang

Ikke noe er som å starte leseåret med et brak, med ei bok som befinner seg på Amazon's top 100 for 2017. Noe jeg ikke var klar over før igår, men likevel. I do not walk alone i bokvrimmelen.

Min første bok fra Han Kang var The Vegetarian som ble Man Booker International Prize vinner i 2016. Den var forstyrrende god. Og ble lest på engelsk. Jeg ble klar over at "Human Acts" var under oversettelse, og drøyet denne til nå da den kom på norsk som "Levende og døde". En oversettelse jeg strengt tatt visste jeg ikke burde vente på (foretrekker engelsk fremfor norsk), men den var jammen ikke så verst. Jeg tror likevel at bøker som i dette tilfellet ble skrevet på koreansk nok er bedre oversatt til engelsk, men det er nå meg. Over til boka, som igjen fra Han Kang var svært god.

"Levende og døde" er bygget over en historisk hendelse på begynnelsen av 1980-tallet. General Park, som hadde styrt Sør-Korea siden 1961, blir myrdet av sin egen etterretningstjeneste. Park var arkitekten bak den raske omveltningen som vendte Sør-Korea fra å være et lutfattig og krigsherjet land til å blir industrialisert og svært økonomisk fremgangsrikt. Men slike drastiske omveltninger har alltid en bakside. I dette tilfellet kraftige brudd på menneskerettighetene. I tillegg ble Sør-Korea i praksis et diktatur, og det fikk dårlig fotfeste blant folk flest. Den nye general Chun var imidlertid ikke et bedre alternativ, og med trusler om infiltrasjon fra Nord-Korea så ble hele landet satt i unntakstilstand, universiteter ble stengt, det ble forbudt med politiske aktiviteter og ytringsfriheten ble ytterligere innskrenket. Sør-Korea ble en kruttønne som kun ventet på en liten gnist. Og den kom.

En 15-årig gutt blir drept i Gwangju-opprøret i 1980, der arbeidere og studenter som protesterer mot Sør-Koreas diktatoriske regime ble brutalt massakrert av nasjonens hær. Gutten Dong-ho var en vanlig student, ingen spesiell. Han var imidlertid noens sønn, andres nabo og venn. En student som blir brutalt skutt og drept. Boka følger Dong-ho i søken etter sin beste venn under opprøret. Er han drept? Er han levende eller død? Dong-ho blir selv drept, men vi følger Dong-ho også etter døden. Inn i etterlivet. Fremdeles søkende, letende etter forståelse. Og sin beste venn.

Historien om denne tragiske episoden i Sør-Korea utfolder seg i en rekke sammenhengende, men likevel enkeltstående kapitler som tydeliggjør hva ofrene og deres etterlatte støter på - undertrykkelse og ikke minst fornektelsen av det som hendte. Fra Dong-ho's beste venn som møter sin skjebne, via en redaktør som sliter med sensur av absolutt alt som skal utgis, til en fange og fabrikkarbeider som hver lider av traumatiske minner og ikke minst til Dong-ho's egen sorgrammede mor. Alle disse menneskene skaper samlet et kollektivt håp, og et ønske om å formidle til resten av verden historien om et brutalisert folkeslag på jakt etter en stemme. Og hvilken stemme Han Kang er!

Han Kang
Bildekilde: ft.com

Igjen treffer hun en nerve hos meg. Et behov for forståelse. Hvordan kan mennesker være så ufattelig grusomme mot hverandre? Og hvorfor stod verden bare og så på? Kunne dette ha skjedd med internettets utbredelse idag? En massakre av fullstendig uskyldige mennesker. Studenter og fabrikkarbeidere som kun ville ha muligheten for verdige liv og en utdannelse? Denne boka opprørte meg virkelig. Jeg husket vagt studentopprøret i Sør-Korea før jeg startet å lese boka. I 1980 var jeg 15 år og på vei inn i videregående utdanning. Lite visste jeg om hvor enkelt livet mitt var sammenliknet med Dong-ho på 15 år i Sør- Korea.

Denne boka bør leses av alle. For å minne oss på hvor godt vi har det her på berget, og hvor viktig det er med ytringsfrihet, politisk aktive ungdommer som står opp for sine saker på en fredelig måte og et politisk system som ikke tyr til brutaliteter for å få makten sin gjennom. Boka bør også leses i respekt for folket massakren gikk ut over, og deres etterlatte. Dette er ikke en historiske hendelse som bør skjules og ties om. Her gjør Han Kang en viktig jobb. Historien bak boka er som følger, og dette fant jeg i The Guardian, fritt oversatt. (Hele The Guardian innlegget kan leses her).

Gwangju er nemlig Han Kang's egen hjemby. Familien hennes hadde flyttet til Seoul da massakren fant sted, da var Han Kang 9 år. Ingen av slektningene hennes ble drept, men Dong-ho, en 15 år gammel gutt som var en del av familien som kjøpte huset deres, ble skutt og drept under opprøret. Det er denne guttens død som fungerer som både inngang og utgang for romanen.

Anbefales sterkt! Ei bok som vokser på deg!

Kilde: Egen bok - Utgitt: 2017 - Forlag: Pax - Språk: Norsk - Sider: 243 - Utfordring: GoodReads, Utenlands

Endelig ankommet vårt andre hjem
Dag 1 starter perfekt - nysnø og brøyting utenfor :-)

YAY - Ny vanntett Kindle med lydbøker fra Audible !!!

Endelig kom det som mange har ventet på, nemlig en vanntett kindle (for dem som liker seg i boblebad og havet når de leser, og for alle oss andre som lever sine liv langs Norges våte vestlandskyst) Ikke nok med det, dette lesebrettet har også mulighet for bøker fra Audible (lydbøker) via BlueTooth. Nå begynner det virkelig å komme seg her gitt!


Det som ytterligere gleder en gammel Kindle-bruker som meg selv er at Amazon har beholdt sideknappene for å bla frem/tilbake (endelig har de lært hva oss forbrukere vil ha!) og jammen har de ikke kommet med en littegranne større skjerm også. Forrige Kindle Oasis hadde 6 tommers skjerm, All-New Kindle Oasis (ja den heter faktisk det) har 7 tommers skjerm. Med andre ord - enda mer av det gode!

Den nye Kindle Oasis leveres både med 8GB disk og 32DB disk, sistnevnte for dem som ønsker å ha et stort knippe lydbøker fra Audible med seg på tur. Jeg har ikke testet/sjekket om man kan legge norske lydbøker på brettet, jeg har nemlig ikke fått det i hende. Brettet leveres nemlig ikke ennå til Norge, men siden jeg nå drar til Canada på mandag ... så ser jeg ikke helt bort fra at det fort kommer en test av dette brettet til en ebokhyllami-blogg near you :-)

Med andre ord mye kjekt nytt på den kommende Kindle Oasis modellen. Det som ikke er fullt så spennende er prisen. Den nye Kindle Oasis blir levert fra $249 og oppover, alt etter hvor stor disk du vil ha på brettet, om du vil ha med Special Offers, ekstra cover osv.

Mer om All-New Kindle Oasis kan du lese hos Amazon HER.
Jeg kommer tilbake med en hands on test så snart jeg får brettet mellom fingrene. Jeg tviler på jeg klarer å holde meg unna...

Nedtelling - 4 days to go
Whistler, Canada

Nytt år og nye lurerier :-)

Måtte nesten le da jeg leste målene mine for 2017. Her varre mye skrik og lite ull, gitt... Men, nytt år er nytt år, så da skal det oppsummeres offentlig. For 2017 er det fort gjort...

• 82/100 leste bøker for året - et fall på 30 i forhold til ifjor
• 0/12 bøker fra 1001-lista
• 8/10 nye (for meg) norske forfattere
• 5/10 forfattere utenfor skandinavia, England og USA
• 2/10 dikt- og novellesamlinger
• 0 fagbøker innenfor litteraturfeltet
• 0 deltakelse på Lillehammer litteraturfestival - igjen!

Det jeg HAR oppnådd er følgende mål (viktig å være positiv!)

• Gitt vekk bøker fra hyllene! Har kvittet meg med over 1000 bøker, og ytterligere ca 1000 skal bort. Må bare finne mottakere.
• Spart på Atwood-bøkene mine, og har kun lest 5 av dem i løpet av året. Den som sparer har!
• Hatt NULL kjøpsbegrensning på bøker, noe som igjen har resultert i færre bokkjøp!!! (Du verden så smart jeg er!)
• Og så har jeg flyttet da, noe som har tatt masse god lesetid.

Da var det på tide å skru på optimismen igjen...

For 2018 har jeg nemlig følgende mål: 

INGEN!

HAH!

Jeg vil imidlertid notere ned det jeg leser, skrive omtaler når jeg føler for det, og vips... så krystalliserer det seg noen målsetninger etterhvert. De skal imidlertid ikke tvangssettes akkurat nå. Noe har jeg lært, og det er å ikke sette mål første uka i januar! :-)

Jeg vil også samle vestlandstroppene etter jeg kommer hjem fra vinterutflukten vår for å planlegge litt rundt Bokbloggertreffet i Stavanger i september. Her kommer det straks et eget blogginnlegg - før mandag 8.januar! Stay tuned.

Og så ønsker jeg alle der ute et flott nyttår, og spennende lesemål (som jeg kommer til å studere nøye, plutselig kan noen bli mine). En ting er sikkert - det blir mer blogging i år enn i desember 2017. DET skal ikke så mye til...