Bokomtale - Biografisirkelbok, Freddie Mercury, Queen!

Hva kan være bedre enn å sitte og skrive bokomtale en lørdagskveld med Bohemian Rhapsody og Killer Queen på intens lydstyrke, rødvin i glasset og med sambo og ungene ute av huset! Yeyyhh... Det er tid for Ingalill's biografisirkel og jeg har lest Freddie Mercury - His life in his own words sammensatt av Greg Brooks & Simon Lupton. At jeg ville lese biografien til Freddie - vokalisten i Queen - ble bestemt sporenstreks da emnet ble populærmusikk. Jeg var imidlertid mer i tvil om jeg skulle lese Lesley-Ann Jones sin biografi eller His life in his own words. Endte opp med den siste, fordi her har Brooks&Lupton virkelig gått av veie for å sette sammen en livshistorie fortalt med Mercury's egne ord - samlet fra intervjuer og opptredener som han deltok i. Dette har selvfølgelig gått noe ut over selve språket og spesielt oppbygningen av boka, men til gjengjeld gir den et virkelig autentisk inntrykk. Med forordet fra Freddie Mercury's egen mor så vet jeg ihvertfall at familien hans står 100% bak denne utgivelsen. Ulempen er nok at en god del sensasjonelt og juicy stuff med stor sannsynlighet er utelatt, men det syntes jeg ikke gjorde noe.

Freddie som ung

Boka går gjennom alle fasene i Freddie og Queens liv. Det er vanskelig å se hvor Freddie starter og Queen overtar, for livet hans var musikken. Helt, fullt og totalt. Var han ikke studio, så skrev han på sanger eller gruppa var på turné. Det hviler imidlertid en sorg gjennom hele boka, til tross for den fantastiske suksessen Freddie hadde med bandet. Han fant aldri den store kjærligheten, og han innså hvorfor. Han var en pest og en plage å leve med. Han visste han tok altfor stor plass, var altfor kravstor og forlangte enda mer tålmodighet av partneren.

"I enjoy being a bitch. I enjoy being surrounded by bitches. Boredom is the biggest disease in the world, darling."

Freddie og Mary

Ikke rart at han slet i intime forhold! Hans store kjærlighet var Mary, men hun ble aldri hans kone. Alle problemene dem imellom til tross så endte hun opp som hans beste og eneste virkelig nære venn. Det var også hun som arvet hele hans formue. Freddie sier om seg selv og forhold:

"I really can't se myself married. No-one would marry me, dears... the dowry was too high. And if I wanted children I'd just go to Harrods and buy one. They sell anything there. Yes, that will do! I'll go to Harrods and buy one. Buy two, and you get a nanny thrown in!" 

Forholdet mellom bandmedlemmene i Queen var også veldig spesielt. De hadde nemlig en gruppe-policy hvor alle fire var likestilte. Freddie var ikke sjef selv om han var vokalisten. Alle fire bidro med selvskrevne sanger på platene, og flertallet valgte hvilke som skulle utgis. Selv om Freddie var selvskreven primadonna på scenen så var han solidarisk og jevnbyrdig bandmedlem. Queen var en suksess mer eller mindre fra starten av.

Det velkjente kostymet til
"I want to break free"

De var glamrock'ens nummer 1 med crazy kostymer og fantastiske sceneopptredener. Ikke bare fordi sangene var banebrytende, men også fordi de turte å bryte med tradisjonelle rockemusikalske tradisjoner. Det er nesten ikke et eneste instrument som ikke blitt brukt i en utgivelse. Gruppa spilte alle disse instrumentene selv, hadde ingen backing og ingen hjelp. Det var alltid noe nytt og revolusjonerende på gang når Queen kom med en ny plate, og den var garantert aldri lik forgjengeren!

Freddie på trening med The Royal Ballet

I 1979 fikk Mercury oppfylt sin store drøm som var å opptre med The Royal Ballet! Hvem skulle trodd at Freddie tok ballettimer og egentlig ønsket å bli ballettdanser? Både Bohemian Rhapsody og Crazy little thing called love ble koreografert og Freddie la stemmen til musikk fra London Symfoniorkester. Det fortelles at Freddie danset ballett så godt den kvelden at han fikk stående applaus fra et kresent ballettpublikum. Snakker meg om multikunstner!

"I love the fact that I make people happy, in any form. Even if it's just half an hour of their lives, if I can make them feel lucky or make them feel good, or bring a smile to a sour face, that to me is worthwhile."

Freddie Mercury gjorde også opptredener og sanger med andre kjente artister, og han var en nær venn av bla. Elton John, Rod Stewart og Boy George. Queen deltok på Live Aid som Mercury syntes var et aldeles fantastisk tiltak og det var like før han gav ut en sang med Michael Jackson i etterkant. Dette ble det imidlertid aldri noe av, og han skyldte på at de aldri var på samme tid til samme sted. Mellom linjene kan det imidlertid leses at Freddie syntes Michael Jackson begynte å bli noe sær...

 Det var aldri tvil om at Freddie var homofil, og det var han helt åpen med. "I am as gay as they come". Han gav imidlertid veldig få intervjuer og diskuterte svært sjeldent legningen sin. Som han sa - jeg er litt av alt, hele tiden. Egentlig var Freddie en veldig privat person, og det de aller fleste kjente til var scene-personligheten hans. Ikke veldig mange kjente til rastløsheten, sorgen over kjærlighetslivet som aldri ble som han ønsket det og hemmeligheten han bar på fra begynnelsen av 80-tallet. Mercury var nemlig HIV positiv allerede da. Freddie så på seg selv og Queen som eksepsjonelt originale og dyktige, og brydde seg døyten om hva media skrev om dem. De hadde fullstendig troen på seg selv, og det gjenspeiler musikken. Jeg hører fremdeles jevnlig på Queen :o)

"When I'm dead, I want to be remembered as a musician of some worth and substance. When I'm dead are they going to remember me? It's up to them. When I'm dead, who cares? I don't!..."

Freddies siste offisielle uttalelse kom samme kvelden som han døde - 23. november 1991...

"My privacy has always been very special to me and I am famous for my lack of interviews. Please understand this policy will continue."

Rest in peace!


Kilde: egen bok
Utgiver: Omnibus Press (Juli, 2009)
Språk: Engelsk
Sideantall: 176
ISBN: 978-1847726506
Utfordring: Biografisirkel, GoodReads


.